Politiets fellesforbund

Transkript

1 Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019

2 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som er operativt, synlig, tilgjengelig og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet» (Prop. 61 LS ( )

3 Et lokalt forankret nærpoliti, til det beste for samfunnet Befolkningen i Norge skal ha høy tillit til politiet, dette krever tilgjengelighet og tilstedeværelse i lokalsamfunn i det daglige Et lokalt forankret og integrert nærpoliti skal ha ressurser, kompetanse og slagkraft som trengs for å utøve samfunnsoppdraget Ha lik polititjeneste for alle kommuner, med krav om responstid og reiseavstand, slik at det ikke blir et «klasseskille» mellom kommunene

4 De 10 grunnprinsippene i norsk politi St.meld. nr. 42 ( ) Politiet skal avspeile samfunnets idealer. Politiet skal ha et sivilt preg. Vi skal ha et enhetspoliti. Politiet skal være desentralisert. Politimannen skal være en generalist. Politiet skal virke i samspill med publikum. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet. Politiet skal ha bred rekruttering. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

5 Virkelighetsbeskrivelser:

6

7 DIFI-Rapportene Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må avklare og kommunisere hva som er realistiske mål for reformen. Særlig viktig blir det å konkretisere hva som menes med nærpoliti. Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet bør ta en kritisk gjennomgang av reformtiltakene og øvrige utviklingstiltak, for å sikre kompetanse og kapasitet til de tiltakene som er viktigst. Innholdet i reformen må prioriteres. Det krever tydelig og god ledelse som får de ansatte med seg i det videre arbeidet. Reformen inneholder en rekke målkonflikter og spenninger som må avveies og balanseres. Særlig gjelder det balansen mellom spesialisering og økt lokal tilstedeværelse. Justis- og beredskapsdepartementet og politiet må sikre god balanse mellom reformtiltak og økonomi. De må avpasse ambisjonene med hva som er økonomisk mulig. God ledelse og involvering er avgjørende for å lykkes med reformen. De ansatte må tas med i det videre utviklingsarbeidet. Reformtiltakene må få tid til å virke. Politiet må ikke pålegges nye store oppgaver uten at de er samordnet med reformtiltakene. Ambisjonsnivået i reformen bør vurderes i lys av tilførsel av ressurser og nye oppgaver og krav til polititjenestene. Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang.

8 Politiet sentraliseres og folk ser oftere enn før kun politiet i en patruljebil på vei til eller fra en hendelse. Avstanden mellom politi og borgerne de skal tjene har blitt større. Vi merker oss at erfaringene og kunnskapen fra politireformer i andre nordiske land, knapt er tillagt noe vekt under utredningen og gjennomføringen av nærpolitireformen. Dagens reform ligger i spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenking. Skal man i det hele tatt lykkes med å skape noe som med en viss grad av verdighet kan kalles nærpoliti, må det ansettes langt flere i politiet. To politifolk per 1000 innbyggere er i europeisk sammenheng få, og ikke nok til at politiet skal kunne levere. Situasjonen er enkel; politiet har fått en mengde nye krevende oppgaver og ressursene brukt til omorganisering tas fra de tidligere prioriterte oppgavene som ikke var så synlige på måleparametre; service, bistand og forebygging. Politiet har blitt fjernere fra folk

9 80 prosent tror det forebyggende politiarbeidet enten blir dårligere eller det samme som før på grunn av reformen Professor Cathrine Filstad og professor Tom Karp Nesten 80 prosent oppgir at beredskapen blir dårligere eller samme som før. 90 prosent oppgir at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 prosent) eller samme som før. Nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester. Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse. Kun 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening. Under påstanden: «Det nye nærpolitiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.» svarte kun 7,8% av de spurte at de var enige.

10 For 2018 oppfatter hele 3 av 4 polititjenestepersoner og ledere i ulik grad at de ikke har nok ressurser til å gjøre arbeidsoppgaver på en god faglig måte. Opp mot 7 av 10 politiansatte opplever å ha en dårlig følelse i magen ved arbeidsdagens slutt fordi de ikke fikk tid eller hadde ressurser til å gjøre en så god jobb som de ønsket. 8 av 10 mener Politidirektoratet har et stort forbedringspotensial når det gjelder å fange opp signaler fra de ansatte når det gjelder deres opplevelse av politihverdagen. Manglende mulighet til å hjelpe mennesker, som er en stor motivasjonskilde til politifolk, gjør at politiansatte nå føler seg mindre stolte over yrket sitt enn tidligere. Grunnprinsippene i norsk politi forvitrer.

11 Tillit til og inntrykk av politiet 77 prosent av befolkningen har ganske eller svært stor tillit til politiet i I 2017 hadde 83 prosent det samme. Tilliten til politiet i 2018 er for øvrig lavere enn den har vært de siste 4 årene. I overkant av 7 av 10 har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å behandle folk med respekt. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng i 2018 sammenliknet med av 10 har et ganske eller svært godt inntrykk av politiet med hensyn til å at politiet tar rettferdige og upartiske avgjørelser i saker de behandler. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng i 2018 sammenliknet med 2017.

12

13

14

15