Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Transkript

1 Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no

2 Practices of data use in municipalities and schools Forskningsrådets FINNUT-program Deltakere: Sølvi Mausethagen (HiOA) Tine S. Prøitz (HSN) Guri Skedsmo (UiO) Silje K. Gloppen (stipendiat, UiO) Tre delprosjekter: A: Mapping local practices of data use B: Characteristics of data use practices within schools C: Data use in a governance perspective

3 Bakgrunn for PraDa-prosjektet Resultatstyringen i Norge kan sies å være designet med en dobbelt funksjon: Den skal på den ene siden gi informasjon om elevenes læringsutbytte og være et grunnlag for videre arbeid med undervisning og læring. På den andre siden skal den bidra til kontroll av måloppnåelse og benchmarking av hvordan norske elever ligger an i forhold til læreplanens mål. Med resultatstyringen følger et premiss om ansvarliggjøring av aktører på alle nivåer i utdanningssystemet og sterke forventinger om at elevresultater skal tas i bruk i det videre arbeidet. Premissene og forutsetningene ved denne doble funksjonen har vært lite tematisert av myndighetene så vel som av forskere, så vel som hvordan den innvirker på bruk av data. Mye av forskningen på bruk av elevresultater (eller «data use») er preget av et fokus på hvordan organisere bruk av resultater på best mulig måte, og hvilken faktorer som er viktige for å ta resultater i bruk. Vi vet mindre om hvordan resultatene tas i bruk lokalt, om hva som er innholdet i rutiner som etableres så vel som hva som kjennetegner interaksjonene i rutinene.

4

5 Faglig-profesjonelt ansvar og prestasjonsorientert ansvar(liggjøring) - delvis konkurrerende logikker, men de bygger også på hverandre Prestasjonsorientert ansvarliggjøring (ekstern kontroll, eksterne kunnskapskilder, professionalism from above ) Faglig-profesjonelt ansvar (intern kontroll, interne kunnskapskilder, professionalism from within )

6 Et eksempel på institusjonelt arbeid Hvordan lærere og ledere i skolen balanserer forskjellige mål, forventninger, prioriteringer og hensyn mot hverandre når det gjelder bruk av elevresultater kan vi se på som institusjonelt arbeid. Institusjonelt arbeid defineres vanligvis som målrettede handlinger utført av enkeltpersoner og organisasjoner som skaper, opprettholder og forstyrrer institusjoner, og er særlig aktuelt i forbindelse med reformer (Lawrence & Suddaby, 2006). Dette betyr en orientering mot det målrettede arbeidet som foregår av ulike aktører og vurderinger av i hvilken grad dette fører til endring i institusjonen. Innføringen av nasjonale prøver i Norge er et eksempel på en slik reform på nasjonalt, politisk nivå, og et viktig spørsmål er å få mer kunnskap om hvordan innføringen av disse prøvene og den større konteksten de er en del av påvirker skolen. Når vi studerer bruken av elevresultater som institusjonelt arbeid må vi både zoome in og zoome ut. Det vil si at vi må se på hvordan de institusjonelle logikkene, som kan være både konkurrerende og delvis overlappende, tar form lokalt i konkret arbeid.

7 Zooming in: «resultatmøtet» Som en følge av økt tilgang til elevresultater har nye organisasjonsrutiner utviklet seg. Resultatmøtene er interessante å studere fordi de: (1) Representerer en konkret arena hvor resultatene tas i bruk av ledere og lærere i skolen (2) Representerer en arena der den doble funksjonen knyttet til kontroll og utvikling kan studeres (3) Representerer en arena der en form for abstrakt kunnskap må oversettes og gjøres relevant for det praktiske arbeidet til lærerne Feldman og Pentland, 2003; Feldman, 2000; Spillane 2012

8 Tre kvalitative case (1) Anker skole ligger i en kommune som har et kvalitetssystem utviklet over tid. Det gjennomføres lokale prøver og kommunen har utviklet systemer for oppfølging av skolenes resultater. Anker ungdomsskole er en stor, urban 8-10 skole. (2) Enger skole er lokalisert i en kommune som de siste årene har etablert flere rutiner for resultatoppfølging. Det innebærer blant annet definerte kvalitetsindikatorer, samt forsterket ansvarliggjøring av skoleleder og lærere. Enger ungdomsskole er en rural, liten skole. (3) Murer skole ligger i en kommune med hittil få etablerte rutiner for ansvarliggjøring. Det er begrensede krav til rapportering av elevresultater til kommunen. Murer ungdomsskole er en semi-urban, stor 8-10 skole

9

10 Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 27 % 35 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning Mausethagen, Prøitz & Skedsmo (2017): Thin data and thick data use. Teachers use of knowledge sources in result meeting. Teachers and Teaching (online)

11

12 Forsøk på noen konkrete tips Orientere fokus i større grad mot problemene, ikke bare løsningene Legge til rette for kritisk diskusjon også innenfor rammen av møtene Utfordre, men være oppmerksom på at dette er et type arbeid hvor det er mye følelser involvert inn i kjernen av lærerarbeidet Involvere lærerne aktivt i analyser, diskusjoner og presentasjoner Hvordan bringe inn nye kunnskapskilder, som forskning? I et bredere perspektiv handler dette også om hvordan vi ser på rutiner der elevresultater «tas i bruk». Snarere handler det i stor grad om samarbeid mellom lærere der integrasjon av ulike kunnskapskilder er et viktig omdreiningspunkt. Likevel har rutinene noen spesifikke utfordringer knyttet til den prestasjonsorienterte ansvarliggjøringen med iboende eksterne kunnskapskilder og ekstern kontroll dette aktualiserer særlig spørsmål om hvordan håndtere slike spenninger i relasjonen mellom ledere og lærere

13 Takk for oppmerksomheten! Mausethagen, S., Prøitz, T.S. & Skedsmo, G. (2017). Teachers use of knowledge sources in result meetings : thin data and thick data use. Teachers and Teaching (online). Mausethagen, S., Skedsmo, G. & Prøitz, T.S. (2017). Bruk av elevresultater utfordringer og muligheter. Aas, M. & Paulsen, J.M., Ledelse i fremtidens skoler. Bergen: Fagbokforlaget. Prøitz, T.S., Mausethagen, S. & Skedsmo, G. (2017). Investigative modes in research on data use in education. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, Volume 3. Prøitz, T.S., Mausethagen, S. & Skedsmo, G. (2017): Data use in education: alluring attributes and productive processes. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, Volume 3. Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2017). Nye styringsformer i utdanningssektoren - spenninger mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(2), Mausethagen, S., Skedsmo, G. & Prøitz, T.S. (2016). Ansvarliggjøring og nye organisasjonsrutiner i skolen - rom for læring? Nordiske Organisasjonsstudier, 1/2016, Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2016). Emerging accountability policies and practices in education: The case of Norway. Easley II, J. & Tulowitzki, P. (red), Educational Accountability. International perspectives on challenges and possibilities for school leadership. London: Routledge