Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår

Transkript

1 Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som f.eks. påbud, forbud, og kompetanse). Knytt redegjørelsen både til et énperson-perspektiv (opposisjonskvadratet for pliktmodaliteter) og til et toperson-perspektiv (Hohfelds skjemaer). (b) Drøft den allminnelige handlefrihetens grunnlag i forhold til et gitt positivt rettssystem. (c) Pek på noen likheter og forskjeller mellom frihet som grunnbegrep i analysen av de positive rettsnormer (punktene (a) og (b) ovenfor) og frihet som grunnbegrep i en fornufts basert naturrett basert på Kant. (d) Hva ville være forskjellen mellom, på den ene side, en eventuell grunnlovsfesting av den allminnelige handlefrihet, og på den annen side, Kants rettsprinsipp? Eller: Drøft hvordan juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) plasserer seg i forhold til distinksjonen mellom deskriptive og normative utsagn. Innledning Oppgavene er alternative. Valget mellom dem skal gi alle kandiatene mulighet for å finne en oppgave de kan skrive om. Begge oppgavene er sentrale og er grundig behandlet i pensum og i undervisning. I det følgende brukes RF som forkortelse for S. Eng, Rettsfilosofi. 1

2 Første oppgavealternativ, punkt (a) I denne del av oppgaven ligger fokuset på normteoriens begreper. «Gjør rede for frihet som normativ modalitet...»; Se RF, ss «...og for hva hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som f.eks. påbud, forbud, og kompetanse)» Se RF, ss ; At det er en juridisk viktig forskjell mellom kompetanse og plikt, viser seg ved at kompetanse alltid er kombinert med en eller annen pliktmodalitet, samtidig som det er et åpent spørsmål (et positivrettslig spørsmål) hvilken pliktmodalitet dette er. Uten skillet mellom kompetanse og plikt vil jusens drøftelser av fastsatte normers bindende kraft falle sammen. Forskjellen mellom pliktmodalitetene og kompetansemodaliteten kan utdypes gjennom skillet mellom normer som regulerer allerede foreliggende handlingsmulighete (pliktnormene), og normer som skaper nye handlingsmuligheter (kompetansenormene). Se RF s. 91. Friheter inngår som oftest i det vi kaller «rettigheter», men blir i seg selv sjelden benevnt «rettighet». De færreste kandidater tar opp grensen mellom frihet og rettighet, og det er ikke noe minus om denne grensen ikke nevnes. «...et énperson-perspektiv (opposisjonskvadratet for pliktmodaliteter)» Om opposisjonskvadratet, se RF ss med figur, se vedlegg til slutt i denne veiledningen. RF presenterer to modeller i énpersonperspektivet: opposisjonskvadratet samt en tredeling mellom påbud, forbud og valgfrihet, se vedlegg til slutt i denne veiledningen. Det er selvfølgelig bare et pluss hvis kandidaten også gjør bruk av tredelingsmodellen. 2

3 «...et toperson-perspektiv (Hohfelds skjemaer)» Se RF ss med figur, se vedlegg til slutt i denne veiledningen. Første oppgavealternativ, punkt (b) I denne del av oppgaven utvides fokuset til å omfatte rettsdogmatikkens begreper og inndelinger. «Drøft den allminnelige handlefrihetens grunnlag i forhold til et gitt positivt rettssystem.» Se RF, ss Vi kan skille mellom tre hovedgrunnlag for å anse en handling for å være fri i forhold til et positivt rettssystem. For det første kan en handling være fri i den forstand at den faller utenfor normsystemets rekkevidde. Ett typetilfelle er løfter som rettssystemet anser som så lite viktige at de faller utenfor rettens området stikkordsmessig: «middagsavtaler». Et annet typetilfelle er handlinger som faller utenfor territoriale skranker for et rettssystems jurisdiksjon. For det andre kan en handling være fri i den forstand at den faller innenfor normssystemet, men er uregulert av normssystemets påbuds- og forbudsnormer stikkordsmessig «fravær av påbud og forbud». Det sentrale tilfelle er alt som vi sammenfatter under uttrykket «den allminnelige handlefrihet». Det kan spørres om den allminnelige handlefrihet har en art naturrettslig status, siden vi synes å kunne vise at alle alternativer er utenkelige, i en sterk forstand av «utenkelig», se RF sidene Dette spørsmålet faller ikke i sentrum av oppgaven, men det er et pluss å nevne eller drøfte det. For det tredje kan en handling være fri i den forstand at den faller innenfor normssystemet, og det foreligger særskilt bestemmelse om frihet. Strengt tatt faller alternativet «særskilt bestemmelse» utenfor oppgaven, jfr. at oppgaven spør etter «den allminnelige handlefrihetens» grunnlag. Men det er allikevel ikke noe minus å behandle 3

4 dette grunnlaget. Dels er det fort gjort å overse skillet mellom frihet som normativ modalitet abstrakt sett, og dens mulige grunnlag, og den allminnelige handlefrihet som norm, og dens grunnlag. Og dels er det ut fra sammenhengene i stoffet naturlig å ta med det tredje grunnlaget. På den annen side er det selvfølgelig ikke noe minus om det tredje grunnlaget ikke behandlet, og et pluss hvis det som nå er sagt, blir bemerket. Første oppgavealternativ, punkt (c) «Pek på noen likheter og forskjeller mellom frihet som grunnbegrep i analysen av de positive rettsnormer (punktene (a) og (b) ovenfor) og frihet som grunnbegrep i en fornuftsbasert naturrett basert på Kant.» Se stedene det er henvist til ovenfor sammenholdt med RF IV B 4. Den vesentlige forskjell er at frihetens innhold i et positivt rettssystem jevnlig er under endring, og i prinsippet alltid kan endres. Det gis intet plan i den positive rett som svarer til den kantiansk baserte ideen om friheten som en udelelig og uavhendelig side av vår eksistensform. De to dimensjonene møtes i anvendelsen av Kants rettsprinsipp, ikke i planet for grunnbegrepene. Den positive rettens ide om frihet har et negativt preg, jfr. fraværet av påbud og forbud. Den kantianske ideen om frihet settes lik selvlovgiving, og gis dermed et positivt innhold. (En annen sak er at man kan diskutere hva innholdet består i. I oppgaven skal imidlertid den positive retten og en kantiansk tankegang behandles ut fra sine egne premisser, og godtas for hva de selv erklærer seg for å være.) I forlengelse av selvlovgivningstanken kan den kantianske frihet normteoretisk sett ses som å gå tilbake til en kompetanse. Dette er imidlertid et avansert synspunkt og ligger helt utenfor hva som kan forventes, også til en A-besvarelse. Likheten mellom de to frihetsbegrepene ligger i tanken om et normativt rom hvor den enkelte er uavhengig av andres påbud og forbud, og hvor den enkelte dermed kan realisere sine egne målsettinger, på kort og lang sikt. Den positive retten snakker om fravær 4

5 av påbud og forbud. Kant snakker om uavhengighet av de andres vilje (de andres «Willkür»). Første oppgavealternativ, punkt (d) «Hva ville være forskjellen mellom, på den ene side, en eventuell grunnlovsfesting av den allminnelige handlefrihet, og på den annen side, Kants rettsprinsipp?» En grunnlovsfesting ville gi den allminnelige handlefrihet en sterkere motstandskraft innenfor rammen for positiv rett, jfr. lexsuperior prinsippet (et systeminternt perspektiv). Kants rettsprinsipp berører ikke positiv rett i utgangspunktet (men dette kan problematiseres av en A(+)-kandidat); prinsippet representerer et ståsted utenfor den positive retten, til vurdering og eventuell kritikk av positive rett (et systemeksternt perspektiv). Når det gjelder grunnlovsfesting av den allminnelige handlefrihet, kan imidlertid føyes til at det ikke er klart hva dette rettslig sett skulle bety. Det ville jo være helt upraktisk å tillegge en grunnlovsfesting den betydning at handlefrihetens utstrekning på tidspunktet for grunnlovsfestingen skulle fryses fast, slik at Stortinget senere hverken skulle kunne innskrenke eller utvide handlefriheten. Videre refleksjoner rundt dette er ingen nødvendig del av oppgaven; man kan nøye seg med en omtrentlig intuisjon om at handlefriheten i en eller annen forstand vil få en økt vekt i Stortingets overlegninger og i juristenes utlegninger av gjeldende rett. 5

6 Andre oppgavealternativ «Drøft hvordan juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) plasserer seg i forhold til distinksjonen mellom deskriptive og normative utsagn.» Oppgaven gir spillerom for å bruke egen tenkning om hva vi gjør når vi som jurister feller utsagn om hva som er rett («utsagn de lege lata», «gjeldende rett», «positiv rett», osv.) Oppgaven er ment å være åpen for alle tolkinger som kan tenkes begrunnet. Mange steder i RF og i Rettspositivismedebatt kan være relevante. Jeg nevner noen av de klarere tilfelle. Skillet mellom deskriptive og normative utsagn Se RF avsnittene II (særlig ). Dette skillet danner utgangspunktet for oppgavens problemstilling; det bør derfor sies noe om det. Sammensmeltet deskriptiv og normativ modalitet Om det synspunkt på juristers utsagn de lege lata at de har en sammensmeltet deskriptiv og normativ modalitet, se RF ss Skandinavisk rettsrealisme; Ross Om Ross og det synspunkt at juristers utsagn de lege lata er deskriptive, nærmere bestemt forutsigelser om en felles dommermotivasjon, se RF ss Om forholdet mellom Ross s analyse og amerikansk rettsrealisme, se RF s. 309 jfr. ss I undervisningen, både forelesninger og kurs, analyserte vi i detalj partiene fra Ross som er sitert i RF ss Rett og moral; rettspositivismedebatt Om diskusjoner av forholdet mellom rett og moral, se Rettspositivismedebatt gjennomgående. Kandidatene kan trekke på dette stoffet alt etter hvordan de selv tenker om oppgaven. 6

7 Terminologi i rettsfilosofien Om skillet mellom, på den ene side, utsagn «i normer» eller «ekte normative utsagn», og på den annen side, utsagn «om normer» eller «uekte normative utsagn», se RF ss og mange steder i løpet av enkeltdrøftelsene. Den norske rettskildelæren I undervisningen har vi også tatt i bruk den norske rettskildelæren som referanseramme; den er bredere anlagt (og i enkelte deler vel dypere) enn mye av det som kalles rettskildelære i andre land. (I andre land er det ganske vanlig å skille mellom, på den ene side, rettskildelære forstått som det vi kaller «relevansspørsmål», og på den annen side, tolkingslære, ofte kallt «metodelære».) Vi har også presentert eksempler fra norsk rettsdogmatikk og diskutert dem. Felles for begge oppgavealternativer Ovenfor har jeg pekt på steder i RF (og Rettspositivismedebatt) hvor spørsmålene er drøftet, og på noen hovedmomenter i stoffet. Disse drøftelsene kan igjen deles opp og settes sammen på flere måter i forhold til oppgavene. Og i undervisningen er det gitt ytterligere perspektiver og anvendelser. Det gis derfor ingen fasit på hvordan en god besvarelse må se ut; en god besvarelse kan formes på flere måter. Det vesentlige er å se problemstillinger og argumenter, og gjennomgående å ha et reflektert forhold til begrepene alt innenfor rammen av rettsfilosofien og med det mål å kaste lys over rettens og jusens karakter. Såframt standpunktene er begrunnet, er det ingen besvarelse som kan gis minus for standpunktene i seg selv; det avgjørende er alltid tankegangen og begrunnelsen. 28. mai 2017 Svein Eng Vedlegg Opposisjonskvadratet; tredelingsmodellen; Hohfelds skjemaer 7

8 Svein Eng Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, Jus, UiO, V-17 Figur 2 Til 2 i disposisjonen Fra Rettsfilosofi, ss P l i k t m o d a l i t e t e r H er påbudt for P kontrære normer H er forbudt for P implikasjon kontradiktoriske normer implikasjon H er tillatt for P subkontrære normer P er fritatt fra H For en forklaring av dette opposisjonskvadratet for pliktmodalitetene, se RF, ss

9 For mange formål er vi ikke interessert i frihet i form av implikasjonene i opposisjonskvadrater; vår reelle interesse ligger i stedet i frihet i betydningen uavhengighet av påbud og forbud. I forhold til et normsystem uten motsigelse, så må enhver handling som faller inn under systemet være enten påbudt, forbudt eller valgfri, slik: Handlinger man er fritatt fra å foreta Påbudt Valgfri Forbudt Handlinger det er tillatt å foreta 9

10 Svein Eng Forelesninger i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, Jus, UiO, V-17 Figur 5 Til 6.4 i disposisjonen Fra Rettsfilosofi, ss H o h f e l d s s k j e m a e r o v e r f o r s k j e l l i g e r e t t i g h e t s f o r m e r (t o - p e r s o n a n a l y s e) A har KRAV [ right ] mot B på H betyr det motsatte av A har IKKE KRAV [ no-right ] mot B på H betyr det samme som betyr det samme som B har PLIKT [ duty ] overfor A til å H betyr det motsatte av B har FRIHET [ privilege ] overfor A til H A har KOMPETANSE [ power ] til å fastsette N overfor B betyr det motsatte av A har IKKE KOMPETANSE TIL (er inkompetent) til å fastsette N overfor B [ disability ] betyr det samme som betyr det samme som B er AVHENGIG av A s fastsettelse av N [ liability ] betyr det motsatte av B er IMMUN i forhold til A s fastsettelse av N [ immunity ] 10