Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Transkript

1 Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther

2 Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite alvorlig kriminalitet (brannstiftelser, vold og seksuallovbrudd) Atskillig større grad offer for straffbare handlinger, ikke minst vold og seksuallovbrudd Kvantitativ ungdomsundersøkelse 2007: Fire ganger så stor sannsynlighet for å bli voldsoffer

3 Er strafferettspleien god nok i møtet med utviklingshemmede? 3 Mange aspekter 3 Noen grunnspørsmål Hvem bør være fritatt for straffansvar på grunn av utviklingshemming tilregnelighetsbegrepet under debatt Særlig om tvungen omsorg og andre mulige særreaksjoner mot utviklingshemmede

4 Er strafferettspleien god nok, forts Er vi flinke nok til å avdekke lovbrudd mot utviklingshemmede? Klagesaker som vi behandler viser at saker der fornærmede utviklingshemmet ofte kan være vanskelig å belyse Ny rapport om dommeravhør skritt i riktig retning Ofte er også den mistenkte utviklingshemmet, forsetts- og samtykkevurderingen ofte krevende

5 Annet det avgrenses mot 3 Tar straffeprosessen tilstrekkelig hensyn til personer med utviklingshemming? Holdningsendringer etter Fritz Moen-saken, jf. NOU 2007: 7 Prp 141 L:» Strpl 100, forsvareroppnevning særlig aktuelt dersom siktede har nedsatt funksjonsevne» 304, understreket objektivitetsplikten

6 Omriss av rettstilstanden i dag 3 Utviklingshemmede inndeles strafferettslig i to grupper: 3 1. De som er så utviklingshemmet at de ikke kan straffes Tvungen omsorg, straffeloven 39a 3 2. Utviklingshemmede som kan straffes

7 Utviklingshemmede som kan straffes De alminnelige straffreaksjoner, ofte redusert straff etter 56c 56c: Dramatisering av skillet tilregnelig/utilregnelig eks Rt s. 876» Ildspåsettelse, straffeloven 148» Tilstått, utviklingshemmet, utilregnelighetsnær» Sterkt nedsatt skyldevne» Fengsel i halvannet år (normalt tre)

8 Utviklingshemmede som kan straffes Utviklingshemmede overrepresentert i fengsel, og vi er neppe flinke nok til å identifisere dem/tilrettelegge forholdene Relativt få med utviklingshemming i forvaring Vanskelig å få til god utslusing av denne gruppen, lite hensiktsmessige regler om prøveløslatelse Inspirasjon å hente fra Fagenheten?

9 Rettstilstanden i dag (2) 3 Straffeloven 44 annet ledd: Den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad, straffes ikke høy grad = IQ på 55 eller lavere, samt vurdering av funksjonsevne (minst like viktig)

10 Vi lever i en stormfull tid 3 Utilregnelighetsbegrepet under press 3 Krav om reformer med utgangspunkt i saken 3 Burde ikke dette vært behandlet da Stortinget vedtok en helt ny straffelov ( )?

11 Sjeldent sterkt engasjement og påtrykk for reform 3 Fokus til nå har vært på psykose-begrepet 3 De samme spørsmål må rettes mot den siden ved utilregnelighetsbegrepet som gjelder utviklingshemmede 3 Straffeloven 44 må ses under ett, ikke glemme de utviklingshemmede

12 Kjernespørsmål i en reformdebatt (1) 3 Mange spørsmål, få svar 3 Bør vi forlate det medisinske prinsipp?

13 Kjernespørsmål forts (2) 3 Begrunnelsen for utilregnelighetsregelen: visse lovbrytere er så avvikende at de mangler skyldevne og bør ikke gjøres strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. I første rekke bør disse fritas for straffansvar på et etisk grunnlag (NOU 1990: 5 s. 46) 3 Det medisinske/biologiske prinsipp: Er lovbryteren svært utviklingshemmet, er straffiheten gitt. Ingen vurdering av om det er sammenheng mellom tilstand og gjerning.

14 Kjernespørsmål forts (3) 3 Bør det medisinske prinsipp forlates? 3 Innføre vilkår for straffrihet at det er årsakssammenheng mellom tilstand og handling? 3 Mao: Ville NN ha begått handlingen om han ikke var utviklingshemmet? 3 Evt: En annen, mer etisk/moralsk tilleggsvurdering?

15 Forlate det medisinske prinsipp? Noen spørsmål 3 Hva bør vi få hjelp fra sakkyndige til? 3 Vi bør unngå for kompliserte regler 3 Blir resultatene stort sett de samme? 3 Unngå fiksjoner

16 Kjernespørsmål forts (4) 3 Beviskrav og bevisbyrde Det tradisjonelle utgangspunkt: enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode Hvis det er tvil om et straffbarhetsvilkår er oppfylt, skal det legges til grunn at det ikke er oppfylt Begrunnelsen: Minimalisere risikoen for uriktige avgjørelser, bedre at ti skyldige

17 Kjernespørsmål beviskravet forts 3 Beviskravet i dag: Et sted mellom sannsynlighetsovervekt og det vanlige beviskravet, og nærmere det siste enn det første 3 Men treffer dette beviskravet så godt når valget står mellom tilregnelig (straff) og utilregnelig (særreaksjon)? 3 Bør man overveie å legge til grunn det som fremstår som mest sannsynlig? Flest riktige avgjørelser Vil sikre at det gis et svar

18 Kjernespørsmål forts (5) 3 Bruk av sakkyndige (judisiell obs, 165 nr 2) Hvilke saker? Hvor mange? Arbeidsform? Hvordan sikre en god faglig forankring i et vitenskapelig miljø? Hvordan skal vi sikre at dommere, forsvarere og påtalemyndighet har kunnskap nok til å kritisk etterprøve sakkyndige erklæringer? Annen kvalitetssikring?

19 Hvordan begrunne reaksjon, når fritatt fra straffansvar på grunn av manglende skyldevne? Om tvungen omsorg 3 Straff uaktuelt 3 For de fleste heller ikke aktuelt med noen annen reaksjon 3 Men i noen tilfeller tilsier behovet for samfunnsvern en reaksjon 3 Behandlingsbehov kan (objektivt sett) trekke i samme retning

20 Særreaksjonen tvungen omsorg - vilkår 3 Straffeloven 39a Straffri etter 44 annet ledd Grunnvilkåret: nødvendig for å verne samfunnet To alternative tilleggsvilkår:» (Nr. 1) Begått alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, og nærliggende gjentakelsesfare» (Nr. 2) Nå begått mindre alvorlig forbrytelse som nevnt, som står i nær sammenhheng med en tidligere begått alvorlig slik forbrytelse, og særlig stor gjentakelsesfare

21 Tvungen omsorg - gjennomføring 3 Straffeloven 39a: fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet avdeling Brøset 3 Fagenheten iverksetter reaksjonen straks dommen er rettskraftig 3 Den faglig ansvarlige avgjør innholdet i omsorgen 3 Mulighet for gjennomføring utenfor fagenheten, avtale med en kommune

22 Tvungen omsorg gjennomføring (2) 3 Sentral fagenhet har tre mål: Sikre samfunnet mot nye lovbrudd Gi god og adekvat omsorg og behandling i forhold til det personen er domfelt for Sikre den dømte god materiell levestandard og tilretteleggelse for kommunal overtakelse ved opphør av særreaksjonen

23 Tvungen omsorg noen nøkkeltall 3 20 dømte siden 1. januar 2002, (8 nye saker, 12 konverteringssaker) 3 11 opphørt/frikjent, 9 gjennomføres i hjemkommune/privat 3 Store forskjeller i antall dømte mellom de ulike statsadvokatembetene (Oslo/Rogaland 6, HoO og Nordland 1)

24 Tvungen omsorg noen nøkkeltall (2) 3 Hvem dømmes til tvungen omsorg? Klar overvekt av menn Snittalder ca 38, spenn fra Ikke uvanlig at hoveddiagnosen endrer seg fra domstidspunktet til under gjennomføringen, rammebetingelsene påvirker prestasjonen Svært mange har psykiatrisk lidelse i tillegg, og underdiagnostisert på domstidspunktet

25 Tvungen omsorg noen nøkkeltall (3) 3 Hva slags kriminalitet? Voldslovbrudd (9), seksuallovbrudd, typisk mot barn (8), trusler, ildspåsettelse (3) Den fornærmede og dem domfelte har som regel en relasjon

26 Tvungen omsorg reformbehov? 3 Hovedinntrykk basert på våre erfaringer: Dette fungerer godt 3 Mæland-arbeidsgruppen (2008) bare mindre forslag til endringer Reglene om underretning etter straffeprosessloven 147a virker ikke etter sin hensikt, Fagenheten blir ikke tilstrekkelig orientert om verken rettspsykiatriske erklæringer, tiltaler på dom om tvungen omsorg, eller avsagte dommer Bør dagjeldende sosialtjenestelov kap 4A gjelde ved gjennomføring av tvungen omsorg?

27 Tvungen omsorg reformbehov? 3 Åpenbart riktig med statlig spisskompetanse i en sentralisert enhet (ikke kommunal, slik som foreslått i Ot.prp. nr. 60 ( ) Stiller strenge krav til spesialisert kompetanse, ikke minst der den utviklingshemmede også er psykisk syk Relativt få saker Kontrollkommisjon Gode forutsetninger for samhandling med berørte kommuner mv, men fagenheten beholder ansvaret

28 Tvungen omsorg reformbehov? 3 Tankekors: Treffer dommene godt nok? 3 Erfaring at den domfelte viser seg å være mindre utviklingshemmet enn det som er lagt til grunn under rettssaken 3 I noen tilfeller ville forvaring vært en riktigere løsning 3 Hva gjør vi i slike tilfeller? Gjenåpning? Overføring, jf. psykisk helsevernloven 5-6?

29 Har vi et udekket behov for særreaksjoner mot utilregnelige? 3 En gruppe faller i dag mellom to stoler, eller har fribillett : Utilregnelig, slik at ikke kan straffes, og Ikke så farlig at tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern kan idømmes Typisk plagsom kriminalitet, eks gjentatt» Skadeverk» Legemsfornærmelser» Vinningslovbrudd

30 Ny særreaksjon, evt utvide virkeområdet til de som finnes? 3 Evaluering 2004: Liten gruppe utilregnelige begår mye plagsom kriminalitet 3 Mæland 2008: Utvide virkeområdet noe, samt nye virkemidler, og ytterligere utredning 3 Høringen: Delte synspunkter, vanskelig grenseområde mellom helse og justis

31 Ny særreaksjon? 3 Justisdepartementet 2010: Ny særreaksjon tidsbegrenset tvungent opphold 3 Skal ikke gjelde for dem som er utilregnelige pga utviklingshemming, kun dem som er utilregnelige som følge av psykisk lidelse 3 Kun svært snever utvidelse av tvungen omsorg, integritetskrenkelser som gjentatt rammer samme person (forfølgelse, strl 390a) 3 Minst like viktig: Bedre judisielle observasjoner

32 Noen grunn til å feire? 3 Vi har kommet langt 3 Vi er ikke i mål 3 Men vi har kommet langt nok til å ha en fest med god samvittighet