Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret gir sin tilslutning til forslaget til høringssvar. Nils Fr. Wisløff rådmann Tore Isaksen Utdanningsdirektør

2 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN Innledning/bakgrunn for saken Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av sendt ut til høring 7 forslag til endringer i Lov om barnevern av 17. juni 1992 med senere endringer. Høringsfrist er satt til Resultat av Bystyrekomiteens behandling sendes Barne- og likestillingsdepartementet etter møtet i komiteen den og Bystyrets vedtak ettersendes. Høringsnotatet ligger ved. Endringsforslagene gjelder: 1. Utvidet krav om begrunnelse i saker om ettervern 2. Regulering av sentre for foreldre og barn (mødrehjemmene) 3. Lovfesting av individuell plan i barnevernet 4. Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder 5. Utvidelse av barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til helsepersonell 6. Tydeliggjøring av barneverntjenestens oppfølgingsansvar og krav om evaluering når det gjelder hjelpetiltak 7. Presisering av kriteriene for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse I tillegg foreslås praksisendring når det gjelder adopsjon som barneverntiltak. Høringsinstansene er bedt om å gi innspill på økonomiske og administrative konsekvenser av høringsforslagene. Saksutredning 1. Utvidet krav om begrunnelse i saker om ettervern. Departementet foreslår at bvl 1-3 annet ledd skal gis følgende ordlyd: Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf likevel 4-24, 3. ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak eter fylte 18 år, skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf 4-1. Drammen kommune er positiv til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg skal få en utvidet rett til ettervern. Målet er at flere skal motta slik oppfølging. Dette foreslås ivaretatt gjennom to tiltak i forslaget: a. Opphør av tiltak etter fylte 18 år skal begrunnes i eget vedtak ut fra hva som er barnets beste. b. Ungdom som har takket nei til ettervern etter fylte 18 år skal kontaktes når de fyller 19 år med nytt tilbud om oppfølging

3 Kommentarer til forslag til lovendring: Lovfestet plikt til begrunne hvorfor det ikke skal ytes tiltak fra barnevernet etter at ungdommen har fylt 18 år vil føre til et sterkere fokus på ettervern i barneverntjenesten. Tidligere erfaringer med lovfesting viser dette. Dermed vil trolig flere mellom 18 og 23 år få tiltak fra barneverntjenesten. Dersom det ikke skal skje på bekostning av arbeidet med tidlig intervensjon, og ta fokus vekk fra de minste barna, så må endringen følges av økte ressurser i form av flere stillinger i barneverntjenesten, og økte tiltaksbudsjetter Dersom vi legger til grunn at ca halvparten av de som i dag ikke har ettervernstiltak kommer tilbake til tiltak i barnevernet vil det for Drammens vedkommende bety at antall brukere i barnevernet vil øke med ca. 12 %. En lovendring på dette punktet til derfor innebære behov for styrking av personalressurser og tiltaksressurser i det kommunale barnevernet. Dette bør skje gjennom en styrking av rammeoverføringene til kommunene. Samtidig må det pekes på at dagens restriktive praksis i Bufetat mht å videreføre institusjonsplass på grunnlag av frivillig samtykke etter fylte 18 år må løses opp. Enkelte ungdommer vil trenge et slikt tilbud fram til de er 20 år. Det er likeledes viktig at den øvre aldersgrense for ungdom i statlige fosterhjem ikke settes til 20 år. Her må hensynet til en naturlig vekst ut av fosterhjemmet likestilles med kommunale fosterhjem 2. Regulering av sentre for foreldre og barn. Departementet foreslår følgende nye lovbestemmelser i barnevernloven: 4-4,2: Barneverntjenesten skal, når barnet pga forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eksempel ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved plassering i sentre for foreldre og barn eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at det oppnevnes en tilsynsfører for barnet. Ny 5-9A: Rettigheter under opphold i senter for foreldre og barn: Sentre for foreldre og barn skal drives slik at foreldrenes og barnets rett til privatliv og familieliv og foreldrenes rett til å ta beslutninger i kraft av den daglige omsorgen for barnet respekteres, så langt dette er i samsvar med formålet for oppholdet, og med senterets ansvar for driften, herunder trygghet og trivsel. Departementet kan gi utfyllende forskrifter om barns og foreldres rettigheter og plikter i sentre for foreldre og barn. I tillegg er det foreslått mindre tekniske lovmessige tilpasninger i en rekke andre lovbestemmelser som følge av disse. Det er ingen slike sentre i kommune, men kommunen bruker slike sentre i nærliggende kommuner.

4 Drammen kommune støtter forslaget om å regulere sentre for foreldre og barn som institusjonstiltak etter barnevernloven. Dette betyr at institusjonene skal godkjennes på lik linje med andre barneverninstitusjoner og underlegges tilsyn fra fylkesmannen. Betalingsrundskrivet tilsier at staten dekker utgifter utover egenandel også når formålet med plasseringen er utredning. Den enkelte region skal likevel foreta en konkret vurdering av nødvendigheten av at utredningen foretas i institusjon. Det foreslås ingen endringer i betalingsordningen, eller i bistandsplikten. Dette innebærer ingen endring av tidligere praksis som har ført til uklarheter mellom statlig og kommunal barnevernmyndighet. Det ville vært klargjørende om bistandsplikten ble tydeliggjort for eksempel i betalingsrundskrivet. 3. Lovfesting av individuell plan i barnevernet. Departementet foreslår ny 3-2 a i barnevernloven: Barneverntjenesten skal utarbeid en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre av de instanser barnet mottar tiltak fra. Departementet kan i forskrifter gi nærmere bestemmelser om hvilke grupper av barn plikten omfatter, og om planens innhold Drammen kommune forstår forslaget slik at barneverntjenestens plikt til å utarbeide individuell plan inntrer når barneverntiltaket er det dominerende av flere langvarige tiltak fra ulike tjenester. Vi ser også at den individuelle planen i disse tilfellene vil oppfylle lovens krav til tiltaksplan. Vi mener at dette vil føre til større fokus på samarbeid mellom instanser som arbeider for å hjelpe samme barn eller familie, og det er positivt. Lovforslaget er i stor grad i samsvar med den praksis vi ønsker å få til i kommunen. 4. Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder Departementet foreslår ny 6-7 a: Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten jf 4-2, tilbakemelding. Tilbakemelding skal sendes innen tre uker eter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates eller begrenses i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at melding er mottatt. Dersom meldingen kommer fra en melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd skal meldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3. Dersom det er åpnet undersøkelsessak skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført, og skal

5 inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, skal barneverntjenesten så snart som mulig gi melderen tilbakemelding om tiltakene. Melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd har taushetsplikt om de forhold de får kjennskap til eter denne bestemmelsen. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene videreformidles til andre innenfor organet eller etaten, i den utstrekning det er nødvendig for melderens videre oppfølging av barnet. Overtredelse av taushetsplikt eter denne bestemmelse kan straffes eter straffelovens 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelsen kan få slik følge. Dette er et kjærkomment forslag som vil føre til bedre samarbeid mellom barneverntjenesten og andre instanser som har nær kontakt med barn og unge. Dette samarbeidet vil kunne føre til en raskere og bedre hjelp til de utsatte barna. Melder vil gjennom å vite hva barneverntjenesten har gjort på bakgrunn av meldingen kunne følge opp barnet på en bedre måte, og tilliten til barneverntjenesten vil øke. 5. Utvidelse av barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til yrkesutøvere til helsepersonell Departementet foreslår at bvl 6-7, tredje ledd endres slik at yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell likestilles med andre forvaltningsorganer Dette er etter kommunes mening, en klargjørende presisering som vil bedre samarbeidet mellom barneverntjenesten og helsevesenet, og slik bidra til at barn og unge får riktig hjelp. 6. Forslag om plikt for barneverntjenesten til å evaluere hjelpetiltak Departementet foreslår følgende nye ordlyd i bvl 4-5: Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten bør følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Drammen kommune er positive til at evaluering lovfestes. En lovfestet kvartalsmessig evaluering vil kvalitetssikre et mer målrettet arbeid med hjelpetiltak. Ved innføringen av et slikt krav til evaluering er alle grupper av barn og unge i barnevernet omfattet av spesifikke lovkrav til oppfølging. Vi har fra før tidsfrister på meldinger og undersøkelser og minimumskrav til oppfølging av fosterbarn. Barn plassert i institusjon får jevnlig oppfølging ifølge avtaler med institusjonene. Det vil føre til økt press på ansatte i den kommunale barneverntjenesten. Dette er bra for barna, men må følges opp av økte personalressurser. 7. Presisering av kriteriene for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

6 Departementet foreslår at bvl 4-21 gis slik ordlyd: Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak når det ikke er reell tvil om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelses skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet dersom det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves skal fosterforeldrene gis anledning til å uttale seg. Denne presiseringen vil føre til at tvilen vil komme barnet til gode ved at det får bli i en trygg omsorgssituasjon så lenge det er tvil om at biologiske foreldre vil kunne gi forsvarlig omsorg. Det vil kunne føre til færre tilbakeføringer av barn til usikre oppvekstforhold. Drammen kommune er positive til forslaget. Forslag om praksisendring når det gjelder adopsjon som barneverntiltak. Departementet er kommet til at det er nødvendig å justere praksis i kommunene når det gjelder å fremme saker om samtykke til adopsjon av barn etter barnevernloven 4-20 for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Departementet mener at lovendring ikke er nødvendig for en slik praksisendring. Det bør imidlertid utarbeides retningslinjer for kommunene til bruk ved vurderingen av barnets beste i disse sakene. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget. Erfaring tilsier at langvarige fosterhjemsplasseringer kan bli utrygge ved at biologiske foreldre stadig forsøker å reise spørsmålet om å få omsorgen tilbake. I disse tilfellene er det vanlig at de involverer barnet i prosessen slik at han eller hun får forstyrret sin naturlige utvikling. Vi ser også at fosterbarn i tenårene sliter ekstra mye når de kommer i opposisjon til sine fosterforeldre. Dette som for en ungdom er en naturlig løsrivningsprosess, blir for et fosterbarn ekstra vanskelig fordi de også har et sett biologiske foreldre å forholde seg til. Ofte fører konflikter i denne perioden til at fosterhjemmet sprekker og ungdommen må tilbringe resten av sin oppvekst på flyttefot mellom ulike barneverntiltak og noen ganger biologisk familie. En utvidet bruk av adopsjon som barneverntiltak vil gi en del av disse barna en trygghet for at deres omsorgsbase er evig, og ikke kan tas fra dem. Barna kan samtidig opprettholde en kjennskap til biologisk familie ved at det legges opp til samvær og kontakt fra fosterforeldrenes side. Foreldrene vil da miste muligheten til å stadig ta opp spørsmålet om tilbakeføring. Hensynet til barnets beste tilsier likevel at hensynet til foreldrene må vike. Det vanskelige punktet her vil bli grenseoppgangen for når det er riktig å bruke adopsjon som barneverntiltak. Det er å håpe at retningslinjer vil kunne gi veiledning til barneverntjenestens vurderinger. Administrasjonens bemerkninger Drammen kommune gir sin tilslutning til endringsforslagene, sett ut fra et faglig synspunkt. Samlet sett mener vi at forslagene i Høringsbrevet utgjør viktige skritt i riktig retning for barnevernet i Norge.

7 Departementet legger til grunn at forslagene ikke vil ha konsekvenser for kommunene med hensyn til ressursbruk. Dette er Drammen kommune uenig i, og dette gjelder spesielt forslag 1 og 6. Målsettingene i lovforslaget på disse punktene vil ikke kunne oppnås uten en styrking av det kommunale barnevernet. Vedlegg: Høringsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat fra Barne- og likestillingsdepartementet