alminnelig strafferett

Transkript

1

2

3 thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene både ved eksamensbordet og i det praktiske liv. Avsnitt som er satt med liten skrift («petit») er ikke nødvendig lesing for den som vil holde seg til de overordnede linjene. Disse avsnittene tar dels for seg sentrale forskjeller mellom ny og gammel straffelov, dels problemstillinger som ofte dukker opp i undervisningssammenheng. Det samme gjelder fotnotene. Den som ønsker å gå grundigere inn i en problemstilling, vil finne henvisninger til artikler og bøker om avgrensede emner i fotnotene. Av mer omfattende fremstillinger som er skrevet med utgangspunkt i straffeloven 2005, nevner jeg Ståle Eskeland, Strafferett (4 utgave, 2015), Linda Grøning, Erling Johannes Husabø og Jørn RT Jacobsen, Frihet, forbrytelse og straff (Foreløpig utgave, 2015) og Magnus Matningsdal, Straffeloven. Alminnelige bestemmelser. Kommentarutgave (1 utgave, 2015). Sissel Frøberg, Guri Lenth, Kjersti Lohne, Per Kristian Lundkvist, Anders Løvlie og Dan Winther har lest hele eller deler av manus og gitt nyttige innspill. Takk også til Ida Kyhring i Gyldendal for

6 6 forord god oppfølging under arbeidet med boken, for ikke å snakke om stor overbærenhet med et skrivearbeid som stadig måtte settes på vent i en travel arbeidshverdag. Den største takken går imidlertid til Sofie, for stadige oppmuntringer og adspredelse underveis. Fremstillingen er à jour med lovendringer og rettspraksis per 15. mars Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

7 Innholdsoversikt KAPITTEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 2 STRAFFERETTSPOLITIKK KAPITTEL 3 HOVEDELEMENTENE I RETTSANVENDELSESPROSESSEN: RETTSKILDER OG BEVIS KAPITTEL 4 OVERSIKT OVER VILKÅRENE FOR STRAFFANSVAR ANSVARSLÆREN KAPITTEL 5 FØRSTE STRAFFBARHETSVILKÅR: OVERTREDELSE AV EN STRAFFEREGEL.. 69 KAPITTEL 6 ANDRE STRAFFBARHETSVILKÅR: FRAVÆR AV STRAFFRIHETSGRUNNER.. 95 KAPITTEL 7 TREDJE STRAFFBARHETSVILKÅR: SKYLD KAPITTEL 8 FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR: TILREGNELIGHET

8 8 innholdsoversikt KAPITTEL 9 SÆRREGLER FOR TREDJE OG FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR VED SELVFORSKYLDT RUS KAPITTEL 10 SÆRSKILTE FORØVELSESMÅTER: FORSØK OG MEDVIRKNING KAPITTEL 11 FORETAKSSTRAFF KAPITTEL 12 ETT ELLER FLERE STRAFFBARE FORHOLD? OM KONKURRENS KAPITTEL 13 ANDRE VILKÅR FOR Å STRAFFE KAPITTEL 14 OVERSIKT OVER REAKSJONSSYSTEMET KAPITTEL 15 STRAFFENE KAPITTEL 16 DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE KAPITTEL 17 STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE LITTERATUR LOVREGISTER DOMSREGISTER STIKKORD

9 Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING Alminnelig og spesiell strafferett Hva menes med «straff»? Innledning Begrepene straff og strafferettslig reaksjon i straffeloven Begrepet straff i Grunnloven Begrepet criminal offence i Den europeiske menneskerettighets konvensjonen Nasjonal og internasjonal strafferett Strafferett og straffeprosess Innledning Straffesakens gang Straffesakens sentrale aktører KAPITTEL 2 STRAFFERETTSPOLITIKK Innledning Hvorfor straffer vi? Om straffens formål og virkninger Innledning Individualprevensjon Allmennprevensjon Opprettholdelse av sosial ro... 36

10 10 innhold 2.3 Hva straffer vi? Om kriminalisering Innledning Statens kriminaliseringsforpliktelser Prinsipper for kriminalisering Strafferettens pre-aktive vending Hvor strengt straffer vi? Om straffarter, strafferammer og straffenivå KAPITTEL 3 HOVEDELEMENTENE I RETTSANVENDELSESPROSESSEN: RETTSKILDER OG BEVIS Innledning Straffelovgivningen Innledning Straffeloven og spesiallovgivningen Nærmere om oppbygningen av straffebud. Lovverkets fragmentariske karakter Forskriftsverket. Blankettstraffebud Gradering av lovbruddenes grovhet: Skillet mellom ordinær, grov og mindre overtredelse Lovens forarbeider Overordnede rammer for straffelovgivningen: Grunnloven og internasjonal rett Innledning Grunnloven Internasjonal rett Rettspraksis Formålsbetraktninger og reelle hensyn Fastleggelse av sakens faktum Innledning Beviskravet KAPITTEL 4 OVERSIKT OVER VILKÅRENE FOR STRAFFANSVAR ANSVARSLÆREN... 66

11 innhold 11 KAPITTEL 5 FØRSTE STRAFFBARHETSVILKÅR: OVERTREDELSE AV EN STRAFFEREGEL Innledning Legalitetsprinsippet Innledning Prinsippets formelle side Prinsippets materielle side De typiske elementene i straffebudenes gjerningsbeskrivelser Generelt om tolking av straffebud Behovet for tolking Den alminnelige rettsstridsreservasjonen Håndtering av rettsanvendelsestvil Noen generelle tolkingsspørsmål Innledning Straffbar unnlatelse Samtykke Årsakssammenheng og adekvans KAPITTEL 6 ANDRE STRAFFBARHETSVILKÅR: FRAVÆR AV STRAFFRIHETSGRUNNER Innledning Nødrett Innledning Vilkårene for nødrett Nødverge Innledning Vilkårene for nødverge Særlig om nødverge overfor offentlig myndighetsutøvelse Særlig om pågripelse Lovlig selvtekt Innledning Vilkårene for lovlig selvtekt Særlig om bruk av makt Politiprovokasjon Innledning

12 12 innhold Vilkårene for frifinnelse på grunn av politiprovokasjon Provokasjon fra private KAPITTEL 7 TREDJE STRAFFBARHETSVILKÅR: SKYLD Innledning Forsett Oversikt Hensikt Sannsynlighetsforsett Eventuelt forsett Uaktsomhet Oversikt Simpel uaktsomhet Grov uaktsomhet Liten uaktsomhet («culpa levissima») Skylddekning med hensyn til faktum betydningen av faktisk uvitenhet Innledning Hva slags skyld kreves? Nærmere om hva skylden må omfatte Skylddekning med hensyn til rettsreglene betydningen av rettslig uvitenhet Innledning Aktsomhetsvurderingen KAPITTEL 8 FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR: TILREGNELIGHET Innledning Mindreårighet Psykose Psykisk utviklingshemming i høy grad Sterk bevissthetsforstyrrelse

13 innhold 13 KAPITTEL 9 SÆRREGLER FOR TREDJE OG FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR VED SELVFORSKYLDT RUS Innledning Når er rusen selvforskyldt? Årsakskravet Betydningen av selvforskyldt rus som har ført til psykose eller sterk svekkelse av bevisstheten Betydningen av selvforskyldt rus som har ført til faktisk uvitenhet KAPITTEL 10 SÆRSKILTE FORØVELSESMÅTER: FORSØK OG MEDVIRKNING Innledning Forsøk Innledning Hvorfor straffe forsøk? Vilkårene for forsøksstraff Det subjektive forsøksprinsipp og utjenlige forsøk Tilbaketreden fra forsøk Straffen for forsøk Fremskutt fullbyrdelse Medvirkning Innledning Fysisk og psykisk medvirkning Medvirkning ved unnlatelse «passiv medvirkning» Skyldkravet Medvirkningsansvarets selvstendighet og uselvstendighet Forsøk på medvirkning Tilbaketreden fra forsøk på medvirkning Straffen for medvirkning KAPITTEL 11 FORETAKSSTRAFF Innledning Krav til lovbruddet Tilknytningskravet

14 14 innhold KAPITTEL 12 ETT ELLER FLERE STRAFFBARE FORHOLD? OM KONKURRENS Innledning Realkonkurrens Innledning Skillet mellom ett og flere forhold Idealkonkurrens Innledning Skillet mellom ett og flere forhold KAPITTEL 13 ANDRE VILKÅR FOR Å STRAFFE Innledning Påtalereglene Straffritaksgrunner Straffbortfallsgrunner Innledning Foreldelse Benådning Gjerningspersonens død KAPITTEL 14 OVERSIKT OVER REAKSJONSSYSTEMET Innledning Anvendelsen av de sentrale retts kildene ved reaksjonsfastsettelsen Lovgivningen Høyesteretts praksis Politiske signaler om straffenivået Særregler for lovovertredere under 18 år KAPITTEL 15 STRAFFENE Fengsel Generelt Strafferammen Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) Prøveløslatelse Forvaring Generelt

15 innhold Oversikt over vilkårene for forvaring Hva slags lovbrudd gir grunnlag for forvaring? Kravet til gjentagelsesfare Grunnvilkåret Tidsrammen for forvaring. Prøveløslatelse og forlengelse Bøter Samfunnsstraff Innledning Vilkårene for å idømme samfunnsstraff Reaksjonsfastsettelsen Vilkårsbrudd og omgjøring Ungdomsstraff Rettighetstap Innledning Rett til å inneha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet Kontaktforbud KAPITTEL 16 DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE Konfliktråd Innledning Overføring til megling i konfliktråd Ungdomsoppfølging i konfliktråd Oppfølging i konfliktråd Straffutmålingsutsettelse Påtaleunnlatelse Straffutmålingsfrafall Tvungent psykisk helsevern Innledning Vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern Opphør av tvungent psykisk helsevern Tvungen omsorg Inndragning Innledning Inndragning av utbytte

16 16 innhold Utvidet inndragning Inndragning etter straffeloven 69 og KAPITTEL 17 STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE Straffelovgivningens virkeområde i tid Innledning Endringer til ugunst. Tilbakevirkningsforbudet Endringer til gunst. Straffeloven Straffelovgivningens geografiske virkeområde (jurisdiksjon) Innledning Handlinger begått på norsk territorium Handlinger begått i utlandet LITTERATUR LOVREGISTER DOMSREGISTER STIKKORD

17 1 Innledning 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett Straff er en reaksjon som ilegges fordi noen har handlet i strid med en rettsregel. Ettersom reglene er nedfelt i lovgivningen, kan straffen karakteriseres som en reaksjon på et lovbrudd. Den som for eksempel tar livet av bestemor for å sikre seg arven, overtrer straffeloven 275 om drap, som åpner for en straff av fengsel i inntil 21 år. Lovbestemmelser som dette som angir hvilke handlinger eller unnlatelser som er straffbare kalles for straffebud. Straffebudene retter seg som hovedregel mot aktive handlinger, for eksempel å slå, kjøpe narkotika, dele innsideopplysninger, osv. Unntaksvis vil det også være straffbart å utvise passivitet; å unnlate å handle. Den som for eksempel ikke gjør noe for å redde en person som holder på å drukne, kan straffes for forsømmelse av hjelpeplikt etter straffeloven 287. I boken bruker jeg ordet «adferd» som samlebetegnelse på handlinger og unnlatelser. Hva som er straffbart, avhenger til syvende og sist av en tolking av det enkelte straffebudet, i lys av lovgivningen for øvrig og andre rettskilder, for eksempel forarbeider og rettspraksis. Hva vil det for eksempel si å «skade» en annens kropp, slik at straffeloven 273 kommer til anvendelse? Er det tilstrekkelig at noen får et

18 18 kapittel 1 kutt i ansiktet som må sys med fem sting? Slike konkrete tolkingsspørsmål behandles i den spesielle strafferetten, som handler om de enkelte typene straffbar adferd. Tema for denne boken er et annet, nemlig den alminnelige strafferetten. 1 Her skal vi se på regler og problemstillinger som har relevans for alle eller i hvert fall de fleste formene for straffbar adferd. Strafferettens alminnelige del handler om de generelle betingelsene for straffbarhet (ansvarslæren) og for ileggelsen av straff og strafferettslige reaksjoner (reaksjonslæren). Også læren om gjennomføringen av slike reaksjoner (fullbyrdelseslæren) herunder reglene om fengselsinnsattes rettigheter og plikter hører hjemme i den alminnelige strafferetten. Jeg avgrenser imidlertid stort sett mot fullbyrdelseslæren i denne boken. Det som hittil har blitt sagt om innholdet i strafferettsfaget, kan fremstilles slik: STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Voldslovbrudd Vinningslovbrudd (Osv.) 1.2 Hva menes med «straff»? Innledning Det er hovedlinjene i den alminnelige strafferetten som boken handler om. Men hva kjennetegner straffen, i motsetning til andre reaksjoner? 1 For en fremstilling av den spesielle strafferetten, se Matningsdal (2010).

19 innledning 19 Hva vi sikter til med «straff», avhenger av sammenhengen. I dagligtalen bruker vi ordet i en temmelig vid og uforpliktende forstand om negative sanksjoner som ilegges som følge av et regelbrudd, eksempelvis når vi sier at et barn blir «straffet» for ikke å ha gjort leksene sine når foreldrene sender det til sengs uten at det får se barne-tv. Selv om man holder seg til sanksjoner som staten ilegger, vil man finne forskjellige definisjoner på tvers av ulike fagdisipliner (for eksempel filosofi, politisk teori og kriminologi). Ofte støter man også på konkurrerende forståelser innenfor samme fagfelt. I det følgende skal vi anlegge et temmelig snevert perspektiv. Vi skal holde oss til de tilfellene hvor straff er en reaksjon som ilegges fordi man har handlet i strid med en rettsregel. Selv med en slik avgrensning vil vi møte på forskjellige definisjoner, avhengig av hvilken regel vi tar for oss. Grovt sett kan vi skille mellom avgrensningen av straffebegrepet der det forekommer i straffeloven (punkt 1.2.2), i Grunnloven (punkt 1.2.3) og i EMK (punkt 1.2.4). Gjerningspersonen kan i mange tilfeller bli dømt til å erstatte fornærmedes økonomiske tap, og til å betale oppreisning for ikkeøkonomisk skade. Disse privatrettslige reaksjonene skiller seg fra bøtestraffen ved at pengene tilfaller fornærmede i stedet for statskassen. Selv om erstatnings- og oppreisningskrav kan behandles sammen med straffesaken mot gjerningspersonen, faller altså erstatningsrettens regler utenfor strafferettsfaget. For personer som ikke er norske statsborgere, kan et straffbart lovbrudd gi grunnlag for bortvisning og utvisning fra Norge i medhold av utlendingsloven. Slike utlendingsrettslige tiltak er ikke klassifisert som straff etter straffeloven, Grunnloven eller EMK, og vi går derfor ikke nærmere inn på dem her. 2 2 Hvordan utvisning burde klassifiseres, er drøftet i utlendingslovens forarbeider, se NOU 2004: 20 s. 311 flg. og Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 288 flg.

20 20 kapittel Begrepene straff og strafferettslig reaksjon i straffeloven 2005 Straffeloven avgrenser «straff» formelt. Etter 29 er det fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bøter og rettighetstap som er regnet som straffereaksjoner. I 30 finner man en oppregning av andre strafferettslige reaksjoner: straffutmålingsutsettelse, straffutmålingsfrafall, overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, inndragning, påtaleunnlatelse, megling i konfliktråd, oppfølging eller ungdomsoppfølging i konfliktråd, og tap av retten til å føre motorvogn. Felles for straffene og de strafferettslige reaksjonene er at de ilegges som følge av et lovbrudd, og at de skal behandles etter straffe prosesslovens bestemmelser. Lovgiverne har ikke ment at skillet mellom straff og strafferettslige reaksjoner skal ha rettslig betydning. Derimot er sondringen tiltenkt en pedagogisk funksjon hvorvidt en reaksjon er regnet som straffereaksjon eller en strafferettslig reaksjon, avhenger særlig av hvor tyngende den er overfor lovbryteren. I tillegg har nok den strafferettslige språktradisjonen og reaksjonens formål spilt en vesentlig rolle for klassifikasjonen Begrepet straff i Grunnloven Grunnloven bruker ordet «straff» i flere bestemmelser. Etter 93 må ingen utsettes for tortur eller annen nedverdigende behandling eller straff. Grunnloven 96 første ledd bestemmer at ingen kan straffes uten dom, og tredje ledd slår fast at ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til å begå en straffbar handling eller er utbytte fra en slik. En reaksjon kan i prinsippet regnes som en straffereaksjon i Grunnlovens forstand, selv om den ikke er nevnt i straffeloven Matningsdal (2015a) s. 271.