Svar på uønskete handlinger
|
|
|
- Oliver Ask
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Svar på uønskete handlinger
2 Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning
3 Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer eller forsøker å hindre at avvikende atferd og konflikter oppstår Reaktiv kontroll: Sikter på tilbakeføring av avvikende atferd og konflikter til atferd som er i overensstemmelse med verdi- og normsystemer
4 DA KLOKKA KLANG Tekst: Margrethe Munthe Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på en snor, og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.
5 Reaktiv sosial kontroll:
6 Primær kontroll: Kontroll utøvet av de nærmeste, familien, annen primærgruppe Sekundær kontroll: Kontroll utøvet av noen som står fjernere, gjerne organisasjoner el.l.
7 Primærkontroll:
8 Sekundære kontrollører:
9 Uformell kontroll: Kontroll utøvet som en naturlig, integrert del av daglig samvær Formell kontroll: Kontroll utøvet av noen som har det som en del av sin yrkesrolle
10 Formell kontroll skal kjennetegnes ved: Universalisme alle skal behandles likt Regelstyring regler for hvordan virksomheten skal drives er fastlagt og skal følges Følelsesnøytralitet den formelle kontrollør skal ikke gi etter for følelser i jobben
11 Viktige dimensjoner i politiets arbeid: Sivilt versus militært politi Desentralisert versus sentralisert politi Politibetjenten som generalist versus spesialist Et bredt rekruttert versus et smalt politi Lokal forankring versus grenseoverskridende politiarbeid Politi versus private sikkerhetsfirmaer
12
13 Hva gjør politiet? Reagerer på meldinger fra publikum og andre Egne politiinitiativer
14 Henvendelse fra publikum:
15 Stopp og sjekk Basert på politiblikket Kan ta feil, virke diskriminerende og ramme uskyldige Kan være treffsikkert, bidra til utstøting, skape en kjenning
16 Å få gjerningsperson stilt for retten et godt resultat?
17 Risikerer gatestraff:
18 Straffbarhetsvilkår:Legalitetsprinsippet
19 Nødrett Nødverge Samtykke Straffbarhetsvilkår: Ingen straffrihetsgrunn
20 Straffbarhetsvilkår: Skyld Forsett Uaktsomhet
21 Straffbarhetsvilkår: Tilregnelighet Under kriminell lavalder (15 år) Psykisk utviklingshemming Psykotisk Bevisstløs
22 Konfliktråd:
23 Konfliktråd:
24 Samfunnsstraff: Trafikkofre krevde samfunnsstraff for Giske da sjåføren hans kjørte i 140 km i timen
25 Ringerike fengsel:
26 Strafferettslige særreaksjoner: Individualprevensjon tilpasse reaksjonen til lovbryterens egenart. Eksempel: Arbeidsskolen for unge lovbrytere Samfunnsforsvar beskytte samfunnet mot (farlige) lovbrytere. Eksempel: Sikring
27 Dagens særreaksjoner (fra 2002): For utilregnelige som ikke kan straffes: - Tvungen overføring til psykisk helsevern - Tvungen omsorg For tilregnelige som kan straffes: - Forvaring
28 Fra Ila fengsel og forvaringsanstalt:
29 Bergen fengsel, avdeling med høy sikkerhet
30 Bergen fengsel, avdeling med lav sikkerhet (Osterøy)
31 På en gjennomsnittsdag i Norge i 2007 satt dette antallet personer i fengsel: I alt: 3420 personer Av dem: på fengselsdom - 78 på forvaring - 84 bøtesonere i varetekt
32 Begrunnelser for fengsel (Mathiesen): Rehabilitering Allmennprevensjon Uskadeliggjøring (inkapasitering) - kollektiv - selektiv Rettferdighet
33 Fengslets ikke- offisielle funksjoner (Mathiesen): Renovasjonsfunksjonen Avmektiggjøringsfunksjonen Den avledende funksjonen
34 Tradisjonelle lovbrytere:
35 Hvitsnippforbrytere:
36 Psykiatri: Dikemark sykehus
37 Både fengsel og psykiatriske institusjoner er Totale institusjoner med noen felles kjennetegn: - Krenkelsesprosessen - Privilegiesystemet
38 Jane Dullum i 2007: Tvangspasientene er en svært sårbar og fattig gruppe. De står betydelig svakere stilt enn befolkningen for øvrig, og også svakere enn de øvrige (frivillig innlagte) institusjonspasientene. De stiller svakt med hensyn til bolig, utdanning og sosial situasjon for øvrig. Tvangsbruk ser dermed ut til å henge sammen med fattigdom.
Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens
Strafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg
Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene
PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET
PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med
1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.
1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av
Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2
Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
Forelesning 1: Hva er et fengsel?
Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 15.09.10 Thomas Ugelvik [email protected] Krim 2904: hvorfor? Å se fengselet i sin sosiale sammenheng, fengsel som et sosialt
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:
UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis
UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert
Strafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
Straff og utilregnelighet
Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite
JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og
Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.
I M Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: MIA Vår ref.: 9,8 T49 Dato: D1 p4 2QQ9 Ber om høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet
Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500
Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende
Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser
Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 25.09.13 Thomas Ugelvik [email protected] Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist [email protected] Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)
Strafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern
I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell
I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt
Innf0ring i alminnelig strafferett
HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene
Strafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne
Trøndelag statsadvokatembeter Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne Ordlyden i straffeloven 56c: Retten kan sette straffen ned under det lavmål
Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19
Innhold Forord...5 DEL I INNLEDNING...17 KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER...19 1.1 Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 1.2 Begrepene vandel, egnethet og skikkethet og forholdet mellom dem...23
Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus
Tilregnelighet før, nå og fremover Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus 1 Magnus Lagabøters norske landslov fra 1274-76 paragraf IV 9 Dersom en mann blir så galen
Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol
ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere
JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva
Politiets fellesforbund
Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som
B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN
A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger
Rettspsykiatri i praksis
Rettspsykiatri i praksis 1 2 3 Randi Rosenqvist og Kirsten Rasmussen Rettspsykiatri i praksis 2. utgave Universitetsforlaget 4 2. utgave Universitetsforlaget 2004 1. utgave 2001 2. opplag 2002 ISBN: 82-1500393-1
Innst. 179 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 122 L ( )
Innst. 179 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 122 L (2014 2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.)
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
Innhold. Forkortelser... 17
Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende
Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet
Innhold Innhold 5 Forord... 9 Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet Kapittel 1 Rettspsykiatri med fokus på barn... 13 FNs barnekonvensjon... 14 Barns rettigheter... 16 Barn i straffeloven... 17 Barn og
Trenger vi en ny rettspsykiatri?
Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i
Svar på oversendelse av bekymringsmelding vedrørende personer med alvorlig atferds- og/eller voldsproblematikk
v2.2-18.03.2013 Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 STAVANGER Deres ref.: 11/2091 Vår ref.: 13/4152-2 Saksbehandler: Kathrine Egeland Dato: 17.09.2013 Svar på oversendelse av bekymringsmelding
ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors
ROM TIL Å SNAKKE Ungdom, konflikt og mangfold Røde Kors Gatemegling sin historie Konfliktrådets prosjekt fra 1998 Hoveddelen av saker var alternativ til straff i mindre lovbrudd utført av ungdom Ville
Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver
AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER
VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER SIKKERHETSSEMINARET 2016 Hilde Jorunn Kvamme Psykologspesialist AUTISMESPEKTERET (ASD) Autismespekteret har stadig økende oppmerksomhet og forskningsfokus Fra svært sjelden
Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013
Statlig kontroll: Politiet Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Politiet er Institusjonalisert, samfunnsmessig kontroll. Formell kontroll lovmessig fundert Statens voldsmonopol rett til å yte fysisk makt
UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane
UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane MÅLGRUPPE Ungdom 15-18 år for ungdomsoppfølging er: Unge lovbrytarar som har begått ein eller fleire kriminelle
Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd
Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
Nye særreaksjoner mindre brukt
Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon
Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/11562-2 Dato: 20.03.2015 HØRING - NOU 2014: 10 SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN â INNSTILLING TIL
alminnelig strafferett
thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15
Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring
Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring Karl Heinrik Melle Lovverk Straffeloven 44 Den som på handlingstiden
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig
Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167
Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens
Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam
Refusjonsordningenprøveløslatt til evig tid? Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam Kort hva snakker vi om? Statlig finansiert prøveløslatelse fra forvaring- refusjonsordningen
Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.
Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST
Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern
Årlig melding 2016 Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern I 2008 anbefalte Mæland utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.
PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling
JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes
NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser
2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen
Samtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag
Til Ordfører og Rådmann i kommunen Deres ref. Vår ref Vår dato 2014/7539-19 17. november 2014 Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag Konfliktrådet i
Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer
Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner
KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse
KROM Norsk forening for kriminalreform, Høringsuttalelse om Forslag om utvidelse av virkeområdet for strafferettslig særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet
Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS
Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist [email protected] Ila fengsel og OUS Både kommuner og de regional helseforetak har et «sørge for-ansvar» - kommunene
Melding til barneverntjenesten
BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens
lovbrudd, skyld og straff
[start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg
Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?
Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen
DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016
DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016 Endring av straffeloven og mandatutforming ved rettspsykiatriske undersøkelser Innhold Innledning... 2 Om nye lovbestemmelser
Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett
1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet
Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland
Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet
Tvungent psykisk helsevern. En teoretisk oppgave. BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen Kand.nr: 240 Antall ord: 6452
Tvungent psykisk helsevern En teoretisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2018 Kand.nr: 240 Antall ord: 6452 Side 1 av 22 Innledning... 3 Erfaring fra praksis... 3 Problemstilling... 4
Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder
Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller
Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene
Forord... 13 1. Les dette først!... 15 1.1 Hva handler denne boka om?... 15 1.2 Noen begreper det kan være kjekt å ha med seg på ferden... 17 1.3 Noen helt få, foreløpige ord om juss... 19 1.4 Litt om
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE Narkotikaprogram - i et nøtteskall Rusavhengige og rusrelatert kriminalitet Alternativ til ubetinget fengsel
1 Sentrale resultat i årets rapport
1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord
Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet
Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet Siri Weisæth Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST
Innhold. KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22
Innhold FORORD 5 INNLEDNING 14 KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22 KAPITTEL 2 LEDELSEN OG UT0VEREN 26 Stemmene
«MEN DE ER JO SÅ SØTE»
«MEN DE ER JO SÅ SØTE» Fordommer og andre faglige utfordringer i møte med mennesker med lavgradig psykisk utviklingshemming som soner forvaringsdommer. Men så var`n sinnagæren gitt.. Hvorfor er det så
NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN
ÅRLIG MELDING 2017 NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN I 2008 anbefalte Mæland-utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DOMSTOL ADMINISTRASJONEN
DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom
Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow
Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå
Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller?
Eksperter og ekspertise og sånn Etterrettelig og vitenskapelig eller? Pål Grøndahl, Ph.d. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst HELSE SØR-ØST Oslo To tema:
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
