Svar på uønskete handlinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på uønskete handlinger"

Transkript

1 Svar på uønskete handlinger

2 Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning

3 Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer eller forsøker å hindre at avvikende atferd og konflikter oppstår Reaktiv kontroll: Sikter på tilbakeføring av avvikende atferd og konflikter til atferd som er i overensstemmelse med verdi- og normsystemer

4 DA KLOKKA KLANG Tekst: Margrethe Munthe Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på en snor, og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.

5 Reaktiv sosial kontroll:

6 Primær kontroll: Kontroll utøvet av de nærmeste, familien, annen primærgruppe Sekundær kontroll: Kontroll utøvet av noen som står fjernere, gjerne organisasjoner el.l.

7 Primærkontroll:

8 Sekundære kontrollører:

9 Uformell kontroll: Kontroll utøvet som en naturlig, integrert del av daglig samvær Formell kontroll: Kontroll utøvet av noen som har det som en del av sin yrkesrolle

10 Formell kontroll skal kjennetegnes ved: Universalisme alle skal behandles likt Regelstyring regler for hvordan virksomheten skal drives er fastlagt og skal følges Følelsesnøytralitet den formelle kontrollør skal ikke gi etter for følelser i jobben

11 Viktige dimensjoner i politiets arbeid: Sivilt versus militært politi Desentralisert versus sentralisert politi Politibetjenten som generalist versus spesialist Et bredt rekruttert versus et smalt politi Lokal forankring versus grenseoverskridende politiarbeid Politi versus private sikkerhetsfirmaer

12

13 Hva gjør politiet? Reagerer på meldinger fra publikum og andre Egne politiinitiativer

14 Henvendelse fra publikum:

15 Stopp og sjekk Basert på politiblikket Kan ta feil, virke diskriminerende og ramme uskyldige Kan være treffsikkert, bidra til utstøting, skape en kjenning

16 Å få gjerningsperson stilt for retten et godt resultat?

17 Risikerer gatestraff:

18 Straffbarhetsvilkår:Legalitetsprinsippet

19 Nødrett Nødverge Samtykke Straffbarhetsvilkår: Ingen straffrihetsgrunn

20 Straffbarhetsvilkår: Skyld Forsett Uaktsomhet

21 Straffbarhetsvilkår: Tilregnelighet Under kriminell lavalder (15 år) Psykisk utviklingshemming Psykotisk Bevisstløs

22 Konfliktråd:

23 Konfliktråd:

24 Samfunnsstraff: Trafikkofre krevde samfunnsstraff for Giske da sjåføren hans kjørte i 140 km i timen

25 Ringerike fengsel:

26 Strafferettslige særreaksjoner: Individualprevensjon tilpasse reaksjonen til lovbryterens egenart. Eksempel: Arbeidsskolen for unge lovbrytere Samfunnsforsvar beskytte samfunnet mot (farlige) lovbrytere. Eksempel: Sikring

27 Dagens særreaksjoner (fra 2002): For utilregnelige som ikke kan straffes: - Tvungen overføring til psykisk helsevern - Tvungen omsorg For tilregnelige som kan straffes: - Forvaring

28 Fra Ila fengsel og forvaringsanstalt:

29 Bergen fengsel, avdeling med høy sikkerhet

30 Bergen fengsel, avdeling med lav sikkerhet (Osterøy)

31 På en gjennomsnittsdag i Norge i 2007 satt dette antallet personer i fengsel: I alt: 3420 personer Av dem: på fengselsdom - 78 på forvaring - 84 bøtesonere i varetekt

32 Begrunnelser for fengsel (Mathiesen): Rehabilitering Allmennprevensjon Uskadeliggjøring (inkapasitering) - kollektiv - selektiv Rettferdighet

33 Fengslets ikke- offisielle funksjoner (Mathiesen): Renovasjonsfunksjonen Avmektiggjøringsfunksjonen Den avledende funksjonen

34 Tradisjonelle lovbrytere:

35 Hvitsnippforbrytere:

36 Psykiatri: Dikemark sykehus

37 Både fengsel og psykiatriske institusjoner er Totale institusjoner med noen felles kjennetegn: - Krenkelsesprosessen - Privilegiesystemet

38 Jane Dullum i 2007: Tvangspasientene er en svært sårbar og fattig gruppe. De står betydelig svakere stilt enn befolkningen for øvrig, og også svakere enn de øvrige (frivillig innlagte) institusjonspasientene. De stiller svakt med hensyn til bolig, utdanning og sosial situasjon for øvrig. Tvangsbruk ser dermed ut til å henge sammen med fattigdom.

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens

Detaljer

Strafferettspsykiatri

Strafferettspsykiatri Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 15.09.10 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Krim 2904: hvorfor? Å se fengselet i sin sosiale sammenheng, fengsel som et sosialt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Sendes også på e-post til; Deres referanse Vår referanse Dato ES MVO/HAJ/bj

Sendes også på e-post til; Deres referanse Vår referanse Dato ES MVO/HAJ/bj POLITIJURISTENE Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200807883 ES MVO/HAJ/bj PEL/cg Tirsdag 3. februar

Detaljer

Straff og utilregnelighet

Straff og utilregnelighet Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir

Detaljer

Straffri, men fengslet

Straffri, men fengslet Straffri, men fengslet Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven 5-6 Kandidatnummer: 545 Leveringsfrist: 25. april 2017 kl. 12:00 Antall ord:

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register. I M Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: MIA Vår ref.: 9,8 T49 Dato: D1 p4 2QQ9 Ber om høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 25.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene

Detaljer

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)

Detaljer

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen

Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen Psykisk uhelse i fengselspopulasjonen hvorfor angår det i liten grad samfunnet? Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Lovendringer med ikrafttredelse i 2017

Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern

Detaljer

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål

Detaljer

Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19

Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 Innhold Forord...5 DEL I INNLEDNING...17 KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER...19 1.1 Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 1.2 Begrepene vandel, egnethet og skikkethet og forholdet mellom dem...23

Detaljer

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus Tilregnelighet før, nå og fremover Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus 1 Magnus Lagabøters norske landslov fra 1274-76 paragraf IV 9 Dersom en mann blir så galen

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

Politiets fellesforbund

Politiets fellesforbund Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Rettspsykiatri i praksis

Rettspsykiatri i praksis Rettspsykiatri i praksis 1 2 3 Randi Rosenqvist og Kirsten Rasmussen Rettspsykiatri i praksis 2. utgave Universitetsforlaget 4 2. utgave Universitetsforlaget 2004 1. utgave 2001 2. opplag 2002 ISBN: 82-1500393-1

Detaljer

Innst. 179 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 122 L ( )

Innst. 179 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 122 L ( ) Innst. 179 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 122 L (2014 2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)

Detaljer

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt 161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, 2004 4:49 PM Innhaldsoversikt Kapittel 1 Innleiing... 15 1.1 Utgangspunktet... 15 1.2 Utviklinga av særreaksjonar i norsk strafferett... 18 1.3 Kort om rettskjeldesituasjonen

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Innhold Innhold 5 Forord... 9 Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Kapittel 1 Rettspsykiatri med fokus på barn... 13 FNs barnekonvensjon... 14 Barns rettigheter... 16 Barn i straffeloven... 17 Barn og

Detaljer

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Trenger vi en ny rettspsykiatri? Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i

Detaljer

Psykose som utilregnelighetsgrunn.

Psykose som utilregnelighetsgrunn. Psykose som utilregnelighetsgrunn. Kandidatnummer: 813 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17431 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema... 1 1.2 Aktualitet og motivasjon... 2 1.3 Avgrensning

Detaljer

Svar på oversendelse av bekymringsmelding vedrørende personer med alvorlig atferds- og/eller voldsproblematikk

Svar på oversendelse av bekymringsmelding vedrørende personer med alvorlig atferds- og/eller voldsproblematikk v2.2-18.03.2013 Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 STAVANGER Deres ref.: 11/2091 Vår ref.: 13/4152-2 Saksbehandler: Kathrine Egeland Dato: 17.09.2013 Svar på oversendelse av bekymringsmelding

Detaljer

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors ROM TIL Å SNAKKE Ungdom, konflikt og mangfold Røde Kors Gatemegling sin historie Konfliktrådets prosjekt fra 1998 Hoveddelen av saker var alternativ til straff i mindre lovbrudd utført av ungdom Ville

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer

Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner

Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner Mæland-utvalget Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner 1 Bakgrunn Etter flere tiår med utredning trådte nye regler

Detaljer

AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER

AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER SIKKERHETSSEMINARET 2016 Hilde Jorunn Kvamme Psykologspesialist AUTISMESPEKTERET (ASD) Autismespekteret har stadig økende oppmerksomhet og forskningsfokus Fra svært sjelden

Detaljer

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Statlig kontroll: Politiet Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Politiet er Institusjonalisert, samfunnsmessig kontroll. Formell kontroll lovmessig fundert Statens voldsmonopol rett til å yte fysisk makt

Detaljer

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane MÅLGRUPPE Ungdom 15-18 år for ungdomsoppfølging er: Unge lovbrytarar som har begått ein eller fleire kriminelle

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Nye særreaksjoner mindre brukt

Nye særreaksjoner mindre brukt Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/11562-2 Dato: 20.03.2015 HØRING - NOU 2014: 10 SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN â INNSTILLING TIL

Detaljer

Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29

Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29 Innhold 7 Forord... 5 DEL I GENERELT... 15 Innledning... 17 Gjenopprettende prosess (restorative justice)... 18 Straffeloven av 2005... 19 Juridisk metode... 20 Hvor finner man rettskildene?... 20 Noen

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring

Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring Karl Heinrik Melle Lovverk Straffeloven 44 Den som på handlingstiden

Detaljer

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, «Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

«FRIBILLETT»-GRUPPEN

«FRIBILLETT»-GRUPPEN «FRIBILLETT»-GRUPPEN -om utilregnelige lovbrytere som bedriver mindre alvorlig, men klart samfunnskadelig aktivitet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 721 Leveringsfrist: 25.04.2012

Detaljer

Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam

Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam Refusjonsordningenprøveløslatt til evig tid? Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam Kort hva snakker vi om? Statlig finansiert prøveløslatelse fra forvaring- refusjonsordningen

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern

Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern Årlig melding 2016 Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern I 2008 anbefalte Mæland utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige

Detaljer

STINESOFIESt)STI FTELSE

STINESOFIESt)STI FTELSE STINESOFIESt)STI FTELSE Justisdepartementet Høring: NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Stine Sofies Stiftelse arbeider for ved å forebygge og avdekke vold mot barn, samt ivareta barnets

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i

Detaljer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner

Detaljer

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse KROM Norsk forening for kriminalreform, Høringsuttalelse om Forslag om utvidelse av virkeområdet for strafferettslig særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet

Detaljer

Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS

Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Ila fengsel og OUS Både kommuner og de regional helseforetak har et «sørge for-ansvar» - kommunene

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 125 Jf. Innst. O. nr. 113 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i straffeloven og i enkelte

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016 DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016 Endring av straffeloven og mandatutforming ved rettspsykiatriske undersøkelser Innhold Innledning... 2 Om nye lovbestemmelser

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet

Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Saksbehandler: AGK Vår ref.: 10/6782 Dato: 21.01.2011 Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige

Detaljer

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet

Detaljer

Tvungent psykisk helsevern. En teoretisk oppgave. BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen Kand.nr: 240 Antall ord: 6452

Tvungent psykisk helsevern. En teoretisk oppgave. BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen Kand.nr: 240 Antall ord: 6452 Tvungent psykisk helsevern En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2018 Kand.nr: 240 Antall ord: 6452 Side 1 av 22 Innledning... 3 Erfaring fra praksis... 3 Problemstilling... 4

Detaljer

(WNUSP et al., 2007, s. 1).

(WNUSP et al., 2007, s. 1). Våre organisasjoner befinner seg i en unik posisjon når det gjelder å uttale seg om dette tema fordi vi har erfart tvangspsykiatri og vet hvilke skadevirkninger det har forårsaket på våre liv og på livene

Detaljer

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller

Detaljer

Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene

Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene Forord... 13 1. Les dette først!... 15 1.1 Hva handler denne boka om?... 15 1.2 Noen begreper det kan være kjekt å ha med seg på ferden... 17 1.3 Noen helt få, foreløpige ord om juss... 19 1.4 Litt om

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE Narkotikaprogram - i et nøtteskall Rusavhengige og rusrelatert kriminalitet Alternativ til ubetinget fengsel

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Siri Weisæth Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST

Detaljer

Innhold. KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22

Innhold. KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 14 KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22 KAPITTEL 2 LEDELSEN OG UT0VEREN 26 Stemmene

Detaljer

«MEN DE ER JO SÅ SØTE»

«MEN DE ER JO SÅ SØTE» «MEN DE ER JO SÅ SØTE» Fordommer og andre faglige utfordringer i møte med mennesker med lavgradig psykisk utviklingshemming som soner forvaringsdommer. Men så var`n sinnagæren gitt.. Hvorfor er det så

Detaljer

NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN

NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN ÅRLIG MELDING 2017 NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN I 2008 anbefalte Mæland-utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller?

Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller? Eksperter og ekspertise og sånn Etterrettelig og vitenskapelig eller? Pål Grøndahl, Ph.d. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST Oslo To tema:

Detaljer

Høring "Etterkontroll av reglene om strafferettslige utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring".

Høring Etterkontroll av reglene om strafferettslige utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring. DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Statens sivilrettsforvaltning Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 2008007883 ES MVO/1 IAJ/bj 15.12.2008

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer