NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800

Transkript

1 DAG MICHALSEN NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 TOLV STUDIER PAX FORLAG A/S, OSLO 2OI3

2 FORORD I I INTRODUKSJON NORSK RETTSTENKNING ETTER i Innledning 13 2 Norsk rettstenkning etter 1800: En historiografisk skisse 15 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske synspunkter 21 4 Norsk rettstenkning etter 1800: Oversikt over bokens kapitler 27 KAPITTEL I RETTSVITENSKAPENS MANGE IDENTITETER 3 2 i Rettsvitenskapens selvbetegnelser Rettsvitenskapers identitetsmessige utstrekning Historiske rettsvitenskapelige identiteter 39 4 Avslutning 46 KAPITTEL 2 INTERNASJONALISERINGENS HISTORIE I NORSK RETT OG RETTSVITENSKAP 49 i Hva er rettslig internasjonaliseringshistorie? 49 2 Hvordan internasjonaliseres rett og rettsvitenskap? 52 3 Geografi, integrasjon og politikk i rettslig internasjonalisering Internasjonalisering i norsk rett i middelalder og nytid 59 5 Naturrett, konstitusjonalisme og nasjonalstatens rett 61 6 Liberalistisk ideologi og omformingen av norsk rett på 1800-tallet 63 7 Rettsvitenskapelig internasjonalisme ca Internasjonaliseringer i norsk rettsvitenskap etter Avslutning 72 5

3 KAPITTEL 3 UNIVERSITETSJURISTENE OG NASJONEN: OPERASJONELL RETTSFORSKNING ETTER i Universitetsjuristene og nasjonen 74 2 Norsk rettsvitenskap som operasjonell rettsforskning 77 3 Den operasjonelle rettsforskningens vitenskapelighet.78 4 Den operasjonelle rettsforskningens utøvende form 80 5 Operasjonell rettsforskning og politisk handling 83 6 Rettsforskningens metadiskurser 84 7 Universitetsjuristenes rettslige nasjonsbilder 85 8 Avslutning 89 KAPITTEL 4 DANSK-NORSK RETTSVITENSKAP ETTER En dansk-norsk rettsvitenskap etter 1814? 90 2 Om å forholde seg til Ørsted: Winter Hjelm og Schweigaard, Historiske og kulturelle modeller i norsk rettsvitenskap, Dansk-norsk strid om det rettsvitenskapelige moderne, ca Rettsrealismens former, 1900-tallets begynnelse Ekskurs: Norsk-dansk rettsvitenskap og rettsvitenskapshistoriske kategorier Avslutning 106 KAPITTEL 5 FINNES DET EN KRITISK TRADISJON I NORSK RETTSVITENSKAP? IO8 i Innledning Idéhistorisk kontekst: Kritikk fra filologi til vitenskap og politikk Generelle elementer i studiet av kritisk rettsvitenskap Kritiske posisjoner i norsk rettsvitenskap på 1800-tallet Hegemoni og kritikk i norsk rettsvitenskap på 1900-tallet Finnes det en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap? 124 KAPITTEL 6 - ANTON MARTIN SCHWEIGAARD, PEDER CARL LASSON OG DEN NYE STRAFFE- OG PROSESSRETTSFORSKNINGEN I 26 i Anton Martin Schweigaard og Peder Carl Lasson Historisk rekonstruksjon av rettsvitenskapelige program 128 6

4 3 Kriminalloven av 1842: Lassons generelle og Schweigaards praktiske perspektiv Tolkningsfrihet og rettskildebruk på strafferettens område Rettskildestrukturen i Lassons og Schweigaards prosessrettslige forfatterskap Schweigaards prosessrettsdogmatiske program og Lassons prosessrettsvitenskapelige program Rettsideologi: Legal eller fri bevisteori? Avslutning 142 KAPITTEL 7 NASJON ELLER UNION? NORSK UNIONSRETTSFORSKNING i Innledning Norsk unionsrettsforskning Faser i norsk unionsrettsforskning Mellom patriotisme og unionisme: Rettsforskning og rettsideologi, ca Henrik Steenbuch og den patriotiske unionsrettsforskning Steenbuch og grensene for rettsliggjøring i unionsretten i$ Nicolay Tidemand og den ideelle union Intelligenskretsen og unionsretten, ca Frederik Stang unionsretten statsrettslig fortolket Ole Munch Raders skandinavistiske unionsrettsforskning Unionen i den kritiske statsrettsforskning Unionsrettsdebatt, unionsreform og skandinavisme Unionspolitikk: Stattholdersaken og Den 2. unionskomiteen Bernhard Dunker som unionsrettsforfatter Den 2. unionskomiteen T.H. Aschehoug kontra Bernhard Dunker Den svenske impulsen: Svensk unionsrettsforskning ca / Den liberale svenske unionsrettsforskning 170 $.2 Alin-skolen og den norskkritiske unionsrettsforskning Kulminasjonen: Aktører og linjer i norsk unionsrettsforskning Rettsforskning og unionspolitikk 17$ 6.2 De sentrale unionsrettsforskerne Debatter om rettsforholdet mellom Norge og Sverige Fantes det unionelle fellesorganer? Morgenstierne!Aubert kontra Getz/Gjelsvik Likestillingsprinsippet. Aschehoug/Morgenstierne kontra Ibsen 188 7

5 8 Kampen om et organs eksistens: Det sammensatte statsråd Statsrådsordningene og avgjørelsene av diplomatiske saker Mellom konstruksjon og dekonstruksjon: Hvordan finnes det sammensatte statsråd? ip2 9 «Norges rett til utenriksstyre»? Politikk og forskning p.i Utenriksvesen og unionsoppløsning 196 p.2 Skillet mellom konsulatvesen og diplomati: Aubert kontra Ibsen ip8 p.5 Var det felles utenriksstyret unionelt nødvendig.? Norsk unionsrettsforskning : Struktur og tematikk i Det rettslige felt Det politisk-ideologiske felt 207 KAPITTEL 8 FRANCIS HAGERUP OG RETTENS INTERNASJONALISME 210 i Francis Hagerup i Norsk rettsforskning og politikk på 1800-tallet Hagerups rettsdogmatikk og rettsvitenskapelige politikk Rettsvitenskapelige grunnlagsspørsmål Hagerups rettsvitenskapelige internasjonalisme Hagerup og utviklingen av folkeretten Avslutning 224 KAPITTEL 9 OSCAR PLATOU LESER RUDOLF IHERING NORSK ERTSTATNINGSRETT OG ROMERSK RETT, i Norsk rettsforskning og utenlandske impulser Rudolf Ihering og norsk formuerettsforskning mot slutten av 1800-tallet Privatrettens skyldprinsipp som rettsdogmatikk og rettsideologi Den norske resepsjonen av det romerrettslige skyldprinsippet Medvirkeransvaret innføres i norsk rett, KAPITTEL 10 VITENSKAPSTEORI OG RETTSKILDELÆRE I FRANCIS HAGERUPS FORMUERETTSFORSKNING 240 i Vitenskapsteori, rettskildelære og romanisme Romanistiske tvetydigheter: Den romerske retten mellom det historiske og det universelle Norsk formuerett: Fra det danske - via det romerske til det moderne 246 8

6 4 Den romanistiske rettsforskningens doble, rettskildeprinsipp Vitenskapsteori og formuerett 1: Besittelse Vitenskapsteori og formuerett 2: Eiendomsovergang (tradition) Vitenskapsteori og formuerett 3: Kontraktsviljen/viljesdogmet Avslutning 265 KAPITTEL I I RETTSVITENSKAPENS RETTSHISTORIE NORSK RETTSVITENSKAP OG MIDDELALDERHISTORIEN i Rettsvitenskapens rettshistorie 267 i.i Rettens kilder og rettens kulturelle egenskaper Norsk rettsvitenskap 1850 ipio: Rettskildeteori, historisme og rettskulturelle oppfatninger 268 i.3 Tysk rettskildestruktur og rettsvitenskap Former for norsk rettsvitenskapelig rettshistorie Fr. Brandt og L.M.B. Aubert: Norsk middelalderrett mellom fortidige og samtidige premisser Rettsvitenskapelig rettshistorie/rettskildelære Den norske historiske skole, ca Rettsteori og rettsdogmatikk i Fr. Brandts middelalderrett Domstolsrett og rettsevolusjon i L.M.B. Auberts middelalderrett Ebbe Hertzberg: Den selvstendige rettshistoriedisiplin og norsk middelalderrett i det europeiske rettssivilisatoriske system Konrad Maurers germanske rettshistoriedisiplin Hagerup og Hertzberg: Rettsvitenskapens og rettshistoriens egenart, ca. i8po Sedvaner, lagmenn og lovgivning i norsk middelalder Rettshistoriefagets forskningsobjekt: «Fra den formale Ret til det reale Retsliv» 31j 3.5 Den rettsdogmatiske tenkemåten den gammelnorske og den moderne Norsk middelalderrett og europeisk rettssivilisasjon Konklusjon: Ebbe Hertzbergs rettshistoriske program for norsk middelalderrett Middelalderrett og aktuell rettsgermanisme i norsk rettsvitenskap rundt Rettstradisjoner og rettskulturelle tilordninger av norsk rett Francis Hagerup og Oscar Platou: Germansk rett og norsk rettsdogmatikk Fredrik Stangs rettsvitenskapelige germanisme og norsk middelalderrett 344 9

7 5 Avslutning Rettshistorisk middelalderrettsforskningpå 1800-tallet Rettskildeteori og rettsutviklingsleren 354 $.3 Rettsvitenskapens middelalderrettshistorie De europeiskefbrskningsimpulser og middelalaerrettens kulturelle egenskaper 359 KAPITTEL 12 DEN RETTSVITENSKAPELIGE FRIHET 362 i Rettsvitenskapelig autonomi mellom rett og politikk Universelle strukturer i den positiverte retten (John Austin) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet (Anton Martin Schweigaard) Rettsvitenskapelig frihet, positiv rett og tidlig konstitusjonalisme (Savigny og Ihering) Rettsvitenskapens faglige autonomi versus politiserte lovgivere (Bryce og Hagerup) Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet 374 NOTER 376 HENVISNINGER 438 LITTERATUR 441 REGISTER