Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Transkript

1 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Bilde NASA 2004

2 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering ved videregående opplæring i Telemark... 3 Mål for internasjonalisering:... 4 Visjon... 5 Mål for det internasjonale arbeidet... 5 Strategi... 6 Tiltak... 6 Forord St.meld. nr om Internasjonalisering i utdanningen beskriver målene for internasjonalisering og understreker behovet for helhetlig strategi og planer på området. Endringer i rammevilkårene de siste årene forsterker behovet for strategi og prioritering. Denne strategien adresserer behovet for en plan for internasjonalisering i videregående opplæring i Telemark. Denne strategien bør sees i sammenheng med Telemark fylkeskommunes øvrige internasjonaliseringsarbeid. Bakgrunn Regjeringen fremmet i St. meld. Nr for første gang en helhetlig stortingsmelding om internasjonalisering i utdanning. Den beskriver målene for internasjonalisering i utdanning generelt, og behandler internasjonalisering i grunnopplæringen spesielt i et eget kapittel. Kunnskapsløftets læreplanverk beskriver i Generell del en global utvikling der kunnskap om andre lands språk og kultur blir stadig viktigere. Grunnopplæringen skal balansere kunnskap om nasjonal egenart med internasjonal orientering, som en del av allmenndannelsen. Det internasjonale perspektivet er også bredt forankret i gjennomgående læreplaner og i fellesfagenes formål og kompetansemål. Kunnskapsløftet retter også oppmerksomheten mot viktigheten av å lære språk, både morsmål og fremmedspråk. Formålsparagrafen for grunnopplæringen gjeldende fra 1. januar 2009 gir retning for internasjonaliseringsarbeidet. Skoler og lærebedrifter skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og felles kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Et stadig mer flerkulturelt Norge betyr også at de internasjonale perspektivene i utdanningen får større betydning. Med utgangspunkt i føringene ovenfor peker St.meld. 14 på følgende satsingsområder for grunnopplæringen: Internasjonalisering hjemme å tydeliggjøre det internasjonale og flerkulturelle aspektet ved innholdet i opplæringen Internasjonalisering ute - gjennom mobilitet og samarbeidsprosjekter

3 Utvekslingsopplegg for elever og lærlinger må være godt forankret i læreplaner og kompetansemål og følge regelverk Helhetlige og konsistente planer for hvordan internasjonalisering skal drives er nødvendig Hva er internasjonalisering i utdanningen? Internasjonalisering er både et mål (samfunnsborgere med internasjonal kunnskap og erfaring) og et virkemiddel (internasjonal kontakt øker kvalitet og relevans i opplæringen, internasjonalisering fremmer kreativitet og innovasjon). Videre er det også fokus på solidaritetsaspektet gjennom for eksempel Vennskap Nord/Sør. For videregående opplæring betyr det: Å ivareta internasjonaliseringsaspektet i undervisningsopplegg i enkeltfag og tverrfaglige prosjekter Å gjennomføre samarbeidsprosjekter med skoler, institusjoner og bedrifter i utlandet for alle nivå i organisasjonen (elever, lærlinger, lærere, instruktører, ledere, andre ansatte, skoleeier), med eller uten mobilitet inkludert. Å gjennomføre prosjekter i samarbeid med bedrifter og/eller organisasjoner i egen region for å styrke regionens internasjonale arbeid. Internasjonalisering ved videregående opplæring i Telemark De videregående skolene driver med ulike typer internasjonaliseringsprosjekter. Eksempler på dette er Helse og oppvekst med opphold i Spania for noen elever, samarbeid med skoler i USA, ulike kurs/hospiteringer for lærere og rene elevutvekslinger. I tillegg har noen lærlinger vært utplassert ved bedrifter i Tyskland og bedrifter i Telemark har også mottatt lærlinger derfra. Det er ulike programmer som er aktuelle for skolene som EU-programmet Erasmus +, Norplus, Troll, Nordsjøsamarbeidet, FN-sambandet osv. Som figuren under viser er Telemark er et av fylkene som utnytter de ulike finansieringskildene dårligst.

4 Kilde: Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU) Mål for internasjonalisering: Økt læringsutbytte og gjennomføring Øke elever og lærlingers internasjonale kompetanse, kulturforståelse og erfaring Skape arenaer for gjensidig læring og samarbeid for å styrke læreres og instruktørers internasjonale kompetanse Styrke interessen for språk, både eget morsmål og fremmedspråk Skape en lærende og innovativ organisasjon på alle nivåer i videregående opplæring Aktivt nytte ekstern prosjektfinansiering for internasjonale prosjekt Aktivt nytte lokale ressurser for internasjonale tiltak Å styrke utvikling og innovasjon i regionen Internasjonalisering i videregående opplæring omfatter Alle elever og lærlinger på alle årstrinn og i alle utdanningsprogram Lærere og instruktører Skoleledere Det pekes på følgende utfordringer: Økonomiske o Gratisprinsippet skolen må dekke elevenes utgifter o Kompensasjon for lærere (se under) Kompetanse og ressurser til søke- og rapporteringsprosesser Timetall basert på Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet (Udir ) SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev Innhold behov for å bevisstgjøring om formålet med internasjonalisering.

5 Større sosiale og kulturelle skiller i elev- og lærlinggruppa skaper av og til hindringer for rekruttering til en del prosjekter. SGS Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 12 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. 7.3 Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag fredag): kr Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr Med begrensa ressurser er det viktig å understreke at internasjonalisering ikke er avhengig av mobilitet. Det vil være et lite antall av elever, lærlinger, lærere og instruktører som vil kunne involveres i internasjonal mobilitet i løpet av et skoleår. Målet er at alle skal kunne involveres gjennom deltakelse i undervisningsopplegg med en samarbeidsskole/bedrift, som vertskap for besøk, gjennom kontakt med lærerassistent eller liknende. Digitale verktøy for samarbeid med skoler/bedrifter i utlandet, for eksempel gjennom Comenius- programmet etwinning, kan tas i bruk i stor utstrekning. De videregående skolene har i liten grad etablert samarbeid med skoler i andre land. Utfordringen er å holde ved like dette nettverket, samt øke deltakelsen i europeiske samarbeid gjennom blant annet deltakelse i prosjekter administrert av SIU (Nasjonalt senter for internasjonalisering i utdanningen). Det er etablert et nettverk for internasjonalisering mellom skolene slik at en kan hjelpe hverandre med ulike oppgaver samt vedlikehold og utnyttelse av kontaktnettet. Kontaktene kan i større utstrekning benyttes til studiebesøk for små grupper av lærer/instruktører og / eller små grupper av elever/lærlinger. Dette er langt mindre ressurskrevende enn mobilitet for store undervisningsgrupper, samtidig som kvaliteten i forhold til målene for internasjonalisering ofte er bedre. Det foregår mye god undervisning som passer under overskriften internasjonalisering hjemme, for eksempel Operasjon Dagsverk, fredsforhandlinger i regi av FN-sambandet (rollespill)og internasjonal undervisning i fag. Mange skoler benytter også sine flerkulturelle elever aktivt i undervisningen. Denne typen undervisning har ofte ikke blitt definert som en del av skolens internasjonaliseringsarbeid. Visjon Alle elever og lærlinger i videregående opplæring i Telemark fylkeskommune skal utvikle den kompetansen de trenger for å mestre livet i det globale og flerkulturelle samfunnet, herunder kompetanse for videre læring i framtida. Mål for det internasjonale arbeidet Alle skoler skal ha internasjonale programmer for å nå målene for internasjonaliseringsarbeidet. Mange lærebedrifter skal delta i internasjonale programmer. Dette nedfelles i den enkelte skoles virksomhetsplan.

6 Strategi Øke bruken av internasjonale programmer i videregående opplæring Benytte kunnskap fra det flerkulturelle miljøet i opplæringen Holde ved like og dele etablerte kontaktnett Skape et faglig nettverk for internasjonalisering på tvers av skoler og lærebedrifter i fylket Prioritere ressursbruk mot prosjekter med god læreplanforankring og klar internasjonaliseringsprofil og ekstern finansiering Tiltak 1. Videreutvikle fagnettverk for internasjonalisering med deltakere fra alle skoler og aktuelle lærebedrifter 2. Administrasjonen arrangere årlig konferanse for deling av erfaringer på tvers av skoler og lærebedrifter og etablere samarbeid mellom skoler for videreføring av skolenes ulike kontaktnett 3. Administrasjonen stimulerer og bistår skoler og lærebedrifter til å søke programmer med ekstern finansiering 4. Ta i bruk digitale medier til internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av skoler 5. Bruke media aktivt for å synliggjøre Telemark fylkeskommune ved besøk og gjenbesøk 6. Den enkelte skole setter i løpet av 2017 av minimum 1 av tildelt ramme til internasjonalt arbeid Skolenes internasjonale satsing legges inn i skolenes virksomhetsplan og følges opp i styringsdialogen.