Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Transkript

1 Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/ Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn Første januar i år ble arbeidet med politireformen igangsatt ved at 27 politidistrikter ble redusert til 12 distrikter. Deretter ble videreført et tidligere igangsatt arbeid med å redusere antall lensmannskontorer, et arbeid som antakelig skal ferdigstilles neste år. Fra dagens 356 tjenestesteder (lensmannskontorer) skal antallet ifølge målsettingen i politianalysen reduseres til rundt 210. I skriv fra politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt av bes bl.a. kommunene om å komme med høringsuttalelse til Nærpolitireformen som er under arbeid. I brevet fra politiet er det satt opp en del punkter det ønskes kommunene skal komme med innspill til, se nedenfor. Faktiske opplysninger Politiske mål i Nærpolitireformen, jfr. St.prp. nr 61 ( ): Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig. Et nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Noen av målene for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nært politi som er operativt og synlig med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelig og tilstede i lokalmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering være å bidra til å skape god polititjeneste lokalt, selv på steder med større variasjoner i kapasitet ved de enkelte tjenestesteder. Dette bidrar til bedre

2 kapasitetsutnyttelse gjennom fagmiljø og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokal struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Videre skriver politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt at endret struktur skal føre til: Sikre et lokalt forankret politi Sikre god og lik kvalitet i polititjenestene. Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn. Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder. Kritiske innspill til den foreslåtte reformen. Leder i Politiets Fellesforbund: «Politianalysen fra 2013, en av de viktigste premissleverandørene til reformen, anbefalte at antallet tjenestesteder ble redusert til rundt 210. Det mener PU er langt over smertegrensen. De kaller dette nærpolitireform, og det forplikter. Noe av det viktigste politiet gjør er å forebygge, og da må politiet kjenne sine innbyggere», sier han. Stortingsrepresentant Marit Arnstad (utdrag fra innlegg i Vårt Land ): Kaller Nærpolitireformen tomme lovnader, og påpeker at det ikke blir «nærpoliti» ved å flytte politifolk enda lenger fra der folk bor i distriktene. Er kritisk til å overføre politioppgaver til andre nødetater, bl.a. brannvesen som ikke har kompetanse til slike oppgaver, samt at det vil føre til ekstra utgifter for kommunene, uten at dette er vist eller tenkt dekket i overføringer til kommunene så langt. Sammendrag/vurdering Slik som saken står i dag, er det klart at lensmannskontoret i Halsa legges ned (er faktisk nedlagt allerede, selv om det heter at lensmannen her kun er overført til kontoret i nabokommunen. Husleieavtalen politiet har med kommunen er oppsagt av politiet). Kommunen er i utgangspunktet selvsagt imot nedleggelse av kontoret. Det kan også stilles spørsmål om avstandene til politiet vil være slik at politiets egne krav til utrykningstid tilfredsstilles ved den foreslåtte sentraliseringen av politiet som den såkalte nærpolitireformen i realiteten er. Legges lensmannskontoret ned, gjenstår det i realiteten for Halsa kommune å få til en best mulig ordning for polititjenester og synlig politi i kommunen for kommunens beboere. Politikontakt og åpning for at andre nødetater skal ta på seg politioppgaver er ikke fullstendig svar på en slik utfordring. Det er også uavklart hva slags rolle politikontakten skal ha, samt at ønske om at andre nødetater skal ta på seg politimessige oppgaver så langt synes uklart i forhold til kommunen når det gjelder oppgaver, kompetanse, kostnader m.v. En begrenset tilstedeværelse av politi bør være et minimumskrav og noe som vil være i tråd med løsningen på tilgjengelighet for befolkningen også når det gjelder

3 andre tjenester av interkommunal karakter. At politiet er statlig bør ikke være til hinder for en smidig løsning for nærvær av politiet til faste tider. Får en til en slik løsning, kan en kanskje snakke om nærpoliti, det blir ikke nærpoliti av at en patruljebil passerer gjennom kommunen ukentlig. I reformen omtales «politikontakt» som noe som skal bidra til å bedre forholda etter at reformen gjennomføres. Så vidt vi forstår vil denne kontakten fortrinnsvis være en kontakt med kommunen med tanke på forebyggende arbeid, og vil neppe bidra til at publikum får bedre muligheter for polititjenester. Politiet ved lokal lensmann har hatt en viktig rolle i beredskapsarbeidet i kommune, dette mener vi forutsetter at politiet er lokalkjent, og antar at den rollen i det minste blir utvannet ved den planlagte sentraliseringen. Noen kommentarer til høringsbrevet av fra politimesteren: Samhandling politi og kommune: Politikontakten bør være en person fra politiet som har mer ansvar for «sin» kommune, enn en samtalepart/kontaktperson som skal bidra i det forebyggende arbeidet i en kommune. Hva politikontaktfunksjonen innebærer er kanskje fortsatt uklart, men kommunens forventninger er omtalt ovenfor. Politikontakten bør i tråd med det som er skrevet ha ansvar og myndighet som kommunens lokale politiressurs, med tilstedeværelse i kommunen til avtalte tider. Så lenge kommunen hadde et lokalt bemanna lensmannskontor var kontakten med politiet god, et bemanna lensmannskontor 5 mil unna vil selvsagt føre til dårligere kontakt og dårligere lokalkunnskap både til forhold og befolkning. Risiko- og sårbarhetsvurdering: For kommuner som mister betjent lensmannskontor, kan vi ikke se at det foreligger noen forhold som bedrer polititjenestene i kommunen. For Halsa kommune har det neppe særlig praktisk betydning om politiet har 2 eller 4 geografiske driftsenheter. Som omtalt ovenfor bør det være et minimumskrav at det opprettholdes et lokale i kommunen som til fastsatte tider er betjent av lokalt politi. I verste fall kan det vurderes å overføre visse publikumstjenester politiet utfører til kommunens servicekontor e.a. Det markedsføres at politikontakten langt på veg skal erstatte de nedlagte lensmannskontora. Videre forstår vi det slik fra uttalelser innen politiet at alle kommuner skal få en politikontakt, og at en fra politiet skal ha faste kontordager i alle kommuner, også i kommuner der lensmannskontoret legges ned. Dette anses som en nødvendighet, for å unngå at den pågående «nærpolitireformen» kun blir fine ord, uten innhold som på noe vis lever opp til ideen om at alle i landet skal få bedre polititjenester. Vi har erfart at mange kommuner som mister sine lensmannskontor i hovedsak er skeptiske til den omleggingen av polititjenester som nå foregår.

4 Rådmannens innstilling 1. Halsa kommune er i utgangspunktet uenig i at det lokale lensmannskontoret legges ned. Kommunen er svært skeptisk til reformen, og frykter at denne sentraliseringen, vil føre til at kommuner som mister sine lensmannskontorer vil oppleve vesentlig dårligere polititjenester, og at en vil få A- og B-kommuner når det gjelder polititjenester. 2. Legges lensmannskontoret ned, må den såkalte «politikontakten» gis oppgaver og pålegges tilstedeværelse i kommunen, slik at en viss minimum lokalkunnskap opprettholdes og at kommunens innbyggere får lokalt politi i kommunen som de kan forholde seg til. 3. Det må avklares med kommunene hvilke politioppgaver en ser for seg at andre nødetater, bl.a. brannvesen, skal kunne ta på seg. En slik endring i oppgaver og ansvar må avtales med kommunene, og ikke pålegges uten noen form for konkretisering av oppgaver, opplæring, kostnader m.v. 4. Halsa kommune som grenser mot Trøndelag og følgelig annet politidistrikt, forventer at polititjenestene koordineres og styres slik mellom de to distrikta at hendelser som krever innsats av politiet like gjerne får politimessig assistanse fra nabodistriktet (Trøndelag) i de tilfeller dette gir kortere responstid. En må klare å se på helhetlige løsninger og ikke lage unødvendige barrierer mellom distrikta. 5. Kommunen vil anbefale at det opprettes ett felles lensmannsdistrikt med to lensmannskontor. For å sikre en minimum bemanning ved det minste kontoret, bør ledelsen av lensmannsdistriktet legges til kontoret i Aure, som antas å være det kontoret med minst bemanning i utgangspunktet med tilhørende vansker med å ha stor nok bemanning til å dekke gode, operative vaktordninger. Behandling i Halsa formannskap Ordfører Ola E. Rognskog la fram følgende tilleggsforslag til pkt 1.» og vil sterkt kritisere at Halsa sitt lensmannskontor ble lagt ned uten forutgående dialog med kommunen, og med 14 dagers varsel». Omforent forslag i pkt 5: Det er viktig å sikre bemanning som gir heldøgns vaktordning ved begge kontorene. Votering: 1. Enstemmig vedtatt, justert for tilleggsforslaget fra Ola E. Rognskog 2. Enstemmig vedtatt. 3. Enstemmig vedtatt. 4. Enstemmig vedtatt. 5. Omforent forslag: Enstemmig vedtatt

5 Vedtak: 1. Halsa kommune er i utgangspunktet uenig i at det lokale lensmannskontoret legges ned, og vil sterkt kritisere at Halsa sitt lensmannskontor ble lagt ned uten forutgående dialog med kommunen, og med 14 dagers varsel. Kommunen er svært skeptisk til reformen, og frykter at denne sentraliseringen, vil føre til at kommuner som mister sine lensmannskontorer vil oppleve vesentlig dårligere polititjenester, og at en vil få A- og B-kommuner når det gjelder polititjenester. 2. Legges lensmannskontoret ned, må den såkalte «politikontakten» gis oppgaver og pålegges tilstedeværelse i kommunen, slik at en viss minimum lokalkunnskap opprettholdes og at kommunens innbyggere får lokalt politi i kommunen som de kan forholde seg til. 3. Det må avklares med kommunene hvilke politioppgaver en ser for seg at andre nødetater, bl.a. brannvesen, skal kunne ta på seg. En slik endring i oppgaver og ansvar må avtales med kommunene, og ikke pålegges uten noen form for konkretisering av oppgaver, opplæring, kostnader m.v. 4. Halsa kommune som grenser mot Trøndelag og følgelig annet politidistrikt, forventer at polititjenestene koordineres og styres slik mellom de to distrikta at hendelser som krever innsats av politiet like gjerne får politimessig assistanse fra nabodistriktet (Trøndelag) i de tilfeller dette gir kortere responstid. En må klare å se på helhetlige løsninger og ikke lage unødvendige barrierer mellom distrikta. 5. Kommunen vil anbefale at det opprettes ett felles lensmannsdistrikt med to lensmannskontor, Surnadal og Aure. Det er viktig å sikre bemanning som gir heldøgns vaktordning ved begge kontorene.