Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett

Transkript

1 Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger fra strafferetten. Antatt tidsbruk på oppgaven er 2 timer. Problemstillingene relaterer seg både til den alminnelige strafferetten, og til ett konkret straffebud innenfor den spesielle strafferetten. Oppgaven fremstår som variert med hensyn til vanskelighetsgrad. Det antas derfor at den er godt egnet til å skille de sterke fra de mindre sterke prestasjonene. II: Tiltalen mot Hans Tastad Innledning Tiltalepunktene mot Hans Tastad relaterer seg til overtredelse av straffeloven 257, og forsøk på overtredelse av straffeloven 257, jf. 49. Studentene må i denne sammenheng gjennomgå hvorvidt vilkårene for straff foreligger. En rekke av lovens kriterier er her oppfylt, og studentene bør raskt konstatere dette. Drøftelsene bør konsentreres rundt de springende punkter. Disse kan i det vesentlige utledes av forsvarers anførsler. Studentene må imidlertid selv sette disse anførslene inn i en rettslig kontekst, dvs. koble anførslene til et konkret vilkår. Rent praktisk vil det kanskje ha mest for seg å systematisere drøftelsene slik at forholdene som relaterer seg til henholdsvis tyveriet av nøklene og forsøk på tyveriet av eksamensoppgaven behandles hver for seg. Studentene må imidlertid gis romslig med frihet til å selv velge hvordan fremstillingen av problemkomplekset skal disponeres. Det avgjørende er at den formen som velges, er egnet til å fremstille problemstillingene oppgaven reiser på en klar og ryddig måte. Straffeloven 257 er grundig behandlet i pensum, se Johs. Andenæs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, samlet utgave ved Kjell V. Andorsen (2009) side 305 flg. I henhold til læringskravene kreves det god forståelse av det aktuelle straffebudet. Tyveriet av nøklene Et vilkår for at det skal foreligge et tyveri, er at gjenstanden er i en annens besittelse. Dette innebærer at det ikke foreligger et tyveri om gjenstanden er besittelsesløs. Til besittelse kreves det ikke at eieren eller en annen person har tingen under sin direkte varetekt eller tilsyn. I dette tilfellet har professor Mørk lagt igjen nøklene i baren, når han tar seg en tur på toalettet. Det er klart at nøklene i et slikt tilfelle ikke kan karakteriseres som besittelsesløse i relasjon til straffeloven 257, og studentene bør raskt fastslå dette. Forholdet er ikke problematisert av Tastads forsvarer. Basert på hvordan faktum i oppgaveteksten er konstruert, kan det likevel forventes at en del av studentene identifiserer problemstillingen.

2 Side 2 av 7 Forsvarers anførsel i relasjon til nøklene går på at nøkler ikke kan være gjenstand for tyveri isolert sett, da de manglet økonomisk verdi. Det vil umiddelbart kunne være naturlig å knytte anførselen an til to ulike vilkår for straff for tyveri. For det første kan det problematiseres om det i bestemmelsens vilkår gjenstand, ligger et krav om at gjenstanden må ha en økonomisk verdi. Ordlyden i straffebudet gir ikke støtte for en slik tolkning, og det er heller ikke på bakgrunn av øvrige kilder grunnlag for å oppstille et krav om at gjenstanden må ha økonomisk verdi. Spørsmålet om gjenstandens økonomiske verdi, vil imidlertid kunne få betydning i relasjon til bestemmelsens krav om vinnings hensikt. Nærmere bestemt blir den rettslig relevante problemstillingen hva som nærmere ligger i lovens vinningsbegrep. Det følger av forarbeidene at vilkåret om vinnings hensikt primært refererer seg til økonomisk vinning. Enkelte studenter vil i denne sammenheng antakelig vise til Rt side 625, som er inntatt i doms- og kjennelsessamlingen som kan medbringes på eksamen. Andenæs (2009) legger til grunn at det i utgangspunktet også foreligger vinnings hensikt der gjerningspersonen har borttatt en gjenstand uten egenverdi, dersom vedkommende tar sikte på skaffe seg en økonomisk fordel gjennom rettslige disposisjoner eller annen utnyttelse av gjenstanden. Det problematiske i faktum relaterer seg til at nøkkelen i seg selv neppe representer noen direkte økonomisk verdi. Det gjør heller neppe arket med eksamensoppgaven som Tastad tar sikte på å få tak i, gjennom å disponere over nøkkelen. Det Tastad har til formål å oppnå ved tilegnelsen av nøkkelen, kan derfor vanskelig sies å være vinning av økonomisk karakter i tradisjonell forstand. Studentene må derfor drøfte om dette isolert sett er en type vinning som faller inn under lovens vinningsbegrep. Problemstillingen er berørt i pensum, uten at det der trekkes opp en klar konklusjon. Der uttales det bl.a. følgende om motsetningen mellom økonomisk vinning og ikke-økonomisk vinning i relasjon til kravet om vinnings hensikt: Motsetningen mellom økonomisk ikke økonomisk er heller ikke skarp. I stedet for på denne måte å skyte inn et moment som loven selv ikke inneholder, må det være riktigere å ( )undersøke om det er rimelig å henføre dem under lovens begrep vinning. (Andenæs v/andorsen (2009) side 318 flg.). Konklusjonen på spørsmålet er neppe opplagt, og hva studentene til slutt konkluderer med er underordnet. Det avgjørende i relasjon til bedømmelsen må primært være studentenes evne til å identifisere, formulere og drøfte denne problemstillingen. Det er videre et vilkår for straff at hensikten må være å skaffe seg vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. I Andenæs (2009) er det uttalt at det i dette ligger at gjerningspersonens hensikt med borttagelsen må være at vedkommende definitivt skal utnytte tingen som sin egen. Det er fremhevet at dette skiller tyveriet fra den ulovlige bruk, jf. straffeloven 393. Det kan problematiseres om Tastad i dette tilfelle ikke har til hensikt å utnytte kontornøkkelen som sin egen, og oppnår den eventuelle vinningen ved bruken ikke tilegnelsen av dem. Studentene som ser denne problemstillingen, som jeg umiddelbart ikke kan se er drøftet uttrykkelig i pensum, bør belønnes for dette.

3 Side 3 av 7 Oppgaven legger ikke opp til at straffeloven 392 (besittelseskrenkelse) eller 393 (ulovlig bruk) skal drøftes nærmere. Det er imidlertid positivt om studentene på et naturlig punkt i sine drøftelser påpeker at tyveribestemmelsen har en grenseflate mot disse bestemmelsene. Forsøk på tyveri av eksamensoppgaven I tillegg til å være tiltalt for tyveri av nøklene, er Tastad tiltalt for forsøk på tyveri av eksamensoppgaven. Studentene bør i denne sammenheng kort slå fast at Tastad har foretatt en handling som gjør at han har passert forsøkets nedre grense, jf. straffeloven 49. Høyesterett berører i avgjørelsen inntatt i Rt side 867, spørsmålet om når forsøkets nedre grense er passert, se dommen avsnitt 20 flg. Avgjørelsen er inntatt i doms- og kjennelsessamlingen studentene kan medbringe på eksamen, og det kan antas at studentene vil trekke veksler på denne. Når det gjelder forsvarers anførsel om at eksamensoppgaven ikke kan være gjenstand for tyveri, kan studentene i det vesentlige vise til, eller trekke veksler på, sine tidligere drøftelser av om nøklene kan være gjenstand for tyveri. Spørsmålet om det foreligger bortfall av straff på grunnlag av tilbaketreden fra forsøk, må bygge på den forutsetning at eksamensoppgaven kan være gjenstand for tyveri. De av studentene som har lagt det motsatte til grunn, bør være klare på hvilke forutsetninger de baserer den videre drøftelsen på. De nærmere vilkår for bortfall av straff ved tilbaketreden fra forsøk, fremgår av straffeloven 50. Studentene må selv finne frem til denne bestemmelsen, og bør kort fastslå at det foreligger et ufullendt forsøk. Studentene må deretter ta stilling til om vilkåret om at Tastads tilbaketreden skjedde av egen fri vilje. I denne sammenheng må det på bakgrunn av oppgaveteksten gjøres en fortolkning av hva som reelt sett motiverte Tastads tilbaketreden. Vilkåret om frivillighet er ikke oppfylt dersom det inntrer forhold som gjør fullbyrdelse umulig eller så vanskelig at gjerningspersonen derfor ikke får fullbyrdet handlingen. Se i denne sammenheng særlig Rt side 1625 avsnitt 12. Avgjørelsen gjaldt forsøk på tyveri fra biler som ikke ble fullbyrdet fordi gjerningspersonen ikke klarte å komme seg inn i bilene. Høyesterett uttalte at i en slik situasjon har han åpenbart ikke trådt tilbake af egen fri Vilje ( ). Avgjørelsen er behandlet i Eskeland (2013), men ikke i Andenæs sin bok. I dette tilfellet er slik jeg tolker oppgaveteksten - umuligheten en konsekvens av oppdagelsesrisiko. Det å tre tilbake på grunn av oppdagelsesfrykt anses i alminnelighet å være av fri vilje. I dette tilfellet kommer spørsmålet på spissen og har ikke et klart svar. Tastads forsvarer har ikke problematisert om tyveriet av eksamensoppgaven er å anse som grovt, slik påtalemakta har lagt til grunn i tiltalen. Det er derfor vanskelig å straffe studentene som ikke tar opp denne problemstillingen. Dersom problemstillingen identifiseres, og også drøftes fornuftig opp mot straffeloven 258, bør dette imidlertid telle positivt i den samlede bedømmelsen. Spørsmålet om konkurrens Tastads forsvarer anfører at Tastad ikke under noen omstendigheter kan dømmes både for tyveri av nøklene, og forsøk på grovt tyveri av eksamensoppgaven. Når handlinger som er beslektede, eller av samme art, er begått i nær tilknytning til hverandre, kan det noen ganger være vanskelig å avgjøre om man skal betrakte gjerningspersonens handlinger som e n sammenhengende forbrytelse, eller som flere forbrytelser. Ofte vil det være en fordel for gjerningspersonen om handlingene betraktes som én

4 Side 4 av 7 forbrytelse, fordi straffutmålingsreglene gir grunnlag for en skjerpet straff ved konkurrens, jf. straffeloven 62 og 63. Studentene må i dette tilfelle ta stilling til om vi står ovenfor én sammenhengende forbrytelse, eller to straffbare forhold. Høyesterett formulerte i Rt side 203 vurderingstema slik: Spørsmålet om en står overfor ett fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning. Studentene som får frem det relevante vurderingstemaet, og gjør god bruk av momentene i faktum i den påfølgende drøftelsen, bør belønnes for dette i bedømmelsen. Selv mener jeg vi her står ovenfor én straffbar handling, men hvilken konklusjon studentene faller ned på er her underordnet. V Bedømmelsen Oppgaven kan disponeres på ulike måter. Det avgjørende er at studentene viser at de kan identifisere og formulere de rettslige relevante problemstillingene, og er i stand til å drøfte disse med utgangspunkt i strafferettslige strukturer og begreper. Oppgaven inneholder spørsmål med varierende vanskelighetsgrad, og kan nok på noen plan oppleves som nokså vrien. Pensumdekningen for de enkelte problemstillinger som reises er noe varierende, noe som nok er egnet til å avdekke kandidatenes strafferettslige forståelse og evne til å resonnere selvstendig rundt primærkilden (lovtekst). Det ble gitt flere tilbakemeldinger på sensurmøtet 4. desember, om at det er en gjennomgående tendens at mange av studentene i manglende grad evner å holde de forskjellige vilkårene fra hverandre i drøftelsene, herunder de objektive og subjektive vilkår for straff. Dette må betraktes som en vesentlig svakhet, og vektlegges ved bedømmelsen. Som alltid, må bedømmelsen bero på en totalvurdering av prestasjonen. Det må tas i betraktning at stipulert tidsbruk er 2 timer. Det kan ikke forventes og det er ikke et vilkår for beste karakter at studentenes berører samtlige av momentene som er trukket frem i denne veiledningen. *** Denne veiledningen er skrevet før eksamen er avholdt. Det er innarbeidet enkelte presiseringer, basert på tilbakemeldinger på sensurmøtet 4. desember d.å. Mats Iversen Stenmark, september 2014.

5 Denne veiledningen har følgende vedlegg: - Litteratur og læringskrav for JUR4000P høsten 2014 Side 5 av 7

6 Side 6 av 7 VEDLEGG I. Litteratur og læringskrav JUR4000P høsten 2014 Fagbeskrivelse Tradisjonelt deles strafferetten inn i en alminnelig og en spesiell del. Til den alminnelige del hører ansvarslæren, reaksjonslæren, fullbyrdelseslæren, samt teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger. Den spesielle strafferett omfatter kunnskap om enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse. I faget legges hovedvekten på alminnelig strafferett, idet forutsetningen for å kunne fastlegge innholdet i de enkelte straffebud i stor utstrekning beror på anvendelsen av ansvarslæren og reaksjonslæren. Bruk av straff begrenses av grunnleggende hensyn, herunder hensynet til legalitet og andre hensyn som ivaretar borgernes rettssikkerhet. I faget legges det derfor vekt på å få fram hvordan slike grunnleggende hensyn er veid eller bør veies mot hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, både ved utformingen av straffelovgivningen og ved anvendelsen av den. Det forutsettes gode kunnskaper til den alminnelige rettskildelære, herunder rettskildefaktorer som reelle hensyn og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg er det en del særlige metodiske problemer som gjør seg gjeldende på strafferettens område, bl.a. som følge av de ovenfor nevnte grunnleggende hensyn. Læringskrav Alminnelig strafferett Det kreves god forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud. Det kreves videre god forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren. Ansvarslæren representerer den mest sentrale del av den alminnelige strafferett, og det kreves at studentene har god forståelse av hovedvilkårene for straff, herunder: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff. I den alminnelige strafferett brukes tallrike eksempler fra den spesielle strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver som gjelder andre straffebud enn de som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. Det kreves kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom. Spesiell strafferett Det kreves god forståelse av følgende straffebud i Straffeloven: Litteratur Hovedlitteratur 162, 192, 195, 196, 228, 229, 233, 239, 255, 257, 267, 276 a til 276 c, 317 Litteratur i alminnelig strafferett:

7 Side 7 av 7 Andenæs, Johs: Alminnelig strafferett (5. utgave ved Matningsdal og Rieber-Mohn, 2004). Utvalgte kapittel (se nedenfor) Petitstoff omfattes ikke av læringskravet. Eller Eskeland, Ståle: Strafferett (3.utgave, 2013). Utvalgte kapittel (se nedenfor) Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - God forståelse: Juridisk metode: Andenæs Kap. 10 og 11 eller Eskeland Kap. II:6.1.og 6.2, III: 1, 2, 3.1 og 3.3, IV og XX Ansvarslæren: Andenæs Kap. 8, 9, 12:I-V 1., 14, 15:I-VII, 16, 17, 19-24, 25:III-IX, 27:I, 28, 29, 31, og eller Eskeland Kap. VII-XI, XII: og XIII Reaksjonssystemet (inkl. fullbyrdelseslæren): Andenæs Kap. 37: II og VI, 38:II, III, V, VI, 39:II, III, 41:I og II og 47:III-V eller Eskeland Kap. XVI: 1 og 2, og XVII: 1, 3 6 Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - Kjennskap til: Straffens formål, begrunnelser og virkninger: Andenæs Kap. 6 og 7 eller Eskeland Kap. II:4 og 5 Fullbyrdelseslæren: Se Andenæs i punktet 'Reaksjonssystemet' ovenfor eller Eskeland (2006) Kap. XIX: 1, 2, 3, og 4. Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom: Andenæs Kap. 53 og 55 eller se Eskeland i punktet 'Fullbyrdelseslæren' ovenfor. Litteratur i spesiell strafferett: Andenæs v. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, Oslo 2008 Litteraturhenvisninger til læringskrav i SPESIELL STRAFFERETT - God forståelse: Strl. 162: Andenæs v. Andorsen, kap 32 Strl. 192, 195, 196: Andenæs v. Andorsen, kap 14, 15 og 16 Strl. 228 og 229: Andenæs v. Andorsen, kap 6-8 Strl. 233 og 239: Andenæs v. Andorsen, kap 5 og 12 Strl. 255, 257 og 267, 276a til 276c: Andenæs v. Andorsen, kap , 41, 46 og 50 Strl. 317: Andenæs v. Andorsen, kap. 60