Styringsformer og nye

Transkript

1 Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen

2

3 Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring og organisering Kristian Andenæs, Jeffrey B. Hall, Jorunn Møller

4 Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk I prosjektet har pedagoger, jurister og rettssosiologer samarbeidet om å belyse problemstillinger knyttet til opplæringsloven Mer rettsliggjøring? Mer kontroll av virksomheten? Mer dokumentasjon? Hva er barnets beste? Krevende balanse mellom lovens intensjoner og økonomi Etiske dilemmaer for skoleledere

5 To presentasjoner basert på LEXEL-prosjektet Kristian Andenæs: Rettslig styring i skolen. Rettsliggjøring, rettslig styring og rettens grenser Jeffrey B. Hall: Nasjonalt tilsyn et pedagogisk perspektiv

6 Kristian Kristian Andenæs Andenæs Rettslig styring i skolen Rettslig styring i skolen Rettsliggjøring, rettslig styring og rettens grenser Rettsliggjøring, rettslig styring og rettens grenser

7 Rettsliggjøring Alle er enige om at det skjer en rettsliggjøring, men hva betyr det? At vi får mer regler? At juristene og domstolene overtar makt? At det som rettsliggjøres, får tilsiktete virkninger? At det skjer en byråkratisering? At det er en del av globaliseringen?

8 Rettslig styring Fra rettsoptimisme og lysbryterteorien til rettsskeptisisme Er det meningen at rettsreglene skal få virkninger? Rettsregler som målsettinger (ideelle mål), eller rent ut sagt statlig propaganda? Rettsregler som resultat av politiske kompromisser

9 Rettens grenser Retten har sine begrensninger Ikke alt lar seg styre av rettsregler Noen må ville at reglene settes ut i livet Reglene må ha aksept blant involverte Ressurser og organisatorisk apparat for gjennomføring må være til stede Innholdet i reglene må være forståelig

10 Retten i skolen Regelverket er omfattende og uoversiktlig Er det ressurser og organisasjonsapparat for gjennomføring? Har reglene ønskelig innhold for de involverte? Har de involverte forutsetninger for å forstå og anvende regelverket?

11 Hva vi vil Vi vil bidra til en mer hensiktsmessig rettslig regulering av utdanningssektoren I utdanningssektoren, som i andre sektorer, er det viktig at regelverket ikke blir for omfattende og uoversiktlig Regelverket må være tilpasset de som anvender det, og de må ha et adekvat grunnlag for å forstå og anvende det

12 Hva må gjøres? Edruelighet (ikke lage regler som ikke kan gjennomføres) Klart og oversiktlig regelverk, tilpasset de involvertes forutsetninger Opplæring

13 Jeffrey Hall NASJONALT TILSYN ET PEDAGOGISK PERSPEKTIV

14 Tilsyn fra et pedagogisk ståsted «Ulike måter som regulering, med bakgrunn i lovverk, forskrifter og gjennom tilsyn og inspeksjon, kan styre menneskelige handlinger og dermed kontrollere hvordan f.eks. skoleeiere og skoleledere ivaretar sitt ansvar som forvaltere og tolkere av regelverket»

15 Datamateriale og metoder: tre delstudier med fokus på statlig tilsyn av offentlige skoler Studie I: Sammenliknende dokumentanalyse av lovtekster og styringsdokumenter i Norge og Sverige (N=23) Studie II: Intervjuer med tilsynsteam og utdanningsdirektører i tre fylker (N=9) Studie III: Observasjoner av tilsynsprosessen i ett fylke, i tre ulike kommuner (N=13)

16 Hovedfunn i Studie II Jurister og pedagoger ansatt hos Fylkesmannsembetene samt utdanningsdirektørene er svært tilfreds med sin nye rolle i utformingen og utførelsen av FNT ( ) ---- Men: de finner rollen sin utfordrende Tett(-ere) kontakt mellom Fylkesmannsembetene, og mellom embetene og UDIR gjennom utformingen av den nye metodehåndboken Det er klare interne og eksterne forventninger knyttet til rollen som tilsynsmyndighet Tillit mellom tilsynsteamene og utdanningsdirektørene er avgjørende

17 Hovedfunn i Studie III Observasjonsstudien viser et skifte i sammensettingen av styringsverktøy (håndboken), fra å fokusere på lovlighetskontroll til også å inkludere evaluerende elementer Egenevalueringen spiller en større rolle enn tidligere, og skolene som er under tilsyn bidrar med store dokumentasjonsmengder Metodehåndboken, sammen med de mange sjekklistene ( templates ), strukturerer og dermed styrer gjennomføringen av samtalene mellom tilsynsmyndigheter og skoleledere, lærere og andre aktører Spørreskjema til elever tas i bruk som datagrunnlag i utformingen av det stedlige tilsynet Tilsyn av skoler er nå rettet inn mot elevenes læringsutbytte, og skolenes og lærernes rutiner for underveisvurdering er gjenstand for evaluering

18 Rammeverk for tilsyn ( ) Rammeverk for tilsyn (UDIR, 2008) Tilsyn en håndbok i metode (1.1, UDIR, 2013a) Håndbok for tilsyn (UDIR, 2013b) Omfang 37 sider (+ vedlegg) 35 sider >130 sider Form Lovlighetskontroll/ lojalitetsbasert tilsyn Lovlighetskontroll /handlingsrettet Lovlighetskontroll/ substansielt rettet Mål og fokus Avvik Risikovurdering Ikke-evaluerende Generelt fokus på lovbrudd Risikovurdering Noen evaluerende elementer (?) Elevenes læringsutbytte Lovbrudd Risikovurdering Evaluerende Organisering Ikke-veiledende tilnærming Intervju med formelle ledere og dokumentasjon Noe veiledning Sjekklister, intervju med flere aktører Detaljerte protokoller Inter-institusjonelt samarbeid Veiledning og kontroll Egenevaluering Detaljerte sjekklister

19 Tilsyn: fra lovregulering til evaluering av innhold? Den nye metodeboken for nasjonalt tilsyn; en betydelig kursdreining ikke bare lovlighetskontroll, men også (tilbud om) veiledning i kombinasjon med evaluering av innhold Større grad av egenevaluering enn tidligere; mer i retning av andre europeiske land Tilsynsmyndighetene går nærmere inn på skolens indre liv gjelder blant annet underveisvurdering der det stilles spørsmål til læreres formative vurderingspraksis(- er) Sjekklister og maler styrer i stor grad samtalene mellom tilsynsmyndighetene og aktører på skolenivå; viktig informasjon går tapt? Mer kontroll og styring gjennom nye former for evaluering?

20 Referanser Andenæs, K. (2016). Metode for tilsyn - en juridisk og rettssosiologisk vurdering av hjelpemidlene for gjennomføring av tilsyn i skolen. I: K. Andenæs & J. Møller (red.), Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s Andenæs, K. & Møller, J. (red.) (2016). Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN s. Hall, J. B. (2016a). Examining School Inspectors and Educational Directors within the Organisation of School Inspection Policy: Perceptions and Views. Scandinavian Journal of Educational Research (online), Hall, J. B. (2016b). Nasjonalt tilsyn: et skritt fra lovregulering til evaluering av innhold? I: K. Andenæs & J. Møller (red.), Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s Hall, J. B. (2016c, accepted). State School Inspection The Norwegian Example. Unpublished PhD Diss. Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo. Hall, J. B. (in review). Governing by templates through new modes of school inspection in Norway. Journal of Educational Change. Hall, J. B. & Sivesind, K. (2015). State School Inspection Policy in Norway and Sweden ( ): a reconfiguration of governing modes?. Journal of Education Policy 30(3). Møller, J. & Sivesind, K. (2016). Rektorers blikk på opplæringslovens rettslige regulering, I: K. Andenæs & J. Møller (red.), Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s Sivesind, K., Skedsmo, G. & Hall, J. B. (2016). Et felles nasjonalt tilsyn: Om rammeverk og reformbaner gjennom historien. I: K. Andenæs & J. Møller (red.), Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. s Ottesen, E. & Møller, J. (2016). Organisational routines the interplay of legal standards and professional discretion. European Educational Research Journal, 15(4).