Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår
|
|
- Asbjørg Kristoffersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår Oppgaveteksten Ideer om frihet spiller forskjellige roller i relasjon til retten. Gjør rede for følgende tre hovedroller: 1. Frihet som normativ modalitet, herunder om forholdet til påbud og forbud, til kompetanse, og til rettigheter; 2. Frihet som begrep i rettsregler, herunder om den allminnelige handlefriheten og dens grunnlag; 3. Frihet som kriterium for vurdering og eventuell kritikk av positiv rett, med hovedvekt på Kants rettsprinsipp. Innledning Frihet er det gjennomgående tema, og oppgaven legger opp til å se denne ideen i tre forskjellige perspektiver. Alle tre deloppgaver er sentrale og er grundig behandlet i pensum og i undervisning. I det følgende brukes RF som forkortelse for S. Eng, Rettsfilosofi.
2 1. Frihet som normativ modalitet, herunder om forholdet til påbud og forbud, til kompetanse, og til rettigheter Det mest allmenne perspektivet Uttrykket «frihet som normativ modalitet» angir det mest allmenne perspektivet. For, den normative modalitet er felles for jus, moral, politikk, religion kort sagt, alle normative områder. Når oppgaven spør etter «frihet» som normativ modalitet, så ber den altså om en redegjørelse for et allment begrep frihet. Forholdet til påbud og forbud Det mest nærliggende er å ta utgangspunkt i RF II 2, med tittelen «Pliktnormer herunder om valgfrihet». Her gjøres det rede for begrepene påbud, forbud og frihet fra påbud og forbud. Drøftelsen i RF knyttes til opposisjonskvadratet. De fleste studentene har også brukt dette i sine besvarelser. Det vesentlige er da å se at de fire grunnbegrepene i pliktdimensjonen påbud, forbud, tillatelse og fritakelse er gjensidig definerbare. Av dette følger at enhver pliktposisjon kan uttrykkes gjennom alle fire begrepene selv om det rent språklig som oftest er slik at ett eller flere av alternativene er mindre praktiske. Vi kan si «det er forbudt å røyke», «det er ikke tillatt å røyke», «det er påbudt å ikke røyke», eller «man er ikke fritatt fra ikke å røyke». De tre første er alle brukt; den fjerde formuleringen betyr normlogisk det samme, men er selvfølgelig upraktisk. Noen kandidater nøyer seg med å nevne de fire grunnbegrepene i pliktdimensjonen påbud, forbud, tillatelse og fritakelse. Andre gjør også rede for de normlogiske relasjonene mellom dem slik de kommer til uttrykk i opposisjonskvadratet: den kontrære relasjon mellom påbud og forbud; den kontradiktoriske relasjon mellom påbud og fritakelse og mellom forbud og tillatelse; implikasjonsforholdet mellom påbud og tillatelse og mellom forbud og fritakelse; og det subkontrære forhold mellom påbudstillatelse og forbudsfri- 2
3 takelse. Begge deler er akseptabelt, men det er et pluss hvis også relasjonene blir nevnt og eventuelt drøftet. Frihet i vanlig forstand kan defineres som fravær av påbud og forbud. I språkbruken i RF blir også frihet sett som en pliktkategori, og også normer som hjemler frihet blir betegnet «pliktnormer». Dette er begrunnet med at frihet nettopp er en normativ posisjon uten plikt (påbud og forbud), og at det er hensiktsemssig å ha en fellesbetegnelse for normer som pålegger plikter og normer som fritar fra plikter Frihet kan også defineres på mer tekniske måter. Opposisjonskvadratet viser to alternativer: påbudstillatelse og forbudsfritakelse. Selv om de færreste vil finne det naturlig å tale om «frihet» når en handling er påbudt eller forbudt, så er det normlogisk riktig at når en handling er påbudt, så er den tillatt, og når en handling er forbudt, så er man fritatt. Vender vi tilbake til frihet i vanlig forstand fravær av påbud og forbud, se ovenfor så kan denne betydning benevnes «valgfrihet». Som vi skal komme tilbake til i forbindelse med spm. 2, er dette det normlogiske innholdet i den rettslige friheten som vi kaller «den allminnelige handlefrihet». Vi kan på denne bakgrunn skille mellom påbud, forbud og frihet (dvs. valgfrihet); se RF s. 74. Forholdet til kompetanse Begrepet kompetanse drøftes i RF ss. 79 flg. Begrepet drøftes inngående i tilkytning til følgende definisjon (RF avsnitt 3.1, s. 81): Å fastsette en ny norm forutsetter kompetanse. Med «kompetanse» skal vi forstå en evne (avsnitt (1) nedenfor) til å fastsette nye normer (avsnitt (2) nedenfor) som bedømt ved hjelp av gyldighetsnormer kan bli å betrakte som gyldige (avsnitt (3) nedenfor). I RF ss , heter det så: Kompetanse og frihet må imidlertid holdes fra hverandre. Den logiske forskjellen kan være lett å overse, bl.a. fordi samme ord brukes om begge deler noen ganger også i samme språklige sammenheng, se sitatet fra arveloven 48 hvor «kan» uttrykker både kompetanse og frihet fra plikt. Begrepet kompetanse er definert som en evne til å 3
4 fastsette nye normer. Begrepet frihet er ikke definert som noen evne og er ikke definitorisk knyttet til det å fastsette nye normer; begrepet kan brukes om dette, men også om rent fysiske handlinger, som f.eks. det å parkere en bil. Gjennom frihet fra påbud og forbud settes vi ikke faktisk i stand til å gjøre noe vi ikke også kunne gjøre da påbudet eller forbudet gjaldt. Gjennom kompetanse blir derimot nye handlinger mulige, nemlig normfastsettelser. På denne bakgrunn er en sentral del av svaret på denne del av spm. 1 at mens pliktnormer inkludert normer om frihet regulerer allerede eksisterende handlingsmuligheter, f.eks. å røyke på et serveringssted, så representer kompetanse en ny handlingsmulighet, nemlig til å fastsette normer av den art som er angitt i den enkelte kompetansenorm. Tenker vi kompetansenormen bort, så forsvinner også kompetansen (evnen). Forsøk på normfastsettelse vil da bli tomme ord. Tenker vi normer om påbud, forbud eller frihet bort, forsvinner derimot ingen handlingsmulighet; røyking på et serveringssted er en handlingsmulighet uavhengig av pliktreguleringen (om røykehandlingen er forbudt eller fri). I tilknytning til denne forskjell, kan vi si at pliktnormer inkludert normer om frihet fra plikt er «regulative» og kompetansenormer er «konstitutive», se RF s. 91. Når frihet og kompetanse slik ligger i forskjellige plan, så vil det alltid være et åpent spørsmål i retten, et juridisk tolkingsspørsmål hvorvidt en kompetanseutøvelse er påbudt, forbudt eller fri. I egenskap av handling, vil en kompetanseutøvelse alltid kunne tilordnes én av de tre pliktkategorier: påbudt, forbudt eller fri. Men hvilken, er altså ikke en del av begrepet kompetanse. Derfor er det viktig at kandidaten ikke formulerer seg som om kompetansen «inneholder en frihet» e.l. Kompetansen inneholder ikke en frihet. Den er en evne, og hvorvidt evnen kan eller skal utøves, beror ikke på kompetansenormen, men på pliktnormene som regulerer utøvelsen av vedkommende kompetanse. En uheldig formulering vil imidlertid ikke være noe minus, hvis det ellers klart framgår at hovedpoengene er sett og forstått. 4
5 Forholdet til rettigheter Flere kandidater nevner at noen friheter kalles «rettigheter», kanskje særlig friheter av mer grunnleggende art, slik som ytringsfrihet, foreningsfrihet, bevegelsesfrihet, o.l.; vi kan tale om «rettigheten» (eller for korthets skyld ofte bare «retten») til å ytre seg, til å danne en forening, til å bevege seg og bosette seg, o.l. I RF gjøres rede for to analyser av rettighetsbegrepet som det er naturlig å trekke inn i en besvarelse: analysene til Alf Ross og Wesley Newcomb Hohfeld, se RF II 6. I Ross s analyse ses rettigheter som koblingsord, dvs. som ord som ikke har noen betydning utover den funksjon å holde sammen, på den ene side alternative rettsfakta, på den annen side kumulative rettsfølger. For eksempel er én av de kumulative rettsfølgene av eiendomsrett, at man som eier har frihet til faktisk å bruke tingen og til å selge den eller gi den bort. I Hohfelds analyse er frihet en kategori i hans første skjema, nemlig skjemaet for pliktdimensjonen. Her ses Bs frihet som å svare til As ikke-krav hvor «ikke-krav» svarer til dagliglivets tanke om «dette må jeg tåle». Hohfelds analyse er altså en uttrykkelig to-personsanalyse. Alt av rettslig interesse kan ifølge Hohfeld utrykkes gjennom hans fire par av rettslige grunnkategorier. Selv om oppgaven begrenser seg til forholdet mellom frihet og rettighet, så kan det være relevant å si noe om Hohfelds analyse mer generelt, og tilsvarende gjelder for Ross s koblingsordanalyse. Dette beror helt på måten kandidaten nærmer seg stoffet på. Her er det stor frihet for kandidaten til å legge opp besvarelsen etter eget hode. 5
6 2. Frihet som begrep i rettsregler, herunder om den allminnelige handlefriheten og dens grunnlag Når spm. 2 taler om frihet som «begrep i rettsregler», så er det på den ene side i kontrast til spm. 1, hvor frihet ses som en normativ modalitet rett og slett, dvs. felles for forskjellige normative områder, på den annen side i kontrast til spm. 3, hvor frihet ses som et ståsted utenfor den positive retten, hvorfra vi kan vurdere og eventuelt kritisere retten. Selv om det ikke på noen måte er feil å si noe om skillet mellom begreper i og begreper om rettsregler, så er dette altså ikke fokuset for spm. 2. Når spm. 2 ber om en redegjørelse for frihet som begrep i rettsregler, så er det naturlig å gi noen eksempler. I valg av eksempler står selvfølgelig kandidatene helt fritt. (I denne sammenheng kan kandidatene også trekke på RF ss ) Videre er det naturlig å nevne de tre mulige grunnlag for å tale om en frihet i positiv rett, se RF ss : (1) en handling er fri fordi den faller utenfor rettssystemets rekkevidde; (2) en handling faller innenfor rettssystemet, og er fri fordi den ikke er underlagt noen pliktregulering (påbud eller forbud); (3) en handling faller innenfor rettssystemet, og er fri ikraft av en uttrykkelig bestemmelse Den allminnelige handlefriheten hører hjemme i forbindelse med grunnlag (2). Selv om det ikke er strengt nødvendig, så er det naturlig å nevne de tre grunnlagene for frihet i redegjørelsen for frihet generelt som element i positiv rett. Når det gjelder den allminnelige handlefrihet spesielt, så ber oppgaven uttrykkelig om en redegjørelse for grunnlaget, så her er dette en nødvendig del av en god besvarelse. Om dette spørsmålet heter det i RF på ss : Når vi i det enkelte tilfelle tenker som så at vi har frihet til å foreta en handling fordi, og i den forstand at, den hverken er påbudt eller 6
7 forbudt, så anvender vi en norm om at alt som ikke er påbudt eller forbudt, står vi fritt til å gjøre. Denne generelle normen ligger på et høyere trinn enn den enkelte frihet som etableres når normen anvendes i det enkelte tilfelle; den generelle normen er en metanorm. Hvilken status har denne metanormen? Den kan for det første ses som en definisjon, dvs. som en utlegning av betydningsforholdet mellom termene «påbudt», «forbudt» og «valgfritt». Den kan for det andre gis en materiell tolking. Vi ser da friheten som det grunnleggende. Det er opp til rettssystemet herunder oss selv gjennom bruk av avtalemekanismen å fastlegge bestemte innskrenkninger i vår valgfrihet. Hvis ikke slike bestemte innskrenkninger foreligger, må vi falle tilbake på utgangspunktet om valgfrihet. Denne materielle tolking kan i ett perspektiv ses som en tankemessig nødvendighet og selvfølgelighet. For hva skulle alternativet være? La oss tenke oss den alternative metanorm at alt som ikke uttrykkelig er tillatt, er forbudt. Den reiser bl.a. følgende vanskeligheter: For det første er det vanskelig å tenke seg at lovgiver rent faktisk skulle kunne overskue alle de forskjellige handlingstyper som det er nødvendig å tillate for at ikke livet skal gå i stå. For det andre er det vanskelig å tenke seg noe klart kriterium for hva som skulle utgjøre én handlingstype til forskjell fra en annen. Tenk på noe så enkelt som det å stå opp om morgenen. Er dette én handling, eller består aktiviteten av et antall handlinger: som det å stå opp på høyre side av sengen kontra venstre side, med et samtidig gjesp kontra uten et samtidig gjesp, osv., osv. Med mindre man har et klart kriterium for individuering av handlinger, vil man ikke kunne kontrollere om metanormen blir fulgt eller ikke (om individueringskriterier, se avsnitt I 5 ovenfor). La oss så tenke oss den alternative metanorm at alt som man ikke uttrykkelig er fritatt for, er påbudt. Den reiser de samme vanskeligheter: For det første er det vanskelig å tenke seg at lovgiver rent faktisk skulle kunne overskue alle de forskjellige handlingstyper som det er nødvendig å frita oss for, for at ikke livet skal gå i stå; for det andre er det vanskelig å tenke seg noe klart individueringskriterium for handlinger, noe som også her er nødvendig for å kunne kontrollere om metanormen blir fulgt eller ikke. Den materielle tolking av den metanorm at alt som ikke er påbudt eller forbudt, står vi fritt til å gjøre, har vi nå i ett perspektiv sett som en tankemessig nødvendighet og selvfølgelighet. Den kan i et annet perspektiv ses som en form for naturrett. Vekten ligger da ikke på det eventuelt tankemessig nødvendige og selvfølgelige, men på metanormen som kilde til en skranke for hva som kan bestemmes i positiv rett. Oppgaven vil da bestå i å utlegge hva frihet i denne sammenheng 7
8 betyr og hvilke skranker for positiv rett som eventuelt følger. Dette perspektivet kommer vi tilbake til i avsnitt IV B nedenfor. Nesten alle kandidater er inne på dette stoffet; det er selvfølgelig i økende grad et pluss jo mer som er med og jo mer stoffet virker forstått. Siste tekstavsnitt i sitatet leder over til oppgavens spm Frihet som kriterium for vurdering og eventuell kritikk av positiv rett, med hovedvekt på Kants rettsprinsipp. Som nevnt innledningsvis under spm. 2 ovenfor, så skifter perspektivet i spm. 3 til frihet som et normativt ståsted utenfor den positive retten, hvorfra vi kan vurdere og eventuelt kritisere retten. Oppgaven sier at en «hovedvekt» skal legges på Kants rettsprinsipp, noe som er naturlig i oppgavens kontekst, siden Kants rettsfilosofi kan sies å være nettopp «rett=frihet». Det er positivt om det også sies noe om de skandinaviske rettsrealistenes og utilitaristenes syn på frihet som en normativ målestokk og redskap for kritikk. Det er imidlertid også akseptabelt å lese oppgaven slik at dette ikke er nødvendig. Når det gjelder Kants rettsprinsipp, er flere av besvarelsene riktig gode og mange holder et godt nivå. De fleste gjøre rede for tanken om menneskets to sider, som naturvesen og som et vesen som lever i og gjennom tanken om seg selv som fritt. Deretter blir oppgaven å gjøre rede for hva frihet betyr iflg. Kant. Han avviser tanken om at frihet skulle være fravær av lov, et intet, et nihil. Hvilken lov er det så tale om? Her avviser han fremmedlovgivning, heteronomi. All fremmedlovgivning vil reise spørsmål om den bindende kraft, gyldigheten, av fremmedlovgivningen: Hvorfor skulle vi være bundet av guds bud, av det faktum at en handling skaper mest nytte, e.l.? Bare en selvlovgivning kan være begrunnelsesmessig holdbar kilde for en bindende norm. Hvilken lov kan fornuften så gi seg selv? Her går resonnementet over til det kategoriske imperativ. Det bør sies noe om formuleringene av dette; se RF ss Og det bør 8
9 sies noe om forskjellen på det kategoriske imperativ i moralen og i retten; se RF ss Rettsprinsippet bør formuleres. En grunnformulering kan være at enhver tilkommer frihet fra andres vilje og tvang i den utstrekning en slik frihet er forenlig med en tilsvarende frihet for enhver under en allmenn lov. Se RF ss jfr for forskjellige aspekter og formuleringer. Flere av kandidatene peker på at Kant ser frihet som «den eneste medfødte rettighet». Det bør gjøres klart at dette er en metafor, og det bør sies noe om hva Kant la i denne metaforen. Noen begrunnelsesmessig betydning har metaforen ikke i Kants rettsfilosofi. Se RF ss Ovenfor er pekt på sentrale elementer som bør med. Det er samtidig grunn til å understreke at spm. 3 gir kandidatene et relativt stort spilleom med hensyn til opplegget av besvarelsen. Dette følger allerede av det jeg sa innledningsvis her under spm. 3 om at de skandinaviske rettsrealistenes og utilitaristenes syn på frihet som en normativ målestokk og redskap for kritikk, både kan gis en betydelig plass og kan gis en perifer plass. 4. Avsluttende merknader De gode kandidatene skiller seg særlig ut gjennom presise formuleringer og gode nyanseringer. Samtidig er det viktig å understreke at det er flere veier til en god karakter. En besvarelse kan f.eks. være en A-besvarelse uten at alle formuleringer er fullt ut presise, så framt besvarelsen viser fortrolighet med stoffet og evne til selvstendig tenkning. Det siste er aldri noe krav for en god karakter, men kan oppveie andre svakheter. Ovenfor har jeg pekt på steder i RF hvor spørsmålene er drøftet, og på noen hovedmomenter i stoffet. Disse drøftelsene kan igjen deles opp og settes sammen på flere måter i forhold til oppgavene. Og i undervisningen er det gitt ytterligere perspektiver og anvendelser. Det gis derfor ingen fasit på hvordan en god besvarelse må se ut; en god besvarelse kan formes på flere måter, og kandidatene kan gjøre 9
10 forskjellige valg med hensyn til hvilket stoff de vil prioritere (se ovenfor). Det vesentlige er å se problemstillinger og argumenter, og gjennomgående å ha et reflektert forhold til begrepene alt innenfor rammen av rettsfilosofien og med det mål å kaste lys over rettens og jusens karakter. Såframt standpunktene er begrunnet, er det ingen besvarelse som kan gis minus for standpunktene i seg selv; det avgjørende er alltid tankegangen og begrunnelsen. 15. juni 2019 Svein Eng 10
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som
DetaljerSensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)
DetaljerSensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2006
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerDet juridiske skjønnet Avveiningsnormer og tilhørende retningslinjer. Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget 2007.
Forelesninger Exfac JUS del A: Rettsfilosofi 2019 H: 19. 20. september 1 Innledning og oversikt Denne disposisjonen dekker følgende emner til Examen facultatum, del A: Rettsfilosofi: Hovedtyper av normer
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien
Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DetaljerSensorveiledning JFEXFAC04 vår 2009
Sensorveiledning JFEXFAC04 vår 2009 1. Innledning Oppgaven henter stoff fra pensumdel A, rettsfilosofi, og pensumdel B, profesjonsetikk. Dette er sagt i overskriftene i oppgaven, slik at studentene ikke
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerForeløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 16:00 Fra rettsfilosofien (1) Normativitet antar mange former. Tre hovedformer er normer, verdier og rettigheter. Gjør rede for
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2009
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2009 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra rettsfilosofien (a) Et hovedspørsmål i rettsfilosofien er hvorvidt vi rår over kriterier til vurdering
DetaljerSensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2007
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2007 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Vi kan skille mellom et utsagns saksinnhold og dets modalitet. Forklar kort hva skillet består i. (b) Vegtrafikkloven
DetaljerSensorveiledning JFEXFAC04, rettsvitenskaplig variant,
Sensorveiledning JFEXFAC04, rettsvitenskaplig variant, vår 2008 1. Innledning Oppgaven henter stoff fra pensumdel A, rettsfilosofi, og pensumdel B, profesjons etikk. Dette er sagt i overskriftene i oppgaven,
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerRettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
DetaljerForelesninger Exfac del A: Rettsfilosofi, 2018 V
Forelesninger Exfac del A: Rettsfilosofi, 2018 V Om denne disposjonen Denne disposisjonen dekker to av emnene til Examen facultatum, del A: Rettsfilosofi. Det første emnet vi skal se på er rettigheter.
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. desember 2009 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DetaljerForelesninger Examen Facultatum, jus, UiO sept. og 1. okt ved prof. Svein Eng
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 29. 30. sept. og 1. okt. 2010 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen.
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerKursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO
Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO Svein Eng 18. september 2007 Dette oppgavesettet ligger som pdf-fil og word-fil på nettstedet www.sveng.no. Følg lenkene For studenter Ex Fac Kursoppgavene i rettsfilosofi
Detaljer«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V
«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, vår 2018, oppgaven fra Del A: Rettsfilosofi
Svein Eng 7. juni 2018 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2018, oppgaven fra Del A: Rettsfilosofi 1. Oppgaveteksten Vår 2018 - JFEXFAC04 EKSAMENSOPPGAVE JFEXFAC04 - Examen facultatum rettsvitenskapelig variant
DetaljerForelesninger Examen Facultatum, jus, UiO mars 2010 ved prof. Svein Eng
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 1. 4. mars 2010 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen. Jeg har ført
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerDel A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
DetaljerForelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2018 V
Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2018 V Om denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen i løpet av forelesningene. Jeg har ført dem inn for å vise
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerTenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:
Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerEx fac Rettsfilosofi 11.03.2013. Hvilken nytte kan man ha av rettsfilosofi? Våren 2013 Sverre Blandhol
Ex fac Rettsfilosofi Våren 2013 Sverre Blandhol Det kreves god forståelse av og kjennskap til: I. Rett og Språk Utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) II. Rett
DetaljerWoxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)
UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan
DetaljerKants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide
Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
DetaljerForelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H
Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag 2015 H Om denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen i løpet av forelesningene. Jeg har ført dem inn for å vise
DetaljerOppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
DetaljerRettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerSENSURVEILEDNING EKSAMENSKRAV
SENSURVEILEDNING EMNEKODE: SA2-230E Skriftlig 6.timers eksamen OPPGAVER Oppgave 1. (Maks 1/3 side for hver deloppgave) Gjør rede for disse begrepene og personene a) Det Osmanske rike b) Sionisme c) Mandatområde
DetaljerSelskapet ønsker en vurdering av følgende klausuler hentet fra selskapets tyske villaforsikringsvilkår:
JUS 5420/JUR 1420 Forsikringsrett Sensorveiledning Oppgaveteksten er skrevet i kursiv nedenfor. Sensorveiledningen følger under hver del med vanlig tekst. Generelt kan bemerkes at det er to grupper studenter
Detaljer«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.
Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SENSORVEILEDNING 6006 Forretningsjuss Våren 2014 OPPGAVE 1 Spørsmål 1: Hvilken av de to lovene skal gis forrangen? Begrunn svaret Poenget med
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerKursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO Del A: Rettsfilosofi
Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO Del A: Rettsfilosofi Svein Eng oktober 2017 Om oppgavene Oppgavene bygger på S. Eng, Rettsfilosofi. De er laget med tanke på kurs, slik at de kan diskuteres og
DetaljerForelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 12. 14. august 2009 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 12. 14. august 2009 ved prof. Svein Eng svein.eng@jus.uio.no Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen. Jeg har
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 14 Introduksjon Språk, logikk
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerRettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )
1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):
DetaljerExamen facultatum rettsvitenskapelig variant. Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no JFEXFAC04 Hva og hvorfor? Kunnskap om: Rettssystemet jus som fag, og Rettens relasjon til samfunnet Forholdet
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerSensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet
Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet Dette skjemaet brukes som sensorveiledning ved sensur av valgemner ved Det juridiske fakultet. Skjemaet er tilgjengelig for studenter
DetaljerSensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2018
Sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2018 Eksamensoppgaven lyder slik: "I Dag Michalsen, Rett: En internasjonal historie, finnes følgende avsnitt (s. 40): "Samfunnets sosiale struktur
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerRettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver
Rettskilder til fots 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver «Rettskilder» Generell definisjon: Forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på Konkret eksempel:
Detaljer7 Egenverdier og egenvektorer TMA4110 høsten 2018
7 Egenverdier og egenvektorer TMA4 høsten 8 Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer. Hvis A er en m n-matrise, så gir A
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
Detaljer