DOMSSKRIVING I FORLIKSRÅDET

Transkript

1 Advokat/universitetsstipendiat Mats Iversen Stenmark DOMSSKRIVING I FORLIKSRÅDET - Om kravene til dommers form og innhold, samt litt om typiske utfordringer ved domsskrivingen

2 Om det videre opplegget I. Innledende perspektiver II. Rettslige krav til dommers innhold III. Systematisk tilnærming til skriveprosessen IV. Særlig om formulering av domsslutninger V. Særlig om håndtering av usikkerhet knyttet til faktum VI. Språk i dommer VII. Retting av feil i ettertid

3 Innledende perspektiver (1/2) Megle eller dømme? to forskjellige øvelser! Hva skiller det å dømme fra det å megle? Fokus på regler. Tvisten skal avgjøres av forliksrådet, og da må forliksrådet gjøre seg kjent med hvilke bestemmelser partene bygger sin argumentasjon på. Fokusere på nøyaktige opplysninger om saken som har betydning i forhold til reglene. For å finne selve løsningen på problemet må forliksrådet selv undersøke hvordan juss og faktum hører sammen, slik at det blir en avgjørelse i den ene eller andre retningen.

4 Innledende perspektiver (2/2) Håndtering av usikkerhet innstille eller avgjøre? - En forutsetning for å kunne avsi dom er enighet om at grunnlaget er tilstrekkelig, se tvisteloven 6-10 (4). - Det er lov til å innstille en sak dersom en er usikker på det juridiske grunnlaget for en avgjørelse. - En skal ikke innstille saken fordi forliksrådets medlemmer ikke ønsker å gå inn i den ubehagelige situasjon det kan være å ta en avgjørelse, gjennom å ta aktivt stilling til faktum, juss og resultatet. - Kontrollspørsmål: - Klarer forliksrådet å gi en begrunnet dom i saken?

5 Krav til dommers innhold (1/4) Tvisteloven 19-6: Betegnelse av forliksrådet, medlemmene, sakens nummer, tid og sted for dommen Betegnelse av partene Partenes påstander

6 Krav til dommers innhold (2/4) Resultatet skal begrunnes i tvistesaker, jf (3). Avgjørelsen skal redegjøre for de momenter forliksrådet har lagt avgjørende vekt på. Rettsregelen må kunne leses ut av avgjørelsen.

7 Krav til dommers innhold (3/4) Mye av kritikken mot forliksrådsordningen relaterer seg til manglende begrunnelse av avgjørelsen, se bl.a. NOU 2001:32 side 278. Her er det viktig å gjøre en innsats, og her er det mulig å få til en forbedring! Grundighet vs. hurtighet. Fokuser på de springende punktene.

8 Krav til dommers innhold (4/4) Domsslutning (mer om denne straks) Stemmegivning dissenser må fremgå Underskrift

9 Systematikk ved domsskriving (1/3) Før rettsmøtet: Lese gjennom dokumentene Gjøre seg kjent med problemstillingene Ta med aktuelt lovverk mv.

10 Systematikk ved domsskriving (2/3) Under rettsmøtet: Høre partene Skille ut det som er relevant Notere momenter av betydning Stille spørsmål

11 Systematikk ved domsskriving (3/3) Etter rettsmøtet: Gå gjennom det som skjedde i retten Drøfte saken Bli enige om faktum og juss Sette av tid til å undersøke forhold det knytter seg usikkerhet til mht. jussen Skrive dommen Lese gjennom dommen og bli enige om innholdet Undertegne dommen

12 Særlig om formulering av domsslutninger (1/8) Skal kort og presist angi det resultat forliksrådet har bestemt ( domskonklusjonen ). Må ligge innenfor partenes påstander. Skal angi oppfyllelsesfrist, se tvml Forsinkelsesrente Sakskostnader tas med som eget punkt. 12

13 Særlig om formulering av domsslutninger (2/8) TYPETILFELLE I: Der klager ikke vinner frem med sine krav, vil alltid domsslutningen gå ut på at klagemotparten frifinnes. Peder Ås frifinnes.

14 Særlig om formulering av domsslutninger (3/8) TYPETILFELLE II: Der klager vinner frem med sitt krav, vil domsslutningen speile klagers krav i saken. Peder Ås dømmes til å betale åttitusenkroner til Lars Holm ( ) Peder Ås har veirett over eiendommen gnr 34, bnr. 4 i Horten kommune ( )

15 Særlig om formulering av domsslutninger (4/8) TYPETILFELLE III: Der klager bare vinner frem med noen av sine krav, men ikke alle, må domsslutningen reflektere dette. Peder Ås dømmes til å betale åttitusenkroner til Lars Holm ( ) For øvrig frifinnes Peder ÅS.

16 Særlig om formulering av domsslutninger (5/8) Krav om oppfyllelsesfrist, jf. tvisteloven 19-7 For pengeforpliktelser skal fristen være to uker fra forkynnelsen, når ikke kravet forfaller senere. Der domsslutningen går ut på at klagemotparten skal tilpliktes å gjøre noe, f.eks. utbedre en mangel, skal det fastsettes en oppfyllelsesfrist, dersom forliksrådet mener ankefristen som normalt er en måned ikke gir klagemotparten tilstrekkelig tid. Hvis en forpliktelse er betinget, fastsetter retten hvilken betingelse som må inntre før avgjørelsen kan fullbyrdes. 16

17 Særlig om formulering av domsslutninger (6/8) Sakskostnader tas med som et eget punkt Der sakskostnader tilkjennes: Peder Ås betaler 860 -åttehundreogseksti- kroner til Lars Holm i sakskostnader ( ) Der sakskostnader ikke tilkjennes: Sakskostnader tilkjennes ikke.

18 Særlig om formulering av domsslutninger (7/8) Forsinkelsesrente Bruk generell henvisning til rentesatsen i domsslutningen, dersom den lovbestemte forsinkelsesrenten legges til grunn. Slik: Peder Ås dømmes til å betale 5000 femtusen- kroner til Lars Holm innen 2 to- uker fra forkynnelsen av denne dom, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd annet punktum fra forfall til betaling skjer. Ikke slik: [..]med tillegg av 7 % forsinkelsesrente fra forfall til[..]

19 Særlig om formulering av domsslutninger (8/8) Oppsummering/huskeliste for formulering av domsslutninger: Forliksrådets domsresultat Evt. forsinkelsesrente på betalingsforpliktelser Oppfyllelsesfrist Sakskostnader

20 Om håndtering av usikkerhet knyttet til faktum Normalsituasjonen er at det foreligger uklarheter knyttet til hendelsesforløpet. Dommerens verktøy: beviskravet Beviskrav = sannsynlighetsovervekt Det er ok å gi uttrykk for tvil knyttet til faktum i dommen, men dette er ikke et krav i seg selv. 20

21 Språk i dommer (1/3) Det finnes ennå ingen formelle retningslinjer for språklig utforming av norske rettsavgjørelser.

22 Språk i dommer (2/3) «Det er mange dommer som har godt språk også, men jeg har inntrykk av at det er mange som har et tungt språk fordi dommere tror det skal være sånn, at det er en stil som skal følges.» Inge D. Hanssen, journalist i Aftenposten «Kortere setninger og et enkelt språk gjør dommen mer tilgjengelig for partene. De juridiske betraktningene våre taper seg ikke ved at språket forenkles.» Mette Jenssen, lagdommar i Borgarting lagmannsrett En godt skrevet dom er skrevet så enkelt at flest mulig forstår den, med minst mulig anstrengelser, samtidig som det ikke går ut over kravet til juridisk presisjon. Kirsti Coward, tidligere høyesterettsdommer 22

23 Språk i dommer (3/3) Dommer bør disponeres og skrives med tanke på partene som vil vite hvordan det gikk og hvorfor. Vær poengtert, og utelat alt som ikke er direkte relevant for resultatet eller begrunnelsen. Nøktern og avdempet språkstil. Unngå unødvendige karakteristikker og metaforer.

24 Retting av feil i ettertid (1/2) Dommen er avsagt når den er underskrevet eller opplest, jf Retting av klar feil kan gjøres etter 19-8 Ikke anledning til å rette feil som endrer avgjørelsens reelle innhold. Ikke lov til å ombestemme seg.

25 Retting av feil i ettertid (2/2) Dersom forliksrådet har glemt å avgjøre noe som skulle vært avgjort i saken, kan det avsies en tilleggsavgjørelse for dette etter Eksempel: krav om sakskostnader.