Styringsformer og nye

Transkript

1 Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen

2

3 "What works? - for hvem og hvorfor? Nye styringsformer og kunnskapskilder i (sam)spill" Sølvi Mausethagen og Tine S. Prøitz Utdanningskonferansen 2016

4 Resultatstyring og ansvarliggjøring Resultatstyringen i Norge kan sies å være designet med en dobbelt funksjon: den skal på den ene siden gi informasjon om elevenes læringsutbytte og være et grunnlag for videre arbeid med undervisning og læring, og bidra til kontroll av måloppnåelse og benchmarking av hvordan norske elever ligger an i forhold til læreplanens mål. Med resultatstyringen følger et premiss om ansvarliggjøring av alle aktører på alle nivåer i utdanningssystemet og sterke forventinger om at elevresultater skal tas i bruk i det videre arbeidet. Denne doble funksjonen, og utfordringer knyttet til denne, har vært lite tematisert av myndighetene så vel som av forskere.

5 Bruk av elevresultater i kommuner og skoler Practices of data use in municipalities and schools (PraDa) Forskere: Sølvi Mausethagen (HiOA), Tine S. Prøitz (HSN) Guri Skedsmo (UiO), finansiert av NFRs FINNUT-program, prosjektperiode Utgangspunkt for studien: Til tross for økning i tilgjengelig informasjon om elevers læringsresultater for kommuner, skoleledere og lærere i forhold til elevresultater, har vi lite kunnskap om hvordan denne type data brukes og konsekvensene av dette. Problemstillinger for studien: Hva kjennetegner praksiser for bruk av elevresultater i skoler og kommuner? I hvilken grad og hvordan kan bruk av data (resultater fra nasjonale prøver og karakterer) støtte skoleeiere, skoleledere og lærere i å styrke organisasjonsutvikling og elevenes læringsutbytte? Metoder: Forskningssammenstilling, dokumentanalyse, observasjoner av arenaer hvor resultater diskuteres, intervjuer (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige), spørreundersøkelse (lærere, skoleledere, kommunalt ansvarlige)

6 Forskningssammenstilling: Forskning om læreres bruk av data Læreren er den hyppigst studerte enkeltgruppen (129 studier) Ansvarliggjøringssystemer knyttet til resultater har innvirkning på lærerarbeid Den lokale skolekonteksten har mye å si for læreres bruk av data Lærere anses ofte å ha svak kompetanse i bruk av data Lærere oppfatter ofte dataene som eksterne og anser egne data å være mer nyttige for formative formål Forskningen bærer preg av å være om lærere for fremskaffelse av kunnskap til bruk av data for andre enn lærere. Dette kan tolkes som at forskere og de som finansierer forskning er opptatt av hva som skjer ved systemendringer når det legges nye føringer og stilles andre krav til lærerprofesjonen. Lærerne posisjoneres først og fremst som iverksettere og brukere av data, heller enn aktive tolkere og kunnskapsprodusenter. Lite forskning «for» lærerne. Prøitz, Mausethagen & Skedsmo 2016

7 Forskningssammenstilling: Forskning om skolelederen og bruk av data I et flertall av studiene fremheves skolelederen som avgjørende for bruk av resultater for problemløsning i skolen Skolelederen anses å ha en nøkkelrolle for bruk av resultater : gjennom å gjøre prioriteringer i arbeid med valg av strategier og tilnærminger gjennom holdninger til bruk av data og i forhold til lokale myndigheters/skoleeiers politikk En del av forskningen viser til betydningen av skoleeiers vektlegging av data for hvordan skoleledere forholder seg til resultater for eksempel hvorvidt politikken prioriterer, støtter eller krever bruk av resultater i skolen Prøitz, Mausethagen & Skedsmo 2016

8 Organisasjonsrutiner som analytisk ramme Data do not objectively guide decisions on their own people do.select information and negotiate problems and possible solutions Organisational routines Interaksjoner om data mellom lærere og skoleledere og skoleleder og skoleeier representerer det Spillane beskriver som rutiner i bruk Dette er lokale praksiser utviklet av de involverte og som kan beskrives som gjentakende, gjenkjennbare aktiviteter som strukturerer og koordinerer arbeidet I skolen. Rutinene reduserer konflikt og usikkerhet knyttet til hvordan ting bør gjøres og er også mekanismer for både endring og konservering av status quo. Routines in use Designed routines (Spillane 2012)

9 Resultatmøter som en ny organisasjonsrutine Det etableres nye organisasjonsrutiner som følge av tilgangen til elevresultater. Resultatmøtene har ulik form og brukes på ulike måter (Mausethagen, Skedsmo & Prøitz, 2016) Resultatmøtene er interessante fordi de: (1) Representerer et konkret tilfelle av «databruk»: systematisk bruk av elevdata inviterer til bruk av ulike («nye») kunnskapskilder (2) Representerer den doble funksjonen knyttet til nasjonale prøver og kan dermed belyse spenninger mellom kontroll og læring (3) Representerer arenaer der abstrakt kunnskap (som kommer i et statistisk språk) må kobles til praktisk lærerarbeid

10 Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 35 % 27 % 30 % Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning

11 Resultatmøtene aktualiserer spørsmål om kunnskapsbase Abstrakte (og delvis nye) kunnskapskilder, ofte presentert i et statistisk og generalisert språk og forsterket med et «styrings-/ledelsesspråk» - møter lærernes mer situasjonsavhengige, personlig og erfaringsbasert språk Ulike elementer i profesjoners kunnskapsbase er relatert til hverandre fordi det er den spesifikke og praktiske karakteren ved oppgaven som bestemmer hva slags kunnskapskilder som er relevante å knytte sammen (Shulman, 1987; Grimen, 2008) Et behov for rekontekstualisering av (abstrakt) kunnskap: meningsskaping og (kritisk) diskusjon rundt eksisterende så vel som ny kunnskap (Guile, 2010)

12 Tiltak (prognostiske rammer) Kunnskapskilder Kategorier av løsninger Eksempler (som sagt av lærerne) Utprøvd erfaring / (fag)didaktikk Fagkunnskap / fagdidaktikk Vi vil fokusere på geometri, å bruke oppslagsbøker, bruke konkreter.. Jeg har funnet noen veldig gode tekster for lesing i andre fag. Vi må tørre å gå utenfor læreboka. Lesekurs Det som er virkelig gøy er at jeg kan se fremgang etter bare noen uker med lesekurs, og også i elevenes motivasjon. Ekstra ressurser / støtte Vi ser at de to elevene trenger mer støtte, vi er bekymret for de 11 elevene på nivå 1 og 2 og føler at de vil være fint med ekstra støtte på disse elevene. Så dette er kanskje en klasse hvor den ekstra støtten kan bli brukt i klasserommet? Lærersamarbeid Vurderingskompetanse Vi er avhengig av godt samarbeid innenfor lærerteamet og mer samarbeid på tvers av lærerteamene Vi vurderer forskjellig og trenger flere situasjoner hvor vi vurderer det samme elevarbeidet Vi kan sende to elevtekster til en annen skole for kalibrering

13 Kontekstuell/ relasjonell kunnskap Gruppere elever Samarbeid med foreldre Simon arbeider bedre når han er alene enn sammen med de to andre elevene Det er en utfordring å ta elevene ut i grupper, vi trenger å bruke tid til å motivere elevene til å være med i gruppa Eleven leser ikke hjemme, jeg trenger å utfordre foreldrene til å støtte han mer Jeg er bekymret for Linn, vi må snakke med foreldrene, de har arbeidet hardt hjemme og mente at lesingen gikk bedre Elevenes trygghet Hun opplever ikke er trygt læringsmiljø sammen med vennene sine, jeg må snakke med henne Hun bruker for mye energi på konflikter, vi må hjelpe henne med å finne ut at hun trenger å jobbe hardere for å oppnå bedre resultater De elevene kan ta prøven på ressurssenteret neste gang, de føler seg tryggere der enn i klasserommet Data / statistikk Forskning / «brokers» Videre testing Kalibrering Rapportere resultater Legitimering Ny praksis? I fjor retestet vi elevene og alle ble lei, hva skal vi gjør i år? Kan vi for eksempel gi elevene karakterer på retesten? Han skal ta Carlsten og spesialpedagogen vil følge han opp Vi må finne ut om det kan være dysleksi Jeg forstår ikke resultatet til Tom, han skårer lavt på STAS.. men det er vel derfor det er viktig å ha mange tester Har dere meldt inn alle resultatene enda? Jeg skal jobbe med dem i helgen. Det å jobbe med lignende oppgaver som de som kommer på prøven er også hva forsker X sier Hva med det vi hørte når vi besøkte Lesesenteret, at lesetreningen skal foregå innenfor klasserommet, hva tar vi med oss fra det?

14 Hva med det vi hørte når vi besøkte Lesesenteret, at lesetreningen skal foregå innenfor klasserommet, hva tar vi med oss fra det? I fjor retestet vi elevene og alle ble lei, hva skal vi gjør i år? Kan vi for eksempel gi elevene karakterer på retesten? Han skal ta Carlsten og spesialpedagogen vil følge han opp videre. Det er en utfordring å ta elevene ut i grupper, vi trenger å bruke tid til å motivere elevene til å være med i gruppa. Lærernes bruk av ulike kunnskapskilder 8 % 35 % 27 % 30 % Hvor mange vil delta på lesekurset? Bør vi ha et eget kurs for guttene? Vi må tørre å gå utenfor læreboka. Vi vurderer forskjellig og trenger flere situasjoner hvor vi vurderer det samme elevarbeidet. Vi kan sende to elevtekster til en annen skole for kalibrering. Utprøvd erfaring/fagdidaktikk Kontekstuell/relasjonell kjennskap Data/statistikk Forskning

15 Utprøvd praksis/ (fag) didaktikk Diskusjoner av konkrete tiltak for å utvikle/forbedre praksis Elever og foreldre Kollegaer Kunnskapskilder Data/statistikk Forskningsresultater Forskning fra «brokers» Bakgrunnskunnskap som trekkes inn i diskusjoner

16 Integrasjon av ulike kunnskapskilder En noe særegen kobling mellom utprøvde erfaringer og data/statistikk - it works Dokumentasjon fra tester og vurderingssituasjoner blir en viktig form for «evidens» for lærerne men representerer også kontinuitet Forskning, og særlig knyttet til initiativ for endring av praksis, blir i relativt liten grad trukket inn mer utfordrende å rekontekstualisere Relativt mange tiltak er knyttet til det som kanskje kan beskrives som «forminnordning», rettet mot prøve/eksamen Interaksjonene i rutinene i bruk preges av at lærerne ikke nødvendigvis vet hvilken handling de skal utføre, men at dette er noe de prøver ut Hvordan få til (1) integrering mellom interne og eksterne kunnskapskilder og verktøy? (2) hensiktsmessige balansepunkter mellom styring og det å skape rom for læring hvor det stilles mer grunnleggende spørsmål til praksis?

17 Takk for oppmerksomheten! hioa.no/prada #datauseineducation