Finnmarkskommisjonen

Transkript

1 Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa

2 Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre rammer finnmarksloven 5 tredje ledd: For å fastslå omfanget og innholdet av de retthetene som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark finnmarksloven 29 første ledd: Det opprettes en kommisjon som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmmarkseiendommen overtar

3 Hva innebærer bestemmelsene i lovens 5 (3) og 29 (1) mer konkret? Kommisjonen skal kartlegge omfanget av og innholdet i gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter på den grunnen FeFo fikk overskjøtt fra Statskog 1. juli 2006 Kommisjonen skal ikke tildele nye rettigheter til noen, eksempelvis på grunnlag av rimelighetsvurderinger Hensikten er å avklare i hvilket omfang det med grunnlag i langvarig bruk er ervervet rettigheter som ikke tidligere har oppnådd noen formell rettslig anerkjennelse. Grunnlaget for rettighetskartleggingen er gjeldende nasjonal rett

4 Det rettslige grunnlaget for kartleggingen - gjeldende nasjonal rett Kommisjonen skal bygge på alminnelige tingsrettslige prinsipper for rettserverv ved langvarig bruk slik disse er utviklet av Høyesterett, blant annet i Rt s. 769 (Selbu) og Rt s (Svartskogen) Utrykket gjeldende nasjonal rett er brukt i 29 (1) for å understreke at også samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger er relevante rettskilder for kommisjonen (Innst. O. nr. 80 ( ) s ) Folkeretten vil som hovedregel ikke gi selvstendig grunnlag for anerkjennelse av rettigheter, men folkerettslige kilder kan få betydning for den konkrete anvendelsen av gjeldende nasjonal rett. Det er et generelt prinsippet at norsk rett presumeres å samsvare med det som til enhver tid følger av folkeretten, jf. Innst. O. nr. 80 ( ) s. 19 Finnmarksloven 3: Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO 169, og skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

5 Grunnlagene for rettserverv ved langvarig bruk hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag Praktisk viktigste ervervsgrunnlag: alders tids bruk og hevd. Begge grunnlagene krever at bruken må ha pågått i lang tid, ha hatt et visst omfang (intensitet, kontinuitet), og ha vært utøvd i den tro at bruken har vært berettiget. Er vilkårene oppfylt, vil bruksutøveren få anerkjent en rettighet som tilsvarer den utøvde bruken. Andre grunnlag: lokal sedvanerett (generelle rettsdannelser/ regeldannelse), festnede forhold (variant av alders tids bruk). Loven bruker formuleringen på annet grunnlag for å markere at alders tids bruk og hevd ikke er de eneste aktuelle grunnlagene for å anerkjenne rettigheter.

6 Alders tids bruk og hevd Kort om vilkårene. Likheter og forskjeller Alders tids bruk krever atskillig lengre bruksutøvelse enn hevd. Alders tids bruk: Henimot 100 år (ingen eksakt grense) Hevd: 20 eller 50 år (eiendomshevd (20 år), brukshevd med og uten fast innretning (hhv. 20 og 50 år), hevd for folket i ei bygd (50 år) Ved alders tids bruk stilles det mindre strenge krav til brukens omfang, og kanskje særlig til dens intensitet. Kravet om at bruksutøveren har grunn til å tro at bruken er berettiget, er felles for alders tids bruk og hevd. Særlig hensyntagen til kulturelle særtrekk og rettsoppfatninger (Selbu og Svartskogen). Er bruksutøveren en kollektiv enhet, hindrer det ikke rettighetserverv at enkelte innen kollektivet ikke er i god tro.

7 Hvem kan få anerkjent rettigheter? - folk i Finnmark ( samer og andre ) Kommisjonen er et virkemiddel for å oppfylle Norges forpliktelser etter ILO 169 artikkel 14 om kartlegging av urfolks landrettigheter. Kommisjonens kartlegging skal imidlertid være etnisk nøytral. Kartleggingen vil derfor omfatte rettigheter som er opparbeidet av etniske nordmenn, kvener og andre grupper, på lik linje med rettigheter som er opparbeidet av samer. Det avgjørende for om rettigheter vil bli anerkjent, vil være den bruken som er utøvd ikke brukernes etniske bakgrunn og tilhørighet.

8 Hva vil rettighetskartleggingen lede til? Ved lovvedtaket antok et bredt flertall i Stortinget at kartleggingen i hovedsak ville lede til anerkjennelse av kollektive rettigheter av ulike slag, for eksempel begrensete bruksrettigheter til hogst eller beite. Det ble ansett lite sannsynlig at det ville være grunnlag for anerkjennelse av individuelle eierrettigheter i nevneverdig omfang. Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter, ikke dele ut nye. Skal noe få anerkjent eierrett til et område må de ha utøvd langvarig bruk, og bruken må ha hatt et eksklusivt preg i hele bruksperioden. Er disse vilkårene oppfylt, vil rettighetsanerkjennelse ikke endre den faktiske stillingen i området, men bare de formelle eierforholdene. Anerkjennelse av bruksrettigheter vil ikke endre eierforholdene (men begrense grunneierens rådighet over grunnen)

9 Noen virkninger av at en rettighet blir anerkjent Anerkjennelsen vil medføre at rettigheten får et vern mot inngrep (grunnloven 105, EMK TP 1 art 1). Anerkjennelse av eiendomsrett til et område vil medføre at området må fradeles fra Finnmarkseiendommens grunn Rettigheten (eierrett/bruksrett) vil Ikke lenger være underlagt finnmarkslovens kapittel 2 og 3, jf. 5 (2) og 21 (1).

10 Begrensninger i kommisjonens mandat Spørsmål som kommisjonen finner at er åpenbart uegnet for behandling i kommisjonen, jf. 30 tredje ledd (andre rettighetsspørsmål enn de som gjelder rettserverv med grunnlag i langvarig bruk, for eksempel arvetvister; klager på FeFos beslutninger; saker som gjelder kommunal arealplanlegging, motorferdsel i utmark, hyttebygging) Slike spørsmål må henvises til andre instanser (domstolene, kontrollkomiteen, departementet, ombudsmannen) Interne rettighetsspørsmål innen reindriften skal bare behandles dersom dette kreves av noen som har rettslig interesse i å få spørsmålet avklart (forskr 5). Rettigheter til fisket i Tana- og Neidenvassdragene (forskr. 6) Rettigheter til kyst- og fjordfiske (kan bli endret, jf. forslag i NOU 2008: 5)

11 Mer informasjon Kommer snart på: