Profesjonsetikk. Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo

Transkript

1 Utdanningsforbundet Oppland, 5. juni 2013 Jens Garbo

2 Barnehage og skole - egenverdi eller transportetappe? Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss og ingen kan spare oss for. Marcel Proust Nøkkelen til suksess er evnen til å gå fra det ene feilgrepet til det andre uten tap av entusiasme. Winston Churchill Ikke bruk makt eller hardhet i opplæring av barn. Led dem til det som gleder deres sinn. Da kan du lettere oppdage nøyaktig hva som er det unike talent i den enkelte.platon s2

3 Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre De store øyeblikkene går for seg i den andre. Kan ikke kommanderes frem. Og de er unike hendelser. s3

4 Blir du lønnsom, lille venn? s4

5 Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det store oppdraget Forpliktelsen mot barnet/eleven Mennesket er ikke permanent uselvisk s5

6 Etikk er kontekstavhengig Uten liv og spenning dersom den ikke knyttes an til reelle situasjoner og valg Dem er det nok av lærere foretar rundt 700 valg pr dag! Pedagogisk arbeid handler om å bruke, forstå og justere seg selv i autentiske møter med andre det er svært krevende og det gjør deg sårbar, spesielt om du overlates til deg selv i praksis handler om kopling til profesjonsutøvelsen og det er ikke en tilleggsøvelse Å være profesjonell vil si å forholde seg til profesjonskollektivet som lærings- og utviklingsarena. Gjennom slik profesjonsetisk praksis skjerpes årvåkenheten s6

7 Om profesjon (Eriksen og Molander 2008) Profesjonsstatus som kontraktrelasjon mellom stat og profesjon Politisk-rettslig anerkjennelse ved delegering av skjønnsmyndighet Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet Bygger på tilliten til profesjonens kompetanse og gode vilje Innebærer i realiteten delegert statsmakt Erklært hensikt å tjene annen parts interesser, hvilket altså må kunne redegjøres for (ellers ingen legitimitet) s7

8 Skjønnsutøvelse basert på kunnskap to forutsetninger for profesjon To grunnleggende vilkår for status og delegasjon: en ubestemthet (uforutsigbarhet) i oppgaveløsningen/kunnskapsanvendelsen, men likevel en kunnskap som kvalifiserer for oppgaveløsningen og som kan systematiseres, kommuniseres og læres. (Grimen og Molander) s8

9 Skjønn som erstatning for manual s9

10 Kvalifisert skjønn Dette er grunnlaget for at det trengs særegen profesjonskunnskap Kunnskapen og kunnskapsutviklingen skal kvalifisere skjønnsutøvelsen s10

11 Skjønnets begrensning Under hvilken standard? Profesjonens kollektive ansvar for god kvalitet! Delegasjonens (eller den/de delegerendes) betingelser og intensjon s11

12 Smultringanalogien s12

13 Skjønnsutøvelse forutsetter forpliktelse - Skjønnsutøvelse er en handling i det offentlige ikke en privatsak. Som profesjonsutøvere må vi vise fram våre beslutninger til barn/ elever / studenter, til foreldre og til offentligheten. - Skjønnsutøvelse stiller oss i en utsatt situasjon i møte med omverdenen. Skjønnsutøvelse krever faglige begrunnelser og prosedyrer. Skjønn kan skape tillit men også mistillit. - i praksis er å etablere og bruke de faglige prosedyrene s13

14 Skjønn vs styring påstand nr.1 En kommune eller en barnehage-/skoleleder er ikke bemyndiget til å opptre enerådende når det gjelder å fastsette (nøyaktig) hva som i ulike og bestemte situasjoner er i barnas/elevenes interesse. Derfor kan de heller ikke påberope seg at dette kan reduseres til et styringsanliggende (og derved oppheve den delegerte skjønnsmyndighet) s14

15 Skjønn vs styring påstand nr. 2 Det tilligger lærerne å bruke sitt profesjonelle skjønn for å bedømme (nøyaktig) hva som er i barnas/elevenes beste interesse i bestemte situasjoner. Det skal styrerne/rektorene kvalifisere dem for og støtte dem i. Innsnevring av oppdrags- og kvalitetsforståelse, for eksempel gjennom rangeringer og «resultatorienterte» lederkontrakter, krenker profesjonsutøvernes faglige skjønn. Det tenderer mot å skape lydighet mot styring der det skal være lojalitet mot et samfunnsoppdrag og bestemte barn/elever. s15

16 Ingen snarvei til myndighet og respekt profesjonsetikk som veiviser Lærere har solid grunnlag for å hevde sitt skjønn, men stoler de på at det er slik? Min hypotese: det ser ikke helt slik ut. Respekt for skjønn forutsetter at skjønnet foredles Foredlingens ulike aspekt: relasjonelle, didaktiske, fagspesifikke, individuelle, kollektive Den profesjonsetiske plattformen er et redskap s16

17 Det vanskelige lysarket Lærere har problemer med å identifisere etiske dilemmaer og konkurrerende verdier i yrkesutøvelsen Lærere går alene med disse vanskelige avgjørelsene, privatiserer handlinger/begrunnelser Mangler et profesjonsetisk vokabular for det de gjør.» Bergem 1994, Colnerud 1995, Campbell 2003, Ohnstad 2000, Willig 2012 Vi trenger en ryggsekk, et rekkverk og et fellesskap s17

18 En profesjonsetisk forpliktelse La deg utfordre og utfordre selv Skap kultur for kritikk Delta på arena(er) for den kollektive refleksjon s18

19 Forpliktelse som kilde til styrke Aktør eller brikke? Gjør profesjonsstatusen en forskjell? Forpliktelsen anerkjenner det som er større enn deg Et offensivt perspektiv pliktbasert mot s19

20 Standarder for profesjonell praksis, 1 Overordnet: Når og hvordan foredles skjønnet? Noen mulige (og ubehagelige?) spørsmål: Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksisrefleksjon? Når og hvordan tar vi ansvar for faglige oppdatering? Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevers og barns opplevelse av det vi gjør? Når og hvordan drøfter vi vår oppdragsforståelse? s20

21 Standarder for profesjonell praksis, 2 Når og hvordan gjennomføres kollegial veiledning og støtte? Når og hvordan tar vi tak i det som ikke fungerer godt nok? Når og hvordan undersøker og vurderer vil våre resultater? Når og hvordan kommuniserer vi med vår omverden? s21

22 Vanskelige valg og rangeringer Vår profesjonsetiske plattform kan fungere som et rekkverk, utgangspunkt, referansepunkt eller ledesnor Den er et uttrykk for hva profesjonen til enhver tid mener er vårt felles utgangspunkt Ingen fasit s22

23 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 1. Hvem, hva, hvorfor 2. Grunnleggende verdier 3. Profesjonelt ansvar s23

24 1. Hvem, hva og hvorfor? s24

25 2. Verdigrunnlaget Allmenn «grenseløs» godhet Å ville godt og å kunne godt Å ivareta både individ og gruppe Å virke for dem det gjelder, der det gjelder s25

26 3. Det etiske ansvaret ulike perspektiver 1. Den enkeltes ansvar i de direkte møtene med «sine» barnehagebarn, elever og foresatte 2. Den enkeltes ansvar som del av kollegiet på arbeidsplassen 3. Den enkeltes ansvar som del av lærerprofesjonen i samfunnet s26

27 Profesjonelt ansvar medfører forpliktelser s27

28 En etisk analyse/refleksjonsmodell 1. Forståelse 2. Analyse - Situasjonen - Hvem er involvert? - Verdier og normer - Åpne verdier og normer - Skjulte verdier og holdninger - Drøfte innhold i de ulike verdiene - Rangér verdier og normer Bakgrunnskunnskap: samfunnsmandatet (læreplan, plakat, plattform, konvensjon), litteratur, offentlig ordskifte Etiske teorier 3. Handlingsalternativer Mulige og realistiske. Nye og alternative. Rangér de som ivaretar ønskede verdier 4. Handling. Gjennomføring og evaluering s28

29 En alternativ etisk analysemodell s29

30 Noe å hente i «Skolelederne har ansvaret for å utvikle en kollektivt orientert kultur ved skolen, ved å legge til rette for et økt profesjonsfellesskap gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Det forventes at skoleledere etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler.»

31 Oppsummering Lærere er personlige skjønnsutøvere i handlingstvang (700 valg!) Med plikt til å fortolke og realisere statens intensjon i det direkte møtet Å foredle skjønnet gjennom kritisk refleksjon og studier er en oppgave som tilligger profesjonen som kollektiv det er en plikt å delta Lærerprofesjonen må rutinisere kvalitetsarbeidet og vise åpenhet Ledelsens store utfordring er å legge til rette for og lede profesjonskollektivets kvalitetsarbeid s31