Internasjonalisering i videregående opplæring

Transkript

1 Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning? s. 3 Visjon s. 4 Mål for internasjonalisering s. 4 Målsetting i handlingsplanperioden s. 4 Strategi s. 5 Tiltak s. 5

2 Forord St.meld. nr om Internasjonalisering i utdanningen beskriver målene for internasjonalisering og understreker behovet for helhetlig strategi og planer på området. Endringer i rammevilkårene de siste årene 1 forsterker behovet for strategi og prioritering. Denne strategiplanen er et svar på det akutte behovet for en plan for internasjonalisering i videregående opplæring i Buskerud. Den vil kunne inngå som en del av eller et vedlegg til en framtidig strategiplan for hele det fylkeskommunale ansvarsområdet. Planen rulleres årlig. Bakgrunn Regjeringen fremmet i St. meld. Nr for første gang en helhetlig stortingsmelding om internasjonalisering i utdanning. Den beskriver målene for internasjonalisering i utdanning generelt, og behandler internasjonalisering i grunnopplæringen spesielt i et eget kapittel. Kunnskapsløftets læreplanverk beskriver i Generell del en global utvikling der kunnskap om andre lands språk og kultur blir stadig viktigere. Grunnopplæringen skal balansere kunnskap om nasjonal egenart med internasjonal orientering, som en del av allmenndannelsen. Det internasjonale perspektivet er også bredt forankret i gjennomgående læreplaner og i fellesfagenes formål og kompetansemål. Kunnskapsløftet retter også oppmerksomheten mot viktigheten av å lære språk, både morsmål og fremmedspråk. Formålsparagrafen for grunnopplæringen gjeldende fra 1. januar 2009 gir retning for internasjonaliseringsarbeidet. Skoler og lærebedrifter skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og felles kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Et stadig mer flerkulturelt Norge betyr også at de internasjonale perspektivene i utdanningen får større betydning. Med utgangspunkt i føringene ovenfor peker St.meld. 44 på følgende satsingsområder for grunnopplæringen: Internasjonalisering hjemme å tydeliggjøre det internasjonale og flerkulturelle aspektet ved innholdet i opplæringen Internasjonalisering ute - gjennom mobilitet og samarbeidsprosjekter Utvekslingsopplegg for elever og lærlinger må være godt forankret i læreplaner og kompetansemål og følge regelverk Helhetlige og konsistente planer for hvordan internasjonalisering skal drives er nødvendig 1 Gratisprinsippet osv. Se avsnitt om Internasjonalisering Buskerud 2

3 Internasjonalisering - status Buskerud De videregående skolene driver med ulike typer internasjonaliseringsprosjekter. De siste årene har aktiviteten blitt noe redusert. Det pekes på følgende utfordringer: Økonomiske (1.Gratisprinsippet skolen må dekke elevenes utgifter 2. Kompensasjon for lærere regulert gjennom SGS 1010) Timetall (regulert gjennom F-12-skriv - tilsyn med elevenes timetall) Innhold behov for å bevisstgjøring om formålet med internasjonalisering. Endring i målgruppa (større sosiale og kulturelle skiller i elev- og lærlinggruppa skaper av og til hindringer for rekruttering til en del prosjekter. Mange av gårsdagens utenlandsturer oppfyller ikke kvalitetskravene til gode prosjekter.) For å stimulere skolene til å videreføre og utvikle internasjonaliseringsarbeidet har Fylkestinget bevilget 1,5 mill til internasjonale prosjekter med delfinansiering av EU-midler. Hovedutvalget gir i 2009 fylkesrådmannen fullmakt til å fordele internasjonaliseringsmidlene til gode prosjekter forankret i læreplanene for fag, uavhengig av delfinansiering. 2 Med begrensa ressurser er det viktig å understreke at internasjonalisering ikke er avhengig av mobilitet. Det vil være et lite antall av elever, lærlinger, lærere og instruktører som vil kunne involveres i internasjonal mobilitet i løpet av et skoleår. Målet er at alle skal kunne involveres gjennom deltakelse i undervisningsopplegg med en samarbeidsskole/bedrift, som vertskap for besøk, gjennom kontakt med lærerassistent eller liknende. Digitale verktøy for samarbeid med skoler/bedrifter i utlandet, for eksempel gjennom Comenius- programmet etwinning, kan tas i bruk i stor utstrekning. Skolene i Buskerud har til sammen en rekke internasjonale partnerskoler. Utfordringen er å holde ved like dette nettverket samtidig som skolene i større utstrekning søker om deltakelse i prosjekter administrert av SIU (Nasjonalt senter for internasjonalisering i utdanningen). Det er behov for et nettverk for internasjonalisering mellom skolene slik at en kan hjelpe hverandre med vedlikehold og utnyttelse av kontaktnettet. Kontaktene kan i større utstrekning benyttes til studiebesøk for små grupper av lærer og/ eller små grupper av elever. Dette er langt mindre ressurskrevende enn mobilitet for store undervisningsgrupper, samtidig som kvaliteten i forhold til målene for internasjonalisering ofte er bedre. Det foregår mye god undervisning som passer under overskriften internasjonalisering hjemme, for eksempel Operasjon Dagsverk, fredsforhandlinger i regi av FN-sambandet (rollespill)og internasjonal undervisning i fag. Mange skoler benytter også sine flerkulturelle elever aktivt i undervisningen. Denne typen undervisning har ofte ikke blitt definert som en del av skolens internasjonaliseringsarbeid. Hva er internasjonalisering i utdanningen? Internasjonalisering er både et mål (samfunnsborgere med internasjonal kunnskap og erfaring) og et virkemiddel (internasjonal kontakt øker kvalitet og relevans i opplæringen, internasjonalisering fremmer kreativitet og innovasjon). For videregående opplæring betyr det: 2 HUU-sak 37/09 3

4 Å ivareta internasjonaliseringsaspektet i undervisningsopplegg i enkeltfag og tverrfaglige prosjekter Å gjennomføre samarbeidsprosjekter med skoler, institusjoner og bedrifter i utlandet for alle nivå i organisasjonen (elever, lærlinger, lærere, instruktører, ledere, andre ansatte, skoleeier), med eller uten mobilitet inkludert. Å gjennomføre prosjekter i samarbeid med bedrifter og/eller organisasjoner i egen region for å styrke regionens internasjonale arbeid. Visjon Alle elever og lærlinger i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune skal utvikle den kompetansen de trenger for å mestre livet i det globale og flerkulturelle samfunnet, herunder kompetanse for videre læring i framtida. Mål for internasjonalisering: Gi elever og lærlinger internasjonal kompetanse, kulturforståelse og medansvar Skape arenaer for gjensidig læring og samarbeid Styrke interessen for språk, både eget morsmål og fremmedspråk Skape en lærende og innovativ organisasjon på alle nivåer i videregående opplæring Å styrke utvikling og innovasjon i regionen Mål for handlingsplanperioden Alle skoler skal delta i et bredt utvalg av internasjonale programmer. Mange lærebedrifter skal delta i internasjonale programmer. Strategi Øke bruken av internasjonale programmer i videregående opplæring Benytte kunnskap fra det flerkulturelle miljøet i opplæringen Holde ved like og dele etablerte kontaktnett Skape et faglig nettverk for internasjonalisering på tvers av skoler og lærebedrifter i fylket Prioritere ressursbruk mot prosjekter med god læreplanforankring og klar internasjonaliseringsprofil 4

5 Tiltak 1 Etablere fagnettverk for internasjonalisering med deltakere fra 2010 alle skoler og aktuelle lærebedrifter 2 Arrangere årlig konferanse for deling av erfaringer på tvers av skoler og lærebedrifter 3 Etablere samarbeid mellom skoler for videreføring av 2010 kontaktnett med Tyskland, særlig i Thüringen. 4 Stimulere skoler og lærebedrifter til å søke et vidt spekter av programmer med ekstern finansiering (EU-programmer, Norplus, Troll, Nordsjøsamarbeidet, FN-sambandet osv.) 5 Ta i bruk digitale medier til internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av skoler 6 Synliggjøre Buskerud fylkeskommune ved besøk og gjenbesøk Tiltakene evalueres årlig i etterkant av skolenes og fagopplæringens årsrapport om internasjonale aktivitet. 5