Innf0ring i alminnelig strafferett

Transkript

1 HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave

2 Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene strafferett, straffeprosess, kriminologi og kriminalpolitikk. Kriminalstatistikk og morketall. Ärsakene til kriminalitet. Organene for händhevelse. Strafferettslig litteratur Hva er strafferett? Hva er straffeprosess? Hva er kriminologi og kriminalpolitikk? Kriminalstatistikk og m0rketall Ärsakene til kriminalitet. Forebyggelse Organene for händhevelse Strafferettslig litteratur 28 Kap. 2. Et historisk streiftog i norsk straffelovgivning Magnus Lagab0tes Landslov av Christian den femtes Norske lov av Kriminalloven av Straffeloven av 1902 og reformarbeid 33 Kap. 3. Strafferettens grunnlag Begrepet straff Hvorfor straffer vi? 35

3 3.3. Sserlig om individual- og almenprevensjon Om straffeteorier i eldre og nyere tid Hvilke hensyn bygger straffeloven pd? Strafferettens dynamiske preg. Om avkriminalisering og nykriminalisering Kriminalisering, menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser 44 Kap. 4. Straffelovgivningens oppbygning En alminnelig del og en spesiell del Straffebudenes plassering i straffeloven og i sserlovgivningen. Blankettstraffebud En ansvarslaere og en reaksjonslaere. Straffelovgivningens fragmentariske karakter Utformingen av straffebudene. Straffebudets to elementer: atferdsnorm og straffetrussel. Kategorisering etter interessekrenkelse og gjerningsbeskrivelse Sondringen mellom forbrytelser og forseelser 51 Delll Ansvarslseren Kap. 5. Den straffbare handling Oversikt over straffbarhetsvilkärene Lovhjemmelskrav og fortolkning Lovprinsippet Lovprinsippet stiller krav til lovgiver. Saerlig om bruk av vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud Lovprinsippet stiller krav til lovanvendere. Om utvidende og analogisk tolkning av straffebud Tvil om lovanvendelsen Om rettsstridskrav og innskrenkende tolkning av straffebud Kravet til ärsakssammenheng ved forärsakelsesdelikter 64 Kap. 6. Sserlige for0velsesmäter Fors0k Utgangspunkter Fors0ksstadiet. Fors0kspunktet og fullbyrdelsespunktet Kvalifisert fors0k Utjenlig fors0k og imaginaerforbrytelse Mildere straff ved fors0k Tiibaketreden fra fors0k 72

4 6.2. Medvirkning Utgangspunkter När er medvirkning straffbart? Den lovtekniske l0sningen i straffeloven Straffebud som inneholder medvirkningstillegg Grensen mot etterf0lgende bistand Straffebudet inneholder ikke medvirkningstillegg. Det naturlige fortolkningsprinsipp Blankettstraffebud Krav om et visst samvirke mellom medvirker og gjerningsperson Medvirkeren pädrar seg et selvstendig ansvar Straffreaksjonen ved medvirkning Straffbar unnlatelse Straffbar unnlatelse ved omissivdeliktene Straffbar unnlatelse ved kommissivdeliktene 83 Kap. 7. Objektive straffrihetsgrunner Innledning Om rettsstridsbegrepet Alminnelige og spesielle straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunner, straffritaksgrunner, straffbortfallsgrunner og straffopph0rsgrunner. Straffnedsettelsesgrunner. Oversikt N0dverge Innledning Alle rettsgoder kan forsvares N0dvergesituasjonen N0dvergehandlingen Overskridelse av retten til n0dverge Selvtekt N0drett Innledning Hvilke rettsgoder kan beskyttes ved n0drett? N0drettssituasjonen N0drettshandlingen Kasuistikk Overskridelse av n0dretten Samtykke Innledning Straffebud til vern om offentlige interesser Straffebud til vern om private interesser Kasuistikk Krav til samtykke Den tillatte risiko Andre objektive straffrihetsgrunner 105

5 Ut0velse av offentlig myndighet Ordre fra overordnede Politiprovokasjon Private kan i visse tilfeller ut0ve myndighet pä vegne av det offentlige Om bruk av refselses- og tvangsmidler 109 Kap. 8. Skyldkrav Innledning Forsett När gjelder skyldkravet forsett? Hva ligger i kravet til forsett? Bevissp0rsmäl Fingering av forsett ved selvforskyldt ras Straffebud som gj0r avvik fra vanlig forsettskrav Uaktsomhet När gjelder skyldkravet uaktsomhet? De sentrale elementer i skyldkravet uaktsomhet Nasrmere om det alminnelige krav til forsvarlig opptreden Grov uaktsomhet. Varianten «matte forstä» Skylden mä foreligge i gjernings0yeblikket Skylden mä omfatte de momenter som gj0r handlingen straffbar (dekningsprinsippet). Faktisk villfarelse Kombinert skyldkrav. Straffebud med straffskjerpelse for uforsettlige, men forutseelige f0lger Straffebud med säkalt subjektivt overskudd Rettsvillfarelse Hva er rettsvillfarelse? När f0rer rettsvillfarelsen til straffrihet? Grensen mellom 42 og Betydningen av subsumsjonen Utgangspunkter Rettsvillfarelse som reguleres av Kap. 9. Krav om tilregnelighet Innledning Den kriminelle lavalder Utilregnelighet pä grunn av sinnssykdom, h0ygradig psykisk utviklingshemning og bevisstl0shet Innledning Sinnssykdom H0ygradig psykisk utviklingshemning Bevisstl0shet Handlanger begätt under selvforskyldt rus Straffnedsettelse ved visse avvikende mentale sinnstilstander som ikke tilsier utilregnelighet 138

6 Kap. 10. Straffansvar for foretak Innledning Grunnvilkär for foretaksansvar Foretaksansvaret er fakultativt 141 Kap. 11. Bevisbyrden i straffesaker. Uskyldpresumsjonen 143 Kap. 12. Sammenst0t av forbrytelser (real-ogidealkonkurrens) Hva saken gjelder Realkonkurrens Idealkonkurrens 149 Del III Reaksjonslaeren Kap. 13. Innledning Oversikt over straffelovens reaksjoner Kriminalomsorg i frihet (KIF) Straffe- og b0teregisteret 157 Kap. 14. Frihetsstraff När frihetsstraffen anvendes og frihetsstraffens lengde. Lovens Strafferammer, straffutmäling og konkurrens Frihetsstraffen og lovens Strafferammer Naermere om valg av reaksjonen og utmälingen av fengselsstraffen Antydning om visse normalstraffer Straffutmälingen ved sammenst0t av forbrytelser Straffnedsettelsesgrunner Mildere straff ved fors0k Lovbryteren er under 18 är Straffnedsettelsesgrannene i strl Rettsvillfarelse som straffnedsettelsesgrunn Straffreaksjonen ved medvirkning Straffavkortning Varetektsfradrag Pr0vel0slatelse Straffullbyrdelse. Fengslene og frihetsstraffens innhold Iverksettelsen av fullbyrdelsen Fengslene De innsatte Fengselsstraffens innhold Intensivoverväkning med elektronisk kontroll (elektronisk fengsel)

7 Kap. 15. Betinget dorn Hva er betinget dorn? När anvendes betinget dorn? Straffutmälingen Delvis betinget dorn (deldom) Betinget fengsel og ubetinget bot Pr0vetid og vilkär Brudd i pr0vetiden og ny dorn 183 Kap. 16. Samfunnstjeneste Hva er samfunnstjeneste? När anvendes samfunnstjeneste? Objektive vilkär for ä id0mme samfunnstjeneste Subjektive vilkär for ä id0mme samfunnstjeneste Utmäling av arbeidspliktens lengde, gjennomf0ringstid og subsidiaer fengselsstraff Samfunnstjeneste kombinert med andre hovedstraffer Oppfylling av tjenesteplikten Brudd og omgj0ring til fengselsstraff 189 Kap. 17. B0testraff När anvendes b0testraff? Utmälingen av boten Subsidiser fengselsstraff Inndriving av boten 194 Kap. 18. Rettighetstap og oppholdsforbud Rettighetstap Innledning Rettighetstap som formell straffreaksjon Administrative rettighetstap. Inndragning av f0rerkort. Utvisning av utenlandske statsborgere Oppholdsforbud 198 Kap. 19. Inndragning Innledning Inndragning av vinning Inndragning etter strl. 35, 37b og Enkelte fellessp0rsmäl Reform 202 Kap. 20. Overf0ring til megling i konflikträd Hva er megling i konflikträd? När anvendes megling i konflikträd? Reglene for megling i konflikträd 207

8 Kap. 21. Pätaleunnlatelse Hva er pätaleunnlatelse? När anvendes pätaleunnlatelse? Betinget pätaleunnlatelse og vilkärsbrudd 211 Kap. 22. Sserlige reaksjoner Sikring Hva er sikring? Vilkärene for sikring Sikringsdommen, sikringsmidlene og rettssikkerhet. Arnesaken Lovrevisjonen av 1997: Forvaring og overf0ring til tvungent psykisk helsevern Generelt om lovreformen Forvaring Overf0ring til tvungent psykisk helsevern Overf0ring til tvungen omsorg Tvangsinngrep overfor alvorlig sinnslidende etter lov om psykisk helsevern Sasrlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere Tiltak overfor barn og unge med alvorlige atferdsvansker 222 Kap. 23. Pätalen Offentlig og privat pätale Ubetinget og betinget offentlig pätale Begjaering om offentlig pätale Hvem kan begjasre offentlig pätale? Pätalebegjsring i saker med flere skyldige Tilbakekall av pätalebegjffiring Tidsfrist for fremsettelse av pätalebegjaering Kap. 24. Ansvarets bortfall og benädning Foreldelse Ansvarets bortfall ved d0d Benädning 230 Del IV Straffelovens virkeomräde i tid og rom. Immunitet. Kap. 25. Straffelovens virkeomräde i tid Problemstilling Utgangspunktet er gjerningstidens lov Regelen om at mildeste lov skal anvendes Tidsbegrensede lover Lovendring etter at dorn er avsagt Nfermere om begrepet «strafferettslige bestemmelser»

9 Kap. 26. Straffelovens virkeomräde i rom Hva saken gjelder Handlinger begätt i Norge, pä kontinentalsokkelen og i de tilst0tende soner Nordmenn og utlendinger pä norske skip og luftfart0y Handlinger begätt i utlandet av norske statsborgere eller personer hjemmeh0rende i Norge Handlinger begätt i utlandet av utlendinger Hva regnes som gjerningsstedet? 241 Kap. 27. Strafferettslig immunitet Immunitet etter folkerettens regier Immunitet etter Grunnlovens regier