Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Transkript

1 Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk Innledning Metodespørsmål Historisk oversikt over utviklingen av reglene om alders tids bruk Er alders tids bruk et selvstendig ervervsgrunnlag? Hensynene bak reglene om alders tids bruk Del II Vilkårene for alders tids bruk Anvendelsesområdet for alders tids bruk Bruk Lang tid Aktsom god tro Avbrudd av alderstidserverv og tilbakesøking fra den egentlig berettigedes side. Betydningen av saksanlegg Betydningen av alders tids bruk ved fastleggingen av rettsforhold i allmenninger Virkningene av alders tids bruk Del III Noen sammenfattende og rettspolitiske vurderinger Er «festnede rettsforhold» et selvstendig ervervsgrunnlag ved siden av reglene om alders tids bruk? I hvilken grad har reglene om alders tids bruk vært anvendbare ved samisk bruk av naturressurser? Har vi behov for reglene om alders tids bruk? Oppsummering og avsluttende bemerkninger Litteratur og kilder Stikkord

2 Innhold Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk Innledning Formålene med denne avhandlingen Nærmere om avhandlingens enkelte deler Oversikt Første hoveddel Andre hoveddel Tredje hoveddel Begrepet «alders tids bruk» Metodespørsmål Innledende bemerkninger Avhandlingen er både regelorientert og problem- og interesseorientert Koblingen mellom faktum og juss Noen grunnbegreper Rettsregler Rettsprinsipper Rettslige grunnforestillinger Nærmere om kildematerialet og dets betydning Innledende bemerkninger Rettspraksis Juridisk litteratur Lov og lovforarbeider Privates praksis Reelle hensyn Folkerett og internasjonal rett Spesielle spørsmål som oppstår i spenningsfeltet mellom lovfestet og ulovfestet rett Innledende bemerkninger Kryssbruk av rettskildeargumenter Fra gammel ulovfestet rett til ny ulovfestet rett generalisering Lovfesting av ulovfestet rett Historisk oversikt over utviklingen av reglene om alders tids bruk Innledende bemerkninger

3 Alders tids bruk 3.2 Kort oversikt over utviklingen av regler om tidsopptjent bruk fra romerretten til ca. år 1900 i Danmark-Norge og Norge i union med Sverige Kort om utviklingen i de andre nordiske landene Sverige (og Finland) Island Er alders tids bruk et selvstendig ervervsgrunnlag? Innledende bemerkninger Fra Anders Sandøe Ørsted til Fr. Brandt bevisteori og ervervsteori på den historiske skolens tid Legalpresumsjonsteorien Indisiesynspunktet Ervervsteorien Gjeldende rett en oppsummering Hensynene bak reglene om alders tids bruk Kort om hovedtankene bak reglene om alders tids bruk slik dette har vært fremstilt i rettslitteraturen før og nå Andre hensyn som er med på å utgjøre alders tids bruk-reglenes legislative grunnlag Den videre fremstillingen i dette kapitlet Hensynet til ervervspretendenten. Ervervsterskelen Generelt Nærmere om ønsket om å bevare den bestående tilstand Passivitet og uaktsomhet fra den egentlig berettigede Hensynet til den egentlig berettigede. Vindikasjonsterskelen Innledende bemerkninger Nærmere om precariobegrensningens betydning Passivitet og uaktsomhet fra den egentlig berettigede Oppsummering Del II Vilkårene for alders tids bruk Anvendelsesområdet for alders tids bruk Innledende bemerkninger Hvilke typer av rettigheter eller rettsforhold er reglene om alders tids bruk anvendbare på? Innledende bemerkninger om «ting» som gjenstand for individuelle rettigheter Kort om eiendomsrettsbegrepet Begrensede rettigheter bruksrettigheter Hvilke rettssubjekter kan erverve eller miste rettigheter etter reglene om alders tids bruk?

4 Innhold Innledende bemerkninger Fysiske og juridiske personer Særlig om mindre grupper Alders tids bruk-reglenes anvendelighet hvor større, ubestemte og løst organiserte grupper «kollektive» rettssubjekter har utøvd bruk i lang tid Innledende bemerkninger Sondringen mellom subjektive og objektive rettigheter særrettigheter og allemannsrettigheter Fortsatt utvikling av skillet mellom særrett og allemannsrett Nærmere om spørsmålet om rettssubjektivitet Spørsmålet om søksmålskompetanse Identifikasjonsproblematikk innenfor kollektive rettssubjekter Hvilke typer rettigheter kan være gjenstand for kollektiv bruk? Eiendomsrett Bruksrettigheter Er hevdsl. 8 andre ledd en bedre eller mer effektiv regel enn reglene om alders tids bruk som grunnlag for kollektive bruksrettigheter? Alders tids bruk-reglenes karakter av å være avveiningsmarkører med innbyrdes relativ vekt Innledende bemerkninger Noen teoretiske utgangspunkter Hvordan arter dette seg i praksis? Oppsummering Bruk Innledende bemerkninger Hvem kan utøve rettsskapende bruk? Identifikasjon Innholdet i brukskravet ved alders tids bruk Innledende bemerkninger Kravet til intensitet Den tradisjonelle oppfattelsen av kravet til bruksintensitet ved hevd og alders tids bruk. Relativitetsaspektet Nærmere om intensitetskravet for alders tids bruk slik det har blitt utviklet i Høyesteretts praksis Kravet til kontinuitet Hva ligger i kravet til kontinuitet i bruken? Naturlige opphold i bruken og tilfeller der særlige grunner gjør at opphold kan tolereres Forholdet mellom kravet til intensitet og kontinuitet Kravet til eksklusivitet Hva ligger i at rådigheten må ha vært eksklusiv?

5 Alders tids bruk Nærmere om kravet til eksklusivitet ved alders tids bruk Kravet om at bruken ikke må ha annen hjemmel Innledende bemerkninger Den historiske bakgrunnen for bestemmelsen i hevdsl Nærmere om bestemmelsens virkeområde Anvendelsen av regelen om at bruken ikke må har vært utøvd med annen hjemmel ved alders tids bruk Kravet om at bruken ikke bare må ha vært tålt (precario) Innledende bemerkninger Forholdet mellom tålt bruk og særhjemmeltilfellene Passivitetsprecario Nærmere om passivitetsprecario belyst gjennom «Lågensaken» og «Vansjøsaken» Noen spesielle emner Forholdet mellom kravet om at bruken ikke bare må være tålt og kravet om aktsom god tro Innledende bemerkninger Tilfellene der den egentlig berettigede gir aktivt uttrykk for en annen oppfatning enn erververen Spørsmål som oppstår i grenselandet mellom godtro- og precariovurderingene Kan tålt bruk ha ekspropriasjonsrettslig vern? Relativitetsaspektet. Kan en tålt bruk over tid festne seg til en «virkelig rett»? Suksesjonstilfellene Lang tid Innledende bemerkninger Forholdet mellom reglene om alders tids bruk og opprinnelig okkupasjon Bruksperioder på 100 år eller lengre. Relativitetsaspektet Kortere bruksperioder enn 100 år. Relativitetsaspektet Innledende bemerkninger Brytningen mellom legalpresumsjonsteori og ervervsteori Tidsvilkåret der alders tids bruk fungerer kun som utfyllende hjemmel Relativitetsaspektet Noen spesielle emner Spørsmål som oppstår ved partsskifte på erverversiden (suksesjon) ved alders tids bruk Synbarhet som rettspolitisk skille mellom erverv av servitutter ved hevd og alders tids bruk

6 Innhold 9 Aktsom god tro Innledende bemerkninger Innføringen av godtrokravet ved hevd og alders tids bruk i norsk rett Fremveksten av godtrokravet ved hevd og alders tids bruk i norsk rett på midten av 1800-tallet Utviklingen av godtrokravet for alders tids bruk i norsk rett Hvorfor har vi et krav om aktsom god tro ved hevd og alders tids bruk? Innledende bemerkninger Argumenter som taler for å praktisere godtrokravet lempeligere for alders tids bruk enn for hevd Relativitet Innholdet i godtrokravet Hvem må være i god tro? God tro og suksesjon På hvilket tidspunkt må den gode tro foreligge? Aktsomhetsvurderingen Godtrosubjektet er i positiv ond tro Nærmere om aktsomhetsterskelen Er undersøkelses- og aktivitetsplikten absolutt eller relativ? Bruksutøvelsens betydning for godtrovurderingen Tidsmomentets betydning Betydningen av partenes stilling og deres personlige egenskaper Betydningen av hvilken type rettighet som erverves Hvordan avbrytes den gode tro? Avbrudd av alderstidserverv og tilbakesøking fra den egentlig berettigedes side. Betydningen av saksanlegg Innledende bemerkninger Besittelsen tapes til tredjemann Rette eier får besittelsen Virkningen av saksanlegg og andre rettslige skritt ved hevd og alders tids bruk Betydningen av alders tids bruk ved fastleggingen av rettsforhold i allmenninger Innledende bemerkninger Hvilke områder er allmenninger? Hva går allmenningsretten ut på? Hvem er allmenningsberettiget? Alders tids bruk allmenningsrettens rettsgrunnlag Særskilte anvendelser av alders tids bruk innen allmenningsretten

7 Alders tids bruk Alders tids bruk og andre bortfallsgrunnlag for allmenningsrettigheter Alders tids bruk som stiftelsesgrunnlag for særrettigheter i allmenning Virkningene av alders tids bruk Innledende bemerkninger Faktum går over til å bli rett Avslutning av konflikter Rettsvern Bortfall av tredjemanns begrensede rett ved alders tids ikke-bruk. Forholdet til reglene om frihevd Innledende bemerkninger Kort om frihevd Alders tids ikke-bruk Særlig om virkningen for panteretter Kan alders tids bruk direkte eller indirekte utløse rettsvirkninger selv om reglene ikke påberopes? Del III Noen sammenfattende og rettspolitiske vurderinger Er «festnede rettsforhold» et selvstendig ervervsgrunnlag ved siden av reglene om alders tids bruk? Innledende bemerkninger Argumenter som taler for at «festnede rettsforhold» er et selvstendig ervervsgrunnlag Argumenter som taler imot at «festnede rettsforhold» er et selvstendig ervervsgrunnlag Innledende bemerkninger «Festnede rettsforhold» som en variant av lokal sedvanerett «Festnede rettsforhold» som avgrensningskriterium og bevisutsagn «Festnede rettsforhold» som «hjemmel» for gammel urett Hvordan kan «gammel urett» avhjelpes? Avsluttende bemerkninger I hvilken grad har reglene om alders tids bruk vært anvendbare ved samisk bruk av naturressurser? Innledende bemerkninger Rettspraksis før «Selbudommen» og «Svartskogdommen» fra «Selbusaken» og «Svartskogsaken» fra Et paradigmeskifte? Innledende bemerkninger Nærmere om de tilpasninger som ble gjort i «Selbudommen» og «Svartskogdommen» Språklige og kulturelle forskjeller

8 Innhold Særtrekk ved samisk naturbruk Reindriftens ekstensive karakter Kollektivitet Bevisvurderinger og betydningen av eldre tekstmateriale Nærmere om anvendelsen og tilpasningen av vilkårene for alders tids bruk på samisk bruk av naturressurser Innledende bemerkninger Praktiseringen av bruksvilkåret ved «samisk» alders tids bruk Kravet til intensitet Kravet til kontinuitet Kravet til eksklusivitet Praktiseringen av godtrokravet ved «samisk» alders tids bruk Avsluttende bemerkninger Har vi behov for reglene om alders tids bruk? Innledende bemerkninger Hvem hadde og har fordel av reglene om alders tids bruk? Tradisjonalisme møter lovpositivisme. Drøftelsene om å avskaffe reglene om alders tids bruk ved forberedelsen av hevdsloven av Behovet for hevdsreglene Hvordan påvirket brukshevdsbegrensningene i snikhevdloven fra 1874 stillingen til reglene om alders tids bruk? Tiden etter vedtakelsen av hevdsloven. Fra asken til ilden for reglene om alders tids bruk? Kort om avløsningen av reglene om «urminnes hävd» i Sverige og Finland Nærmere om argumentene for og imot å oppheve reglene om alders tids bruk Spenningsforholdet mellom lovfestet og ulovfestet rett Alders tids bruk-vilkårenes relative karakter Oppsummering og avsluttende bemerkninger Litteratur og kilder Litteratur Kilder Dommer Norsk Retstidende Rettens Gang Avgjørelser fra Lovdata Stikkord