JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik

2 Kjønn og rett Kjønn som organiserende prinsipp for samfunn: jussens rolle i dette. Ideen om bonus pater familias, homos economicus, alminnelige rettsoppfatninger Presenters som allmenne men: ikke nøytrale.

3

4 Sex & gender: biologisk og sosialt kjønn Biologiske og Sosiale konstruksjoner av kjønn: sex & gender [+ sexual orientation] Hvem har gender? Kulturelt og historisk betinget: natur er konstruert kultuer. Interseksjonalitet: flere kryssende identiteter (minoritet/mann/homofil/vestlending/vegetari aner/bonde)

5 Jussen som makt Patriarkatet: Diskriminering: kjønnsstereotypier?

6 Kjønn i Marxistisk perspektiv Materielle forhold produserer kjønn: Hva er arbeid?

7 Klassisk rettssosiologi brydde seg dessverre ikke Durkheim, Marx og Weber: funksjonalistiske syn. Konsensusperspektiv: Sex role differences continue to exist because they function to promote social stability

8 Weber: the normal superiority of the physical and intellectual energies of the male Marx: utbytting arbeidere verre av kvinner. Parsons: best for familien med klassisk kjønnsrollemønster (best for hvem?)

9 Den rettslige produksjonen av kropp

10 JUS4211: Det juridiske studiet av konfliktløsning Strafferett, Sivilprosess, Straffeprosess Sivilprosessen: fremgangsmåten i alle rettssaker (- straff) Straffeprosessen: fremgangsmåten i straffesaker. Strafferetten: vilkårene for straffbarhet, de straffe rettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud.

11 Relevans for studiet: bredere kontekst Ved avsluttet studium skal studentene ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for å ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker og påtaleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker. Studentene skal: ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål Generell kompetanse i rettslig konfliktløsning.

12 Studiet av forbrytelse og straff: Hva er kriminologien opptatt av? Utviklingstrekk og verdier: Historisk og nyere tid Konstruksjonen av kriminalitet Ideer om straff og straffens virkning subfelt: «grønn kriminologi» Internasjonal kriminologi Narrativ kriminologi

13 1. Den nordiske modellen og norsk «straffekultur»

14 Den nordiske modellen: straff og velferd Påstand: Skandinavia human straffekultur: Hvordan forstå egen straffekultur - human? Straffepopulisme?

15 Peters spørsmål om straff og velferd

16 Straff i Norge: Norske fengsler Rundt 9300 (2015) mennesker settes inn i fengsel hvert år, ca 3900 (2016) innsatte i norske fengsler. 30% soner straff m/fotlenke. Det finnes 43 fengsler i Norge. Tre rene kvinnefengsler; Bredtveit, Ravneberget og Sandefjord fengsel.

17 Bergen 1876: Halshugd med øks foran «halve byen» 5000 elleville bergensere møtte opp for å se morderen Jacob Wallin (55) bli halshogget en vinterdag for 139 år siden. Norge var ett av de siste landene i Europa som avskaffet offentlige henrettelser.

18 Dødsstraff i Norge Fullstendig avskaffet Siste henrettelsen etter dom :188 personer dømt til døden, 20 henrettet. Siste henrettelse straffeloven 1876.

19 Gammel kjenning: Bruk av isolasjon

20 En ny straffepopulisme? Offentlig debatt: Større fokus på gjengjeldelse, samfunnsvern Anti-terror lovgivning Kriminalisering av migrasjon Utkastelse av avviste asylsøkere Nye moralske panikker/typer kriminalitet (Dark net- teknologien produserer forbrytere)

21 Men hva slags uttrykk i praksis? Strengere straffer? Fengselsreformer?

22 «Ved hjelp av målstyringslogikk er Norge ledende i utvisning. Dette på bekostning av verdier som rettssikkerhet, tillit til politiet, og barns rettigheter»

23 Utvisning som straff?

24 Effektivitet og styring versus rettssikkerhet (og hva med pengene?)

25

26

27 Problemstilling Nederland ok, hva med Sudan? Hviterussland? Norske fanger som godt sponset handelsvare?

28 Noen betraktninger Dyrt? Avstand når behov for nærhet? Rettssikkerhetsgarantier Er det det folket vil ha?

29 Penal populism: nedenfraperspektivet (Olaussen)

30 Mer straff

31 Et krav fra folket?

32 2009 nordisk studie: strengere straffer kan føre til mer, ikke mindre tilbakefall

33 Konstruksjon av konflikt og konfliktløsning

34 Benzon: fredmodeller og konfliktmodeller Sendt til Grønland for å samle inn data for Grønlandsk strafferettsreform. Komme frem til juridisk riktig løsning eller holde fred?

35 Aubert: Verdi og interessekonflikter Krangel om noe er en verdi eller ei Enighet i at noe er verdifullt, men kamp om knapt gode.

36 Aubert- konflikt i par og trekant Konflikt mellom to parter Konflikt med tre parter

37 Christie: rettsliggjøring som konflikttyveri Nytteperspektivet: for mye konflikt dreper, for lite lammer- det er uttrykk for en for sterkt regulert livsverden (Hvem der? Habermas!) Hvordan kan konflikter brukes?

38 Domstolenes perifere posisjon i det norske dagligliv -Fysisk beliggenhet «langt fra vanlige folks allfarvei» -Arkitektonisk dominanstilhører rettshåndheverne -Partene pasifiseres gjennom representasjon -Offeret skyves ut av konflikten ved å bli representert av «Staten».

39 Profesjonelle tyver

40 1976 konteksten- hva med i dag?

41 Strukturelt tyveri Segmentering i rolleinnhavere og kastesamfunn (kjønn, alder, arbeidsdeltakelse) 1. Mindre personliggjort: 2. Konflikter kvalt i fødselen 3. Konflikter usynliggjøres:

42 Konflikt som eiendom «konflikten selv representerer den mest interessante stjålne eiendommen»...»

43 En offer orientert domstol

44 En lekmannsorientert domstol

45 Avvikling av juryordningen «Det er helt avgjørende for straffeprosessens legitimitet at vanlige folk er i et betydelig flertall når samfunnet tar et oppgjør med den anklagede», Marius O. Dietrichson (leder i forsvarergruppen i advokatforeningen)

46

47

48 Takk for i dag!