alminnelig strafferett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "alminnelig strafferett"

Transkript

1

2

3 thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall

4 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene både ved eksamensbordet og i det praktiske liv. Avsnitt som er satt med liten skrift («petit») er ikke nødvendig lesing for den som vil holde seg til de overordnede linjene. Disse avsnittene tar dels for seg sentrale forskjeller mellom ny og gammel straffelov, dels problemstillinger som ofte dukker opp i undervisningssammenheng. Det samme gjelder fotnotene. Den som ønsker å gå grundigere inn i en problemstilling, vil finne henvisninger til artikler og bøker om avgrensede emner i fotnotene. Av mer omfattende fremstillinger som er skrevet med utgangspunkt i straffeloven 2005, nevner jeg Ståle Eskeland, Strafferett (4 utgave, 2015), Linda Grøning, Erling Johannes Husabø og Jørn RT Jacobsen, Frihet, forbrytelse og straff (Foreløpig utgave, 2015) og Magnus Matningsdal, Straffeloven. Alminnelige bestemmelser. Kommentarutgave (1 utgave, 2015). Sissel Frøberg, Guri Lenth, Kjersti Lohne, Per Kristian Lundkvist, Anders Løvlie og Dan Winther har lest hele eller deler av manus og gitt nyttige innspill. Takk også til Ida Kyhring i Gyldendal for

6 6 forord god oppfølging under arbeidet med boken, for ikke å snakke om stor overbærenhet med et skrivearbeid som stadig måtte settes på vent i en travel arbeidshverdag. Den største takken går imidlertid til Sofie, for stadige oppmuntringer og adspredelse underveis. Fremstillingen er à jour med lovendringer og rettspraksis per 15. mars Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

7 Innholdsoversikt KAPITTEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 2 STRAFFERETTSPOLITIKK KAPITTEL 3 HOVEDELEMENTENE I RETTSANVENDELSESPROSESSEN: RETTSKILDER OG BEVIS KAPITTEL 4 OVERSIKT OVER VILKÅRENE FOR STRAFFANSVAR ANSVARSLÆREN KAPITTEL 5 FØRSTE STRAFFBARHETSVILKÅR: OVERTREDELSE AV EN STRAFFEREGEL.. 69 KAPITTEL 6 ANDRE STRAFFBARHETSVILKÅR: FRAVÆR AV STRAFFRIHETSGRUNNER.. 95 KAPITTEL 7 TREDJE STRAFFBARHETSVILKÅR: SKYLD KAPITTEL 8 FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR: TILREGNELIGHET

8 8 innholdsoversikt KAPITTEL 9 SÆRREGLER FOR TREDJE OG FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR VED SELVFORSKYLDT RUS KAPITTEL 10 SÆRSKILTE FORØVELSESMÅTER: FORSØK OG MEDVIRKNING KAPITTEL 11 FORETAKSSTRAFF KAPITTEL 12 ETT ELLER FLERE STRAFFBARE FORHOLD? OM KONKURRENS KAPITTEL 13 ANDRE VILKÅR FOR Å STRAFFE KAPITTEL 14 OVERSIKT OVER REAKSJONSSYSTEMET KAPITTEL 15 STRAFFENE KAPITTEL 16 DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE KAPITTEL 17 STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE LITTERATUR LOVREGISTER DOMSREGISTER STIKKORD

9 Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING Alminnelig og spesiell strafferett Hva menes med «straff»? Innledning Begrepene straff og strafferettslig reaksjon i straffeloven Begrepet straff i Grunnloven Begrepet criminal offence i Den europeiske menneskerettighets konvensjonen Nasjonal og internasjonal strafferett Strafferett og straffeprosess Innledning Straffesakens gang Straffesakens sentrale aktører KAPITTEL 2 STRAFFERETTSPOLITIKK Innledning Hvorfor straffer vi? Om straffens formål og virkninger Innledning Individualprevensjon Allmennprevensjon Opprettholdelse av sosial ro... 36

10 10 innhold 2.3 Hva straffer vi? Om kriminalisering Innledning Statens kriminaliseringsforpliktelser Prinsipper for kriminalisering Strafferettens pre-aktive vending Hvor strengt straffer vi? Om straffarter, strafferammer og straffenivå KAPITTEL 3 HOVEDELEMENTENE I RETTSANVENDELSESPROSESSEN: RETTSKILDER OG BEVIS Innledning Straffelovgivningen Innledning Straffeloven og spesiallovgivningen Nærmere om oppbygningen av straffebud. Lovverkets fragmentariske karakter Forskriftsverket. Blankettstraffebud Gradering av lovbruddenes grovhet: Skillet mellom ordinær, grov og mindre overtredelse Lovens forarbeider Overordnede rammer for straffelovgivningen: Grunnloven og internasjonal rett Innledning Grunnloven Internasjonal rett Rettspraksis Formålsbetraktninger og reelle hensyn Fastleggelse av sakens faktum Innledning Beviskravet KAPITTEL 4 OVERSIKT OVER VILKÅRENE FOR STRAFFANSVAR ANSVARSLÆREN... 66

11 innhold 11 KAPITTEL 5 FØRSTE STRAFFBARHETSVILKÅR: OVERTREDELSE AV EN STRAFFEREGEL Innledning Legalitetsprinsippet Innledning Prinsippets formelle side Prinsippets materielle side De typiske elementene i straffebudenes gjerningsbeskrivelser Generelt om tolking av straffebud Behovet for tolking Den alminnelige rettsstridsreservasjonen Håndtering av rettsanvendelsestvil Noen generelle tolkingsspørsmål Innledning Straffbar unnlatelse Samtykke Årsakssammenheng og adekvans KAPITTEL 6 ANDRE STRAFFBARHETSVILKÅR: FRAVÆR AV STRAFFRIHETSGRUNNER Innledning Nødrett Innledning Vilkårene for nødrett Nødverge Innledning Vilkårene for nødverge Særlig om nødverge overfor offentlig myndighetsutøvelse Særlig om pågripelse Lovlig selvtekt Innledning Vilkårene for lovlig selvtekt Særlig om bruk av makt Politiprovokasjon Innledning

12 12 innhold Vilkårene for frifinnelse på grunn av politiprovokasjon Provokasjon fra private KAPITTEL 7 TREDJE STRAFFBARHETSVILKÅR: SKYLD Innledning Forsett Oversikt Hensikt Sannsynlighetsforsett Eventuelt forsett Uaktsomhet Oversikt Simpel uaktsomhet Grov uaktsomhet Liten uaktsomhet («culpa levissima») Skylddekning med hensyn til faktum betydningen av faktisk uvitenhet Innledning Hva slags skyld kreves? Nærmere om hva skylden må omfatte Skylddekning med hensyn til rettsreglene betydningen av rettslig uvitenhet Innledning Aktsomhetsvurderingen KAPITTEL 8 FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR: TILREGNELIGHET Innledning Mindreårighet Psykose Psykisk utviklingshemming i høy grad Sterk bevissthetsforstyrrelse

13 innhold 13 KAPITTEL 9 SÆRREGLER FOR TREDJE OG FJERDE STRAFFBARHETSVILKÅR VED SELVFORSKYLDT RUS Innledning Når er rusen selvforskyldt? Årsakskravet Betydningen av selvforskyldt rus som har ført til psykose eller sterk svekkelse av bevisstheten Betydningen av selvforskyldt rus som har ført til faktisk uvitenhet KAPITTEL 10 SÆRSKILTE FORØVELSESMÅTER: FORSØK OG MEDVIRKNING Innledning Forsøk Innledning Hvorfor straffe forsøk? Vilkårene for forsøksstraff Det subjektive forsøksprinsipp og utjenlige forsøk Tilbaketreden fra forsøk Straffen for forsøk Fremskutt fullbyrdelse Medvirkning Innledning Fysisk og psykisk medvirkning Medvirkning ved unnlatelse «passiv medvirkning» Skyldkravet Medvirkningsansvarets selvstendighet og uselvstendighet Forsøk på medvirkning Tilbaketreden fra forsøk på medvirkning Straffen for medvirkning KAPITTEL 11 FORETAKSSTRAFF Innledning Krav til lovbruddet Tilknytningskravet

14 14 innhold KAPITTEL 12 ETT ELLER FLERE STRAFFBARE FORHOLD? OM KONKURRENS Innledning Realkonkurrens Innledning Skillet mellom ett og flere forhold Idealkonkurrens Innledning Skillet mellom ett og flere forhold KAPITTEL 13 ANDRE VILKÅR FOR Å STRAFFE Innledning Påtalereglene Straffritaksgrunner Straffbortfallsgrunner Innledning Foreldelse Benådning Gjerningspersonens død KAPITTEL 14 OVERSIKT OVER REAKSJONSSYSTEMET Innledning Anvendelsen av de sentrale retts kildene ved reaksjonsfastsettelsen Lovgivningen Høyesteretts praksis Politiske signaler om straffenivået Særregler for lovovertredere under 18 år KAPITTEL 15 STRAFFENE Fengsel Generelt Strafferammen Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) Prøveløslatelse Forvaring Generelt

15 innhold Oversikt over vilkårene for forvaring Hva slags lovbrudd gir grunnlag for forvaring? Kravet til gjentagelsesfare Grunnvilkåret Tidsrammen for forvaring. Prøveløslatelse og forlengelse Bøter Samfunnsstraff Innledning Vilkårene for å idømme samfunnsstraff Reaksjonsfastsettelsen Vilkårsbrudd og omgjøring Ungdomsstraff Rettighetstap Innledning Rett til å inneha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet Kontaktforbud KAPITTEL 16 DE STRAFFERETTSLIGE REAKSJONENE Konfliktråd Innledning Overføring til megling i konfliktråd Ungdomsoppfølging i konfliktråd Oppfølging i konfliktråd Straffutmålingsutsettelse Påtaleunnlatelse Straffutmålingsfrafall Tvungent psykisk helsevern Innledning Vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern Opphør av tvungent psykisk helsevern Tvungen omsorg Inndragning Innledning Inndragning av utbytte

16 16 innhold Utvidet inndragning Inndragning etter straffeloven 69 og KAPITTEL 17 STRAFFELOVGIVNINGENS VIRKEOMRÅDE Straffelovgivningens virkeområde i tid Innledning Endringer til ugunst. Tilbakevirkningsforbudet Endringer til gunst. Straffeloven Straffelovgivningens geografiske virkeområde (jurisdiksjon) Innledning Handlinger begått på norsk territorium Handlinger begått i utlandet LITTERATUR LOVREGISTER DOMSREGISTER STIKKORD

17 1 Innledning 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett Straff er en reaksjon som ilegges fordi noen har handlet i strid med en rettsregel. Ettersom reglene er nedfelt i lovgivningen, kan straffen karakteriseres som en reaksjon på et lovbrudd. Den som for eksempel tar livet av bestemor for å sikre seg arven, overtrer straffeloven 275 om drap, som åpner for en straff av fengsel i inntil 21 år. Lovbestemmelser som dette som angir hvilke handlinger eller unnlatelser som er straffbare kalles for straffebud. Straffebudene retter seg som hovedregel mot aktive handlinger, for eksempel å slå, kjøpe narkotika, dele innsideopplysninger, osv. Unntaksvis vil det også være straffbart å utvise passivitet; å unnlate å handle. Den som for eksempel ikke gjør noe for å redde en person som holder på å drukne, kan straffes for forsømmelse av hjelpeplikt etter straffeloven 287. I boken bruker jeg ordet «adferd» som samlebetegnelse på handlinger og unnlatelser. Hva som er straffbart, avhenger til syvende og sist av en tolking av det enkelte straffebudet, i lys av lovgivningen for øvrig og andre rettskilder, for eksempel forarbeider og rettspraksis. Hva vil det for eksempel si å «skade» en annens kropp, slik at straffeloven 273 kommer til anvendelse? Er det tilstrekkelig at noen får et

18 18 kapittel 1 kutt i ansiktet som må sys med fem sting? Slike konkrete tolkingsspørsmål behandles i den spesielle strafferetten, som handler om de enkelte typene straffbar adferd. Tema for denne boken er et annet, nemlig den alminnelige strafferetten. 1 Her skal vi se på regler og problemstillinger som har relevans for alle eller i hvert fall de fleste formene for straffbar adferd. Strafferettens alminnelige del handler om de generelle betingelsene for straffbarhet (ansvarslæren) og for ileggelsen av straff og strafferettslige reaksjoner (reaksjonslæren). Også læren om gjennomføringen av slike reaksjoner (fullbyrdelseslæren) herunder reglene om fengselsinnsattes rettigheter og plikter hører hjemme i den alminnelige strafferetten. Jeg avgrenser imidlertid stort sett mot fullbyrdelseslæren i denne boken. Det som hittil har blitt sagt om innholdet i strafferettsfaget, kan fremstilles slik: STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Voldslovbrudd Vinningslovbrudd (Osv.) 1.2 Hva menes med «straff»? Innledning Det er hovedlinjene i den alminnelige strafferetten som boken handler om. Men hva kjennetegner straffen, i motsetning til andre reaksjoner? 1 For en fremstilling av den spesielle strafferetten, se Matningsdal (2010).

19 innledning 19 Hva vi sikter til med «straff», avhenger av sammenhengen. I dagligtalen bruker vi ordet i en temmelig vid og uforpliktende forstand om negative sanksjoner som ilegges som følge av et regelbrudd, eksempelvis når vi sier at et barn blir «straffet» for ikke å ha gjort leksene sine når foreldrene sender det til sengs uten at det får se barne-tv. Selv om man holder seg til sanksjoner som staten ilegger, vil man finne forskjellige definisjoner på tvers av ulike fagdisipliner (for eksempel filosofi, politisk teori og kriminologi). Ofte støter man også på konkurrerende forståelser innenfor samme fagfelt. I det følgende skal vi anlegge et temmelig snevert perspektiv. Vi skal holde oss til de tilfellene hvor straff er en reaksjon som ilegges fordi man har handlet i strid med en rettsregel. Selv med en slik avgrensning vil vi møte på forskjellige definisjoner, avhengig av hvilken regel vi tar for oss. Grovt sett kan vi skille mellom avgrensningen av straffebegrepet der det forekommer i straffeloven (punkt 1.2.2), i Grunnloven (punkt 1.2.3) og i EMK (punkt 1.2.4). Gjerningspersonen kan i mange tilfeller bli dømt til å erstatte fornærmedes økonomiske tap, og til å betale oppreisning for ikkeøkonomisk skade. Disse privatrettslige reaksjonene skiller seg fra bøtestraffen ved at pengene tilfaller fornærmede i stedet for statskassen. Selv om erstatnings- og oppreisningskrav kan behandles sammen med straffesaken mot gjerningspersonen, faller altså erstatningsrettens regler utenfor strafferettsfaget. For personer som ikke er norske statsborgere, kan et straffbart lovbrudd gi grunnlag for bortvisning og utvisning fra Norge i medhold av utlendingsloven. Slike utlendingsrettslige tiltak er ikke klassifisert som straff etter straffeloven, Grunnloven eller EMK, og vi går derfor ikke nærmere inn på dem her. 2 2 Hvordan utvisning burde klassifiseres, er drøftet i utlendingslovens forarbeider, se NOU 2004: 20 s. 311 flg. og Ot.prp. nr. 75 ( ) s. 288 flg.

20 20 kapittel Begrepene straff og strafferettslig reaksjon i straffeloven 2005 Straffeloven avgrenser «straff» formelt. Etter 29 er det fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bøter og rettighetstap som er regnet som straffereaksjoner. I 30 finner man en oppregning av andre strafferettslige reaksjoner: straffutmålingsutsettelse, straffutmålingsfrafall, overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, inndragning, påtaleunnlatelse, megling i konfliktråd, oppfølging eller ungdomsoppfølging i konfliktråd, og tap av retten til å føre motorvogn. Felles for straffene og de strafferettslige reaksjonene er at de ilegges som følge av et lovbrudd, og at de skal behandles etter straffe prosesslovens bestemmelser. Lovgiverne har ikke ment at skillet mellom straff og strafferettslige reaksjoner skal ha rettslig betydning. Derimot er sondringen tiltenkt en pedagogisk funksjon hvorvidt en reaksjon er regnet som straffereaksjon eller en strafferettslig reaksjon, avhenger særlig av hvor tyngende den er overfor lovbryteren. I tillegg har nok den strafferettslige språktradisjonen og reaksjonens formål spilt en vesentlig rolle for klassifikasjonen Begrepet straff i Grunnloven Grunnloven bruker ordet «straff» i flere bestemmelser. Etter 93 må ingen utsettes for tortur eller annen nedverdigende behandling eller straff. Grunnloven 96 første ledd bestemmer at ingen kan straffes uten dom, og tredje ledd slår fast at ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til å begå en straffbar handling eller er utbytte fra en slik. En reaksjon kan i prinsippet regnes som en straffereaksjon i Grunnlovens forstand, selv om den ikke er nevnt i straffeloven Matningsdal (2015a) s. 271.

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling

asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser

morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout:

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1

Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1 Sensorveiledning JUR4000p våren 2013 dag 1 Pensum og læringskrav En fullstendig liste over pensum og læringskrav i strafferett finner man elektronisk på: http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur4000p/v13/jur4000str1/pensumliste.xml.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7 RIKSADVOKATEN Statsadvokatembetene Sjefen for Kripos Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Politimestrene D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/02261-035 GKL/ggr 624.7 17.10.2013 (oppdatert

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

2.2.3 Medvirkning til tortur

2.2.3 Medvirkning til tortur 2.2.3 Medvirkning til tortur (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 at medvirkning til tortur som omfattes av strl. 2005 174 og 175 er straffbart. Medvirkningsbegrepet er ikke endret ved vedtakelsen

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder

Detaljer

norm, skyldkrav og straffetrussel

norm, skyldkrav og straffetrussel [start tittel] steinar fredriksen norm, skyldkrav og straffetrussel utvalgte emner fra spesiell strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign:

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Rettspsykiatri i praksis

Rettspsykiatri i praksis Rettspsykiatri i praksis 1 2 3 Randi Rosenqvist og Kirsten Rasmussen Rettspsykiatri i praksis 2. utgave Universitetsforlaget 4 2. utgave Universitetsforlaget 2004 1. utgave 2001 2. opplag 2002 ISBN: 82-1500393-1

Detaljer

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET Sjak R. Haaheim Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier i FORLAGET Innholdsoversikt Forord 25 Dell Forspill 27 1 Hvordan knekke den juridiske kode? 28 1.1 Referater og hjernekart 28 1.2 Les og visualiser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forord. Boken er ajour per 1. mai Enkelte oppdateringer etter dette er tilføyd der det har vært mulig. Jessheim, 28. juni 2017.

Forord. Boken er ajour per 1. mai Enkelte oppdateringer etter dette er tilføyd der det har vært mulig. Jessheim, 28. juni 2017. Forord Lovgivningen fastsetter at vi alle har plikt til å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger. Offentlige myndigheter har plikt til å varsle barnevernet når det er grunn til å tro at et barn

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisningstidspunkter Dato Tid Aktivitet Sted ti. 23. aug. 16:15 18:00 Forelesning

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Oppdateringsforelesning

Oppdateringsforelesning Oppdateringsforelesning 06.04.10 Korrupsjon og heleri/hvitvasking trond.eirik.schea@politiet.no Læringskrav og litteratur (våren 2010) Det kreves god forståelse av strl 276a-c og 317 Pensum: Andenæs, Spesiell

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Vilkår for å idømme forvaring

Vilkår for å idømme forvaring Vilkår for å idømme forvaring Kandidatnummer: 189945 Veileder: Jørn Jakobsen Antall ord:11105 JUS399 Masteroppgave/JUS398 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 2 Juni 2013 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER

STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER STRAFFEUTMÅLING VED NARKOTIKAFORBRYTELSER Universitetet i Oslo - Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 610 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 16.332 ord 25.11.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Trender i Høyesteretts saker Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal

Trender i Høyesteretts saker Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal 1 Trender i Høyesteretts saker Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal I dette innlegget, hvor jeg skal se på trender i Høyesteretts praksis, skal jeg først si noe generelt om utviklingstrekk på 2000-tallet.

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

gina bråthen kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakt

gina bråthen kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakt [start tittel] gina bråthen kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakt [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 1. utgave, 1. opplag 2014 ISBN 978-82-05-46459-9 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...

Detaljer

Nye særreaksjoner mindre brukt

Nye særreaksjoner mindre brukt Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29

Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet... 29 Innhold 7 Forord... 5 DEL I GENERELT... 15 Innledning... 17 Gjenopprettende prosess (restorative justice)... 18 Straffeloven av 2005... 19 Juridisk metode... 20 Hvor finner man rettskildene?... 20 Noen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord:

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord: Passiv medvirkning Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn Kandidatnummer: 190 Antall ord: 14 524 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31.05.2018 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Straffri, men fengslet

Straffri, men fengslet Straffri, men fengslet Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven 5-6 Kandidatnummer: 545 Leveringsfrist: 25. april 2017 kl. 12:00 Antall ord:

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

Strafferettslige reaksjoner

Strafferettslige reaksjoner Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.

Detaljer

MANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON

MANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON MANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON 31. mai 2018 1. INNLEDNING Det er snart 27 år siden den generelle hjemmelen for foretaksstraff ble innført i 1991. Den etterfølgende rettsutviklingen

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Strafferettspsykiatri

Strafferettspsykiatri Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep

Detaljer

Psykosealternativet i straffeloven 44

Psykosealternativet i straffeloven 44 Psykosealternativet i straffeloven 44 En vurdering av det medisinske prinsipp i norsk strafferett av Christine Nilssen JUR-3902 Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske

Detaljer

Oslo, 15. april 2009 Aslak Syse

Oslo, 15. april 2009 Aslak Syse Forord til 3. utgave Det er skjedd vesentlige endringer i pasientrettighetsloven etter at den ble vedtatt for ti år siden. Loven er blitt et levende juridisk instrument i sikringen av pasienters rettsstilling.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Kandidatnummer: 707 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17992 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer