Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V

Transkript

1 Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling eller lovdataforbindelse. #Siste kursgang er satt av til diskusjonsdeltakernes egne valg av emner; vennligst gi beskjed til kurslærer i løpet av kurset om temaer du ønsker tatt opp. Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget RPD = S. Eng, Rettspositivismedebatt. Akademika forlag [1.g.] Gjeldende, Gyldig, Gyldighet : sammenhenger for og betydninger av Et hovedtema i rettsfilosofien er normer og andre former for normativitet (verdier, rettigheter). Et særtrekk ved norm og normativitet er ordfamilien «gjeldende», «gyldig» og «gyldighet» (med korresponderende nektelser: «ikke gjeldende», «ugyldig» og «ugyldighet»). Denne ordfamilien bruker vi ved normative utsagn, ikke ved deskriptive utsagn. Et mål med RF, RPD og forelesningene er å skille mellom de forskjellige sammenhenger hvor vi anvender ordfamilien «gjeldende», «gyldig» og «gyldighet» og dermed også å skille mellom de tilhørende betydninger av termene (de ulike kriterier for anvendelsen). Med bakgrunn i forelesningene, er oppgaven på første kursgang todelt: Først skal vi skissere de forskjellige sammenhenger for ordfamilien ved å rekapitulere noen hovedtrekk ved den enkelte sammenheng, og eventuelt diskutere videre (pkt. 1 4). Dernest skal vi spørre om eventuelle forbindelseslinjer mellom de forskjellige sammenhengene for ordfamilient (pkt. 5).

2 1. Gjeldende rett Ross s prognoseteori (se ark delt ut under forelesningene) (RF V 2 og 3.4, se også IV B 2.4.4) Sammensmeltningsteorien (RF V 3.4) Teorier innenfor rammen av rettspositivismedebatt (RPD) Ross Hart Dworkin Raz Under dette punktet ligger vekten på en mer allminnelig oversikt over og plassering av teorier om gjeldende rett, og vi går derfor ikke her i detalj inn på rettspositivismedebatter. De diskusjonene kommer vi tilbake til på siste kursgang. Hva slags teorier står vi her overfor: Hva er forholdet mellom teorier om gjeldende rett, på den ene side, og rettskildelæren, på den annen? Trenger vi teorier om gjeldende rett og i tilfelle hvorfor? 2. Rettslig u/gyldighet av fastsatte normer (RF II 3 4) 3. Moralsk u/gyldighet. Naturrettsspørsmålet. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft (RF IV) 4. Argumentativ u/gyldighet. Begrunnelsesperspektivet (RF Forordet, I 1, IV B 1.5, 6, og gjennomgående) 5. Forbindelser mellom kontekstene i pkt. 1 4? Kan en ugyldig fastsatt norm [kontekst 2] være del av gjeldende rett [kontekst 1]? Går all gjeldende rett [kontekst 1] tilbake til kompetanse og kompetanseutøvelse [kontekst 2]? Er normer som er kvalifisert forkastelige ut fra praktisk fornuft [kontekstene 3 og 4] avskåret fra å være del av gjeldende rett [kontekst 1]? Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,

3 [2.g.] Begreper i og om normer; avveininger; kvalifikasjon Begreper i normer Begreper om normer Gjennomgang og diskusjon av Fig. 10 til forelesningene. Diskusjon av egne eksempler på begreper som klart er begreper i normer og begreper om normer. Finn også eksempler på begreper i grenselandet, eller begreper som har gått fra den ene til den andre typen. Diskusjon av eksempler på «juridiske teorier» vi møter i studiet (dvs. eksempler på linje med «culpateori», «subjektiv vs objektiv tolkingsteori», «standardteori vs rettighetsteori»). Diskusjon av de relevante kriterier og fakta til vurdering av teorienes holdbarhet. Avveininger: Avveiningsnormer og retningslinjer Presentasjon av begrepene avveiningsnorm og retningslinje med særlig sikte på å vise hvordan de henger sammen. Diskusjon av kriteriene for grensedragningen mellom retningslinjer og andre normer. Diskusjon av avveininger: På den ene side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse avveininger som umulige. På den annen side: Diskusjon av argumenter for og imot å anse alle rettsnormer som avveiningsnormer. Egen oppgave, se neste ark Kvalifikasjonsnormer Kvalifikasjonsnormer begrep Sammenhenger mellom på den ene side, avveiningsnormer og deres hjelpenormer (retningslinjer og typetilfellenormer), og på den annen side kvalifikasjonsnormer. Kvalifikasjonsnormer roller Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,

4 Oppgave om normer og retningslinjer mv. Havrettskonvensjonen Artikkel 59 Grunnlag for løsning av konflikter om tilleggelsen av rettigheter og jurisdiksjon i den eksklusive økonomiske sone I tilfeller hvor denne konvensjon ikke tillegger rettigheter eller jurisdiksjon til kyststaten eller til andre stater i den eksklusive økonomiske sone, og det oppstår en konflikt mellom interessene til kyststaten og en eller flere andre stater, skal konflikten løses på grunnlag av hva som er rett og rimelig og i lys av alle relevante omstendigheter, idet det tas hensyn til den betydning de pågjeldende interesser har både for partene og for det internasjonale samfunn som helhet. Hvilke normative modaliteter kan vi finne i havrettskonvensjonen artikkel 59? Gir havrettskonvensjonen artikkel 59 uttrykk for faste normer og/eller avveiningsnormer? For det tilfelle bestemmelsen gir uttrykk for noen avveiningsnormer hvilke(n) avveining(er) skal i så fall foretas ved anvendelse av bestemmelsen? Angir bestemmelsen retningslinjer for eventuelle avveininger i så fall hvilke? Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,

5 [3.g. 4.g. Frihet : sammenhenger for og betydninger av; psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper; rett og praktisk fornuft Frihet Diskusjon av sammenhenger for, og betydninger av, termene «fri», «fri vilje» og «frihet» (med nektelser som f.eks. «ikke fri» og «tvang»); se pkt Frihet som normativ modalitet. Frihet og plikt (påbud og forbud) Frihet som fravær av påbud og forbud (valgfrihet) Frihet som fravær av forbud 2. Frihet som begrep i rettsregler. Diskusjon av de mulige grunnlag for frihet i rettslig sammenheng. Diskusjon av den allminnelige handlefrihet: Hvordan definere den? Hvilket grunnlag har den? Kan en handling både være innenfor den allminnelige handlefrihet og «rettsstridig»? Den allminnelige handlefrihetens motstandskraft i tilfelle av kollisjon med andre rettsnormer 3. Frihet som grunnleggende verdi i et positivt rettssystem, som det norske av idag. 4. Frihet som metafysisk ide. Kan vi tenke vår handlefrihet bort? Hvordan skal vi definere den? Diskusjon av Kants argument for frihet som selvlovgivning (autonomi). Kants normbegrep Normativt bindende kraft er kun mulig som selvlovgivning Kants normbegrep sett som et mønstertilfelle av et ikkepsykologisk normbegrep Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,

6 Psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. Rett og praktisk fornuft Diskusjon av skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. Egen oppgave, se nedenfor. Bruk av psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper til vurdering og kritikk av positiv rett. Oppgave om ulike psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper Kong Christian Den Femtes Norske Lov, Femte Bog. I Capittel. 1. Artikkel lyder: «En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.» Det er antatt at den siterte bestemmelser fra Kong Christian Den Femtes Norske Lov fortsatt gjelder. Diskuter grunnlaget for å etterleve bestemmelsen, og ta i den forbindelse stilling til holdbarhetene av følgende utsagn, og om de uttrykker psykologiske eller ikke-psykologiske normbegrep. «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det er bestemt av en Konge og ikke senere opphevet av folkevalgte representanter på Stortinget.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi løftebrudd kan medføre rettslige eller sosiale sanksjoner.» «I Norge bør man holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi de fleste er opplært til det». «Man bør holde det man lover, skriftlig eller muntlig, fordi det i utgangspunktet er riktig for alle, uavhengig av tid og sted». Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,

7 [4.g. 5.g.] Rettspositivismedebatt Diskusjon med utgangspunkt i drøftelsene i Rettspositivismedebatt og utvalgte sider fra Ross, Hart, Dworkin og Raz: Presentasjon av noen hovedsynspunkter hos de nevnte forfatterne. Diskusjon av hva spørsmålsstillingen(e) er og av hva slags svar som gis. [5.g.] Sammenfatninger og kursdeltakernes egne valg Nøsting av gjenstående tråder fra tidligere temaer; eventuelle videre diskusjoner og sammenfatninger. Diskusjon med utgangspunkt i kursdeltakernes egne valg av emner. Kurs i Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, ukene 8 9,