Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - NOU 2014: 10 SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG / BYSTYRET: Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Drammen kommune ønsker å gi følgende tilbakemelding på tilregnelighetsutvalgets utredning og forslag til tiltak; 1. Drammen kommune stiller seg positive til en tydeliggjøring av regler for tilregnelighet, sakkyndighet og samfunnsvern. Tilregnelighetsutvalgets forslag til lovendringer, ansvar og fortolkninger er godt begrunnet og anses for å være hensiktsmessige. 2. Drammen kommunes høringssvar er gitt under forutsetning av at både kriminalomsorgen og det psykiske helsevernet gjøres i stand til å ivareta faglig forsvarlig oppfølging og/ eller behandling av de som måtte berøres av lovendringene. Hva som er faglig forsvarlig oppfølging og / eller behandling bør imidlertid tydeliggjøres ytterligere. Høringsuttalelsen fra Drammen kommune er under forutsetning av bystyrets tilslutning. Protokoll fra bystyret ettersendes omlag 28.april. Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde helse- og sosialdirektør

2 â HØRING - NOU 2014: 10 SKYLDEVNE, SAKKYNDIGHET OG SAMFUNNSVERN Hensikten med saken Justis- og bederedskapsdepartementet har sendt på alminnelig høring tilregnelighetsutvalgets utredning, NOU 2014:10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern med høringsfrist 27.mars Saksutredning Bakgrunn for saken Tilregnelighetsutvalget ble nedsatt i kjølvannet av 22. juli rettsaken. Utredningen omhandler strafferettslig utilregnelighet, psykiatriens rolle i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør en fare for med borgeres liv og helse. Utvalget har i tråd med mandatet vurdert hva som bør reguleres i lov og hva som eventuelt bør reguleres i forskrift eller retningslinjer og komme med forslag til lovendringer. Gjeldende rett Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. For å kunne idømmes straff må gjerningspersonen være strafferettslig tilregnelig, hvilket vil si at gjerningspersonen må være fylt 15 år og ikke være psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad. Regelen er videreført i den nye straffeloven, men med en annen ordlyd: «For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er: a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse.[ ]» Bestemmelsen bygger på det medisinske prinsipp, som innebærer at når en av de nevnte tilstander foreligger på gjerningstiden, følger straffriheten uten videre. Lovbryterens tilregnelighet er en forutsetning for at uaktsomhet eller forsett skal ha relevans som vilkår for idømmelse av straffansvar. Denne sammenhengen mellom tilregnelighet og skyld gjelder ikke utenfor strafferetten. For eksempel kan en person være strafferettslig utilregnelig, og likevel idømmes erstatningsansvar fordi det er handlet uaktsomt eller forsettlig. Nærmere om endringsforslaget Skyldevne For å tydeliggjøre at det er den tiltaltes tilregnelighet som skal bevises der øvrige vilkår er oppfylt foreslås det en endring i Grunnloven til: «Enhver er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist». Straffansvar forutsetter at gjerningsmannen har hatt et handlingsvalg og kan klandres for det valget han tok. Personer i en forvirret og avvikende sinnstilstand i gjerningsøyeblikket bør ikke trekkes til ansvar for handlingen. Det medisinske prinsippet bør videreføres og grunnlaget for ansvarsfrihet bør endres til: «Den som retten anser for å ha vært psykotisk på handlingstiden eller i en tilstand som med hensyn til sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som handlet i en sterk bevissthetsforstyrrelse. Den som var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller tilsvarende svekket, holdes heller ikke ansvarlig.»

3 Endringen tydeliggjør at det ikke er en psykose men en psykotisk tilstand som skal frita for straffeansvar. Psykosen må være i en aktiv fase og symptomene være av en viss mengde og styrke. Det betyr at personer som har en inaktiv psykose grunnet medikamentell eller annen behandling ikke lenger vil kunne fritas for straffeansvar. Likestilt med psykotisk defineres til tilstander med symptomer på «sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen». Eksempelvis er vrangforestillinger og hallusinasjoner sentrale kjennetegn ved den psykotiske fungeringen. Personer med sterk bevissthetsforstyrrelse og psykisk utviklingshemmet i høy grad regnes fremdeles som utilregnelige. Den sistnevnte kategorien er imidlertid gitt tilføyelsen «eller tilsvarende svekket» definert til de som kognitivt og ellers fungerer på samme lave nivå som en person med høygradig utviklingshemning. Dette er særlig aktuelt ved alvorlige hjerneskader påført for eksempel ved ulykker eller ved langt fremskreden demens. En som ikke finnes strafferettslig ansvarlig kan ikke gis en strafferettslig reaksjon med unntak av en særreaksjon. Utilregnelighetsgrunnlag avgjør valget av særreaksjonen - tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. I de tilfeller der utilregnelige dømmes til å betale oppreisning bør dette forankres i rettens «kan»-skjønn under skadeserstatningsloven. Hensynet til reparasjon kan i en viss utstrekning ivaretas ved ordningen med voldsoffererstatning. Adferd som vel vitende kan fremkalle alvorlige psykiske tilstander med risiko for lovbrudd bør heretter kriminaliseres. Endringen har klare preventive virkninger og kan redusere omfanget av slik risikoatferd. Unntaket fra ansvarsfriheten bør derfor utvides til at gjerningsmannen kan straffes for lovbrudd begått i en tilstand av selvforskyldt utilregnelighet og vil være aktuell både ved psykoser, likestilte tilstander og ved sterke bevissthetsforstyrrelser. Dette omhandler ikke psykotisk tilstand som skyldes seponering av antipsykotiske medikamenter i samråd med lege og som et ledd i behandlingen. Forslaget innebærer endringer i både straffeprosessloven og straffeloven. Det skal gis adgang til en mildere straff enn det som normalt idømmes handlingen. Det høyeste alminnelige straffutmålingsnivå for «selvforskyldt utilregnelighet» bør ligge omkring fem års fengsel, der nærmere straffeutmåling foretas ut fra lovovertredelsen og sannsynlighet for at den psykotiske tilstanden skulle oppstå. Sakkyndighet Det skal foreligge et klarere skille mellom jus og psykiatri. Det medisinske psykosebegrepet, avgrenses og defineres ut fra et formål om å diagnostisere alvorlige psykiske lidelser for å gi grunnlag for best mulig medisinsk behandling. Det rettslige psykosebegrepet, avgrenser de lidelser som er så alvorlige og sinnsforstyrrende at de fratar lovbryteren enhver skyldevne. Den retten anser.. viser at det er retten som skal ta stilling til tilregnelighetsspørsmålet. Den sakkyndige utredningen vil bidra til å kaste lys over situasjonen. Rettslige aktører bør inneha visse kunnskaper om det faget de sakkyndige representerer. Retten eller påtalemyndigheten skal utforme et skriftlig mandat til den eller de aktuelle sakkyndige. Politi og påtalemyndighetens ansvar for å sikre en foreløpig psykiatrisk undersøkelse ved mulige tegn på alvorlig psykisk avvik hos siktede skal sikres ved å tilføye dette som et krav under etterforskningen. I mangel på minimumsstandarder er det lagt frem utkast til forskrift om retningslinjer for mandatutforming ved sakkyndighetsoppdrag i sin alminnelighet og til standardmandat for psykiatrisk sakkyndige. Rettens adgang til å få siktede innlagt i institusjon for psykiatrisk undersøkelse tilføres en tidsbegrensning på inntil fire uker, som ved kjennelse forlenges med inntil fire uker om gangen. De sakkyndiges skal utrede lovbryterens sinnstilstand utelukkende på egne faglige premisser og etter det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser. Bruk av video og lydopptak kan benyttes som et hjelpemiddel i forbindelse med selve undersøkelsen men bør ikke benyttes i retten. Eventuell usikkerhet om fakta eller diagnose skal omtales i erklæringen. Språket i den

4 foreløpige psykiatriske erklæringen skal være lettfattelig. Samtidig som erklæringen legges frem i retten skal den sendes kommisjonen for kontroll, dette gjelder også sakkyndige som skal uttale seg om psykiatriske forhold uten å være oppnevnt av retten. Hovedreglen bør være at det oppnevnes to sakkyndige. Minimumskravet for å bli oppnevnt som sakkyndig skal fortsatt være utdannelse som lege eller psykolog, men oppdrag bør i hovedsak gis godkjente spesialister. Minst én av de sakkyndige bør ha oppdatert klinisk erfaring fra sitt fagområde. Etablerte kurs i rettpsykiatri bør tilpasses den nye rollen og tilføres ressurser. Lovens krav til habilitet og uavhengighet bør skjerpes til; En som ville ha vært inhabil som dommer i saken, skal ikke oppnevnes som sakkyndig. Oppnevnelse bør unngås når tilknytning til partene, andre sakkyndige eller andre forhold gjør at det kan reises tvil om den sakkyndiges uavhengighet eller upartiskhet. Unntak fra taushetsplikt bør utvides fra der det «trengs for å forebygge at noen uskyldig/utilregnelige blir straffet» til også å omhandle saker hvor det er spørsmål om det skal idømmes strafferettslig særreaksjon. Den faglig ansvarlige for behandlingen av en som er idømt overføring til tvunget psykisk helsevern, kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til den sakkyndige og til retten som er nødvendige for å ta stilling blant annet til om særreaksjonen skal opprettholdes. Den rettsmedisinske kommisjon har en overordnet kontroll og veiledningsoppgave innenfor alle rettsmedisinske disipliner. Medlemmer oppnevnes av regjeringen med Statens sivilrettsforvaltning som sekretariat. For å markere og forsterke uavhengigheten foreslås det å nedsette en faglig innstillingskomité, der minst ett av medlemmene har professorkompetanse i psykiatri eller psykologi. Det juridiske sekretariat bør styrkes med en jurist som står til kommisjonens rådighet og sikre et skille mellom medisin og rettsanvendelse. Kommisjonen bedømmelse av den skriftlige erklæringen bør i større grad gjenspeile den kontrollen de har gjort av om erklæringen er i tråd med mandatet m.v. Utvalget har derfor utarbeidet forslag til nye formuleringer av de konklusjoner som kan være aktuelle. Samfunnsvern Enkelte utilregnelige lovbrytere som fritas for straffansvar, utgjør en fare for medborgeres liv og helse. Dette samfunnsvernet utløser behov for særreaksjoner i form av både tvangsmessige tiltak og behandlingstiltak. Den reelle risiko gjerningsmannen utgjør for andres liv og helse bør i større grad føre til dom på særreaksjoner etter straffeloven om overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Et minstekrav må være at det er foretatt en handling som medfører krenkelse eller fare for andres liv, helse eller frihet. En særreaksjon skal ikke vare lenger enn det er behov for den. I dag idømmes den særreaksjonsdømte et obligatorisk tre ukers døgnopphold i institusjon. Deretter er det opp til den faglig ansvarlige å bestemme det videre behandlingsopplegg. De vedtak som den faglig ansvarlige treffer om tiltak underveis i gjennomføringen, kan påklages til kontrollkommisjonen av den domfelte, dennes pårørende og påtalemyndigheten. Kontrollkommisjonen skal prøve om vedtaket er urimelig ut fra hensynet til domfelte, plasseringsalternativene og forholdene ellers og vern av medborgeres liv helse og frihet. Retten bør, der det er fare for andre som følge av en alvorlig sykdom eller tilstand, og som det i overskuelig fremtid er liten utsikt til å behandle, kunne avsi dom om døgnopphold i en lukket psykiatrisk institusjon for å sikre et stabilt behandlingsopplegg. Utskrivning fra lukket institusjon til en friere behandlingsform vil i så fall bare kunne besluttes av påtalemyndigheten, eller om denne motsetter seg det av retten etter begjæring fra domfelte. Det nærmere innholdet i gjennomføringen, herunder innvilgelse av permisjoner, vil den faglig ansvarlige fortsatt ha som oppgave. En tidligere idømt reaksjon skal kunne danne grunnlag ved eventuell tilbakekomst av utlendinger som har fått avbrutt

5 en særreaksjon som følge av uttransportering fra riket. Beskyttelseshensynet tilsier at det åpnes for ny iverksetting dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Det psykiske helsevernet bør fremdeles ha hovedansvaret for plassering og behandling av den særreaksjonsdømte. Under gjennomføringen av det tvungne psykiske helsevernet skal domfelte ikke utsettes for andre frihetsinnskrenkninger og inngrep enn de som er nødvendige av hensyn til behandling og sikkerhet for domfelte selv, for medpasienter og for samfunnet utenfor institusjonen. Innen for disse rammer skal forholdene legges til rette for livsutfoldelse. Med dette menes det at oppholdet i institusjon må fylles med et positivt og meningsfullt innhold. Institusjonene må ha tilfredsstillende faglige ressurser og rustes opp til et forsvarlig materielt nivå. Denne bestemmelse foreslås gitt tilsvarende anvendelse for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg under en fagenhet i spesialisthelsetjenesten. Inntil det psykiske helsevernet kan ivareta de særreaksjonsdømte på en tilfredsstillende måte, bør det i ekstraordinære tilfeller fremdeles være adgang til overføring fra psykisk helsevern til anstalter under kriminalomsorgen. Et grunnvilkår må være at domfelte ikke lenger er i en utilregnelighetstilstand, men likevel anses særlig farlig for andres liv, helse og frihet. Det må dessuten være en forutsetning at det i kriminalomsorgens regi allerede er etablert et særskilt behandlingsopplegg for domfelte, som er uten et straffende preg og som klart skiller seg fra det tilbud som ordinært gis de straffedømte. Rådmannens vurdering Høringsforslaget har ingen administrative og økonomiske konsekvenser for Drammen kommune. For innbyggerne kan forslaget medvirke til at innbyggeres rettsikkerhet ivaretas i sterkere grad både i spørsmål om vurderinger om tilregnelighet og vern mot fare for liv og helse. Videre vil klargjøringen mellom de sakkyndiges og rettens rolle bli tydeligere og lette samarbeidet. Rådmannen foreslår følgende høringsuttalelse fra Drammen kommune: Drammen kommune ønsker å gi følgende tilbakemelding på tilregnelighetsutvalgets utredning og forslag til tiltak; 1. Drammen kommune stiller seg positive til en tydeliggjøring av regler for tilregnelighet, sakkyndighet og samfunnsvern. Tilregnelighetsutvalgets forslag til lovendringer, ansvar og fortolkninger er godt begrunnet og anses for å være hensiktsmessige. 2. Drammen kommunes høringssvar er gitt under forutsetning av at både kriminalomsorgen og det psykiske helsevernet gjøres i stand til å ivareta faglig forsvarlig oppfølging og/ eller behandling av de som måtte berøres av lovendringene. Hva som er faglig forsvarlig oppfølging og / eller behandling bør imidlertid tydeliggjøres ytterligere. Høringsuttalelsen fra Drammen kommune er under forutsetning av bystyrets tilslutning. Protokoll fra bystyret ettersendes omlag 28.april. Vedlegg: Høringsbrev Høringsnotatet á