JUS4122 Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

2 Velkommen! Hold ut! Siste gang!

3 Mål Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Bruke og anvende rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, for egen intellektuell tilfredsstillelse.

4 Spørsmål Påstand: Skandinavia human straffekultur: Hvordan forstå egen straffekultur - human? Straffepopulisme? Hva er straff?

5 Dødsstraff i Norge Fullstendig avskaffet Siste henrettelsen etter dom :188 personer dømt til døden, 20 henrettet. Siste henrettelse straffeloven 1876.

6 Konstruksjon av konflikt og konfliktløsning

7 Mange konfliktmodeller Benzon: fred/konfliktmodeller Sendt til Grønland for å samle inn data for Grønlandsk strafferettsreform. Komme frem til juridisk riktig løsning eller holde fred? Aubert: Verdi og interessekonflikter Krangel om noe er en verdi eller ei Enighet i at noe er verdifullt, men kamp om knapt gode. Endret dynamikk når konflikt har 2 eller 3 parter

8 Christie: rettsliggjøring som konflikttyveri Nytteperspektivet: for mye konflikt dreper, for lite lammer- det er uttrykk for en for sterkt regulert livsverden (Habermas!) Hvordan kan konflikter brukes?

9 Domstolenes perifere posisjon i det norske dagligliv -Fysisk beliggenhet «langt fra vanlige folks allfarvei» -Arkitektonisk dominanstilhører rettshåndheverne -Partene pasifiseres gjennom representasjon -Offeret skyves ut av konflikten ved å bli representert av «Staten».

10 Profesjonelle tyver! Jurister er profesjonelt trenet i å stjele konflikter Sterk juristkultur mht til tolking av normer og hva som er «relevant» i den enkelte sak. Domstolenes organisatoriske ramme understreker poenget. Konflikt er blitt andre menneskers eiendomeller andre mennesker har interesse av å definere konflikten bort.

11 Konflikt som eiendom «konflikten selv representerer den mest interessante stjålne eiendommen»...» Konflikter representerer potensiale for aktivitet og deltakelse... Mulighet for klargjøring av normer. Direkte deltakelse av offer i prosess smertefullt for gjerningsmann Gjerningsmann må delta uavhengig av preferanse

12 En offer orientert domstol En nabolagsdomstol En idyll i Tanzania- hva med Gacaca? Første trinn er tradisjonelt- er loven brutt, er tiltalte gjerningsperson Kartlegge mulige veier til restorasjon via «gjennopprettende handlinger» Deretter evt straff hvis behov i tillegg til lidelse for gjerningsmann ved å måtte møte offer ansikt til ansikt. Deretter diskutere ytelser til gjerningsmannen- hva skal til for å føre ham tilbake i samfunnet.

13 En lekmannsorientert domstol Spesialisering fienden Bør være «likemenn» Bør advokater ha adgang til retten...??? «eksperter er som en kreftsvulst i hvilken som helst lekmannsforsamling».

14 Hva er legitimitet? Avvikling av juryordningen «Det er helt avgjørende for straffeprosessens legitimitet at vanlige folk er i et betydelig flertall når samfunnet tar et oppgjør med den anklagede» Marius O. Dietrichson (leder i forsvarergruppen i advokatforeningen)

15 Hva er straff?

16 Utvisning som straff? Kontekst: sterk økning av innsatte uten norsk statsborgerskap Utvisning på grunn av straff ikke del av strafferetten, men utlendingsrettslig og forvaltningsmessig reaksjon. Utvisning knyttes ikke til de vanlige rettsikkerhets garantiene + ikke del av akademisk analyse. Artikkelen stiller spørsmål ved skille + legitimitet.

17 Metode Deretter analyserer vi, basert på historiske dokumenter, statistiske oversikter og intervjuer med ansatte i politiet, Politidirektoratet og Justisdepartementet, hvordan bruken av utvisning tar form i relasjon til norsk strafferettspraksis.

18 Rettshistorisk utvikling Fra fredløshet til landsforvisning. Fremveksten av konseptet «statsborgerskap» Upassende vs andre land, lite brukt- så anonym tilværelse i strafferetten. Plassering i forvaltningssporet relativt ny dato

19 Grensesnitt som demokratisk problem? Problem: straff = statens mest inngripende sanksjon! Innvandringsforvaltning nå sentralt statlig organ: Eksempel på profesjons- og kompetanseavgrensing? Annerledes i Sverige og Danmark

20 Hva er straff? «et spørsmål om hvilke rettigheter som tilskrives individet i forhold til bestemte typer inngrep i deres liv.» (Grunnloven, EMK, legalitetsprinsippet etc.) «Et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde» (Andenæs)

21 Hva er utvisning? Utvisning ulikt andre utlendingsrettslige vedtak -direkte konsekvens av et lovbrudd, men følger ikke med nødvendighet av lovbrudd/straffedom: vurderes separat etter forholdsmessighet, grovheten, tilknytning, rettighetene til andre berørte (barnekonvensjonen). Utvisning ikke formell straff, ikke straffeprosessens regler for påtale, forsvarer og domstolsbehandling. Saksforberedelse: politiet 1 instans: UDI 2 instans: Utlendingsnemnda Mer inngripende/varig rettighets tap: omfatter (gjen) innreiseforbud: tidsbegrenset eller livsvarig. Også hvis bor/bodd lenge i Norge.

22 Praksis Kumulativt: straff brukes i tillegg til utvisning og for å kunne utvise (særlig overfor EØS borgere). Subsidiært: utvisning brukes istedenfor straff (særlig av kapasitetshensyn, når det gjelder mindre lovbrudd, og når det anses som mer effektivt).

23 Brukes utvisning som straff? Utvisning mange likhetstrekk straff. Praktiske/ prosessuelle likheter: utstrakt bruk tvangsmidler (fengsling, husransakelser, uttransport). Empiri: praktiseringen av utvisning motivert på samme måte som straff dvs. allmennpreventivt, individualpreventivt. Pragmatiske vurderinger «bakkenivå» definerer hvilken lov som skal brukes: «Utvisning er et mye mer fleksibelt instrument»

24 Hva gir et rettssosiologisk blikk? Utvisning er ikke straff (i rettslig forstand), men at begrunnelser ligger nært opp til straff og praktiske bruk og inngripende karakter- i praksis nært straff og, i noen tilfeller, oppleves som mer eller like inngripende. I disse sosiale aspektene ved utvisning ligger dens fundamentale juridiske tvetydighet. Denne tvetydigheten utnyttes i praksis, men skaper samtidig uryddighet og bidrar også til at utvisning er bestridt og lettere oppfattet som illegitim.

25 Fangesoning i Nederland Komplisert grensesnitt strafferett og forvaltningsrett er ikke forbeholdt Utl.

26 Barn av fanger: Hva tilsiktet og ikke tilsiktet påvirkning har institusjonen Fengsel hatt på grupper av ikkefanger? Fengselskunnskapsregime Nord-Europa: isolasjonsmodell. Barn: fra uønsket til utfordring. Løsninger? Makt og gruppens styrke: den det ikke finnes statistikk om. Hva slags problemdefinisjoner? Forfatters syn på retten: Rettskritisk

27 Barns rettigheter og straff :

28

29 Hvordan tenke på 22 Juli?

30 LAW22JULY Learning, Accountability, Witnessing 22 Juli litteraturen: De sentrale temaene Hvor er jussen? Hva skjer rundt oss? Kartlegging av prosesser

31 Vi trenger kunnskap: Hva slags rettslig begivenhet? Strafferettsoppgjøret Minnesmerker Gjenoppbyggingen av Oslo sentrum Velferdsperspektivet Rettsliggjøring av samfunnssikkerhet En ekstraordinær begivenhet: rettsstaten har svart med sine ordinære virkemidler. Hvordan fungerer det?

32 Strafferett

33 Breivik-saken: ikke konflikttyveri Offerrettigheter sterkere: representasjon, informasjon, tilstedeværelse, deltagelse Er offerrepresentasjon uforenlig med et profesjonalisert rettsvesen (Christie)? Argument: Breivik rettssak innebær meningsfull deltagelse og høyt profesjonalisert rettsvesen

34 En eksepsjonell rettssak Ideell forbryter og ideelle ofre? Hva slags spenning mellom ofres forventninger og formelle prosedyrer? Ønske om å bli sett som troverdig og å bidra Ønske om ikke å såre noen Skam: å ikke ha vært en helt I m lucky because I have a story I don t have to be ashamed of. Because I was shot early, I don t have to be ashamed of not helping other people on the island and that sort of thing.»

35 Ikke alle ofre fikk vitne konfrontere ABB Usikkerhet vis-a-vis formelle rettslige prosedyrer, språk. System og livsverden. Men: What is interesting in this particular case is that the formal character of the court seemed to empower the victims and disempower the perpetrator».

36 Vitneboksen som talestol Ofrene vektla å fortelle den korrekte historien, korrigere Breiviks versjon. Formell påkledning, respekt og mot ide om ofre som «forrædere». Kroppsspråk- stirring, skokasting Ikke verdiløse, ikke hjelpeløse men likeverdige. With allies both in society and in the legal system, the survivors had a fair opportunity to successfully promote themselves as actors.

37 Minnesmerker

38 Den norske minnestedsprosessen representerer forsøk på å stabilisere minnet om 22. juli, legge til rette for langsiktig kulturelt minne Hvordan fortellingen om 22. juli trer fram og tar ulike former? Hovedfortelling og motfortellinger

39 Det spontane minnearbeidet

40 Hovednarrativet Et narrativ der hendelsene fortelles som et sammen hengende forløp hvor terroristens hat ble avløst av og besvart med de sørgendes samlende kjærlighet. I denne fortellingen innehar det norske fellesskapet en slags heroisk offerrolle: Vi ble angrepet, vi ble stilt på prøve, men vi lyktes i å stå imot og hegne om våre verdier. I innspillene til minnesmerker står det nasjonale vi-et sentralt:

41 En annen fortelling: et politisk attentat: «påfallende få referanser til terroristens politiske motivasjon og til Arbeider -partiet som hans spesifikke mål.» Tragisk narrativ: en smerte som virker øde - leggende og som den enkelte berørte må utholde.

42 Det vanskelige minnearbeidet

43 Lokalisering? Hva slags minnesmerke? Hva skal minnesmerke kommunisere? Hvem skal høres, hvem skal bestemme? Fortellingene bak: lokalmiljøet hjalp, myndighetene/politiet sviktet Men hvor er jussen?

44