1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.
|
|
- Aksel Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av domstolene. Det samme følger av EMK art Grunnloven 96 bestemmer at straff kun kan ilegges hvis en lov er brutt. 4. Fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot og rettighetstap. 5. Samfunnet straffer lovbrytere hovedsakelig for å påvirke folks handlinger slik at færrest mulig lovbrudd skal begås. Man sier gjerne at straffen er ment å ha en individualpreventiv og en allmennpreventiv virkning. I tillegg straffer norske myndigheter lovbrytere fordi Norge er forpliktet til å beskytte de øvrige borgerne mot straffbare handlinger som krenker borgernes rettigheter (rett til å leve, rett til et familieliv etc), se EMK. 6. Med straffens individualpreventive virkning siktes det til den egenskap straffen har til å forebygge (engelsk: prevent = forebygge) at lovbryteren som straffes begår en ny straffbar handling. Med straffens allmennpreventive virkning siktes det til den egenskap straffen har til å forebygge at også andre personer enn lovbryteren begår lovbrudd. 7. Straffeloven fra 1902 er delt opp i tre deler: Del 1 omhandler den såkalte alminnelige strafferetten (læren om de fire straffbarhetsvilkårene, de ulike straffreaksjoner etc). Del 2 inneholder mange straffebud som beskriver straffbare handlinger (gjerningsbeskrivelser) som kalles forbrytelser. De fleste straffebudene beskriver også hvilken strafferamme de ulike forbrytelsene har. Del 3 inneholder mange straffebud som beskriver straffbare handlinger (gjerningsbeskrivelser) som kalles forseelser. Forseelsene er litt forenklet sagt mindre alvorlige lovbrudd enn forbrytelser. Også straffebudene i Del 3 inneholder normalt en beskrivelse av strafferammen for den aktuelle ulovlige handling. 8. I mai 2005 vedtok Stortinget en ny lov som skal erstatte gjeldende lov fra 1902 sin Del 1 om den alminnelige strafferett. I tillegg arbeides det med en ny Del 2 til straffeloven, hvor skillet mellom forbrytelser og forseelser skal oppheves og hvor de ulike straffebud/gjerningsbeskrivelser skal tas inn. Loven fra 2005 er ennå ikke trådt i kraft, men forventes å tre i kraft når den nye Del 2 er vedtatt. Dette skjer kanskje i Se om du finner mer info om arbeidet med den nye straffeloven på internett. Da kan du samtidig lære mer om hvordan en lov blir til. 9. Drap begås ofte på grunn av sjalusi, psykiske problemer, hevn etc. En tyv stjeler kanskje fordi han ikke har penger til å betale nødvendige utgifter, eller han søker spenningen ved å gjøre noe som er ulovlig. Et selskap eller en person som begår miljøkriminalitet vil ofte ha personlig vinning som målsetting. Vinningen kan for eksempel bestå i å spare utgifter til å rense utslipp, eller i å få plass til en tennisbane på hytta ved å ødelegge et område med sjeldne planter eller et gammelt kulturminne (steingjerde, dyregrav el.l.). 10. Selv om avisene og TV kanskje har flest og størst oppslag om ran og drap, er det tyveri som er den mest vanlige forbrytelsen i Norge. Tyveri og andre vinningslovbrudd (ran, naskeri etc) utgjør over 70 prosent av det totale antall lovbrudd i Norge. I tillegg kan det nevnes at det begås svært mange trafikkforseelser hvert år.
2 1. Lovkravet: ingen kan straffes uten at det er hjemmel for det i lov. Ingen straffrihetsgrunn: en ellers straffbar handling kan ikke straffes hvis det forelå en straffrihetsgrunn (nødverge, nødrett eller samtykke). Tilregnelighet: gjerningspersonen må ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. En person er ikke tilregnelig hvis han eller hun er under 15 år gammel, psykotisk, sterkt psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs. Skyld: En gjerningsperson kan bare straffes hvis han har utvist skyld. Som hovedregel kreves forsett (dvs at han handlet med viten og vilje). Enkelte ulovlige handlinger kan også straffes hvis gjerningspersonen var uaktsom (han var uforsiktig). 2. Grunnloven 96 bestemmer at ingen kan straffes uten at det er lovhjemmel for det. Lovkravet følger også av EMK artikkel 7, som gjelder som norsk rett, jf. menneskerettsloven. (Merk at det er straffetrusselen som må være fastsatt i lov. Den mer detaljerte gjerningsbeskrivelsen kan være beskrevet i en forskrift uten at dette er i strid med lovkravet. Vegtrafikkloven 31 flg. inneholder for eksempel bestemmelser om at den og den type straff kan ilegges hvis vegtrafikkloven eller forskriftene som er gitt med hjemmel i vegtrafikkloven er brutt.) 3. Et straffebud er en lov eller en forskrift som beskriver en ulovlig handling som kan straffes (en slik beskrivelse av en ulovlig og straffbar handling kalles ofte en gjerningsbeskrivelse ). 4. Med forsøk menes i strafferetten en ulovlig handling som er påbegynt, men ikke fullbyrdet. Lovkravet innebærer at forsøk kun er straffbart hvis det følger av loven at forsøk er straffbart. 5. Forsøk på forbrytelser er som hovedregel straffbart, jf. strl. 49. Forsøk på forseelser er som hovedregel ikke straffbart, jf. strl Medvirkning foreligger når to eller flere personer hjelper hverandre med å utføre en straffbar handling, men hvor ikke begge eller alle utfører den straffbare handling. En person som skaffer et våpen til en som gjennomfører et ran, har medvirket til ranet, selv om han ikke var med på å gjennomføre selve ranet. Som følge av lovkravet er medvirkning til en straffbar handling bare straffbart hvis det følger tilstrekkelig klart av lovens ordlyd at medvirkning til den aktuelle straffbare handling er straffbart. Samvirke foreligger når to eller flere personer fullbyrder en straffbar handling. For eksempel når to ranere sammen raner en bank. Enhver som samvirker kan straffes for den fullbyrdede straffbare handlingen. Heleri kalles det når en person hjelper en gjerningsperson etter at den straffbare handling er utført. For eksempel gis det hjelp til å skjule ransutbyttet. Slik hjelp som gis etter gjerningsøyeblikket kan straffes som heleri. 7. Nødverge, nødrett og samtykke. 8. At nødverge er en straffrihetsgrunn følger av strl. 48. At nødrett er en straffrihetsgrunn følger av strl. 47. At samtykke kan være en straffrihetsgrunn følger av rettspraksis og av enkelte konkrete lovbestemmelser. 9. Lav alder (under 15 år), psykose, psykisk utviklingshemming av høy grad og bevisstløshet. 10. Straffeloven nevner disse fire eksemplene på utilregnelighet. 11. Bevisstløshet som skyldes selvforskyldt rus er ikke en straffrihetsgrunn, se strl. 45 og 46.
3 12. Den såkalte kriminelle lavalder i Norge (grensen for utilregnelighet som følge av alder) er 15 år. Dette følger av strl Forsett og uaktsomhet. 14. En person har handlet med forsett hvis han handlet med viten og vilje. En person har handlet uaktsomt hvis han har vært uforsiktig og derfor kan bebreides for sin handling. 15. Hovedregelen i norsk strafferett er at bare en person som har handlet med forsett (med viten og vilje) kan straffes, se strl. 40. En uaktsom handling er bare straffbar hvis dette er bestemt i det aktuelle straffebudet. 16. Med dekningsprinsippet menes at gjerningspersonens skyld må dekke alle deler av gjerningsbeskrivelsen. Det vil si at en gjerningsperson bare kan straffes for et tyveri hvis han visste at han tok med seg en gjenstand, at gjenstanden tilhørte en annen og at han hadde til hensikt å bortta gjenstanden for å skaffe seg selv eller andre en vinning etc. 17. Faktisk villfarelse foreligger når en gjerningsperson misforstod eller var uvitende om den faktiske situasjonen. Jegeren trodde det var en elg han skjøt, men det var en turgåer (misforståelse). Jegeren trodde han var alene på skytebanen da han skjøt mot blinkene, men det viste seg at det var noen barn som plukket opp tomme patroner foran blinkene (uvitende). Rettslig villfarelse foreligger når en gjerningsperson misforstod eller var uvitende om rettsreglene det vil si at han ikke visste at handlingen var straffbar. Jegeren trodde jaktforbudet på elg kun gjaldt jakt med gevær, ikke også jakt med pil og bue, som jo er mindre effektivt og derfor ikke vil være egnet til å redusere elgbestanden på samme måte som jakt med gevær (misforståelse). Jegeren visste ikke at det kun var lov å jakte elg i spesielle tider av året (uvitende). 18. Faktisk villfarelse er som hovedregel straffbefriende, se strl. 42. Han har ikke utvist tilstrekkelig skyld og oppfyller ikke straffbarhetsvilkåret om skyld. Rettslig villfarelse er som hovedregel ikke straffbefriende, jf. rettspraksis og strl I den såkalte reaksjonslæren behandles spørsmålet om hvilken type straff (reaksjon) gjerningspersonen kan og skal ilegges, samt hvor streng straffen (reaksjonen) kan og skal være. Vurderingen og avgjørelsen av disse to spørsmålene kalles ofte reaksjonsfastsettelse eller straffutmåling. 2. For det første er hovedregelen at kun domstolene kan idømme straff, se Grl. 96. Strafferettslige reaksjoner som ikke er straff kan også ilegges av forvaltningsmyndigheter, konfliktråd, påtalemyndigheten etc. For det annet kan en gjerningsperson kun ilegges straff hvis alle de fire straffbarhetsvilkårene er oppfylt. En strafferettslig reaksjon som ikke er straff kan ilegges selv om ikke alle straffbarhetsvilkårene er oppfylt. En psykotisk person kan for eksempel tvangsinnlegges på psykiatrisk institusjon, og en person under den kriminelle lavalder kan henvises til konfliktrådet. 3. I Norge har vi fengsel, forvaring, samfunnsstraff, bot, rettighetstap og hefte som alle er ulike former for straff. (Hefte brukes ikke lenger.)
4 4. Straffeloven 15 lister opp disse seks (i praksis altså bare fem) formene for straff. 5. Fengselsstraff er tidsbegrenset. Forvaring er tidsubegrenset i den forstand at forvaringen kan forlenges gang på gang så lenge vilkårene for forvaring fortsatt er oppfylt. Forvaring benyttes særlig ved alvorlige forbrytelser og hvor det er fare for gjentakelse. 6. I strafferetten brukes begrepene bot, forelegg og forenklet forelegg. Forelegg og forenklet forelegg er begge en særlig form for bot. 7. Ordinær bot kan som hovedregel bare idømmes av domstolene. Forelegg kan ilegges av påtalemyndigheten. Forenklet forelegg kan ilegges av politiet. Både forelegg og forenklet forelegg benyttes særlig ved brudd på trafikkreglene. Det begås for mange lovbrudd i trafikken hvert år til at domstolene skal involveres i alle slike saker. 8. En ubetinget straff må sones. En betinget straff behøver ikke å sones hvis gjerningspersonen oppfyller enkelte vilkår normalt består disse vilkårene i at han ikke skal begå nye lovbrudd i en bestemt periode, se strl. 53. Betinget straff brukes typisk ved mindre alvorlige lovbrudd og hvor gjerningspersonen er ung og/eller tidligere ustraffet. 9. Overføring til tvungen behandling og tvungen omsorg er nevnt i strl. 39 og 39a. Påtaleunnlatelse og henvisning til konfliktråd er regulert i straffeprosessloven 69 og 71a, jf lov om konfliktråd. Inndragning av førerkort er behandlet blant annet i vegtrafikkloven 33 nr. 1 og nr. 2. Se også en mer oversiktlig liste i straffeloven av 2005, som er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. 10. Reglene om når de ulike reaksjonsformer kan ilegges og hvor streng reaksjonen (straffen) skal og kan være er normalt bestemt i det enkelte straffebud som beskriver den straffbare handling. I spesiallovgivningen, for eksempel i forurensningsloven og i vegtrafikkloven, er formen for straff og strafferammen normalt regulert i en lovbestemmelse mot slutten av loven, mens de enkelte gjerningsbeskrivelser er gitt i ulike paragrafer tidligere i loven. 1. I den spesielle strafferetten lærer du om hvordan de enkelte straffebud skal forstås/tolkes. 2. Det du lærer i den spesielle strafferetten om tolkningen av og meningsinnholdet i den enkelte straffebestemmelse er nødvendig for å ta stilling til om lovkravet i den alminnelige strafferetten er oppfylt. Lovkravet bestemmer at en person bare kan straffes hvis det er hjemmel for det i lov/hvis personens handling er omfattet av et straffebud. I den spesielle strafferetten lærer du hva (dvs hvilke handlinger) det enkelte straffebud omfatter. 3. Straffeloven Vilkåret om at en gjenstand må være borttatt innebærer at gjenstanden må fjernes fra en annens besittelse til gjerningspersonens besittelse. Det skal ikke så mye til for at en gjenstand skal anses borttatt. For eksempel vil en diamantring anses borttatt hvis du har puttet den i lomma, men fortsatt er inne i smykkeforretningen. 5. Straffeloven 255.
5 6. Hovedforskjellen mellom tyveri og underslag er at vet et tyveri borttas gjenstanden fra en persons besittelse til en annen, mens ved underslag besitter gjerningspersonen allerede gjenstanden som han tilegner seg. 7. Straffeloven 391a. 8. Naskeri er tyveri eller underslag av liten alvorlighet. Straffeloven 391a kommer til anvendelse ved tyveri eller underslag hvor straffskylden må regnes som liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdier og forholdene for øvrig, se strl. 391a. 9. Cirka 3000 kroner. Hvis den stjålne eller underslåtte gjenstanden har en verdi som er større enn 3000 kroner, vil normalt strl. 255 eller 257 komme til anvendelse. 10. Straffeloven Straffeloven 229 (forsettlig legemsbeskadigelse) og 237 (uaktsom legemsbeskadigelse). 12. Nei, gjerningsbeskrivelsen i strl. 228 omfatter også Vold som ikke forårsaker noen fysisk skade. 13. Straffeloven 233 omfatter forsettlige drap, straffeloven 239 omfatter uaktsomme drap, og straffeloven 234, 241 og 245 mv. omfatter drap av foster og spedbarn. 14. Den viktigste og i praksis kanskje eneste forskjellen mellom straffeloven 233 og 239, er kravet til gjerningspersonens skyld. Straffeloven 233 gjelder kun drap som er begått med forsett (med viten og vilje). Straffeloven 239 omfatter kun drap som er skjedd som følge av uaktsomhet (uforsiktighet). 15. Det straffebudet om miljøkriminalitet som du skal kjenne til, finner du i straffeloven 152b. I tillegg finnes det lovbestemmelser om miljøkriminalitet i blant annet forurensningsloven, viltloven og kulturminneloven. 16. Forurensningskriminalitet, fauna- og florakriminalitet, samt kulturminnekriminalitet. 17. Vegtrafikkloven 3 (om uaktsom kjøring), 6 (om brudd på fartsregler), 22 om promillekjøring), 24 (om kjøring uten førerkort) etc. I tillegg er det praktisk viktige straffebud i forskrifter gitt i henhold til vegtrafikkloven, for eksempel forskrift om kjørende og gående i trafikk av 21. mars 1986 nr 0747 (Trafikkreglene). 18. Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven 31 flg. 20. Vegtrafikkloven rammer påvirkning som skyldes alkohol og påvirkning som skyldes annet berusende eller bedøvende middel.
6 1. To viktige tema i kriminologien er hvorfor det begås lovbrudd og straffens virkninger. 2. Drap begås ofte på grunn av sjalusi, hevn og æresfølelser. Tyveri og andre vinningsforbrytelser begås normalt på grunn av ønske eller behov om økonomisk vinning, enten til å bekoste nødvendige kostnader eller økt levestandard. Legemsfornærmelser skjer ofte på grunn av aggresjon og alkoholpåvirkning. Brudd på trafikkreglene kan skje på grunn av ønske om spenning (brudd på fartsreglene), at egne interesser settes foran andres (brudd på farts- og vikepliktregler) etc. 3. Ja, det er ofte flere grunner til at en person begår lovbrudd. En tyv har for eksempel ofte alkoholeller rusproblemer, ingen jobb, liten eller ingen utdanning med tilsvarende dårlige utsikter til å få jobb, kriminelle venner som gjør det vanskelig å komme ut av en kriminell spiral etc. 4. For eksempel: Drap: sjalusi, ære og hevn. Tyveri: behov for penger til nødvendig opphold eller økt levestandard, arbeidsledighet, utgifter til rusmidler etc. Miljøkriminalitet: ønske om økt økonomisk vinning/fortjeneste og lav moral/lite samfunnsansvar. 5. Vennemiljøet kan påvirke en persons atferd. Hvordan familien ser på straffbare handlinger, om familiemedlemmer har begått straffbare handlinger etc kan også ha betydning for en persons atferd. Samfunnets miljøpåvirkning i form av arbeidsledighetstiltak, sosialstønad, bostønad etc kan også påvirke en persons valg og valgmuligheter i forhold til å begå straffbare handlinger eller ikke. 6. Straffens viktigste formål er å forebygge at nye lovbrudd skal skje eller sagt på en annen måte sørge for at færrest mulig lovbrudd skjer. En snakker om straffens individualpreventive og allmennpreventive virkning. 7. Å sørge for at barn som rammes av omsorgssvikt tas hånd om av barnevernet, venner eller familie kan bidra til at slike barn unngår å ende opp med å utføre kriminelle handlinger, det være seg voldshandlinger eller annet. Å sørge for at flest mulig kommer i arbeid og har krav på en minstelønn sørger for at færre har økonomiske grunner til å begå lovbrudd. Arbeidsmarkedstiltak fører til at de som er uten jobb kommer (raskere) i jobb, og kan dermed forebygge at de begår vinningsforbrytelser for å ha penger til nødvendig opphold, at de får en ansvarsfølelse og føler et fellesskap som også bidrar til at de vegrer seg for å begå lovbrudd. Psykiatrisk tilbud til personer med psykiatriske lidelser kan forebygge at disse begår straffbare handlinger. Det finnes også mange andre eksempler. 8. Ja. En fengselsstraff kan virke svært uheldig på en ung person som ikke har vært straffet tidligere. Personen kan komme i kontakt med andre kriminelle, tape selvfølelse etc, noe som kan bidra til at han fortsetter å begå straffbare handlinger. En fengselsstraff kan være den eneste individualpreventive virkningen strafferetten har overfor en vanekriminell. Denne hindres i hvert fall i å begå nye lovbrudd mens han sitter arrestert. Trusselen for en lege eller en advokat med mange års utdanning om at han kan miste retten til å utøve sitt yrke dersom han gjør noe ulovlig, virker trolig mye sterkere forebyggende enn trusselen om at en person som vikarierer som lastebilsjåfør, etter at han tok lastebilsertifikatet da han var i militæret, kan idømmes forbud mot å kjøre lastebil hvis han gjør noe ulovlig.
7 9. Det er nok mange eksempler på dette. Trafikkreglene påvirker folks kjøremønster hver dag. Selv om mange synes det er mulig å kjøre fortere enn det fartsgrensene tillater følger man stort sett de fartsgrenser som er satt. Selv om mange kan ha lyst til å ta bilen hjem midt på natta på den øde veien mellom naboen og seg selv, selv etter et par halvlitere med øl, velger nok de fleste å respektere den strenge promillegrensen i Norge. Innskjerpingene i røykeloven har også påvirket folks røykevaner også på steder hvor røykeloven ikke nødvendigvis gjelder for eksempel i bilen eller i hjemmet. 10. Blant annet fordi kriminologien berører den helt sentrale grunnen til at samfunnet straffer nemlig straffens virkninger er kriminologien av stor betydning for strafferetten. For det første er kriminologien viktig når lovgiver skal gi straffebestemmelser. Kriminologenes kunnskap har betydning hvor hvilke straffeformer som det åpnes for, hvor strenge straffer det åpnes for etc. For det annet er kriminologien viktig når en skal tolke og anvende straffebestemmelsene. Straffebestemmelsene skal jo tolkes i samsvar med sitt formål å forebygge fremtidige lovbrudd. Siden kriminologien sier noe om hvilke strafferettslige sanksjoner som forebygger fremtidige lovbrudd på en best mulig måte, vil kunnskap om kriminologiske vurderinger være av betydning ved tolkningen av straffebud mv.
Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58
Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
DetaljerForelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett
1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerInnf0ring i alminnelig strafferett
HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene
DetaljerStrafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2
Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår
DetaljerKontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500
Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende
DetaljerLov om straff (straffeloven).
Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten 0 Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, men ikke satt i
Detaljeralminnelig strafferett
thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15
DetaljerForelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009
Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,
DetaljerRealkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning
Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.
DetaljerSTRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III
Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.
Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette
DetaljerB. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN
A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger
DetaljerStrafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)
Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper
DetaljerKurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat
Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
Detaljerlovbrudd, skyld og straff
[start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER
ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet
DetaljerSpesiell strafferett og formuesforbrytelsene
Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel
DetaljerNye særreaksjoner mindre brukt
Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon
DetaljerSærreaksjoner og mennesker med utviklingshemming
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat
DetaljerKriminaliteten i Oslo
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerStraff og utilregnelighet
Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir
DetaljerForsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede
Trøndelag statsadvokatembeter Forsettsvurderinger i straffesaker med utviklingshemmede v/ Unni Sandøy Vilkårene for straff Det må finnes et straffebud som passer på handlingen Grunnloven 96 Det må ikke
DetaljerJUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen
JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort
DetaljerJUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere
DetaljerKapittel 3: Kriminalitet
Kapittel 3: Kriminalitet 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 56 71 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) forseelse a) meklingsorgan hvor offer og
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen
JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerSjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET
Sjak R. Haaheim Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier i FORLAGET Innholdsoversikt Forord 25 Dell Forspill 27 1 Hvordan knekke den juridiske kode? 28 1.1 Referater og hjernekart 28 1.2 Les og visualiser
DetaljerUngdom og kriminalitet
Ungdom og kriminalitet Politiførstebetjent Espen Sandvold Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor MÅLSETNING KONSEKVENSER KONSEKVENSER KONSEKVENSER BAKGRUNN HVEM står bak ungdomskriminaliteten? Ungdom fra 13-18
DetaljerFakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012
Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
Detaljer6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg
Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013
BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest
DetaljerMAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET
MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt
DetaljerInnhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr
Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.
DetaljerStyrking av regelverket knyttet til miljøkriminalitet oppsummering av høringssvar
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerKapittel 4 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Oversikt I. Strl. kap II. Beslektede bestemmelser... 30
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Innledning... 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del... 19 Kapittel 2 Inndelingen av straffebudene i straffeloven... 21 I. Forbrytelser og forseelser...
DetaljerJUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet
JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning
DetaljerFORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER
FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerStrafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerPolitianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd
Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse
DetaljerVilkår for å idømme forvaring
Vilkår for å idømme forvaring Kandidatnummer: 189945 Veileder: Jørn Jakobsen Antall ord:11105 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 2 Juni 2013 Innholdsfortegnelse
DetaljerStrafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet
B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet
DetaljerUTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:
FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...
DetaljerInnhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33
Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...
DetaljerForvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd
Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?
DetaljerØkokrim Ulovlige tiltak i strandsonen
Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet
DetaljerBruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser
Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser I hvilken utstrekning anvendes samfunnsstraff som straffereaksjon i saker om grov narkotikaforbrytelse, jf. strl. 162 annet ledd. Kandidatnr: 166531
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerUngdomsstraff. - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere. JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet. Kandidatnummer:
Ungdomsstraff - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere Kandidatnummer: 187965 Veileder: Stein Husby Antall ord: 12 244 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 03.06.2013
DetaljerProp. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Prop. 94 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerVÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN
JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500
DetaljerTaushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus
Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:
DetaljerNYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER
RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes
DetaljerForord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19
Innhold Forord...5 DEL I INNLEDNING...17 KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER...19 1.1 Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19 1.2 Begrepene vandel, egnethet og skikkethet og forholdet mellom dem...23
DetaljerTilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011
Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo
Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende
DetaljerDOMSTOL ADMINISTRASJONEN
DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom
DetaljerUngdomsstraff - Forebygging gjennom straff
Ungdomsstraff - Forebygging gjennom straff Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2015 Kand.nr : 421 Antall ord: 6508 inkludert fotnoter 0 «Den som straffer med fornuft, straffer ikke
DetaljerSvar på uønskete handlinger
Svar på uønskete handlinger Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer
DetaljerKapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29
Innhold 7 Forord... 5 DEL I GENERELT... 15 Innledning... 17 Gjenopprettende prosess (restorative justice)... 18 Straffeloven av 2005... 19 Juridisk metode... 20 Hvor finner man rettskildene?... 20 Noen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00295-A, (sak nr. 2015/1882), straffesak, anke over dom, (advokat Even Rønvik)
NORGES HØYESTERETT Den 8. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00295-A, (sak nr. 2015/1882), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot A
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:
NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)
DetaljerHØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk
1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerFinansklagenemnda Skade
Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2014-173 8.4.2014 Tryg Forsikring Verdisaker Erstatning for manglende fortollet smykke - hvitvasking/heleri? - strl. 317. Sikredes mistet sitt smykke i februar 2013.
DetaljerAgder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD
VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360
DetaljerNår barn har seksuell omgang med barn, barnerettslige- og strafferettslige spørsmål. Av Kristoffer M. P. Lagesen
Når barn har seksuell omgang med barn, barnerettslige- og strafferettslige spørsmål. Av Kristoffer M. P. Lagesen JUR-3902 Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet
DetaljerPOLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV
DetaljerStraffesakstall, 1. halvår 2010-2015
Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...
DetaljerProblematferd U-skole. Vinning, hærverk, vold og annen problematferd
Problematferd U-skole Vinning, hærverk, vold og annen problematferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 0 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 45 Klassetrinn: 8. 0. klasse + VG VG Antall: 644 (US) / 68
DetaljerTaushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd?
Taushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd? Hvem er jeg? Knut Broberg - Kommuneadvokat Flora kommune - Instruktør aversjonsdressur og småvilttaksering
DetaljerForvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket
Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket Hanne Klægstad, Arendal Hvorfor kontroll? Det utbetales ca 10 mrd kroner i direktetilskudd året (etter søknad) Tilskuddene må virke
DetaljerStrafferett for ikke-jurister
Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerUndervisningsopplegg Ny på mottak
Undervisningsopplegg Ny på mottak Politiet Politiet har alltid polititjenestemenn på vakt Vi kommer om du trenger hjelp, men gjelder det mindre saker skal dette tas på dagtid Politiet skal forebygge og
DetaljerStudenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.
Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens
DetaljerNORD-ØSTERDAL TINGRETT
NORD-ØSTERDAL TINGRETT Avsagt: Saksnr: 02.11.2018 i Nord-Østerdal tingrett Rettens leder: Dommerfullmektig Magnus Kjenner med alminnelig fullmakt Påtalemyndigheten Eivind Johnsen Ulvin Politiinspektør
DetaljerSentrale endringer i WADC pr. 01.01.2015
Sentrale endringer i WADC pr. 01.01.2015 Lov- og organisasjonsseminaret 25.10.2014 Niels R. Kiær Prosessen Tre «høringsrunder» der berørte parter har gitt innspill Ikke en lovgivningsprosess som ved
DetaljerBrudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt
DetaljerFakultetsoppgave i strafferett
Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene
DetaljerYtring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe
Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-01072-A, (sak nr. 2013/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01072-A, (sak nr. 2013/534), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)
NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat
Detaljer