Storkurs november Hanne Hansson

Transkript

1 Storkurs november 2013 Hanne Hansson

2 SFS 2213 Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s2

3 Framdrift i forhandlingene Foreløpig er det ikke avklart framdrift i forhandlingene eller når man kan forvente en løsning. Skulle ikke partene bli enige innen utgangen av 2013, kan avtalen blir en del av hovedtariffoppgjøret til våren. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s3

4 Fakta Lærerårsverket blir oppgitt i antall timer per år.lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker (190 dager) sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging med mer. Årsverket er inndelt slik at lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte oppgaver s4

5 Arbeidsplanfestet tid s5

6 Gul sektor s6

7 Ofte stilte spørsmål Kan rektor legge planleggingsdag til lørdag? Kan rektor legge planleggingsdag i elevenes høstferie? Kan rektor flytte planleggingsdag fra første dag etter vinterferien til første dag av elevenes sommerferie etter at skoleåret er begynt? s7

8 Ofte stilte spørsmål Kan rektor pålegge meg å ta vikartimer? Hva er «ytre rammer» i arbeidsplanen? Har lærere rett på erstatningsferie hvis fødselen er i juli. Har lærere rett på erstatningsferie fra dag 1 hvis man blir syk i senioruka(det året man fyller 60)? Hvem er stedfortreder for rektor når han er borte? s8

9 Hovetariffavtalen Stedfortredertjeneste/konstituering 13.1 Plikt til å utføre stedfortredertjeneste. Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for en periode ut over en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring s9

10 HTA 13.., 13.4 Konstituering Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen s10

11 Blå sektor- annet enn ordinær undervisning I løpet av de senere år har statistikken vist at andelen timer til spesialundervisning har økt, mens andelen timer til ordinær undervisning har blitt redusert s11

12 Tidsressurspotten Dette faktaarket tar for seg tidsressurspotten i lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213)1. Denne tidsressursen skal som for de øvrige ressursbestemmelsene som hovedregel føre til redusert årsramme for undervisning for den lærer som får del av tidsressursen s12

13 Tidsressurspotten Bruken av ressursen og ikke minst hvordan man skal sørge for at ressursen tilføres skolene, er en stor utfordring for de tillitsvalgte på skolene s13

14 Massive open online cource. MOOC s14

15 Opening up education Å ta en MOOC Åpne læringsressurser er i en rivende utvikling. Høyaktuelt tema i OECD Høyaktuelt i EU Høyaktuelt i Norge s15

16 Høyere utdanning På samme måte gjelder dette høyere utdanning, hvor metoden Massive Open Online Course har fått universiteter verden over til å forandre måten de jobber på. Prestisjeuniversitetene MIT, Harvard og Stanford har alle lagt til rette for distansestudium. Målet er at nær alle studier skal kunne tas på distanse. Skal du bli økonom i Tromsø kan du nå ta kurset på Stanford. Dette kan være dårlig nytt for Universitetet i Tromsø, dersom ikke universitetet selv intensiverer arbeidet med distanseundervisning s16

17 Omvendt klasserom Den verdenskjente suksessen Khan Academy har på få år har revolusjonert synet på det som har blitt kalt distanseundervisning. Resultatene fra aktører som Khan Academy og fra arbeidsformer som omvendt klasserom er svært sterke: Det er mindre frafall blant elevene, de oppnår langt bedre resultater, og tilbys en bedre tilpasset opplæring s17

18 Statsbudsjettet Kunnskapsdepartementet har nemnt opp tre offentlege utval som skal vurdere høvesvis fagskolesektoren, finansiering av universitet og høgskolar og konsekvensar av MOOCs (Massive Open Online Courses). I tillegg vil kunnskapsdepartementet sette i gang ei forskingsbasert evaluering av kvaliteten i høgre utdanning s18

19 Opening up education s19

20 Små skoler, fjernundervisning Frykter du at skolen barna dine går på skal legges ned? Vil du studere der du bor? Campus Nord-Norge kan være løsningen s20

21 Små skoler ikke lenger et problem s21

22 200 mil unna. God pedagogikk kombinert med digitale løsninger kan revolusjonere måten vi tenker om skole og utdanning. Skolene kan dele klasserom med elever 200 mil unna, du kan ta universitetsutdanning på studiesenteret eller på hjemmekontoret i Torsken. Internasjonalt ser vi mange eksempler på hvordan dette gjør kunnskap og kompetanse tilgjengelig for flere og med bedre resultater. For Nord-Norge er også et kompetanseløft en forutsetning for at økonomisk vekst utvikling kan skje på våre egne premisser s22

23 VGO Videregående skole er i dag bygd opp rundt ordninga 2+2. To år i skole og to år som lærling. Det forutsetter at du må flytte til en skole som har det tilbudet du er interessert i. Men vi kan like gjerne lage gode og tilrettelagte digitale løsninger der elevene kan følge undervisning gjennom videooverføring, delta på samlinger som ivaretar det sosiale rundt læring, og ellers på hver enkelt lærling sin arbeidsplass s23

24 Til drøfting Hvilke positive effekt har MOOC Har MOOC noen betenkelige sider s24

25 Lærerprofesjonens etiske ansvar s25

26 Lærerprofesjonens etiske ansvar For arbeidsplassen: Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet s26

27 Lærerprofesjonens etiske ansvar arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter. respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet. støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet s27

28 Lærerprofesjonens etiske ansvar Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene s28

29 Gruppeoppgave: s29

30 s30

31 s31

32 Gruppedrøfting Drøft problemstillingene nederst på arket. Noter ned et par punkter som kan løftes inn i plenum s32

33 s33

34 s34

35 Når skjønn møter juss s35

36 Skjønn og kunnskap forutsetninger for profesjon To grunnleggende vilkår for status og delegasjon: En ubestemthet i oppgaveløsningen (kunnskapsanvendelsen) En kunnskap som kvalifiserer for oppgaveløsningen og som kan systematiseres, kommuniseres og læres. (Grimen og Molander) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s36

37 Skole og barnehage er store risikoprosjekter. Styringens viktigste interesse. Det tilligger skolen og lærerne å bruke sitt profesjonelle skjønn for å bedømme hva som er i barnas/elevenes beste interesse (I tråd med lov og avtaleverk). Samfunnet forventer at vi jevnlig drøfter vår utøvelse av skjønn med andre. Og vi utøver vårt skjønn i tråd med mandatet som er gitt oss av samfunnet. Lover og bestemmelser. Beslutninger skal fundamenteres i allment aksepterte grunner s37

38 Skjønnets byrde: uunngåelig variasjon Skjønn inneholder kilder til variasjon i konklusjonene: Fornuftig uenighet Basert på (unike) førstepersons erfaringer Konkrete personer kan ikke fullt ut erstatte hverandre (Grimen og Molander) Mitt tillegg: Motsetninger i mandatet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s38

39 En mulig forpliktelse- begrunnelse for skjønn La deg utfordre-og utfordre deg selv Skap kultur for kritikk Delta på arena for den kollektive refleksjon s39

40 Hvordan foredles skjønnet. Når og hvor foredles skjønnet Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksisrefleksjon. Når og hvordan tar vi ansvar for teoristudier. Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevene og klassene. Når og hvordan undersøker vi og vurderer vi resultater. Når og hvordan kommuniserer vi med vår omverden? s40