PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Transkript

1 PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

2 FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om særskilt språkopplæring og innføringstilbud i grunnskole og videregående opplæring Beskrive i dybden organisering av særskilt språkopplæring Beskrive hva som kjennetegner innholdet og progresjon i tilbudene Hvordan tilbud om særskilt opplæring henger sammen med øvrig opplæring og elevenes helhetlige opplæringsløp Målet er å identifisere god praksis

3 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER I hvilken grad bidrar organisering og innholdet i tilbud om særskilt språkopplæring til god progresjon i norsk og kvalifiserer elever for videre skolegang slik at elevene består opplæringen? I hvilken grad har endringer i opplæringsloven om innføringstilbud bidratt til en praksisendring i utforming og organisering av innføringstilbud? I hvilken grad vurderes lovverk og veiledningsmateriell som hensiktsmessig og tilstrekkelig i utvikling av tilbud om særskilt språkopplæring i grunnskoleog videregående opplæring? Hva er årsaker til nedgangen i GSI knyttet til særskilt språkopplæring, målt som antall læretimer per elev som allokeres til særskilt språkopplæring?

4 OM DATAINNSAMLINGEN Surveyundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere Svarprosent 110 av 220 skoleeiere, dvs 50 prosent 395 av 1203 skoleledere, dvs 33 proseny Surveyundersøkelse blant lærere og elever Fem kasusstudier i to runder Intervjuer med et bredt spekter av aktører på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå, herunder skoleeiere, skoleledere, lærere og elever Intervjuer med alle fylkeskommunale skoleeiere Dokumentanalyser av enkeltvedtak Analyse av GSI-tall

5 MODELLER FOR INNFØRINGSTILBUD- GRUNNSKOLE Styrker Delvis integrerte tilbud Innføringsklasser Innføringsskole Tilrettelagt opplæring i særskilte fag Tilrettelagt opplæring i alle fag Tilrettelagt opplæring i alle fag Faglig og sosial integrasjon i utvalgte fag og sosiale aktiviteter Glidende overgang til ordinært tilbud Egen klasse gir grunnlag for sosial trygghet Sosial integrasjon gjennom sosiale aktiviteter Mulighet for faglig integrasjon Egen skole gir grunnlag for sosial trygghet Grunnlag for robuste fagmiljø Glidende overgang til ordinært tilbud Grunnlag for robuste fagmiljø Svakhe ter Få nyankomne elever i hver klasse kan gjøre den enkelte mer sårbar Dersom det er få nyankomne elever ved skolen kan det gjøre den enkelte særlig sårbar Svakere grunnlag for robust fagmiljø Å være del av en særskilt gruppe ved ordinær skole kan påvirke den enkeltes sosiale trygghet Begrenset mulighet for sosial og faglig integrasjon med andre elever Begrenset mulighet for glidende overgang til ordinært tilbud Lite overføring av kompetanse til nærskoler Kostnadskrevende

6 FLERTALLET AV KOMMUNER HAR LANG ERFARING MED INNFØRINGSTILBUD Lang erfaring å bygge på Lovendringen av 2012 har hatt mindre betydning for etablering av tilbud, da de fleste hadde dette fra tidligere; Men har bidratt med legitimitet og bevisstgjøring Vårt utvalg av kommuner/fylkeskommuner har i stor grad etablerte strukturer for innføringstilbud og særskilt språkopplæring En sentral utfordring er overganger mellom nivåer og fra særskilt tilbud til ordinært tilbud

7 SENT ANKOMNE ELEVER ER SÆRLIG UTFORDRENDE Hvilke grupper er særlig utfordrende? Sent ankomne i ungdomsskolealder med mangelfull skolebakgrunn Hastverk Tilpassede læremidler Faglig tilbud til elevene Manglende strukturer og samarbeid mellom kommune og fylkeskommune når det gjelder denne gruppen Rett til VGS men store mangler i kompetanse frafall (?)

8 INNFØRINGSTILBUD- FUNN FRA SPØRREUNDERSØKELSENE Total (n = 77) 5% 42% 38% Hvor lenge varer vanligvis innføringstilbud som skolen gir/som skolen sender elever til? eller flere innbyggere (n = 33) 9% 67% 21% 42 prosent av skolelederne oppgir at innføringstilbudet vanligvis varer i 1 år Mellom 5000 og innbyggere (n = 28) 4% 29% 54% 38 prosent oppgir at innføringstilbudet varer i mellom 1 og 2 år Færre enn 5000 innbyggere (n = 16) 13% 44% Kun 1 prosent av skolelederne oppgir at tilbudet varer mer enn 3 år 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mindre enn 1 år 1 år Mellom 1-2 år 2 år 3 år Mer enn 3 år Vet ikke/kjenner ikke til lengden på innføringstilbud som gis

9 ELEVENE OPPLEVER OPPLEVER TRYGGHET I INNFØRINGSTILBUD Sosial trygghet Overfor lærere Overfor andre elever Innføringstilbud viktig for sosiale relasjoner og vennskap Motivasjon for læring og skolegang Rom for prøving og feiling Språk Uttale Faglig kompetanse Elevene opplever lærerne som en viktig motivator og rollemodell

10 TIDBEGRENSNING I INNFØRINGSTILBUD- ET GODE ELLER ET ONDE? Innføringstilbud skal gi elevene tilstrekkelige norskferdigheter til at de kan følge ordinær undervisning Det stilles spørsmålstegn et tidsbegrenset innføringstilbud gir tilstrekkelige norskferdigheter Ett år i et innføringstilbud vurderes i visse tilfeller som for kort Særlig for nyankomne minoritetsspråklige elever med begrenset skolebakgrunn Integrering fremheves som viktigste argument for et tidsbegrenset tilbud, og ikke nødvendigvis faglige årsaker Likhetsprinsippet i norsk utdanningssektor Økonomi, ressurser og tilgang på kompetanse har også betydning

11 INNFØRINGSTILBUD OG SAMMENHENG MED ØVRIG OPPLÆRING 52 prosent oppgir at lærerne som arbeider med særskilt språkopplæring og innføringstilbud har et tett samarbeid Hvordan er særskilt språkopplæring og/eller innføringstilbud integrert med den ordinære opplæringen? (n = 394) Lærerne i særskilt språkopplæring og innføringstilbud deltar på teammøter til lærerne i ordinær opplæring 7% 9% 5% 15% 38% 26% Skolelederne oppgir i mindre grad at de har satt av tid til samarbeid Lærerne som arbeider med særskilt språkopplæring og innføringstilbud har et tett samarbeid 4% 12% 30% 23% 26% 28 prosent er delvis eller helt enig i dette Skoleleder har satt av tid til samarbeid mellom lærere som arbeider med særskilt språkopplæring og innføringstilbud 7% 12% 11% 25% 16% 29% Vet ikke/ ikke aktuelt er mye brukt Vanskelig å svare på? Faglærere i innføringstilbud har et tett samarbeid med faglærere i ordinære tilbud 7% 7% 12% 19% 11% 44% Skoleleder har satt av tid til samarbeid mellom faglærere i innføringstilbud og faglærere i ordinære tilbud 10% 10% 11% 19% 10% 41% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis uenig Verken eller Delvis enig Helt enig Vet ikke / ikke aktuelt

12 OVERGANGER OG RUTINER På grunnskolenivå har flertallet etablert rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud I mindre grad etablert rutiner for hvordan overgang mellom særskilt språkopplæring og ordinært tilbud Varierende grad av rutiner og overgangsplaner/dialog mellom barneskole(r) og ungdomsskole(r) Varierende grad av samarbeid mellom forvaltningsnivå om tilbud til minoritetsspråklige elever

13 FØRINGER OG RUTINER Skoleeier har lagt føringer for 36 prosent av skoleeierne oppgir at de har delegert ansvaret for kartleggingen til skolene hvilke/hvilket kartleggingsverktøy som skal anvendes når kartleggingen skal gjennomføres hva som skal kartlegges 52% 50% 50% 43% 78% 68% Føringene er først og fremst knyttet til hvilket kartleggingsverktøy som skal anvendes, når og hva som skal kartlegges I mindre grad føringer for hvordan lærerne skal samarbeide og for hvilke kriterier som må oppfylles for å avvike fra læreplanverket hvem som skal gjennomføre kartleggingen hvordan den skal foregå, men har delegert ansvaret for kartleggingen til... hvilke kriterier som må oppfylles for å avvike fra læreplanverket hvordan lærerne skal samarbeide om kartleggingen Vet ikke Annet 31% 43% 0% 36% 18% 25% 11% 12% 1% 0% 6% 0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Skoleledere (n = 263) Skoleeiere (n = 76)

14 FØRINGER OG RUTINER Skoleeiere (n = 110) 60 prosent av skoleeierne oppgir at alle skolene i kommunen har rutiner for kartlegging av minoritetsspråklige elevers norskferdigheter 32 prosent oppgir at noen skoler har rutiner for dette 6% 2% 32% 60% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ingen skoler har rutiner for kartlegging Vet ikke Noen skoler har rutiner for kartlegging Alle skoler har rutiner for kartlegging 87 prosent av skolelederne oppgir at de har rutiner for kartlegging av minoritetsspråklige elevers norskferdigheter 95 prosent av skoleledere i store kommuner og 73 prosent i små kommuner 87% 12% 2% 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % Ja Nei Vet ikke

15 KARTLEGGING AV ELEVENES KOMPETANSE ER UTFORDRENDE Skoler benytter ulike kartleggingsverktøy Flertallet benytter seg av Udirs kartleggingsverktøy Språkkompetanse i grunnleggende norsk eller TOSP Ingen informanter oppgir at elevens kompetanse kartlegges på elevens morsmål Det etterspørres både mer treffende og spesifikke kartleggingsverktøy Enkelte kartleggingsmateriell oppleves som for omfattende Flere kommuner har utviklet egne lokale kartleggingsmateriell

16 Skoleeier (n = 88) Skoleleder (n =345) ENKELTVEDTAK SOM VERKTØY? Er enkeltvedtaket kun en juridisk formalitet eller brukes det også som et pedagogiske verktøy? Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy 12% 19% 17% 35% 17% 66 prosent av skolelederne og 63 prosent av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene først og fremst er en juridisk formalitet 52% av skolelederne og 62% av skoleeierne er helt eller delvis enig i at enkeltvedtakene brukes som et pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet Enkeltvedtakene brukes som pedagogisk verktøy Enkeltvedtakene er først og fremst en juridisk formalitet 11% 12% 11% 8% 16% 14% 11% 14% 11% 40% 45% 40% 26% 17% 23% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt uenig Delvis enig Verken eller Delvis enig Helt enig

17 ANALYSE AV ENKELTVEDTAK (FORELØPIG)* Bakgrunn Udir har utformet retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde. Disse danner utgangspunkt for analysen av enkeltvedtakene Overordnet sett skal vedtakene inneholde: 1) beskrivelse av hva det fattes vedtak om, 2) beskrivelse av hvorfor det fattes vedtak (begrunnelse), 3) vedtakets varighet 4) informasjon om klageadgang Funn Ingen av enkeltvedtakene tilsvarer Udirs mal når det gjelder omfang og detaljnivå Ingen av enkeltvedtakene oppfyller alle kriteriene i Udirs retningslinjer for hva enkeltvedtakene skal inneholde Enkeltvedtakene har i all hovedsak status som en juridisk formalitet

18 KOMMUNENES FORKLARINGER PÅ ØKNING/NEDGANG I LÆRERTIMER PER ELEV SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Nedgangsforklaringer: Samlet elevgruppen Økt grad av gruppeundervisning, bedre tilrettelagt undervisning Endring i rutiner for registrering og kartlegging Økonomi nedskjæringer Mangel på kompetanse Få elever i små kommuner gir store variasjoner naturlig variasjon Oppgangsforklaringer: Bedre kompetanse Endring i rutiner for registrering og kartlegging Økt fokus på viktigheten av denne typen opplæring Opprettelse av egne innføringstilbud Individuelle behov Prioriteringer Elever kommer raskt på akseptabelt nivå Prioriteringer av tilbud

19 UTFORDRINGER- INNFØRINGSTILBUD Skoleeier, skoleledere og lærere opplever begrensninger i lovverket som et hinder for å etablere gode tilbud til minoritetsspråklige elever Tidsbegrensning for varighet til et innføringstilbud Normer/kriterier for kompetansekrav elever skal oppnå Økonomi og kompetanse har betydning for tilbud til elevene Og særskilt språkopplæring Fylkeskommunene vurderer at kommunal skoleeier ikke benytter seg av sin mulighet til å la minoritetsspråklige elever ta ett år om igjen Skoleeiere, skoleledere og lærere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå etterspør normer/kriterier for hva som defineres som tilstrekkelige ferdigheter i norsk Behov for kompetansekrav i overgang mellom grunnskole og videregående skole

20 HVA FORKLARER INNFØRINGSTILBUDS SUKSESS? Prioritering av tilbud til minoritetsspråklige elever hos skoleeier og skoleledelse Rutiner for samarbeid mellom skoler, og mellom lærere Samarbeid mellom kommunal skoleeier og fylkeskommunal skoleeier Elevenes behov bestemmer tilbudet innenfor innføringstilbud og tospråklig fagopplæring Lærernes faglige kompetanse

21 REFLEKSJONER OG INNSPILL Hvilke refleksjoner gjør dere rundt det som er blitt presentert? Hva må til for å lykkes i overgangen fra innføringstilbud til ordinære tilbud? Hva må til for å lykkes i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring for sent ankomne minoritetsspråklige elever?

22 SPØRSMÅL? TA KONTAKT MED MARIANNE HOLMESLAND E-POST: