Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

Transkript

1 Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

2 POLITIKK PROFESJON PRAKSIS

3 Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er definert 1) med bakgrunn i praksis og profesjonelt skjønn (enkeltlærarar), 2) av profesjonen (kollektivt) 3) eller som er definert og bestemt gjennom demokratiske, politiske prosessar.

4 Den fleirkulturelle skulen: «Det er i møtet mellom ulike kulturar og mellom ulike kulturar og felles mål at den fleirkulturelle praksisen kan utspele seg. Forutsetninga er at ulike kulturuttrykk, dvs. uttrykk for ulike erfaringar, kunnskapsforutsetningar, språk, tankar, følelsar og verdiar, får komme til syne» (Tolo 2014)

5 Kva behov for lærarkompetanse er definert på nasjonalt plan? I opplæringslova I meldingar til stortinget I planar for lærarutdanning I tiltak sett i verk via Utdanningsdirektoratet

6 Formålsbestemmelsen i opplæringslova (utvetydig) Opplæringa skal utvikle elevane sin kjennskap til den nasjonale og den felles internasjonale kulturarv Dette skal bidra til kulturelt mangfold, forståing, demokrati og samarbeid

7 «Opplæringslovens overordnede verdigrunnlag må opp i dagen for bedre å kunne etterleves» (Welstad 2014 s. 128)

8 Utdjupingar i den generelle læreplanen (1993) Felles referanseramme som kan bidra til å utvikle kyndighet og modenhet for å ta gjennomtenkte val i livet. Men: Planen viser tendenser til «elitisme og etnosentrisme» Skillet mellom «vi» nordmenn med norsk historie og norske forfedre og «de andre» er påtrengende i planen. (Tolo og Lillejord 2006).

9 Hypotese Den nasjonale utdanningspolitikken på det flerkultruelle området er vag, ikkjeproblematiserende og viser til det fleirkulturelle samfunnet si naturlege utvikling. Overordna verdigrunnlag blir vagt i møte med retorikken om human kapital Vegring for å diskutere det flerkulturelle samfunnet i utdanningspolitikken

10 Den sentrale utfordringa er «å ruste opp Norge som kunnskapssamfunn og bidra til at hvert enkelt menneske skal lykkes bedre»

11 Mangfald (Meld.st.20 ( )) Opplæringa fremmar forståelse for menneskeverd, demokrati og verdien av historisk innsikt lærarar har evne til å fremme verdiar og tradisjonar, respekt og toleranse, nasjonens verdiar og kulturelle arv osv. At ulike kulturar eksisterer side om side i skulen IMPLISITT TRU PÅ AT LÆRARAR HAR EVNE TIL Å HANDTERE MANGFALD (dominerende)

12 Mangfald (Meld.st.20 ( )) «Regjeringen har imidlertid tro på at sosial kompetanse, evne til innovasjon og kreativitet, kunnskap om forskjellige kulturer og språk vil få større betydning i et fremtidig samfunn» (s. 13 mi utheving) IMPLISITT TRU PÅ AT LÆRARAR HAR KUNNSKAP TIL Å HANDTERE MANGFALD (nevnt i ein setning)

13 Tiltak (Meld.st.20 ( )) Regjeringa prioriterer nå kompetanseutvikling på det fleirkulturelle området: Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Eit av hovedområda for etter og videreutdanning for lærarar («Kompetanse for mangfold», Utdanningsdirektoratet)

14 Formuleringer i rammeplanene, innledninger «Utdanningen skal ivareta perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn» (Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13)

15 Formuleringer i rammeplanene, målformuleringer Kandidaten «har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster» «har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv» «Kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevens evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn» (hentet fra ulike planer)

16 Storting og departement står selvsagt fritt i valget mellom hvilken virkelighet de vil velge for sin læreplan. Lærere har ikke denne suverene frihet, de er til enhver tid bundet av de pedagogiske oppgaver elevmassen utgjør. I så henseende er ikke mye foandret fra 1822 til i dag» (Höem 1999, s 246).

17 POLITIKK PROFESJON PRAKSIS