Rammeverk seminarrekke
|
|
|
- Ingvald Berge
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rammeverk seminarrekke
2 Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle plattform 2. Seminarrekke 3. Frittstående seminarer Forslag til plan for gjennomføring Hovedmål for seminarrekka: Hovedmålet for seminarene vil være å utvikle felles forståelse i direktoratet internt og sammen med embetene gjennom å utforske hva regelverket sier og hva det lokale handlingsrommet i praksis er. Dette skal bidra til å utvikle deltakernes kompetanse i formidling av regelverket og bevissthet rundt hva som fungerer godt når regelverket formidles. Kompetansen skal legge grunnlaget for at Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennom sitt arbeid i større grad når fram til målgruppene, og dermed bidrar til bedre kvalitet i regelverksetterlevelsen i sektoren. Gjennomføring av seminarer: Gjennom faglige innlegg og praksiseksempler som viser både god praksis og praksis som ikke er i samsvar med loven, skal deltakerne arbeide med oppgaver og case med tema knyttet til formidling og utforsking av praksis i sektor. Ulike avdelinger og embeter samarbeider om faglige leveranser, og praksisfeltet inviteres inn som bidragsytere og refleksjonspartnere. Dette samarbeidet skal i seg selv bidra til utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag og felles forståelse av regelverket og det lokale handlingsrommet. Seminarene skal også sikre at det er de utpekte bestemmelsene fra hovedprosjektet som dekkes, gjennom introduksjoner til tema og case. Alle seminarene forutsetter forberedelser hos deltakerne som å gjøre seg kjent med gjeldende regelverk, relevant forskning og/eller veilednings- og støttemateriell som er utviklet på området. Det arbeides med å lage enkle e-læringsmoduler som verktøy for forberedelse til alle seminarene. Målgruppe: Alle ansatte i direktoratet og embetene er målgruppe, utdanningsdirektører og avdelingsdirektører vurderer deltakelse for egne medarbeidere utfra lokale vurderinger av kompetansebehov. Medarbeidere som ikke deltar på kurset «Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen» prioriteres til grunnkurset. Seminarrekka er delt inn i tre komponenter: 1. Felles plattform 2. Seminarrekke som fordypningsenheter 3. Frittstående seminarer
3 1. Felles plattform Gi deltakerne en oversikt over verdimessig forankring og hvilke juridiske, pedagogiske og forskningsmessig (ev. politiske) grunnsyn som preger opplæringsloven med forskrifter, inkludert læreplanene og hvordan dette er nedfelt i sentrale bestemmelser. Utvikle deltakernes kompetanse i formidling av regelverket og bevissthet rundt hva som fungerer godt når regelverket formidles. Oversikt over opplæringsloven og forskrift Utdyping og utfordringer i noen sentrale bestemmelser i lov og forskrift Hvordan bruke lokalt handlingsrom og hva er utfordringene med disse bestemmelsene? Hvordan kan vi i vår formidling til sektor bedre få frem bakgrunnen for bestemmelsen? Hvordan kan (ev. bør) vi innrette våre tiltak slik at sektors etterlevelse av denne bestemmelsen blir bedre? Hvordan kan vi arbeide for at sektor i større grad ivaretar sitt handlingsrom i bestemmelsen? Jur 1 tar for seg de sentrale bestemmelsene krav og handlingsrom TAV, Jur 1 og FM bidrar med utfordringer vi ser basert på våre erfaringer Sektor og/eller FM bidrar med eksempler på god praksis 2. Seminarrekke A. LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING Innføring i tema og handlingsrommet i praksis Bidra til felles forståelse for rammer og handlingsrom Kunnskapsløftet rammer (Hvordan er læreplanverket bygget opp? Hvordan skal vurdering støtte opp under å utvikle kompetanse i fag? Hva vet vi? Evalueringer + erfaringer, satsinger, elevenes læring, sektormål osv) Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering - handlingsrommet i praksis (Hva innebærer lokalt handlingsrom og ansvar? Prinsipper og verdier) Muligheter og dilemmaer rundt lokalt arbeid med læreplaner og vurdering (erfaringer fra tilsyn, nettverk, veiledning, satsinger, klagesaker)
4 Praksiseksempel fra skoleleder lokalt arbeid med læreplaner og vurdering i praksis Felles forståelse for rammer og handlingsrommet hva vil det si for vårt arbeid og vår rolle? Hvordan er temaet relevant for ditt arbeid i avdeling/embete? Faglige hovedinnlegg fra VU/ALI FM bidrar med erfaringer fra tilsyn, nettverk, veiledning, satsinger, klagesaker Sektor bidrar med eksempler på god praksis B. SKOLEMILJØ (PSYKOSOSIALT) Få innsikt i regelverket som styrer skolemiljøet. Kjenne til hvilket faglig arbeid som er nødvendig for både å sikre elevenes rettigheter og sørge for gode betingelser for faglig og sosial læring og utvikling slik Læreplanverket beskriver det. Hva er situasjonen mht regelverk og læringsmiljøet i dagens skole? Hva består regelverket av om plikter og rettigheter Hva er regelverkets begrensninger? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Er det nok å arbeide forebyggende for å forhindre krenkelser og mobbing? Forskningsbaserte prinsipper for arbeidet med krenkelser og mobbing. Forskningsbaserte prinsipper for arbeid med et godt læringsmiljø, skoleledelse og organisasjonsutvikling. Hva er forutsetningene for at en skole skal lykkes med endring og hvorfor er det nødvendig å kombinere flere tiltak i utviklingsarbeidet?
5 ALR/JUR og FM presenterer regelverksforståelse på området Faglige hovedinnlegg fra forskningsmiljøer Sektor bidrar med eksempler på god praksis, inkl elev/foreldrestemmen C. Tilpasset opplæring og tidlig innsats Få innsikt i regelverket som omhandler tilpasset opplæring og tidlig innsats Kjenne til hvordan kunnskapsbasert praksis kan bygges Få kjennskap til gode eksempler om tilpasset opplæring og tidlig innsats i praksis Hva sier regelverket om tilpasset opplæring og tidlig innsats? Tilpasset opplæring i forskning og praksis Tilpasset opplæring i fellesskapets skole Elevene som aktører i eget læringsarbeid Tilpasset opplæring i praksis Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever: - Hva kan bidra til positive læringseffekter? - Hvordan kan PP-tjenesten sammen med skolen og innenfor rammene av ordinær opplæring bidra til å forbedre opplæringen av elever som ikke har forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen? ALI/FM presenterer regelverksforståelse på området Faglige hovedinnlegg fra forskningsmiljøer Sektor bidrar med eksempler på god praksis 3. Frittstående seminarer: Vitnemål for VGO Krav om å kjenne til fag- og timefordelingen i Kunnskapsløftet Inntak og frihet samspill med opplæring Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) sin rolle JUR og ALU faglige innledere og prosessledere Ordensreglement Seminar med fokus på kjennskap til loven om ordensreglement, formål og begrensninger, formelle konsekvenser, og forholdet mellom instrukser og rutiner.
6 Hva et ordensreglement bør inneholde og hvordan det kan benyttes i skolehverdagen. Hvilket handlingsrom oppfattes av skoleeiere og ledere lokalt? Må ses i sammenheng med vurdering i orden og oppførsel. Forslag til plan for gjennomføring 2015 Seminarrekke Tidspunkt Vår April Augt 1 Felles plattform 25.august Okt 1 Felles plattform 14.oktober Nov 2 B Skolemiljø 3.november Des 2A Lokalt arbeid med læreplaner og 8.desember vurdering 3 Vitnemål VGO + Ordensreglement 2016 Vår Jan/febr Febr/mars Høst Aug/sept Sept/okt Okt/nov Nov/des Nov/des 2 C Tilpasset opplæring og tidlig innsats 1 Felles plattform 1 Felles plattform 2B Skolemiljø 2C Tilpasset opplæring og tidlig innsats 2A Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering
Prosjekt Regelverk i praksis
Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos
Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog
1 Utkast til delprosjektplan Fylkesmannen i Nordland Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog Målsetting Målet for satsingen Regelverk i praksis er økt kompetanse i Utdanningsdirektoratet
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen
Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4
Saksbehandler: Are Solstad Vår dato: 17.10.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/22948 Deres referanse: Fylkesmannen ved Utdanningsdirektøren Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø.
Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom
Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: [email protected] Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?
Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Utøvelse av barnehagemyndighet Forventninger til studiet Hva er kvalitetsutvikling
Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017
Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017 Metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven Regelverk og metode reflex.udir.no Risiko sannsynlighet
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian
Satsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir
Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø
ELEVENS LÆRINGSMILJØ
ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
Kompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn
Bedre vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn i utvikling UIU DeKomp «Voldamodellen» DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FRÅ «FAGFORNYELSE» TIL «FAGFORNØYELSE»? Kari Leikanger Buset Struktur for kunnskapsutvikling
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang
BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2018-2022 Godt fysisk og psykososialt arbeidslæringsmiljø Godt læringsutbytte Trygghet og trivsel for læring og mestring Sikre godt samarbeid skole-hjem Skoleutvikling
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis
1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet.
Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet. Bergen 4.juni 2013 Stabsdirektør Torill Eskeland FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017
Oppdragsbrev for de nasjonale sentrene 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Overordnede mål og målgrupper... 2 Udirs mål for 2017... 2 Målgrupper for sentrene... 3 3. Hovedoppgaver for sentrene... 3 Rammeplan-
4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet
ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Kompetansepakken: Oppfølgingen av NOU 2015:2 Arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgene mål
Ansvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner
KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging
Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
Forankring av arbeid med LPmodellen
Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 [email protected] 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei
@ Utdanningsdirektoratet
@ Utdanningsdirektoratet V~r saksbehandler: Ida large og Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: ila @udir, [email protected] vår dato: 21.12.2010 Deres dato: vår refe ranse: 2010/4387 Deres referanse:
Læringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, seniorrådgiver og prosjektleder i Udir Eva H. Jonskås, seniorrådgiver Læringsmiljøprosjektet Et målrettet og kompensatorisk
Opplæringslova med forskrifter
Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført
DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø
DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø [email protected] OM UTVALGET Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget i statsråd 9.8.2013 Utvalget er videreført av Regjeringen Solberg
Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a
Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge
Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar»
Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar» Agenda 17. november 2016 08.30-9.00: Barnehagepresentasjon 09.00: Hva er læringsmiljøprosjektet og hva innebærer prosjektet for barnehagene?
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsledelsen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2016/10091-ARR 29.11.2016 Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for
Rett til fysisk aktivitet Udir
Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009 RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Fra 1. august 2009 har elever på 5.-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø
Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god
Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial
Byrådssak 357/16 Høringsuttalelse til NOU 2016:14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial LIGA ESARK-03-201600938-63 Hva saken gjelder: Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør
Søknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
Foreldremøte 10.trinn
18.09.2017 Foreldremøte 10.trinn Torsdag 7.september Vi vil gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes faglig og sosialt! 9/18/2017 Innhold: Hvem er vi? Viktige datoer Ulike tilbud om ekstra innsats
Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
Agenda 8. november 2016
Agenda 8. november 2016 09.15-11.15: Velkommen Bli kjent presentasjonsrunde Faglig innhold i læringsmiljøprosjektet Tidsplan for prosjektet 11.15-12.00; Lunsj 12.00-15.00: Om ståstedsanalysen og ekstern
HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING
Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
