STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

Transkript

1 STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale

2 Fire former for utilregnelighet: Psykotisk Utviklingshemmet i høy grad Bevisstløs Under 15 år

3 PSYKOSE, PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING OG BEVISSTLØSHET 44. Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

4 Psykose + psykisk utviklingshemming dekker det som tidligere ble kalt sinnssykdom Hva menes med psykotisk? Virkelighetsforstyrrelse Manglende evne til å vurdere forholdet til omverdenen, konsekvenser av handlinger Eks. Schizofreni og manisk-depressiv lidelse

5 Kreves en årsakssammenheng? Diagnosen avgjørende (medisinsk prinsipp) Kan handle rasjonelt, men psykotiske (og høygradelig psykisk utviklings-hemmede) kan aldri straffes i Norge Erstatningsansvar kan tenkes

6 Begrunnelse for at det ikke kreves årsakssammenheng: Man kan ikke være helt sikker på om årsaken er psykosen eller ikke Psykisk helsevern kan anvendes i stedet

7 Sverige: Det psykologiske prinsipp: Forstod den psykotiske likevel at handlingen var gal? Avgjøres der etter skyldspørsmålet (som del av reaksjonsfastsettelsen) Et utvalg er nå oppnevnt i Norge (våren 2013)

8 Når må tilregnelighet foreligge? I gjerningsøyeblikket Hva hvis senere sinnssyk?

9 251. Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven 44 og innkalling til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven 39, tvungen omsorg etter straffeloven 39 a eller om inndragning. Er det grunn til å anta at hindringen er av forbigående art, kan spørsmålet om tiltale stilles foreløpig i bero. Ellers innstilles forfølgingen. Stilles saken foreløpig i bero, gjelder regelen i 250 annet ledd tilsvarende.

10 459. Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.

11 HVA SKJER MED DEN PSYKOTISKE? 39. Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 5. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

12 Tilleggsvilkår: alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse nærliggende fare for gjentakelse

13 Hvem avgjør om vedkommende er psykotisk? Retten eller de sakkyndige? De sakkyndiges rolle

14 139. Det oppnevnes én sakkyndig, med mindre retten finner at saken krever to eller flere sakkyndige. Retten kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, når den finner det påkrevet.

15 Hvordan foregikk dette i 22 juli-saken? De to sakkyndigrapportene Endring i prosessen etter denne saken?

16 HVA SLAGS DOM KOM I 22. JULI-SAKEN? Ble funnet strafferettslig tilregnelig + spesielt farlig = forvaring 39c. Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:

17 alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse nærliggende fare for gjentakelse vekt på atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne. vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en slik forbrytelse

18 Hvor lenge skal 22. juli-terroristen sitte inne? Kan han slippe ut igjen?

19 39e. I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp. Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

20 BEVISKRAVET FOR TILREGNELIGHET De sakkyndige konkluderer med ja/nei Gir samtidig uttrykk for eventuell tvil Retten må ta hensyn til tvilen Ikke så streng bevisbyrde som når spørsmålet er om tiltalte foretok handlingen eller ikke

21 Fra 22. juli-dommen: Tingretten mener et lavere beviskrav for tilregnelighet har gode grunner for seg. Straff er riktig nok et tilsiktet onde som gir uttrykk for samfunnets sterke bebreidelse av et lovbrudd. En slik bebreidelse forutsetter at lovbryteren har skyldevne. Straffen har imidlertid også et soningselement som gir domfelte en mulighet til «å gjøre opp for seg».

22 I dette perspektiv er straffen ikke utelukkende et onde, men også en vei tilbake til samfunnet. Dersom beviskravet for tilregnelighet legges for høyt, vil denne veien stenges for mange lovbrytere med reell skyldevne.

23 Det er dessuten prinsipielt betenkelig å frata lovbrytere skyldevne og derved også moralsk og juridisk selvbestemmelse ved en uberettiget sykeliggjøring av deres sinn. Også i forhold til samfunnet og til de som er direkte berørt av et lovbrudd, tilsier hensynet til en rettferdig gjengjeldelse at lovbrytere med reell skyldevne straffes.

24 Retten mener videre det er uheldig å overføre lovovertredere som etter all sannsynlighet ikke har et reelt behandlingsbehov, til tvungent psykisk helsevern.

25 Forsvaret har anført at beviskravet må senkes ned mot sannsynlighetsovervekt dersom tiltalte, slik tilfellet er i denne saken, selv ønsker å bli kjent tilregnelig. Retten har vanskelig for å se at det ved håndhevelsen av et pønalt sanksjonssystem kan legges vekt på tiltaltes eget ønske vedrørende skyldspørsmålet.

26 PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Ingen sykdom - en ervervet tilstand Tradisjonelt en grense omkring en IQ på 50 Nedsatt inelligens kan uansett også være et moment i straffeutmålingen

27 BEVISSTLØSHET Ikke bare total koma Også en søvngjenger Epileptisk anfall Poenget er at man ikke kan kontrollere sine handlinger med bevisstheten

28 Bevisstløshet som følge av selvforskylt rus 45. Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.

29 Svært vanlig at gjerningspersonen er beruset Derfor er det et viktig spørsmål hvordan bevisstløshet som følge av rus skal vurderes Ikke bare alkohol Også kokain, morfin, heroin etc. Se nærmere nedenfor om ansvaret for rushandlinger

30 KRIMINELL LAVALDER 46. Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år. - I realiteten vil den enkeltes modenhet ved en gitt alder variere - Behov for en generell regel

31 Vi har særlige regler for domfelte som ikke er så mye over 15 år (ungdomsstraff) Den kriminelle lavalder varierer mellom landene England; to gutter på drøyt ti år ble domfelt for drap på lite barn Barnesoldater er et problem i enkelte land

32 Betyr straffriheten under 15 år at forholdet ikke kan etterforskes? Behovet for oppklaring er vel fortsatt der? Uheldig om for eksempel et drap begått av mindreårig overhodet ikke skal etterforskes

33 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Etterforskningsplikten etter første ledd gjelder også der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet. Riksadvokaten kan gi retningslinjer om den nærmere gjennomføringen og om begrensninger i plikten. Har et barn som ikke er fylt 12 år, forøvet en ellers straffbar handling, kan det foretas så vel rettslig som utenrettslig etterforskning.