Notat. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd.

Transkript

1 Sak Notat Nærpolitireformen. Organisering av den sivile rettspleien i nye politidistrikter Dato Bakgrunn Utvalget for sivil rettspleie i Norges Politilederlag har arbeidet med ulike prinsippmodeller for organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet. Hensikten med arbeidet er å bidra i den lokale utviklingsprosessen i politidistriktene for å få til en mest mulig enhetlig organisering av den sivile rettspleien. Utvalget for sivil rettspleie består av følgende: - Lillian Borge Bersaas, namsfogd i Bergen (leder) - Øyvind Time, namsfogd i Sandnes - Audhild Notø, seksjonsleder Halden ps - Asbjørn Sjøli, lensmann i Vest - Lofoten Innledning Målet med nærpolitireformen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. (Prop. 61 LS ( )). Norges politilederlag stiller seg bak føringene for organisering av sivil rettspleie som ligger i arbeidspakke 39, Funksjonsbeskrivelse, P-AP39 hvor utgangspunkt for organisering av namsmyndigheten følger tjenesteenhetsstrukturen. Muligheter og rammer i lovverket Justis- og beredskapsdepartementet har sett at det kan være hensiktsmessig å kunne samle oppgavene som ligger til den sivile rettspleien i større enheter. Det ble derfor fremmet et forslag til lovendring. Lovforslaget innebærer at én lensmann, politistasjons eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Lovforslaget ble vedtatt i Stortingets møte Ikrafttredelsestidspunkt for lovendringene vil bli fremmet av departementet i Statsråd. Ny politilov 17: en og politistasjonsen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Kongen kan bestemme at én lensmann, politistasjons eller namsfogd skal ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Namsmannen for Svalbard er Sysselmannen. Adresse: Lakkegate 23, Oslo Telefon: Post: Pb. 9096, Grønland Epost: post@politilederen.no 0133 Oslo Web:

2 I realiteten er dette en videreføring av bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven 2-2. Dette synet understøttes i Prop. 33 L ( ) side 11 der det uttales: det foreslås ikke endringer i hvem som kan gis kompetanse til å være namsmann. Det vil fortsatt være lensmann, politistasjons eller namsfogd. Politimesteren har altså ikke har namsmyndighet. Lovendringen åpner for å samle oppgavene for større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. Det er derfor naturlig at det gjennomføres lokale prosesser vedrørende fremtidig organisering av den sivile rettspleien. For å bidra til en enhetlig organisering skal Politidirektoratet utarbeide arbeidspakker og/eller retningslinjer for organiseringen av den sivile rettspleien i de nye distriktene. Hvilket handlingsrom gir lovendringen for organiseringen av den sivile rettspleien i de nye politidistriktene, og hvilke vurderingsgrunnlag bør tillitsvalgte for Norges Politilederlag ha med seg inn i arbeidsgruppene og ved forhandlingsbordet? Lovendring medfører: Mulighet for å etableres større namsmannsdistrikter Forutsetning: Et namsmannsdistrikt må omfatte en eller flere hele kommuner som må ligge i samme politidistrikt De legges til rette for større fagmiljøer og en mer fleksibel organisering av namsmyndigheten. Nærpolitireformens grunnprinsipper: Likere politi Hovedvekten av oppgaveløsningen skal skje i de geografiske driftsenhetene (). Norges Politilederlags anbefalinger til organisereringen Norges Politilederlags har et mål er å skape hensiktsmessig organisering og handlingsrom for ledelse gjennom: Gode lokale prosesser God medvirkning Fokus på det samfunnsoppdraget som ligger til den sivile rettspleien Fokus på kvalitet Det er viktig at det i de enkelte politidistrikter etableres gode lokale prosesser. Her er Norges Politilederlag sine tillitsvalgte viktige bidragsytere for å få til gode prosesser samt til å påpeke behov og fremme forslag til gode løsninger som ivaretar nødvendige lokale tilpasninger. Overordnet struktur i de nye politidistriktene er politisk besluttet. To løsninger skal etableres for sivil rettspleie på nivå 2, avhengig av størrelsen på politidistriktene. I de syv største av politidistriktene skal det være en egen Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) mens i de resterende fem politidistriktene er den sivile rettspleien kombinert i en fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS). Endringer i lokal struktur medfører en betydelig reduksjon i antall namsmenn. Uavhengig av om den sivile rettspleien organiseres i Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) eller Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS) er det et overordnet mål å styrke den sivile rettspleien i politi- og lensmannsetaten. Side 2 av 7

3 Organisering av de syv største politidistriktene med egen Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) på nivå 2: For Øst, Sør-Øst, Vest, Sør-Vest, Innlandet, Oslo og Trøndelag politidistrikt skal det etableres en egen Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) på nivå 2. De ulike politidistriktene vil ha behov for lokale tilpasninger for å få til en hensiktsmessig organisering av den sivile rettspleien. Norges Politilederlags utgangspunkt er at Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) skal ledes av en namsfogd med egen saksportefølje. I politidistrikter med flere namsfogder kan politimesteren utpeke en av namsfogdene til å lede Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR). I politidistrikter uten namsfogd bør det opprettes minst ett namsfogdkontor. Vi har forsøkte å beskrive de ulike alternativene i følgende prinsippskisse for politidistrikter med Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR): PM FSR Rollen som geografisk driftsenhetsleder () ivaretas av politistasjons eller lensmann. Rollen som funksjonell driftsenhetsleder for den sivile rettspleien (FSR) skal fylles av namsfogd. Leder av Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) vil i det daglige være namsfogd innenfor sitt geografiske namsmannsdistrikt. I tillegg vil namsfogden som leder av FSR, ha fag- og koordineringsansvar, jf funksjonsbeskrivelsen i RR i hele politidistriktet.. På samme måte vil leder av geografisk driftsenhet () også være leder for en politistasjon eller et lensmannskontor. I skissen ovenfor er dette forsøkt illustrert med lyseblå bokser. Videre har vi forsøkt å illustrere at det er opp til politidistriktene lokalt, å beslutte hvor mange lensmenn/politistasjonser som skal ha namsmyndighet, samt hvor mange steder det bør være seksjoner for sivil rettspleie. Hovedregelen i politiloven 17 tar utgangspunkt i at namsmannsdistriktene følger tjenesteenhetsinndelingene. Samtidig åpner ny politilov 17 til å utpeke én lensmann, politistasjons eller namsfogd som skal ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. Hvor mange steder det er hensiktsmessig å utøve sivil rettspleie vil være opp til det enkelte politidistrikt. Side 3 av 7

4 Personal- budsjett- og fagansvar i de største politidistriktene: Norges Politilederlag fremmer to forslag til løsning på hvordan personal- budsjett- og fagansvar skal organiseres, innenfor funksjonelle driftsenheter for den sivile rettspleien: Forutsetning for begge modellene: For å opprette/opprettholde namsfogdkontorer/seksjoner for sivil rettspleie må saksmengden og antall medarbeidere gi grunnlag for dette For å opprettholde kompetanse både på fag, rutiner, rettspraksis og saksbehandlingssystem må det være produksjon i Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR). Dette er nødvendig for å kunne fylle rollen som fagansvarlig for hele politidistriktet. Alternativ 1 (geografisk modell): I denne modellen har den namsfogden som er utpekt til å være leder av Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) med ansvar for å koordinere fagutvikling og fagstyring, ivareta ansvar for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen, jf arbeidspakke 39 Namsmyndigheten vil derimot begrenses til det geografiske området namsfogdkontoret har ansvaret for. De lensmenn og/eller politistasjonser som utpekes til å være namsmenn vil ha namsmyndighet i sitt geografiske område med delegert personal- og budsjettansvar fra leder. Rapportering til leder for Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) vil omfatte fag og måloppnåelse. Fordeler ved geografisk organisering: Nærhet til publikum Styrker den sivile rettspleien i politidistriktet ved at flere driftsenhetsleder har et ansvar for fagområdet Felles forståelse for faget gir et bedre grunnlag for helhetshandling Opprettholder generalisten og styrker spesialisten Mulighet til å utpeke fag- og opplæringsansvarlig innenfor hvert fagfelt Ulemper ved geografisk organisering: Ressursallokering innen samme politidistrikt kan vanskeliggjøres ved at leder for Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) ikke har budsjett- og personalansvar for samtlige medarbeidere innen den sivile rettspleien. Side 4 av 7

5 Alternativ 2 (Funksjonell modell) I denne modellen har den namsfogden som er utpekt til å være leder av Fellesenhet for sivil rettspleie (FSR) både personal- budsjett og fagansvar for den sivile rettspleien i hele politidistriktet. Dersom det opprettes flere namsfogdkontorer vil namsmyndigheten derimot begrenses til det geografiske området namsfogdkontoret har ansvaret for. I de tilfellene det er hensiktsmessig å stedsplassere en seksjon for sivil rettspleie på en politistasjon eller lensmannskontor vil seksjonene likevel organisatorisk tilhøre et namsfogdkontor. Dette er forsøkt illustrert med lyseblå farge og kun en stiplet linje til politistasjonen eller lensmannskontoret. PM FSR Fordeler ved funksjonell modell: en og lensmannen vil i større grad kunne fokusere på kjerneoppgavene til politiet Større geografiske ansvarsområder gir større fagmiljøer Større fleksibilitet i ressursutnyttelsen innen den sivile rettspleien Mulighet til å utpeke fag- og opplæringsansvarlig innenfor hvert fagfelt Ulemper ved funksjonell modell: Økt fare for sentralisering og mindre nærhet til publikum Geografisk avstand mellom enhetsleder og seksjonsene vil medføre økt bruk av fjernledelse Økt spesialisering kan gi mindre fleksibilitet i ressursutnyttelsen og jobbrotasjon kan bli vanskeligere Mindre helhetsforståelse Mindre fleksibilitet for -leder fordi medarbeiderne "eies" organisatorisk av FSR Side 5 av 7

6 Organisering av de fem minste politidistriktene med Felles enhet for utledning, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS) på nivå 2: For Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark politidistrikt er det besluttet en Fellesenhet for utlending, forvalting og sivil rettspleie på nivå 2. Organisasjonsmodellen som er foreslått brukt på de syv største politidistriktene kan også brukes på de fem politidistriktene der den sivile rettspleien skal ligge i en funksjonell driftsenhet sammen med utlending og forvaltning (FUFS). Utfordringen med denne modellen er at det funksjonelle ansvaret ligger på et nivå der den som innehar stillingen som leder ikke nødvendigvis har kunnskap om faget sivil rettspleie. Dersom leder av Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie ikke er namsfogd må fag- og koordineringsansvaret for den sivile rettspleien delegeres til en namsfogd. Norges Politilederlag anbefaler at det opprettes minst en namsfogd i hvert politidistrikt med egen saksportefølje. I de distriktene hvor det er en namsfogd videreføres denne. I distrikter hvor det ikke er namsfogd i dag bør det opprettes minst ett namsfogdkontor med egen saksportefølje. PM FUFS Utlening forvaltning Tidligere var det bestemt ved lov at en namsfogd måtte være en egen driftsenhet. Lovgiver har nå endret ordlyden i gammel politilov 16, annet ledd, annet punktum fra: I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjons med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. til ny politilov 17 der det nå skal hete: en og politistasjonsen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Lovgiver har altså valgt å ta bort " som en egen driftsenhet". Dette medfører i realiteten at en namsfogd kan ligge på seksjonsledernivå dersom dette er hensiktsmessig. Side 6 av 7

7 Fordeler ved å opprette en namsfogd i Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS): I utgangspunktet mener vi at den sivile rettspleien burde vært skilt ut som en egen funksjonell driftsenhet i samtlige politidistrikter, ikke bare i de syv største. Det er vanskelig å se betydelige fordeler ved å organisere den sivile rettspleien sammen med utlendings- og forvaltningsfaget. Fagene utlending, forvaltning og sivil rettspleie er for ulike, spesialiserte og kompliserte til at dette vil være mulig. Det er avgjørende at den enheten som skal koordinere fagfeltet også har egen saksportefølje. Ulemper ved organisering i Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS): Rapportering til politimesteren kan bli en utfordring ved at leder av Fellesenheten for utlending, forvalting og sivil rettspleie (FUFS) har et for stort kontrollspenn. o Leder av Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS) bør ta med namsfogden inn i politimesterens ledergruppe når den sivile rettspleien er på agendaen. Konkurranse mellom fagene o utlendingsfeltet er et prioritert område, noe som kan gi press på ressursfordeling innen fagfeltene i Fellesenheten for utlending, forvaltning og sivil rettspleie (FUFS) Oppsummering: Norges Politilederlag anbefaler at namsmyndigheten følger tjenesteenhetsstrukturen hvor lensmenn / politistasjonser / namsfogder er namsmann innenfor sitt distrikt, men slik at det innenfor det enkelte politidistrikt er en namsfogd med ansvar for å koordinere fagutvikling og fagstyring for den sivile rettspleie i hele politidistriktet. Norges Politilederlag anbefaler at det opprettes minst en namsfogd i hvert politidistrikt. en har som leder av FSR ansvar for å koordinere fagutvikling og fagstyring, ivareta ansvar for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen. I de politidistriktene som ikke har en namsfogd, anbefales det at det opprettes en. Det kan være flere namsfogder i et politidistrikt. en organiseres under FDE enten som leder i FSR eller seksjon i FUFS, med egen saksportefølje og ansvar for sitt geografiske område i tillegg det funksjonelle ansvaret for hele politidistriktet. Skal det opprettes flere namsfogder i politidistriktet bør disse også organiseres under funksjonell driftsenhet. En av namsfogdene må da være leder for FSR med ansvar for å koordinere fagutvikling og fagstyring, ivareta ansvar for effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen. Side 7 av 7