Lovskravet - oppsummering

Transkript

1 Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov?

2 Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig dersom noe som er fastsatt i lov skal endres, oppheves eller det skal foretas handlinger som er forbudt i lov (lex superior) Eksempel på nødvendighet av lovvedtak for å endre noe som er fastsatt i gjeldende lov Regjeringen kan ikke alene beslutte at det skal bli tillatt å føre motorvogn med større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille. Vegtrafikkloven 21 fastsetter at den som har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille regnes for «påvirket av alkohol». Endring av promillegrensen krever endring av Vegtrafikkloven, som kun Stortinget kan foreta gjennom nytt lovvedtak. Eksempel på nødvendighet av lovvedtak for å foreta handlinger som er forbudt i gjeldende lov Lærere kan ikke anvende spanskrør på elever. Straffelovens 228 fastsetter at den som «øver Vold mod en annens Person elle paa anden Maade fornærmer ham på Legeme» kan straffes Det må lovvedtak til for at lærer som anvender spanskrør mot elever ikke skal straffes I hvilke andre tilfeller er det nødvendig med lov? To tilnærminger «Lov nødvendig ved inngrep i borgernes rettssfære» «Lov nødvendig ved utøvelse av kompetanse uten annet kompetansegrunnlag»

3 Hva er inngrep i borgernes rettssfære? Klare tilfeller hvor lov er nødvendig: Forbud og påbud Pålegg om at 18-åringer skal gå på universitet er et inngrep i 18-åringenes rettssfære og krever derfor hjemmel i lov (lovvedtak) Klare tilfeller hvor lov ikke er nødvendig: Regjeringens avtaler om kjøp av kontormøbler til markedspris er ikke et inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Om regjeringen, på statens grunn, forbyr graving, sprengning mv, er det ikke inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Når regjeringen beslutter hvordan departementene skal organiseres er det ikke inngrep i noens rettssfære og krever derfor ikke hjemmel i lov Eksempler på uklare tilfeller Hvor langt rekker et samtykke og forvaltningens avtalekompetanse? Kan man ved å samtykke til en sykehjemsplass også samtykke til tvungen vask og sårstell? Om et gyldig samtykke foreligger vil vask og sårstell ikke betraktes som inngrep, se Rt 2010 side 612 Hvor langt rekker det offentliges eierrådighet? Kan Regjeringen forby bruk av sykkel på statens grunn i Sirdalsheiene? Om eierrådigheten gir adgang til å forby bruk av sykkel vil forbudet mot bruk av sykkel ikke være et inngrep som trenger hjemmel i lov, se Rt 1973 side 869 (snøscooter på statens grunn)

4 «Lov nødvendig ved utøvelse av kompetanse uten annet kompetansegrunnlag» Klare tilfeller hvor lov er nødvendig: Forbud og påbud: Det foreligger ikke noe særskilt kompetanse for at Regjeringen kan beslutte at 18 åringer skal gå på universitet. Påbud om universitetsplikt krever derfor hjemmel i lov. Klar tilfeller hvor lov ikke er nødvendig Regjeringen kan inngå avtale om kjøp av kontormøbel i kraft av avtalekompetanse Regjeringen kan på statens grunn forby graving, sprengning mv, i kraft av eierrådighet Regjeringen kan beslutte hvordan departementene skal organiseres i kraft av myndighet til å organisere statsforvaltningen (organisasjonsmyndighet) Eksempler på uklare tilfeller: Hvor langt rekker et samtykke og forvaltningens avtalekompetanse? Kan man ved å samtykke til en sykehjemsplass også samtykke til tvungen vask og sårstell? Om gyldig samtykke gir samtykke nødvendig kompetanse. Lovhjemmel er da unødvendig jf Rt 2010 side 612 Hvor langt rekker det offentliges eierrådighet? Kan Regjeringen forby bruk av sykkel på statens grunn i Sirdalsheiene? Om eierrådigheten gir adgang til å forby bruk av sykkel vil forbudet mot bruk av sykkel ikke kreve hjemmel i lov, se Rt 1973 side 869 (snøscooter på statens grunn)

5 Lovskravet - avslutning Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig dersom noe som er fastsatt i lov skal endres, oppheves eller det skal foretas handlinger som er forbudt i lov (lex superior) To tilnærminger til andre tilfeller hvor lov er nødvendig (materielt og negativt legalitetsprinsipp) Eksempler på klare tilfeller ved begge tilnærminger» Universitetsplikt, anskaffelse av kontormøbler, bruk av egen grunn, organisering Eksempler på uklare tilfeller ved begge tilnærminger» Tvungen vask og sårstell, forbud mot bruk av sykkel på egen grunn De to tilnærmingene angir to ulike måter å formulere problemstillingene på - men resultatene blir for det alt vesentlige de samme Hvilken tilnærming som anvendes er uviktig så lenge rettstilstanden beskrives nyansert

6 Skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Christoffer C. Eriksen

7 Oversikt I. Emnet og avgrensninger II. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot III. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn IV. Nærmere om subsumsjonsskjønn V. Nærmere om det egentlige forvaltningsskjønn VI. Skranker for utøvelse av skjønn VII. Følger av at skjønnsskrankene er overskredet

8 I. Emnet og avgrensninger Hva er skjønn? Konkret vurdering vs. forutbestemt regelstyring Vurderinger kan spille en rolle i en regelstyrt forvaltning på minst to ulike måter: Språket i lov og forskrift kan være flertydig hvilken tolkning som skal legges til grunn kan forutsette vurderinger Formålet med bestemmelser i lov og forskrift kan være å gi forvaltningen myndighet til å avgjøre om myndighet skal brukes hvordan myndighet skal brukes Formålet med denne presentasjonen av skjønnsutøvelse og skjønnsskranker Avgrensning mot domstolenes kontroll med skjønnsutøvelse

9 Bruk av skjønn som reguleringsteknikk Argumenter mot bruk av skjønn Hvorfor ikke bare vedta normer som gir rom for konkrete vurderinger og avveining av alle interesser? Usikkerhet Rettsstatsidealer Risiko for korrupsjon, misbruk av myndighet mv. Markedsaktører Argumenter for bruk av skjønn Hvorfor ikke bare vedta normer som med klar angivelse av betingelser og rettsfølger? Fleksibilitet Ekspertise Deltakelse Konkret rimelighet

10 III. Subsumsjonsskjønn og egentlig forvaltningsskjønn To hovedformer av skjønn i forvaltningen Subsumsjonsskjønn (lovskjønn) Språket i lov og forskrift kan være flertydig hvilken tolkning som skal legges til grunn kan forutsette vurderinger Egentlig forvaltningsskjønn (kan-skjønn. hensiktsmessighetsskjønn) Formålet med bestemmelser i lov og forskrift kan være å gi forvaltningen myndighet til å avgjøre om myndighet skal brukes hvordan myndighet skal brukes

11 Oppgave Utlendingslovens 30 annet ledd bestemmer at utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises «a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig» Oppgave 1: Må det foretas vurderinger ved avgjørelsen av om «hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig med bortvisning eller utvisning»? Oppgave 2: Dersom hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig med bortvisning eller utvisning kan utlendingsmyndigheten velge om det skal treffes bortvisnings/utvisningsvedtak?

12 IV. Subsumsjonskjønn Eksempler på mer eller mindre vidtgående subsumsjonsskjønn Skjønn går ut på om kompetansen foreligger Skjønn ved anvendelse på betingelsessiden Skjønn på rettsfølgesiden Skala av mer eller mindre skjønnspregete betingelser og rettsvirkninger

13 V. Det egentlige forvaltningsskjønn Forvaltningsskjønnet kommer ikke i stedet for, men i tillegg til, subsumsjonsskjønnet Skjønnet dreier seg da om hvordan friheten skal utnyttes Ulike lovgivningsteknikker for å uttrykke samme realitet. Typisk kan -skjønn Minst vidtrekkende: Enten/eller-situasjonen Mer vidtrekkende: Valg mellom virkemidler eller reaksjonsmåter Hvor omfattende friheten er, beror på en tolking av hjemmelsloven

14 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Lovbestemte skranker Hjemmelsloven setter skranker Andre lover setter skranker Likestillingsloven og andre interne lover Menneskerettighetsloven og skranker i EMK osv

15 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Ulovfestede skranker Prinsippet om saklig og forsvarlig skjønnsutøvelse ( myndighetsmisbruk, kompetanseoverskridelse ) Inndeling av feil etter art (Eckhoffs/Smiths inndelingsmåte) Utenforliggende hensyn Vilkårlighet Sterk urimelighet Usaklig forskjellsbehandling

16 VI. Skranker for utøvelse av skjønn Andre skjønnsskranker? Forholdsmessighet Minstestandard

17 VII. Følger av at skjønnsskrankene er overskredet Kan medføre ugyldighet

18 Takk for oppmerksomheten!