Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold
|
|
- Klaus Nilsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Artikkel publisert på Dobbelt statsborgerskap og nasjonalt samhold Arnfinn Haagensen Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Mens Sverige i dag har en av Europas mest liberale statsborgerskapslovgivninger, har Danmark de siste årene valgt å gå i motsatt retning. Norge befinner seg i en mellomposisjon. Hva sier dette om de skandinaviske landenes nasjonale selvforståelser? Må jeg blir ny for å bli norsk? spør tyskfødte Rebekka Borsch i en kronikk i Aftenposten 24. august i år. Borsch undrer seg over at Norge ikke aksepterer dobbelt statsborgerskap. Hun opplever tilhørighet til to land på samme tid og påpeker at dagens lovgivning gir Norge en voksende innvandrerbefolkning som står utenfor sentrale kanaler for samfunnsliv og demokrati. Nesten hver tiende person bosatt i Norge har i dag bakgrunn fra et annet land. Mange av disse vil antakelig, som Borsch, leve med slike doble tilhørigheter Å operere med en udelt lojalitet og tilhørighet til Norge som ett av flere krav for å tilegne seg norsk statsborgerskap, kan for mange oppfattes som urimelig. Kravet om å oppgi opprinnelig statsborgerskap oppleves neppe mindre urimelig av at vårt nærmeste naboland Sverige, i tillegg til en rekke andre vestlige land, i dag aksepterer dobbelt statsborgerskap. På den annen side er tanken om statsborgerskapet som ett og udelelig i høyeste grad levende fremdeles, for eksempel i et av våre andre naboland Danmark. Hva er de ulike holdningene til dobbelt statsborgerskap i de skandinaviske landene et uttrykk for? Er Sveriges aksept for dobbelt statsborgerskap et eksempel på det mange oppfatter som en uunngåelig liberalisering av statsborgerskapslovgivningen i en internasjonalisert tid preget av innvandring og transnasjonale relasjoner? Eller er motstanden mot dobbelt statsborgerskap i Norge og Danmark et uttrykk for det som har blitt betegnet som multikulturalismens krise, der majoritetens selvhevdelsesrett på ny vinner oppslutning? 1
2 Statsborgerskap i Skandinavia Aksepten for dobbelt statsborgerskap i Sverige var del av den nye svenske statsborgerloven som trådte i kraft i Den nye svenske loven ble initiert av et ønske om å modernisere lovgivningen i kjølvannet av innvandring og internasjonalisering. Beslutningen om å tillate dobbelt statsborgerskap var én av flere endringer i liberal retning og er ment å signalisere toleranse for de doble identiteter enkeltindivider tar med seg inn i samfunnsfellesskapet. Det gjennomgående hensynet til enkeltindividet har ført til at det i dag kun kreves fem års botid, dokumentert identitet og permanent oppholdstillatelse for å få et svensk statsborgerskap. Mens Sverige i dag har en av Europas mest liberale statsborgerskapslovgivninger, har Danmark de siste årene valgt å gå i motsatt retning. Den svenske holdningsendringen i spørsmålet om dobbelt statsborgerskap ble diskutert i det danske Folketinget i Med unntak av det sosialistiske partiet Enhedslisten, var det tverrpolitisk enighet blant de danske partiene om å beholde prinsippet om ett statsborgerskap. Ifølge statsviteren Lærke Klitgaard Holm ble det lagt vekt på at kravet om å måtte si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap representerer en sentral identitetsskapende mekanisme, nødvendig for å opprettholde et sosialt og kulturelt fellesskap. Å åpne for dobbelt statsborgerskap ville i et slikt lys bidra til å svekke det nasjonale samholdet, fordi det impliserer en aksept for ulike nasjonale tilhørigheter. Vektleggingen av et nasjonalt samhold på basis av et kulturelt fellesskap har også tjent som grunnlag for skjerpelser i kravene som stilles til å få et dansk statsborgerskap. I dag kreves det blant annet ni års botid, kjennskap til dansk kultur, samfunn og historie, dokumentert språkbeherskelse på meget høyt nivå, samt avleggelse av et troskaps- og lojalitetsløfte. I tillegg må søkeren være økonomisk selvforsørget i den forstand at vedkommende ikke kan ha mottatt sosialhjelp i mer enn ett av de siste fem årene. Med disse endringene står unektelig nye danske statsborgere sterkt rustet til å klare seg i samfunnet både språklig og økonomisk. Dette vil imidlertid skje på majoritetssamfunnets premisser. Samtidig innebærer den restriktive lovgivningen at statsborgerskapets terskel blir høyere, og at gruppen som er ekskludert fra statsborgerskapets privilegier med all sannsynlighet vil vokse med årene. Sett i lys av endringene på statsborgerrettens område i Sverige og Danmark, er ferden mot den nye norske statsborgerloven av 2005 svært interessant. Statsborgerlovutvalgets innstilling (NOU 2000: 32) kjennetegnes av dissens på flere områder. Utvalgets flertall ønsket en liberalise- 2
3 ring av lovverket, blant annet ved å innføre aksept for dobbelt statsborgerskap, og argumenterte langt på vei i tråd med det svenske komitéutvalget. Mindretallet dro veksel på argumenter fra dansk debatt og ønsket å bevare prinsippet om ett statsborgerskap, i tillegg til å skjerpe kravene for å få norsk statsborgerskap. Interessant nok var det mindretallets synspunkter som fortrinnsvis ble videreført i den daværende Bondevik II-regjeringens forslag til ny statsborgerskapslov i 2004, og som fra 1. september 2006 har vært norsk lov. Den norske statsborgerskapslovgivningen er likevel mer tvetydig enn den svenske og danske. På den ene siden er prinsippet om ett statsborgerskap opprettholdt, botidskravet er på syv år, det er innført et krav om kjennskap til det norske språket og indirekte et krav om samfunnskunnskap ved søknad om statsborgerskap, og et troskapsløfte er reintrodusert som et ledd i en innovasjon i norsk sammenheng: En høytidelig seremoni for personer som er innvilget statsborgerskap. På den andre siden er statsborgerskap i Norge i dag en rettighet, når vilkårene er oppfylt. Dette innebærer en reduksjon av myndighetenes makt til skjønnsmessige avgjørelser og er en liberalisering som overskrider selv den svenske lovgivningen. I tillegg er heller ikke vekten på det nasjonale fellesskap, som i Danmark, tatt helt ut: Deltakelse i den norske seremonien, og med det avleggelsen av troskapsløftet, er frivillig og opp til den enkelte å vurdere verdien av. Den nye norske statsborgerloven kan dermed sies å befinne seg i et spenningsfelt mellom liberale idealer om individets frihet på den ene siden, og tilslutning til noen felles nasjonale verdier definert av majoritetssamfunnet, på den andre. Nasjonale selvforståelser Hvordan kan de betydelige forskjellene mellom Sverige, Danmark og Norge fortolkes? Statsborgerskapslovgivning er reguleringen av et av nasjonalstatens konstituerende elementer: Dens befolkning. Definert som et verktøy for utøvelse av suverenitetsprisnippet, kan et lands statsborgerskapslovgivning vurderes som et uttrykk for en nasjonal selvrepresentasjon nasjonalstatens definisjon av seg selv. Lovgivningen vil dermed være et uttrykk for grunnleggende forestillinger og normative oppfatninger om hva som skal til for å skape samhold innenfor rammene av nasjonalstaten. I praksis er det eneste som kreves for å bli svensk statsborger i dag fem års botid og legalt opphold i landet. Det eksisterer ingen krav til oppslutning om noen kulturelle verdier definert av majoriteten snarere skal den raske absorberingen i det svenske statsfellesskapet virke som en 3
4 spore til aktiv deltakelse på samfunnets politiske og sosiale arenaer. På denne måten kobles statsborgerskapslovgivningen direkte til svensk integrasjonspolitikk, ved at statsborgerskapet betraktes som et middel til integrasjon i det svenske samfunnet. Den liberale lovgivningen bærer preg av en sivil, rettighetsbasert forståelse av nasjonen det som gjerne kalles demos i faglitteraturen. Limet i det flerkulturelle samfunnet utgjøres i en slik modell av en felles oppslutning om rettsstaten og demokratiet, og dermed en oppslutning om grunnleggende politiske verdier. Aksepten for dobbelt statsborgerskap i den nye svenske statsborgerloven kan tolkes i lys av dette: Når nasjons- og lojalitetsaspektene ved statsborgerskapet tones ned, svekkes argumentene mot dobbelt statsborgerskap mens argumentene for tilgang til fulle politiske rettigheter for flest mulig mennesker blir styrket. I Danmark har statsborgerskapslovgivningen beveget seg i meget restriktiv retning de siste årene, og økonomisk selvforsørgelse, språkbeherskelse, kjennskap til dansk kultur og historie, og en avlagt troskapsed til det danske samfunnet, er bare deler av de tersklene som må overskrides for å aksepteres som dansk. Lovgivningen er i påfallende grad basert på majoritetssamfunnets premisser. Innpass i det nasjonale statsfellesskapet krever ensidig tilpasning til den danske nasjonalstaten og statsborgerskapet forstås som sluttresultatet av en vellykket integrasjonsprosess. I motsetning til den svenske demos-forståelsen av nasjonen, minner den danske nasjonsforståelsen om en etnos-modell, der kjernen i fellesskapet mellom samfunnsborgerne forstås som en felles oppslutning om historiske og kulturelt betingede verdier. Den kontante avvisningen av dobbelt statsborgerskap er tegn på denne økende kulturelle forståelsen av det nasjonale fellesskapet i Danmark. Den norske statsborgerskapslovgivningen befinner seg i en mellomposisjon vis-à-vis Sverige og Danmark. Innvandrere med syv års botid gis i dag retten til norsk statsborgerskap i bytte mot at de oppgir sitt opprinnelige statsborgerskap og dokumentert kjennskap til det norske språket. Dette signaliserer en dobbelthet som også finnes i den norske integrasjonspolitikken: Man ønsker å styrke det nasjonale fellesskapet ved å kreve oppslutning om verdier definert på majoritetssamfunnets premisser, men innvilger samtidig individer retten til å verne om en viss kulturell forskjellighet. Den norske nasjonsforståelsen posisjonerer seg dermed mellom en kulturnasjonal og en liberal forståelse av det nasjonale fellesskap mellom etnos og demos. Statsborgerlovutvalgets splittelse i spørsmålet om dobbelt statsborgerskap kan tolkes som et uttrykk for tvetydigheten som ligger i den norske nasjonsforståelsen. 4
5 Den nasjonale vendingen De store forskjellene som eksisterer på statsborgerrettens område mellom de skandinaviske landene i dag, og i særdeleshet de ulike holdningene til dobbelt statsborgerskap, kan synes forunderlige. Norge, Sverige og Danmark samarbeidet gjennom store deler av 1900-tallet om å danne en ensartet statsborgerskapslovgivning. Samarbeidet var dels et utslag av ønsket om å tilrettelegge for migrasjon innen regionen, dels et forsøk på å unngå tilfeller av nettopp doble statsborgerforhold. Det statsborgerrettslige samarbeidet mellom de skandinaviske landene opphørte imidlertid i 1979 få år etter at den nye innvandringen var et erkjent faktum. Siden den gang har Norge, Sverige og Danmark gradvis beveget seg i ulike retninger på områder som berører eller berøres av innvandring. Møtet med den flerkulturelle utfordringen satte søkelyset på majoritetssamfunnets verdier og identitet og avnormaliserte nasjonen som en definert størrelse. Nasjonen selv ble tatt opp til forhandling og gjort til gjenstand for endring. Og i denne endringsprosessen ligger en maktkamp om definisjoner. Sveriges aksept for dobbelt statsborgerskap kan betraktes som kulminasjonen av en gradvis endring av den svenske nasjonsforståelsen siden den nye innvandringens begynnelse. Helt fra 1970-tallet, da Sverige ble et foregangsland i utviklingen av multikulturalistisk politikk, har landet tilrettelagt for ivaretakelsen av etniske minoriteters kulturelle tradisjoner samtidig som man har satset på en inkluderende politikk for innlemming i nasjonen gjennom en liberal statsborgerskapslovgivning. På 1990-tallet var det tendenser til en lignende liberalisering i en rekke europeiske land, blant annet som en følge av at Europarådskonvensjonen av 1997 for første gang i internasjonal rett fristilte konvensjonsstatene i spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. Ved inngangen til det 21. århundret ser det imidlertid ut til at denne liberaliseringsprosessen er i ferd med å stoppe opp, eller endog reverseres. Nederland innførte eksempelvis dobbelt statsborgerskap gjennom en reform i 1992, men har gått tilbake til prinsippet om ett statsborgerskap. Også på andre statsborgerrettslige områder er det klare tendenser til økt restriktivitet i flere europeiske land. Ifølge migrasjonsforskeren Ulf Hedetoft er det forholdene i Danmark som kan betraktes som representative for utviklingen på innvandringsfeltet i dag, mens Sverige snarere kan sies å tjene som eksempel på multikulturalismens krise. 5
6 Paradoksalt nok kan multikulturalismens vektlegging av etniske minoriteters rett til kulturbevaring sies å ha beredt grunnen for en styrking av majoritetskulturen. Som sosiologen Grete Brochmann har påpekt: Hvis man forsvarer retten til at minoritetskulturer er noe som bør bevares, er det vanskelig å argumentere mot at det samme gjelder majoritetskulturen. Norge er også en del av denne større utviklingen. Den nye norske statsborgerloven bærer preg av en majoritet som har blitt tryggere på sin egen makt til å definere hvem som til enhver tid har statsborgerskapets privilegier innen rekkevidde, og hva nye statsborgere skal inkluderes i. Forestillinger om nasjonen har blitt revitalisert idet nye linjer for samhørighet innenfor landegrensene skal trekkes, og der noen felles kjerneverdier er forsøkt etablert for å skape en ramme av likhet i kulturelt mangfoldige nasjonalstater. Men hva innebærer alt dette for Rebekka Borsch? Må hun bli ny for å bli norsk? Det er lite som tyder på en snarlig endring i holdningen til dobbelt statsborgerskap i Norge. Man står med bena plantet midt i en internasjonal trend og Norge har aldri hatt en tradisjon for å gå motstrøms på innvandringsfeltet. I overskuelig fremtid må personer som lever med doble tilhørigheter i Norge oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap, og dermed formelt kutte følelsesmessige bånd som i alle tilfeller vil fortsette å eksistere, eller akseptere at den norske nasjonen ikke har plass til dem. Eller flytte til Sverige. 6
Statsborgerrettslig revisjon og integrasjonspolitisk variasjon i de skandinaviske landene
Statsborgerrettslig revisjon og integrasjonspolitisk variasjon i de skandinaviske landene ARNFINN HAAGENSEN MIDTBØEN arnfinn.h.midtboen@samfunnsforskning.no NATIONALITY REFORM AND DIVERGENT CONCEPTIONS
DetaljerLovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO
Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerINNVANDRINGEN TIL NORGE
Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra
DetaljerSamarbeidsregjeringens integreringspolitikk
Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens
DetaljerSaksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:
Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag
DetaljerIntegrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring
Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring NOU 2017:2 Overlevert 1. februar 2017 Oppnevning Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Utvalget avga sin innstilling
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN
HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 28.01.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2014/7728-2 RÅDMANNENS INNSTILLING:
DetaljerIntegreringsbarometeret
Integreringsbarometeret 2018 Integreringsbarometeret måler folks holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Analysene utføres av Institutt for samfunnsforskning (ISF), på oppdrag fra Integrerings-
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerDeres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse
DetaljerDet flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 7.
Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 7. mars 2017 Disposisjon Innvandrerbefolkningen i Norge Flyktningsituasjonen
DetaljerSamvittighetsfrihet i arbeidslivet (NOU 2016:13)
Samvittighetsfrihet i arbeidslivet (NOU 2016:13) Ingvill Thorson Plesner* Presentasjon for KA 26. september 2016* (*basert på presentasjoner av NOUen utviklet av bl.a. utvalgsleder Bjørn Kåre Myskja og
DetaljerStatsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]
Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerLast ned Hymne til friheten - Flemming Rose. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hymne til friheten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hymne til friheten - Flemming Rose Last ned Forfatter: Flemming Rose ISBN: 9788202507572 Antall sider: 222 Format: PDF Filstørrelse:17.78 Mb I 2006 ga daværende kulturredaktør i Jyllandsposten
DetaljerRegelverk og veiledning- del 1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen
DetaljerLikestilling (og ikke-diskriminering)
Likestilling (og ikke-diskriminering) LDO: 20-21 april 2016 VOX temakonferanse i samfunnskunnskap Visste du at Makt og demokrati Utdanning Arbeid/lønn Vold og trakassering Status: NOU 2012:15 Politikk
DetaljerTale til Sametingets plenumsforsamling
Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,
DetaljerKM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn
KIRKEMØTET 2006 KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerInterkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy
Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten
Detaljer20,9 prosent. Blant de resterende velgerne med innvandrerbakgrunn økte deltakelsen med 3,4 prosentpoeng.
Valgdeltakelsen ved lokale valg i Norge er nokså lav og til dels fallende over tid. I 2015 stemte 60,2 prosent av de stemmeberettigede ved lokalvalget. Deltakelsen ved stortingsvalg er høyere, og den har
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerInnvandringens ideologiske konsekvenser
Innvandringens ideologiske konsekvenser Årsaker til og implikasjoner av statsborgerrettslig divergens i de skandinaviske landene Arnfinn Haagensen Midtbøen Masteroppgave i sosiologi Insititutt for sosiologi
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerHøringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet
Detaljer1. Et viktig statistikkfelt
Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere
DetaljerKrav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap
1 ) Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 7. februar 2017 Anette Thoresen og Mari Alnes Haslie Endringer i utlendingsloven 62 Utl
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerUtdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn
Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerSosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus
Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg
DetaljerEt livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd.
Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Livssynsåpent Nord-Aurdal kirkelige fellesråd ser det som positivt at uttrykket livssynsnøytralt
DetaljerStore forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge
Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med
DetaljerGRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER
GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER INNVANDRINGSPOLITIKK OG VELFERDSSTAT I SKANDINAVIA 194 5-2010 UNIVERSITETSFORLAGET
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerHvorfor rekruttere for mangfold?
KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerHøring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst
Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og
Detaljer1. Innledning. Kristian Rose Tronstad
Kristian Rose Tronstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandring og innvandreres levekår i Norge. Innvandrerbefolkningen i Norge er en svært sammensatt gruppe, med bakgrunn fra 206 land
DetaljerVelkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål.
Velkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål. Det er 6. året på rad at vi holder en slik konferanse.
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
Detaljer7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk
7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret
DetaljerNorge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng
Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser
DetaljerBle Stortinget gitt villedende opplysninger?
Ble Stortinget gitt villedende opplysninger? (Litt om to stortingsproposisjoner som omhandler to ILO-konvensjoner og litt til.) okt-2011 ILO-konvensjon nr. 107 av 1958 er forløperen til ILO-konvensjon
DetaljerBrukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB
Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank
Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerHøring - forslag om å innføre krav om bestått prøve samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk statsborgerskap
VOXNASJONALT FORKOMPETANSEPOLITIKK FAGORGAN Barne-, likestillings- Vår ref: 2014/590 Deres ref: og inkluderingsdepartementet Vår dato: 20.01.2015 Deres dato: 24.10.2014 Postboks 8036 Dep 0030 OSLO q/cco
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDet flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.
Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.mars 2015 Disposisjon Flyktningsituasjonen i Syria - eksempler Eksiltilværelsen
DetaljerInnhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre
Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerLærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB
Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
Detaljer- identitet og demokratisk deltakelse i den nye storkommunen
Medborgerskap i nye Drammen - identitet og demokratisk deltakelse i den nye storkommunen Slaget er over og kamphanene er iferd med å finne tilbake til hvilepuls. Uansett hvor man sto i kampen om den nye
DetaljerBegrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere
Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune 17. april 2015 Etterutdanningskurs for tospråklige lærere 28.04.2015 28.04.2015 2
DetaljerStudieplan 2013/2014
Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert
DetaljerKrysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten
Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt
Detaljer6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller
6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
DetaljerNotáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
DetaljerHØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV
Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo,
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerUtvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.
10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerLURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG
LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen
DetaljerDen 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)
Side 1 av 6 (/) Norsk Søk Menu Den 5. sameparlamentarikerk onferansens uttalelse Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
Detaljer