Detaljert innholdsfortegnelse

Transkript

1 Detaljert innholdsfortegnelse INTRODUKSJON Hva omhandler denne boken og hvem er den rettet til? Hvordan boken er organisert Hvilken nytte kan man ha av rettsfilosofi? Hjelpestoff til boken. Tilbakemelding I INNLEDNING: RETTSFILOSOFISK REFLEKSJON «Hva er rett?» Begrunnelsesperspektivet Idehistorie vs. filosofi Min bruk av ordet «vi» Et leseråd Sentrale aspekter vs. særegne trekk ved retten. Oversikt Vår uomgjengelige forutforståelse i og gjennom dagligspråket «Mønstertilfelle». Begrepsmessig normativitet vs. moralsk normativitet Grunnleggende utsagnstyper Innledning Definisjoner og karakteristikker Deskriptive utsagn og normative utsagn Definisjoners struktureringsfunksjon og navngivingsfunksjon Skjematisk angivelse av forholdet mellom disse distinksjonene Distinksjonenes rolle Vekselvirkning mellom bestemmelse av utsagnstype og prøving av holdbarhet Norm og normativitet Vår terminologi og dens bakgrunn Rettens normativitet Et eget fag om norm og normativitet? FORDYPNING: Identitets- og individuasjonsspørsmål XI

2 II RETT OG NORMATIVITET «Hva er en norm?» Innledning Hvorfor være interessert i begrepet norm? (1) Innsikt i retten (2) Innsikt i rettskildelæren, og mer generelt: i begrunnelser (3) Innsikt i samfunnsformen Nærmere plassering av drøftelsen i det følgende. Særlig om presentasjon av relevante momenter vs. argumentasjon for bestemte svar Er begrepet norm en filosofisk tvistegjenstand? Området for bruk av ord som «norm» og «regel» Noen sentrale trekk ved de fenomener vi betegner «norm», «regel», e.l. Oversikt over den videre framstilling Normers meningskomponent Meningskomponentens normativitet; ekte og uekte normative utsagn Normers virkelighetskomponent Oversikt over den videre framstilling Normers meningskomponent: det normative utsagnet Utsagn: saksinnhold og modalitet. Særlig om samme saksinnhold og forskjellig modalitet Skillet mellom deskriptive utsagn og normative utsagn.. 43 (1) Én mulig fastleggingsmåte: reaksjonskriteriet (2) En annen mulig fastleggingsmåte: sannhet og usannhet (3) Andre mulige definisjonsmåter (a) Spørsmålsstilling (b) Konnotasjonsangivelse vs. denotasjonsangivelse. 46 (c) Konnotasjonsangivelse gjennom betingelser vs. konnotasjonsangivelse gjennom momenter (d) Kombinasjon (e) Sammenfatning og overgang til en typetilfelledefinisjon av begrepet normativt utsagn Hovedtyper av normative utsagn. En mulig definisjon av «norm»: en typetilfelledefinisjon Hovedtyper av normative utsagn Normative utsagn i vid forstand og normative utsagn i snever forstand En mulig definisjon av «norm»: en typetilfelledefinisjon Normers virkelighetskomponent: det normative utsagnets virkelighetstilknytning XII

3 Problemstilling Psykologiske normbegreper (1) Allment (2) Et psykologisk normbegrep er nærliggende for jurister Ikke-psykologiske normbegreper; «naturrett» Norm og normativitet som gjenstander («gjenstandsværen») eller som alltid medhandlede aspekter av vår virkelighet («medhandletværen») Makt, tvang, sanksjon (1) Allment (2) Formelle og uformelle sanksjoner (a) De forskjellige sanksjonsformer sett hver for seg. 63 (b) Er det nødvendig med en eller annen uformell sanksjon? (3) Negative og positive sanksjoner (a) Innledning (b) Belønninger og idealer (c) Grensetilfelle. Positive sanksjoner i videre forstand Rettsnormer Foreløbig avslutning av drøftelsen av normers virkelighetskomponent Pliktnormer herunder om valgfrihet Definisjon. De fire pliktmodaliteter Grunnlag for og betydninger av valgfrihet Utenfor normsystemets rekkevidde Uregulert av påbuds- og forbudsnormene i normsystemet Særskilt bestemmelse To-personsanalyse Kompetanse og kompetansenormer Innledning Mangfoldet av normative fenomener Den teoretiske interessen av begrepene kompetanse og kompetansenorm Terminologi Kompetanse Definisjon Litt om hvert av leddene i definisjonen (1) «En evne...» (2) «... til å fastsette normer...» (3) «... som bedømt ved hjelp av gyldighetsnormer kan bli å regne som gyldige» Kompetansenormer XIII

4 Definisjon Litt om hvert av de tre sett med kompetansekriterier (1) Innledning (2) Personelle kriterier (3) Innholdsmessige kriterier (4) Situasjonelle kriterier Noen sammenfattende merknader om kompetanse og kompetansenormer FORDYPNING: Forholdet til tidligere normteoris begrepsdannelse og terminologi Normteorien: «Prosessuelle («formelle») kompetansenormer» (1) Spørsmålsstilling (2) Hensyn ved begrepsdannelsen (a) Kompetanse som mellomstasjon i juridisk argumentasjon (b) Samsvar mellom kompetansenormbegrepet og lovtekstene (c) Håndterlige normformuleringer (d) Forskjell i rettsvirkninger Normteorien: «Materielle kompetansenormer» (1) Spørsmålsstilling (2) Hensyn ved begrepsdannelsen (a) Parallellitet i struktureringen av pliktnormer og kompetansenormer (b) Situasjonsbetingelser som mellomstasjon i juridisk argumentasjon (c) Situasjonsspørsmålets rolle i henholdsvis offentlig rett og privatrett (i) Sammenligning av hjemmelskravene i offentlig rett og privatrett (ii) Legalitetsprinsippet (d) Presisjon i rettspolitisk debatt (e) Forskjell i rettsvirkninger Koblingsord og kvalifikasjonsnormer illustrert ved hhv. «u/gyldighet» og u/gyldighetsnormer Innledning Koblingsord Kvalifikasjonsnormer Definisjon Kvalifikasjonsaspektet er allestedsnærværende «U/gyldighet» og u/gyldighetsnormer «U/gyldighet» som koblingsord. Skjematisk angivelse av grunnstrukturen i ugyldighetsdrøftelser XIV

5 U/gyldighetsnormer definisjoner U/gyldighetsnormer noen hovedtyper (1) Innledning (2) U/gyldighetsnormer som refererer til kompetanse (3) U/gyldighetsnormer som refererer til utøvelse av kompetanse (4) U/gyldighetsnormer som refererer til utviklingen i tiden etter kompetanseutøvelsen (normfastsettelsen) 117 (a) Innledning. Rettskildenes språkbruk (b) Etterfølgende forhold som reparerer en opprinnelig ugyldighet (c) Etterfølgende forhold som fratar en opprinnelig gyldig fastsatt norm dens bindende kraft (d) Sammenfatning Det begrepsmessige forholdet mellom kompetanse og u/gyldighet (1) Forslag til begrepsfastlegging og avsluttende merknad 123 (2) FORDYPNING: Sammenholding med noen definisjoner i teorien Normteori og definisjonsteori Normaspektet og definisjonsaspektet er to sentrale aspekter ved rett og jus Noen definisjonsteoretiske hovedbegreper Systematisering av elementer i drøftelsene forøvrig; særlig om hva som defineres og hvordan vi definerer Fastsatte og sedvanebaserte normative definisjoner (1) Fastsatte normative definisjoner (a) Innledning (b) Autonom definisjonskompetanse (c) Heteronom definisjonskompetanse (2) Sedvanebaserte normative definisjoner (3) Blandingsformer Særlig om legaldefinisjoner Definisjon Modaliteter Situasjonsområde Legaldefinisjoner og denotasjonsangivelse (1) Hvorfor lovgivere velger denotasjonsangivelse (2) Lovgivernes denotasjonsangivelser gir legaldefinisjoner enkelte særtrekk XV

6 6. Rettigheter Innledning Vår bruk av rettighetstermer Noen hovedlinjer i vår faktiske bruk av rettighetstermer Hohfelds skjemaer Ross koblingsordanalyse Rettigheters virkelighetsnivå og begrunnelse Teorier om «hva rettigheter er» (1) Innledning (2) Et eksempel på en valgteori (3) Et eksempel på en interesseteori (4) Overgang Sett som ett område for spørsmålet om rett og praktisk fornuft Særlig om koblingsordperspektivet på rettigheter Verdier Det normative språkets to ansikter. Forholdet til drøftelsene forøvrig Verdi og vurdering Noen logiske forskjeller mellom vårt normspråk og vårt verdispråk Sortering Emnet Styrke og rekkevidde Forholdet mellom det normative og hva vi er i stand til Fellesproblemer og særproblemer Avveiningsnormer og retningslinjer Innledning Avveininger og avveiningsnormer Avveininger regulert gjennom retningslinjer Et begrep retningslinje Noen hovedtyper av retningslinjer (1) Retningslinjer om relevans, retning, vekt (2) Positive og negative retningslinjer (3) Skrevne og uskrevne retningslinjer (4) Retningslinjer på forskjellige normative områder (5) Regelspesifikke og ikke-regelspesifikke retningslinjer; særlig om rettskildelæren Beslektede drøftelser; varierende terminologi FORDYPNING: En nærmere diskusjon av begrepet retningslinje Innledning Problemstilling og mønstereksempel Analyse og definisjon XVI

7 (1) Relevans- og vektnormer: en handlingstema-definisjon 176 (2) Normens forhold til resultatet: en resultatrelativ definisjon (3) Normens forhold til spørsmålet som drøftes: en spørsmålsrelativ definisjon III RETT OG STAT: NOEN GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER OG VERDIER I DET NORSKE RETTSSYSTEMET AV IDAG Problemstilling Noen grunnprinsipper og grunnverdier Likebehandling Norm og krav om likebehandling som to sider av samme sak Hva som er likt og hva som er ulikt Realiseringen To forskjellige spørsmål Rettferdighet Formell og materiell rettferdighet Den formelle rettferdighetens likhetskrav i fordelingssituasjoner og i utvekslingssituasjoner Motstrid mellom rettferdighetstanker i det enkelte tilfelle Rettferdighetsprinsipper og anvendelse av rettferdighetsprinsipper En konstant i menneskenes handlingsbevissthet Grunnlag To problemer Verd; likeverd Individer og annet Grunnlag Formell og materiell forståelse «Verd» og «verdig», ikke «verdt» og «verdi» Personlig integritet; respekt for person Frihet, valgfrihet «Frihet», «valgfrihet»: normteoriens snevrere betydning og filosofiens videre betydning «Avtalefriheten» og «den alminnelige handlefrihet» som valgfrihetens to rettslige former Selvmordet (1) Problemstilling (2) Den som vil avslutte livet, er alene om selvmordshandlingen (3) Situasjoner hvor andre bidrar til livsavslutningen (4) Mellom selvbestemmelse og livets egenverdi XVII

8 2.6. Rettssikkerhet Oversikt Formell rettssikkerhet: krav til saksbehandlingen Formell rettssikkerhet: krav om forutberegnelighet (1) Avgrensning mot vilkårlighet og manglende hjemmel 212 (2) Avgrensning mot forvaltningens skjønnsmessige myndighet Materiell rettssikkerhet: innholdsmessige krav til reglene 216 (1) Hva menes med «materiell» rettssikkerhet? (2) Er det hensiktsmessig å bruke ordet «rettssikkerhet» om det vi sikter til? Rettssikkerhet og rettssikkerhetsgarantier Effektivitet Noen felles emner Prinsippene og verdiene kan overlappe Ordene kan også ha en utelukkingsfunksjon Konkurrerende analyser: «modeller» (1) Konkurrerende juridiske analyser (2) Konkurrerende filosofiske analyser Kamp om ordene: overtalelsesdefinisjoner Motstridsproblemer IV RETT OG PRAKTISK FORNUFT A DESKRIPTIVT OM LIKHETER, FORSKJELLER OG FORBINDELSES- LINJER MELLOM POSITIV RETT OG MORAL Innledning Likheter og forskjeller Det normative språket Verdier Normer Avveiningsnormer og retningslinjer Pliktnormer Kompetansenormer Sanksjoner Normsystemene De enkelte elementer vs. sammenhengene mellom dem Mål middel-sammenhenger (1) Definisjon og eksempel (2) Samordningsproblemer Fastsettelsessammenhenger Argumentasjonsmåten XVIII

9 3. Forbindelseslinjer, konflikter Innledning Retten viser til moralen Moralen stiller krav til retten Moralnormer om hvordan vi skal forholde oss til retten; konflikt mellom rett og moral Begrepsgrenser B HVILKE MULIGHETER HAR VI TIL Å ETABLERE KRITERIER TIL VURDERING OG KRITIKK AV POSITIVT FORELIGGENDE RETTSSYSTEMER? Innledning Spørsmålsstilling Sett som et spørsmål om hva som eksisterer: det normative utsagnets virkelighetstilknytning Sett som et spørsmål om fornuftens rekkevidde: kognitivisme vs. non-kognitivisme Innledende om skillet mellom kognitivisme og non-kognitivisme; herunder om statusen av skillet Kognitivisme (1) Kognitivisme i vid forstand og snever forstand (2) Hvor de enkelte teorier hevder at fornuften kan finne sine kriterier Non-kognitivisme En skjematisk inndeling av hovedsvar som har vært gitt Et gjennomgående perspektiv i det følgende: begrunnelsesperspektivet Oversikt Begrunnelseskravet er et moralsk krav og kan som sådant ikke skilles fra den etiske posisjonen selv FORDYPNING: Særlig om «naturrett». Aristoteles som mønstermessig eksempel på hvordan tanker om en naturens rett kan oppstå Innledning Argumenter fra tingenes vesensmessige natur Argumenter fra en moralsk dimensjon i en mer åpen forstand Argumenter fra naturens sammenheng med gud Naturrett og begrunnelse XIX

10 2. Skandinavisk rettsrealisme Oversikt Rettens bindende kraft: utvalg fra Karl Olivecrona, Retten som faktum Kort om Karl Olivecrona og boken Retten som faktum Karl Olivecrona En sentral argumentasjonsstruktur i Retten som faktum og i den skandinaviske rettsrealismen i filosofisk forstand Korrigering av to utbredte oppfatninger om den skandinaviske rettsrealismen Overgang til teksten fra Retten som faktum Olivecronas argumentasjon (1) Problemstilling: Hva er nærmere bestemt virkelighetstilknytningen til vår forestilling om rettens bindende kraft (rettens normativitet)? (2) Avvisning av en sanksjonsanalyse av vår forestilling om bindende kraft (normativitet) (3) Avvisning av en følelsesanalyse av vår forestilling om bindende kraft (normativitet) (4) Generell avvisning av fakta-analyser av vår forestilling om bindende kraft (normativitet) (5) Metafysisk analyse kan være psykologisk forståelig, men er tankemessig uholdbar («absurd», «selvmotsigende», «meningsløs») (6) Olivecronas konklusjon: Vår forestilling om bindende kraft (normativitet) har ikke noen virkelighetstilknytning; den er en illusjon (7) Olivecrona om statusen av sin egen drøftelse Det moralske og rettslige språkets illusjonskarakter Skandinavisk rettsrealisme i filosofisk forstand og i en videre og løsere forstand Skillet Betydningen av skillet og plassering av enkelte forfattere i forhold til det (1) Torstein Eckhoff og Nils Kristian Sundby (2) H.L.A. Hart (a) Kort om H.L.A. Hart og hans forfatterskap (b) Harts forhold til Olivecronas modell: hovedpunktet 296 (c) Harts forhold til Olivecronas modell illustrert ved Harts lære om anerkjennelsesnormen (grunn-normen) Olivecrona, Eckhoff og Hart representerer «rettspositivisme» i en viss interessant bruksmåte av denne termen XX

11 (1) Hovedsynspunktet (2) FORDYPNING: Nærmere om fellesskapet mellom Olivecrona, Eckhoff og Hart (a) Kan vi være rettspositivister uten å bestride muligheten av en spesifikt praktisk fornuft? (b) Harts såkalte «naturrett» (c) Eckhoff og Sundby om begrunnelse fra trinnlavere normer til trinnhøyere normer («feed-back» i begrunnelsessammenhenger) Alf Ross: Anvendelse av den skandinaviske rettsrealismen i filosofisk forstand på spørsmålet om jusens vitenskapelighet (1) Kort om Alf Ross og hans forfatterskap (2) Jus og vitenskap Forholdet til amerikansk rettsrealisme: enkelte likheter og forskjeller Likhet: sentrale filosofiske premisser Forskjell: lov vs. dom Forskjell: veien og nærheten til de felles filosofiske premisser En felles interesse: psykologiske årsaksforklaringer Et begrunnelsesproblem i den skandinaviske rettsrealismen i filosofisk forstand, og mer generelt i non-kognitivistiske posisjoner. Overgang til kognitivistiske posisjoner Utilitaristisk rettsfilosofi Grunntrekk og grunnproblemer Bentham Kort om Bentham og hans forfatterskap Noen sentrale trekk i Benthams utforming av den klassiske utilitarismen Hvorvidt en handling er moralsk riktig, er et spørsmål om handlingens konsekvenser; Benthams konsekvensialisme De moralsk relevante konsekvenser vedrører individets lykke, og lykke er et spørsmål om lyst og ulyst; Benthams hedonisme Generalisering av teoriens anvendelsesområde Absoluttering av teorien «Benthams grunnsetning» Utvalg fra Jeremy Bentham, En innføring i prinsippene for moral og lovgivning Noen problemer ved Benthams teori (1) Sammenligningsproblemet (2) Normativitetsproblemet XXI

12 (a) Oversikt (b) Særlig om rettighetsproblemet Individrespekt og rettferdighet Mill Kort om Mill og hans forfatterskap Kan Benthams lystkalkyle tøyles? (1) Innledning (2) Fra Benthams kvantitative hedonisme til Mills kvalitative hedonisme (3) Fra Benthams syn på rettigheter som «nonsense on stilts» til Mills syn på rettigheter som midler til nyttemaksimering Utilitarismens faktiske betydning Enheten av utilitarisme og den økonomiske vitenskapens markedstenkning Utilitarismen som utgangspunkt for sosial og politisk kritikk Et begrunnelsesproblem i utilitarismen, og mer generelt i naturalistiske posisjoner. Overgang til en kantiansk posisjon Kantiansk rettsfilosofi Innledning Plassering av Kant i forhold til vår spørsmålsstilling (1) Kortformulering (2) FORDYPNING: Nærmere om enkelte hovedpunkter i Kants posisjon (a) Hovedspørsmål og hovedperspektiv (b) Et negativt aspekt og et positivt aspekt ved Kants posisjon. «Metafysikk» (c) Den praktiske filosofiens overordnede rolle Hvor vi finner Kants drøftelser av vårt spørsmål Kort om Kant og hans forfatterskap Vår bruk av termene «moral», «rett» og «etikk» i det følgende Noen hovedelementer i Kants teori om en spesifikt praktisk fornuft 356 To perspektiver på oss selv: frihet og natur Selvlovgivning («autonomi») Avvisning av all fremmedlovgivning («heteronomi») Maksimene vs. Det kategoriske imperativ Kants hovedformuleringer av den fornuftsmessige morallov: «Det kategoriske imperativ» Det kategoriske imperativ som felles for etikk og rett. Forskjellen ligger i motivasjonens rolle Hovedsynspunktet Særlig om motivasjonens rolle XXII

13 FORDYPNING: Nærmere om hovedsynspunktet og om motivasjonens rolle (1) Hovedsynspunktets grunnlag (2) Forholdet til annen litteratur (3) To presiseringsretninger (a) Omformulering i forhold til delområder (b) Implikasjon mellom moralfilosofi og delområde (4) En tvetydighet i Kants bruk av termen «maksime» (5) Innholdet av Kants prinsipp for etisk handling (a) Etikkens krav til vår motivasjon (b) Etikkens angivelse av positive formål Kants rettsprinsipp Kants formuleringer Særlig om frihet som «den eneste medfødte rettighet» (1) Hva som er «medfødt», og hva «medfødt» innebærer. 373 (2) Ytre og indre frihet Parafrasering av grunntanken Målestokkspørsmål og anvendelsesspørsmål Kants begrunnelsesmåter; to linjer Innledning Én argumentativ hovedlinje: Frihetens praktiske realitet (1) Problemstilling (2) Hovedtrekkene i argumentlinjen (3) Nærmere om Kants argumentasjon for frihetens realitet 380 (a) Frihetskondisjonalen (b) Subsumsjon under antecedenten (c) Slutning til konsekventen (4) Noen refleksjoner over Kants argumentlinje En anskueliggjørende linje: Borgerens samtykke Frihet som fornuftens startpunkt og sluttpunkt FORDYPNING: Kants rettsmetaforer. Særlig om «deduksjon» 386 (1) Rettsmetaforenes belysende evne (2) Rettsmetaforenes grense (a) Innledning (b) En generell betraktning om metaforers verdi (c) Det verdiløse i bruk av rettsspørsmål faktaspørsmål-metaforen til belysning av Kants begrep transcendental argumentasjon Rettsfaktabetydningen av «fakta»: en trivialitet Den ikke-juridiske betydningen og bevismiddelbetydningen av «fakta»: å forklare noe uklart gjennom noe som er mer uklart Konklusjon XXIII

14 4.7. Anvendelsen av Det kategoriske imperativ som rettsprinsipp noen generelle trekk Det kategoriske imperativ som aspekt og som anvendt gjennom vår utøvelse av dømmekraft Performativ inkonsistens Samtykketester (1) Innledning (2) Samfunnskontrakten (a) Den logiske plass for ideen om en samfunnskontrakt i Kants system (i) Avgrensninger (ii) Kants syn på subsumsjon. Formidlingsproblematikk (iii) Ideen om samfunnskontrakt som formidlende element og anskuelig test (b) To brukskontekster for ideen om en samfunnskontrakt i Kants system (3) Medlovgivertesten FORDYPNING: Et utvalg av Kants mer konkrete standpunkter til naturrettens innhold Rettens etablering: fra naturtilstand til positiv rett (1) Problemstilling (a) Privatrett og offentlig rett (b) Hvorfor er positiv rett nødvendig? Kants hevding av en moralsk plikt til å forlate naturtilstanden (2) Et argument fra rettigheters provisoriske og prekære karakter i naturtilstanden (3) Hva Kant avgrenser mot (4) Alternative lesemåter (a) Bestemmelse og sikring av privat eiendomsrett (b) Filosofisk nødvendig forbindelse mellom eiendomsrett og stat (c) Selvmotsigende plikt til å ta risiko Rettens videreføring: borgernes lydighetsplikt og de styrendes reformplikt (1) Problemstilling (2) Kants argument (3) Særlig om dimensjonen av tvang, makt og historie i Kants argument (4) Problematisering av Kants argument Rettens spesifikasjon (1) Innledning (2) Rettsproduksjon og statsstyre (a) Innledning (b) Grunnleggende statsform: republikk XXIV

15 (i) Republikk som realisering av rettsprinsippet. 422 (ii) Republikk som maktfordeling (iii) Republikk som barriere mot angrepskrig (iv) Republikk som representativt system (v) Republikkens forhold til fyrstemakt og adelsmakt (c) Politiske rettigheter (3) Alminnelig handlefrihet (a) Innledning (b) Avvisning av paternalisme og lykkeprinsipper (c) Positive avgrensningskriterier og typetilfelle (4) Privatrettslige rettigheter (a) Innledning (b) De fornuftsrettslige rettigheter kommer «før» den positive rettens normer (c) Eiendomsretten (i) Fysisk og intelligibel besittelse (ii) Alle ytre gjenstander er potensielle objekter for privat eiendomsrett (iii) Først i tid, best i rett Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon Innledning Den skandinaviske rettsrealisten og utilitaristen i deres anvendelse av sine synspunkter Forholdet til konsekvensbetraktninger Andre argumenttyper; særlig om referanse til faktiske retts- eller moraloppfatninger Kantianisme og utilitarisme i samme argumentasjonslinje Representativiteten og fruktbarheten av drøftelsene ovenfor Innledning Den skandinaviske rettsrealismen illustrerer et begrunnelsesproblem ved alle teorier som benekter fornuftens allmenne karakter Innledning Første tilfelle: «Postmodernisme», «dekonstruktivisme» Andre tilfelle: «Livsformer», «språkspill» Mellomspill: Estetiseringen av praktisk filosofi Tredje tilfelle: Antropologisering av normative spørsmål Sammenfatning i et begrunnelsesperspektiv Fra teorienes virkningshistorie Enheten av utilitarisme og den økonomiske vitenskapens markedstenkning XXV

16 6.4. Kantiansk praktisk filosofi som referansepunkt for nyere forsøk på kognitivisme i praktisk filosofi Innledning Rawls teori om et rettferdig samfunn i A Theory of Justice (1) Innledning (2) Tanke-eksperimentets status og hovedelementer (3) Kontrollerbarhet og begrunnelsesmåte (a) Reflektiv balanse (b) Balanse og reviderbarhet (c) Anvendelsesområdet for kravet om reflektiv balanse 466 (d) Intuisjoner og reviderbarhet (4) Rawls to rettferdighetsprinsipper (a) Hvilke prinsipper for samfunnets grunnleggende struktur ville vi vedta? (b) Hvilket forhold mellom prinsippene ville vi vedta?. 469 (5) Rawls og Kant; særlig om begrunnelse og normativitet 470 (a) Spørsmålsstilling (b) Innholdet av prinsippene og statusen av prinsippene 471 (c) Begrunnelse og normativitet (i) Kant (ii) Rawls Habermas teori om retten i Faktizität und Geltung (1) Innledning (2) Habermas teori (3) Habermas og Kant; særlig om begrunnelse og normativitet (a) Hovedpunkter (b) Begrunnelse og normativitet; en spenning i Habermas teori (i) Normativitetens uomgjengelighet (ii) En absoluttering av det prosedurale aspektet 482 (iii) Habermas positive utsagn om sin metode: «Explikation», «Rekonstruktion» Avgrensninger Normativ etikk vs. metaetikk Koherensteorier V JUS Innledning Rett og jus Trekk ved jusen som plasserer faget i forhold til dets gjenstand, dvs. retten XXVI

17 2. Jus og vitenskap Hvorfor være interessert i jusens vitenskapelighet? Aspektet av overtalelsesdefinisjoner Allment om overtalelsesdefinisjoner Overtalelsesdefinisjoner av «vitenskap»/ «rettsvitenskap» 498 (1) Innledning (2) Eksempler (3) To presiseringer Vår vurdering. Særlig om sammenhenger med spørsmålet om rett og praktisk fornuft Aspektet av bindestreksfilosofi Definisjon og eksempel Vår vurdering. Særlig om betydningen av et konsekvent førstepersonsperspektiv Sammenfatning Jus og språk Jus som språkfag. Oversikt Rettsnorm og tekst; rettsnorm og rettskildefaktor Rettsnorm, språklig formulering, tekst Rettsnorm og rettskildefaktor (1) Skillet mellom rettsnorm og rettskildefaktor (2) Betydningen av skillet mellom rettsnorm og rettskildefaktor (a) Motstrid mellom normer (b) Legalitetsprinsippet Juridiske definisjoner Innledning Begreper i rettsregler og begreper om rettsregler (1) Skillet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler (2) To eksempler fra juridisk litteratur Kriterier som blir brukt ved oppstilling av og valg mellom juridiske definisjoner (1) Innledning (a) Oversikt (b) Strukturering og navngiving (c) Hovedmål med drøftelsen (2) Struktureringen (a) Logiske kriterier (b) Operasjonaliserbarhet (c) Henvisninger til «hensiktsmessighet», «fruktbarhet», «formålet med undersøkelsen», e.l. 533 (d) Erkjennelse (i) Innledning XXVII

18 (ii) Ikke logiske kriterier eller sannhetskriteriet, men interesse, vurderinger og valg (iii) Sammenholding med flertydigheten i en tegning (iv) Prejudikatlæren som illustrasjon (e) Handlingspåvirkning (f) Heuristiske hensyn (i) Innledning (ii) Debatten om den konstruktive metode (iii) Senere metodediskusjon (iv) Juridiske begrepers spørsmålsfunksjon og (v) kalkylefunksjon Eksisterer det dype forskjeller mellom juridisk argumentasjon i forskjellige perioder? 545 (g) Estetiske hensyn (i) Innledning (ii) Eksempel: Hohfelds rettighetsanalyse (iii) Eksempel: Legalitetsprinsippet (3) Navngivingen Juristers utsagn de lege lata: deskriptive, normative eller sammensmeltede? Innledning Begrepet sammensmeltning Juristers utsagn de lege lata som mønstereksempel (1) Innledning (2) Den deskriptive komponent: «hva andre jurister sannsynligvis vil mene» (3) Den normative komponent: «det rimelige og rettferdige» (4) Sammensmeltning i konkret argumentasjon Kontrastering av sammensmeltning med strukturer i språk, moral og forholdet mellom foreldre og barn Avslutning Juridisk tolking. Hermeneutikk Innledning (1) Tre betydninger av «tolking» (2) Kort om hermeneutikkens mål og grunnbegreper (3) Spørsmålsstillingen videre Framveksten av hermeneutikken som en egen disiplin (1) «Begynnelsen» (2) Friedrich Schleiermacher: Forståelse av overleverte tekster (a) Schleiermachers hovedspørsmål (b) Det allmenne og det enkeltstående (c) Helhet og del. Hermeneutisk sirkel XXVIII

19 (3) Mellomspill: tilblivelsesdimensjonen vs. dimensjonen for forståelse, fornuft og holdbarhet (4) Hans Georg Gadamer: Teksten som svar på et spørsmål (5) Wilhelm Dilthey: Utvidelse av hermeneutikken til vitenskapene om mennesket som forstående vesen 567 (6) Martin Heidegger: Utvidelse av hermeneutikken til den spesifikt menneskelige væremåte Hermeneutikkens relevans (1) Hermeneutikkens to deler (2) På nivået for de enkelte fag og vitenskaper. «Vitenskapelighet» (3) På nivået for filosofiske grunnposisjoner (a) Hermeneutikkens problemstillingsfunksjon (b) Hermeneutikkens omformuleringsfunksjon SLUTTNOTER Litteratur Navneregister Domsregister Register over offentlige dokumenter Emneregister XXIX