Prosedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter

Transkript

1 1 PROSEDYRE Versjon: 1.7 Dokumentstatus: Gyldig Gyldig fra: Gyldig til: Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i Helse Sør- Øst Godkjent av: Stine Kilden Dato: Endringer siden sist IV Etter rettskraftig dom, B) Oppfølging og kontroll i gjennomføringsperioden: - Påtalemyndigheten kulepunkt 3 - Helseforetakene kulepunkt 4 2. Definisjoner Koordineringsenheten/KE = Koordineringsenheten for dom til behandling TPH: Tvungent psykisk helsevern 3. Formål Formål med prosedyren er å sikre forsvarlig samhandling mellom justissektoren og helseforetakene i Helse Sør-Øst ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern. 4. Omfang Prosedyren omfatter: Helse Sør-Øst Regionale helseforetak Helseforetakene i Helse Sør-Øst Private aktører med avtale med Helse Sør-Øst Koordineringsenheten for dom til behandling Faglig ansvarlig for gjennomføring særreaksjonen Prosedyren samsvarer med prosedyrer for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern hos: Oslo statsadvokatembeter Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Agder statsadvokatembeter Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Prosedyren bør være kjent for de rettspsykiatriske sakkyndige. 5. Ansvar Aktørene nevnt i punkt 4 er ansvarlig for at prosedyren følges. Oppgaver og ansvar fordeles slik det fremgår av denne prosedyren. Koordineringsenheten er ansvarlig for revidering av prosedyren. 1

2 2 6. Fremgangsmåte I - Før tiltale Retten oppnevner sakkyndige 1. Det kan fremgå av mandatet at de sakkyndige skal kunne gi råd om i hvilken type institusjon observanden bør få behandling 2. er tilgjengelig for drøfting med rettsoppnevnte sakkyndige 3. kan kontaktes for eventuelle henvisninger om innleggelser etter psykisk helsevernloven (Kapittel 2 eller 3 i phl). De rettsoppnevnt sakkyndige: kan kontakte Koordineringsenheten for drøfting 4. II - Tiltalebeslutning Straks tiltalebeslutning er utferdiget skal statsadvokaten varsle Koordineringsenheten ved å oversende kopi av tiltalebeslutning 5 og rettspsykiatrisk erklæring 6. Statsadvokaten opplyser om hvem som er ansvarlig politiadvokat. utpeker ansvarlig helseforetak i henhold til etablerte regler for opptaksområder og fordelingspraksis, og oppretter kontakt med helseforetaket. Ved uenighet om hvilket helseforetak som er ansvarlig, sendes saken til Helsedirektoratet for avgjørelse 7. Ved manglende svar fra ansvarlig helseforetak, skal Helse Sør-Øst kontaktes for avgjørelse. videresender kopi av tiltalebeslutning og rettspsykiatrisk erklæring til ansvarlig helseforetak og kontaktperson ved helseforetaket. sender orientering til politiadvokat og statsadvokat om hvor pasienten skal innlegges ved en eventuell rettskraftig dom, og hvem som skal være kontaktperson ved helseforetaket. sender orientering til kontaktperson og helseforetaket om hvem som er ansvarlig politiadvokat og statsadvokat Det ansvarlige helseforetaket utpeker kontaktperson og egnet avdeling, og melder dette til Koordineringsenheten. Kontaktpersonen må holde seg orientert om fremdrift i saken og kan innhente råd fra de rettsoppnevnte sakkyndige 8. III - Under domstolenes behandling (frem til rettskraftig dom) Statsadvokaten: sender avsagte dommer til Koordineringsenheten selv om disse ikke er rettskraftige informerer om eventuell anke og dato for ny hovedforhandling informerer om sakens gang til helseforetaket og kontaktperson 2

3 3 IV - Etter rettskraftig dom A) Iverksettelse Statsadvokaten orienterer umiddelbart Koordineringsenheten om at dommen er rettskraftig og sender kopi av påtegning om rettskraftig dom og kopi av straffe- og bøteregister til Koordineringsenheten. Det skal fremgå av påtegningsarket hvilken dato som skal legges til grunn for beregning av treårsfrist. orienterer helseforetaket og faglig ansvarlig om at dommen er rettskraftig, og sender påtegning om rettskraftig dom og kopi av straff- og bøteregister til kontaktpersonen. Dersom den domfelte ikke er i behandling i helseforetaket, avtaler kontaktperson/faglig ansvarlig tidspunkt for mottak av domfelte med politiadvokaten/fengselet hvor pasienten oppholder seg. har ansvar for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig 9. B) Oppfølging og kontroll i gjennomføringsperioden Politiadvokaten og statsadvokaten mottar og tar stilling til om vedtak om overføring etter psykisk helsevernloven 5-4, jf phl 4-10 fra faglig ansvarlig i helseforetaket skal påklages. Statsadvokaten 10 har klageadgang på slike vedtak. Det er kontrollkommisjonen ved institusjonen som behandler slike klagene. Saken skal behandles som hastesak. Klagefristen er tre uker etter at statsadvokaten har mottatt vedtaket 11. Politiadvokaten og statsadvokaten mottar og behandler statusrapporter fra faglig ansvarlig etter 1 år, 2 år, 2 år og 5 måneder og 3 år (og 4 år dersom domfeltes særreaksjon ikke har blitt opphevet eller ny forlengelsesdom ennå ikke er rettskraftig). Alle forhold som kan ha betydning for vurderingen av behandlingsregime/frihetsgrad for personen ift samfunnsvernhensyn bør oppgis fortløpende til ansvarlig helseforetak ved den faglige ansvarlige. 12 Innen 3 år må statsadvokaten ta stilling til opphør eller opprettholdelse av særreaksjonen 13. Det er statsadvokaten som er ansvarlig for at treårsfristen overholdes. Ved opphør av en dom på tvungent psykisk helsevern skal Koordineringsenheten informeres. minner om statusrapportering og sender ut B-skjema til faglig ansvarlig etter 1 år, 2 år, 2 år og 5 måneder og 3 år. Det skal også skrives statusrapport etter 4 år dersom domfeltes særreaksjon ikke har blitt opphevet eller ny forlengelsesdom ennå ikke er rettskraftig. Faglig ansvarlig ved helseforetaket er pålagt å varsle politiadvokat og statsadvokat om vesentlige endringer 14 i behandlingen jf psykisk helsevernloven 5-4 jf Dette gjelder alle overføringer mellom helseforetak og avdelinger. Gjelder også overføring fra døgnopphold til behandling uten døgnopphold ved samme avdeling. Statsadvokaten har klageadgang på vedtak etter psykisk helsevernloven 5-4 jf Det er kontrollkommisjonen ved institusjonen som behandler slike klagene. Vedtak kan som hovedregel ikke iverksettes før klagefristen er ute eller det er klart at vedtak ikke påklages, se 5-4, 2. ledd, 1. pkt. Dersom slike vedtak påklages kan overføring ikke iverksettes før klagesaken er avgjort. Unntak fra dette er gjort i 5-4, 2. ledd, første setning 16. Klagefristen er tre uker etter at statsadvokaten har mottatt vedtaket 17. 3

4 4 melder eventuelle endringer av oppholdsadresse og faglig ansvarlig til politiadvokaten og Koordineringsenheten. Faglig ansvarlig ved helseforetaket er pålagt å sende årlig statusrapport (1 år, 2 år, 2 år og 5 måneder, 3 år og 4 år) til politiadvokaten. 18 Kopi av statusrapport skal sendes til statsadvokaten og Koordineringsenheten for dom til behandling. For mer info om statusrapporter, se veileder for statusrapport; Alle forhold som kan ha betydning for samfunnsvernet og dermed for påtalemyndighetens kontrollfunksjon jf. phvl 5-5, bør meldes forløpende til ansvarlig statsadvokat, med kopi til ansvarlig politiadvokat 19. Gjelder for alle aktører: Ved utferdigelse av tiltalebeslutning med påstand om opprettholdelse av dom på tvungent psykisk helsevern og ved gjennomføring av en forlengelsesdom, skal aktørene følge prosedyren fra pkt II Ved tiltalebeslutning. 7. Handling ved dissens eller feilsituasjoner Meldes til Koordineringsenheten for dom til behandling 8. Referanser o Straffeloven o Lov om psykisk helsevern o Forvaltningsloven o Konsesjon til å behandle helseopplysninger Datatilsynet 06/ /HPG o Konsesjon til å behandle helseopplysninger forlengelse og utvidelse Datatilsynet 06/ /CAO o Nyhetsbrev nr 15 fra Den rettsmedisinske kommisjon. Mars 2006 o Nyhetsbrev nr. 16 fra Den rettsmedisinske kommisjon. November o Nyhetsbrev nr. 17 fra Den rettsmedisinske kommisjon. Mars 2007 o Rundskriv fra Riksadvokaten nr. 4/ o Brev fra Riksadvokaten ; Frister - opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern, jf Straffeloven 39b - påminnelse o Brev fra Riksadvokaten ; Underretning om påstand om særreaksjonssaker o Brev fra Oslo statsadvokatembeter ; Retningslinjer - Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg o Brev fra Oslo statsadvokatembeter ; Særreaksjonssaker - generelle retningslinjer og pålegg i konkrete saker m.m. o Brev fra Riksadvokaten ; Rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker Standardmandat mv o Prosedyre for registrering i helseregister for dom til behandling i Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål o Veileder for utarbeidelse av statusrapport 4

5 5 1 Jf. straffeprosessloven Jf. vedlegg til Riksadvokatens brev av og straffeprosessloven 147 a 3. pkt. 3 Jf. straffeprosessloven 147 a 3. pkt. 4 Jf. straffeprosessloven 147 a 3. pkt. 5 Følgende fremgår av Riksadvokatens brev av ; "For at iverksettelse av særreaksjonene skal kunne skje så raskt som mulig fastsetter riksadvokaten flg. rutiner: 1. Statsadvokatene sender kopi av alle tiltaler hvor det varsles påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern til direktøren ved det regionale helseforetaket der tiltalte har bosted straks tiltalen er forkynt." I Helse Sør Øst er rett adressat Koordineringsenheten etter delegasjon fra Helse Sør-Øst RHF. 6 Jf. Riksadvokatens brev av punkt 7. For å kunne forberede et relevant behandlingsopplegg vil helseforetaket regelmessig ha behov for mer informasjon om siktede enn det som fremgår av en tiltalebeslutning. Dette informasjonsbehovet er i loven tenkt dekket gjennom straffeprosessloven 147a, hvoretter de sakkyndige, straks de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, skal underrette helseforetaket "om saken". De sakkyndige skal herunder gi råd om hvilken institusjon siktede bør innskrives ved. Mælandutvalget har påpekt at straffeprosessloven 147a ikke etterleves, og anbefalt at påtalemyndigheten ivaretar underretning til helseforetaket. 7 Jf. spesialisthelsetjenesteloven 5-1, 4 ledd. Etter forskrift er denne myndigheten delegert fra HOD til Helsedirektoratet. 8 Jf. straffeprosessloven 147 a 2. og 3. pkt., så også pkt 6 og Riksadvokatens brev av Jf. psykisk helsevernloven 5-2. De tre første ukene av behandlingen skal gjennomføres med døgnopphold i institusjon, jf psykisk helsevernloven 5-3. Dette kreves ikke ved opprettholdelse av særreaksjonen, jf straffelovens 39b, siste ledd. 10 Psykisk helsevernloven har ingen presisering av begrepet påtalemyndigheten knyttet til klageadgangen. Det er imidlertid etablert en praksis hvoretter klageadgangen ligger til statsadvokaten, i likhet med kompetansen til å beordre fullbyrdelse og beslutte opphør. 11 Psykisk helsevernloven 5-4 nevner ingen klagefrist. Etter 1-6 gjelder forvaltningsloven så langt det passer, og er dermed den alminnelige forvaltningsrettslige klagefrist på tre uker som gjelder, jf. forvaltningsloven 29. Ved administrativt besluttet tvungent psykisk helsevern er klagefristen endret fra tre uker til en uke, jf. psykisk helsevernloven Det er intet i forarbeidene som tilsier at denne lovendringen også var ment å gjelde kapittel 5. Fra statsadvokatens side er det ønskelig at klagefristen løper fra det tidspunkt vedtaket - med politiets innstilling - kommer til statsadvokaten. I praksis har det vist seg at det i så fall kan ta måneder før klagefristen begynner å løpe. Av hensyn til institusjonenes drift og pasienter som venter på plass er en slik ordning vanskelig å akseptere for helsesektoren. Det er heller ikke noe rettslig grunnlag i loven for en slik forståelse. Koordineringsenheten anbefaler at påtalemyndigheten inngir en fristavbrytende klage til kontrollkommisjonen, dersom vedtaket etter påtalemyndighetens oppfatning trenger en utredning utover tre ukers varighet. (En klage avbryter 3-ukersfristen. Påtalemyndigheten må likevel ta endelig stilling til om klagen skal opprettholdes eller trekkes uten unødig opphold.) 12 Det kan eksempelvis dreie seg om mistanke om tilknytning til narkotikarelaterte/kriminelle miljøer, eller til situasjoner som erfaringsmessig medfører en forhøyet risiko for gjentatt kriminalitet. NB; Opplysninger som gis 5

6 6 vil innlemmes i pasientjournal, som er pasientens eiendom. Opplysningene bør derfor utformes som et sammendrag og være formulert slik at den kan innlemmes i pasientjournal. 13 Riksadvokaten har i brev av drøftet når treårsfristen etter straffeloven 39b, siste ledd, 2. pkt, begynner å løpe. Riksadvokaten legger til grunn at treårsfristen først begynner å løpe fra det tidspunkt dommen blir rettskraftig, men legger til at påtalemyndigheten "kan likevel ikke risikere avvisning ved å bygge på dette tidspunktet, og må derfor tilstrebe at tiltale tas ut innen tre år regnet fra domsavsigelse". En lignende problemstilling melder seg når retten, under gjennomføringsperioden, tar stilling til en begjæring om opphør fra domfelte, jf. straffeloven 39b, 2. ledd. Spørsmålet er i disse tilfelle om det løper en ny treårsfrist fra dom som opprettholder særreaksjonen, eller om det er den opprinnelige treårsfristen som fortsatt gjelder. Ordlyden i straffeloven 39b, 4. ledd ("Senest tre år etter siste rettskraftige dom.") taler for at det løper en ny treårsfrist. Ulempen for domfelte ved at påtalemyndighetens frist for å vurdere opphør/opprettholdelse i så fall forskyves, oppveies dels ved at domfelte selv kan fremme ny begjæring om opphør etter ett år, jf. straffeloven 39b, 3. ledd. 14 Begrepet "vesentlige endringer" er ikke nevnt i loven, men fremkommer første gang i Riksadvokatens rundskriv nr 4/2001; "Påtalemyndigheten er ikke tillagt noen aktiv rolle i den løpende gjennomføringen av det tvungne psykiske helsevernet, men skal varsles ved vesentlige endringer og har klagerett til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven 5-4." Begrepet er senere brukt av Høyesterett i Rt 2002 s.990 i en beskrivelse av påtalemyndighetens partsrolle; "En forskjell mellom administrativ beslutning etter kapittel 3 og overføring ved dom etter kapittel 5 som kunne ha betydning, er at påtalemyndigheten beholder en sentral partsrolle både ved vesentlige endringer i behandlingen, jf. lovens 5-4 og ved opphør av reaksjonen, jf. straffeloven 39b. Etter kapittel 3 har påtalemyndigheten ingen slike rettigheter." Høyesterett gjentar, nærmest ordrett, denne beskrivelsen av påtalemyndighetens partsrolle ved dom på tph i Rt s Det er imidlertid ikke helt dekkende å si at påtalemyndigheten har en partsrolle ved alle vesentlige endringer i behandlingen. Årsaken er at phvl 4-10 gjør et unntak fra vedtakskravet for enkelte overføringer, selv om disse kan medføre betydelige konsekvenser for samfunnsvernet. Etter psykisk helsevernloven 4-10 skal det ikke fattes vedtak ved overføringer mellom ulike former for døgnopphold internt på institusjonen. Dette unntaket gjelder også for 5-4, jf. forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern 8. Slike interne overføringer på en sikkerhetsavdeling kan medføre vesentlige endringer i samfunnsvernet når overføringen går fra en lukket post til en åpen post innen samme avdeling. At slike overføringer er unntatt vedtakskravet medfører at slike overføringer ikke utløser noen klagerett for påtalemyndigheten. I den grad påtalemyndigheten blir kjent med slike interne overføringer, er påtalemyndigheten henvist til å begjære endring i gjennomføringen etter psykisk helsevernloven 5-5 dersom samfunnsvernet ikke ansees tilstrekkelig ivaretatt ved overføringen. Ved tvil om en overføring er omfattet av unntaket for interne overføringer avgjør fylkesmannen spørsmålet, jf. forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern 8. Selv om begrepet "vesentlig endringer" ikke gir en helt dekkende beskrivelse av de overføringer som utløser påtalemyndighetens klageadgang, benyttes begrepet i prosedyren for å markere at påtalemyndighetens informasjonsbehov strekker seg lengre enn til overføringer besluttet i vedtaks form, og for å markere at det er andre hensyn som gjør seg gjeldende ved overføring etter 5-4 enn etter 4-10." 15 Jf. fotnote 10. 6

7 7 16 Forarbeidene taler for at det kreves uttrykkelig aksept eller samtykke for at det skal være "klart at vedtak ikke påklages", se Torstein Gullbrå, "Dømt til behandling", Fagbokforlaget 2005, s. 55. Dette kravet gjelder i forhold til alle klageberettigede, dvs den domfelte, den domfeltes nærmeste og påtalemyndigheten." 17 Se fotnote Jf. Brev fra Oslo statsadvokatembeter Særreaksjonssaker - generelle retningslinjer og pålegg i konkrete saker m.m. 19 Dette gjelder situasjoner som har relevans for samfunnsvernhensynet og hvor påtalemyndigheten kan tenkes å ha interesse i å begjære endring, jf phvl 5-5. Det kan eksempelvis dreie seg om rømning, vold og trusler mot medpasienter, ansatte eller andre, bruk av rusmidler etc. 7