FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG

Transkript

1 Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive (se også vedlegg 2) II TRE ASPEKTER VED EMNET OG NOEN SONDRINGER OG MOMENTER AV RELEVANS UNDER DE ENKELTE ASPEKTER Formål: å presentere et overblikk og et kart til orientering og videre refleksjon. Deretter velger jeg ett emne for et lite dypdykk, se III. 1. Hva er det vi nå skal reflektere over? («objektspørsmålet») definisjoner begreper definisjoners struktureringsfunksjon definisjoners navngivingsfunksjon begreper i rettsregler begreper om rettsregler; se nærmere under III 2. Hvilke midler står til vår rådighet når vi danner begreper, dvs. når vi definerer? («middelspørsmålet») Her finner vi f.eks. spørsmål om innhold av og bruksområde for følgende definisjonsmidler: konnotasjonsangivelse denotasjonsangivelse kombinasjoner rent kognitive kriterier vurderingsanvisning momenter betingelser 1

2 3. Etter hvilke kriterier stiller vi opp og velger mellom begreper (definisjoner)? («kriteriespørsmålet») Formuleringer av kriteriespørsmålet Kriteriespørsmålets betydning Under kriteriespørsmålet finner vi f.eks. spørsmål om innhold av og bruksområde for følgende hensyn: Logiske kriterier Minimumskrav: at begrepet ikke er selvmotsigende Operasjonaliserbarhet At vi kan avgjøre om noe faller inn under begrepet eller ikke Henvisninger til «hensiktsmessighet», «fruktbarhet», «formålet med undersøkelsen», e.l. Kan være nødvendig med videre spesifiseringer Erkjennelse Ingen begrepsdannelse leder til «mer sannhet» enn andre begrepsdannelser Ikke spørsmål om logiske kriterier eller sannhetskriteriet, men om interesse, vurderinger og valg Rommet for kreativitet i jusen; «konstruert ratio» i forhold til dommer Handlingspåvirkning «Kvinnerettens formål er å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet.» T.S.Dahl, Kvinnerett I, s. 21, Oslo Heuristiske hensyn Gjøre en informasjonsmengde lettere å forstå, huske og anvende. Åpne nye perspektiver, og dermed bidra til begrepsutvikling og teoridannelse Debatten om den konstruktive metode (Hagerup, Castberg, Stang, m.fl.) Estetiske hensyn Hensyn til enkelhet, symmetri, konsekvens, o.l. Som middel til et mål eller som egenverdi Eksempler: Hohfelds rettighetsanalyse; legalitetetsprinsippet i nyere versjon 2

3 III SÆRLIG OM BEGREPER I RETTSREGLER VS BEGREPER OM RETTSREGLER 1. Kort introduksjon av skillet Når vi som jurister diskuterer hva som er rett, benytter vi dels begreper som inngår i rettsregler, og dels begreper som omfatter rettsregler. For korthets skyld: begreper «i» rettsregler begreper «om» rettsregler. 2. Hvorfor skillet er viktig Konsekvensen av at vi som jurister benytter begge typer begreper, er at det ved holdbarhetsvurderingen av utsagn i jusen blir relevant å ta i betraktning både kriterier for definisjoner av begreper i rettsregler og kriterier for definisjoner av begreper om rettsregler. Disse holdbarhetskriteriene er forskjellige: Ved fastleggingen av begreper i rettsregler bruker vi rettskildelæren. Det er dermed denne som gir kriteriene til vurdering av holdbarheten av den ene eller annen definisjon av et begrep i en rettsregel: f.eks. den definisjon (eller vanligere uttrykt: tolking) at begrepet skip i straffeloven 422 omfatter fritidsbåter. Ved vurderingen av begreper om rettsregler er det andre kriterier enn rettskildelærens som er relevante: se under II ovenfor. Noen kriterier er relevante på begge nivåer; særlig logiske hensyn, hensynet til erkjennelse, samt estetiske hensyn 3. Nærmere om distinksjonen Jeg vil si at vi står overfor et begrep «i» rettsregler, når rettsanvendere motiveres normativt av begrepet, dvs. oppfatter subsumsjon under begrepet som direkte eller indirekte å lede til visse rettsfølger framfor andre. Jeg vil si at vi står overfor et begrep «om» rettsregler, når rettsanvendere bruker begrepet til å omtale (systematisere m.v.) begreper som motiverer normativt. Vi kan stikkordsmessig også snakke om henholdsvis begreper med «normeringsfunksjon» og begreper med «systematiseringsfunksjon». 4. Noen trekk ved distinksjonen Grensen er graduell Grensen er relativ til den enkelte beslutning, idet hva som normativt motiverer rettsanvendere kan variere Bruksmåten vil ofte typisk være den ene eller andre Et begrep kan skifte funksjon Ett og samme begrep kan fylle begge funksjoner; u/gyldighet, de forskjellige rettighetsbegreper, dvs. eiendomsrett, panterett, menneskerettighet, o.l. Ved uskreven rett er begrepets funksjon ofte særlig uklar; eksempel : myndighetsmisbruk 3

4 5. Bruk av distinksjonen som middel til klargjøring av statusen av en begrepsdannelse Eksemplene i gjennomgangen ovenfor Klargjøring av statusen til legalitetsprinsippet i dets nyere versjon Klargjøring av statusen til begrepsdannelser i forskjellige rettsvitenskapelige disipliner; se vedlegg 3 Eksempler fra deres egen egen forskning? Litteratur Om begreper og definisjoner, se særlig S. Eng, U/enighetsanalyse med særlig sikte på jus og allmenn rettsteori, Oslo 1998; se også S. Eng, Rettsfilosofi, Oslo Innholdsfortegnelsene og emneregistrene i disse to arbeidene inneholder de enkelte nøkkelord og -uttrykk brukt ovenfor. Hvis du har spørsmål, ønsker videre referanser, eller annet, vennligst kontakt meg på svein.eng@jus.uio.no 4

5 Vedlegg 1 Tankenivåer Vårt emne: Begrepsdannelse i jus og rettsvitenskap har som gjenstand Faget og vitenskapen om retten: jusen og rettsvitenskapen har som gjenstand Retten har som gjenstand Det sosiale: Personers handlinger innenfor jurisdiksjonen 5

6 Vedlegg 2 Det normative og det deskriptive Normative utsagn Deskriptive utsagn Sammensmeltet normative og deskriptive utsagn Vårt emne: Begrepsdannelse i jus og rettsvitenskap Jusen Rettsvitenskapen utenom jusen Retten 6

7 Vedlegg 3 Fra S. Eng, Rettsfilosofi, Oslo 2007, s. 528 RETTSFILOSOFI JUS RETTSØKONOMI RETTSSOSIOLOGI BEGREPER OM RETTSNORMENE normativitet : norm, verdi, rettighet norm : kompetanse, plikt, kvalifikasjon avsnittene II III ovenfor umoralsk, fornuftsstridig avsnitt IV ovenfor offentlig rett, privatrett rettsstridig handling legalitetsprinsippet u/gyldighet relative ugyldighetsgrunner absolutte ugyldighetsgrunner nullitet, angripelighet eksempel: Pareto-effektivitet allmennprevensjon, individualprevensjon manifeste funksjoner, latente funksjoner BEGREPER I RETTSNORMENE Hvis man mener at det er en nødvendig sammenheng mellom positiv rett og naturrett, f.eks. som i kantiansk rettsfilosofi, så kan man her føre de mer spesifikke positivrettslige begreper i den grad de passerer de fornuftsrettslige kriterier. strl. 192 flg: utuktig omgang veitrl. 2: kjøretøy konkurransel. 1: effektiv klimakvotel. 1: kostnadseffektiv 7