Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Transkript

1 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta i diskusjoner, arbeide med oppgaver osv. Kursene skal ikke være småforelesninger. Hovedemnene er de samme for alle kurs og emner som ligger utenfor de rammer som følger av kursplanen, skal ikke behandles. Innenfor disse rammer kan kursleder, i samråd med studentene, velge problemstilling og materiale. Dette kan f.eks. innebære at et emne strekkes over mer enn én kursdag eller at visse elementer bortfaller helt. Kurset skal - bidra til å se vår konstitusjon i et prinsipielt og komparativt perspektiv. - ha et rettskildeorientert perspektiv. - bidra til å aktualisere stoffet (gjennom oppmerksomhet om foreslåtte/vedtatte grunnlovsendringer i Norge, arbeid med fremmede konstitusjoner og/eller debatter mv i andre land husk f.eks. på fredsprisen til Tunisia). Kursenes hovedformål er å gi studentene mulighet til å anvende generelle innsikter på utvalgte delemner. Arbeid med utvalgte emner, kursoppgaven mv. vil gi grunnlag for å forstå mer generelle trekk ved faget og for å sette seg inn i andre emner. KURSOPPLEGGET I HOVEDTREKK Kursdag 1 Isen brytes: Om kurset og noen overgripende emner Hva betyr «grunnlov» og «konstitusjon»? - Idégrunnlaget før og nå (folkesuverenitet, menneskerettigheter ) - «Demokrati», «konstitusjon» og «konstitusjonell binding» - Konstitusjonens ulike funksjoner, i Norge og andre land o Symbolske bestemmelser, institusjonelle regler, rettigheter Skillet mellom «konstituerende» og «konstituerte» makter - Jfr. Rt (Opplysningsvesenets fond) - Sammenhengen med lex superior-prinsippet - (Rettslig) «kompetanse» og (faktisk) «makt»

2 2 «Maktfordelingsprinsippet» - Ett ord, mange mulige utforminger (maktforening, -adskillelse). - Rettslig/faktisk situasjon i Norge o Endring gjennom grunnlovsvedtak? o Endring gjennom statspraksis innenfor grunnlovens rammer? - Maktfordelingen mellom den konstituerende og de konstituerte makter o Hvem bør endre grunnlovens innhold? o Bør det skje ved formelt vedtak eller ved (om)tolkning? Kursdag 2 De konstituerte makter I: Den lovgivende makt Overordnede perspektiver - Folkesuverenitetsprinsippet - Ett- eller tokammersystem - Samvirke mellom parlamentet og den utøvende makt Stortingets sammensetning og organisering - Hovedformer for valg - Parlamentets hovedfunksjoner - Delegasjon av kompetanse. «Fullmaktslovgivning» - Kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen (legalitetsprinsippet mv.) Vedtaksformer - «Formell lov» og andre «plenarvedtak»: Har skillet rettslig betydning? Folkerett og nasjonal rett: Dualisme og monisme - Grunnlovens utgangspunkt i Norge: Dualisme (med eksempler) - Hvordan kan folkerettsregler likevel bli del av den nasjonale rett? - Folkerettens praktiske rolle i norsk rett o Inkorporering, transformasjon, presumpsjon (med eksempler) o Om menneskerettigheter, se kursdag 5 Kursdag 3 De konstituerte makter II: Den utøvende makt Parlamentarisme og demokrati - Ulike former for parlamentarisme (negativ, positiv, konstruktiv )

3 3 - Parlamentarisme og maktfordeling Parlamentarismens rettslige status i Norge - Hovedreglene i grl Debatten om «investitur» og oppløsningsrett - Hvilken praktisk og rettslig status har såkalt kabinettspørsmål? Statssjef og regjering. Beslutningsformer (grl. 12 osv. jfr. 27 flg.) - «Kongen» som statssjef = Kongen i statsråd ( 27 flg.) o Kravet om kontrasignatur ( 31) - Ministerstyre og -ansvar: o Regjeringens kollektive ansvar (grl. 5 mv.) vs «ministeransvaret» o Forvaltningshierarkiet (grl. 3 og 12) Det norske systemet stemmer med det gjengse i Europa - Grunnlovsumiddelbare kompetanser for Kongen (i statsråd) o Kommandomyndighet, utenriksstyre osv. o Libya-bombingen som eksempel o Ordet «prerogativ» smaker for mye av «kampen mot kongemakten» Kursdag 4 De konstituerte makter III: Den dømmende makt Maktfordeling: Domstolene og de andre statsorganene - Rettsstatens krav om uavhengige domstoler (jfr. nå også grl. 95) - Alminnelige domstoler, forvaltningsdomstoler, konstitusjonsdomstoler - Kompetanse (og plikt) for domstolene, rett for partene («prøvingsrett») Domstolskontroll med forvaltningen - Hovedskillet: Domstolskontroll med legaliteten, ikke med forvaltningsskjønnet o Jf. maktfordelingsprinsippet: Domstolene skal anvende generelle rettsregler («loven») i den enkelte sak - Se nærmere i forvaltningsretten Domstolskontroll med lover - Konstitusjonen som positiv rett? - Fremveksten av det norske systemet i praksis (fra ca. 1820, 1866, 1918 ) - Rettslig status i dag

4 4 o 89 (uheldig ordlyd må tolkes i samsvar med det etablerte systemet) - Den norske domstolskontrollen i komparativt perspektiv o Konsentrert eller spredt kontroll? o Kontroll ex ante eller ex post? o Konkret eller abstrakt kontroll? o Kontroll med rettsvirkning erga omnes eller rettsvirkning inter partes? o «Tilsidesettelse» eller ikke-anvendelse av lovbestemmelsen? Ikke ugyldighet - Kontrollens normative legitimitet o Forsvarbar i et demokratisk samfunn? o Argumenter blant annet: Rettsregelhierarkiet, prosessen, plikten til å begrunne, korreksjonsmuligheten (hvem har det siste ord?) Kursdag 5 Grenser for de konstituerte makter I A. Generelt om rettighetsvernet - Hovedtyper av rettigheter. Positive og negative rettigheter (friheter) - Rettighet eller deklarasjon («plikter» for statsmyndighetene)? Vernet etter grunnloven - Etter grunnlovsendringene i mai 2014: Del E (men også andre bestemmelser) - Sammenlign med fremmede konstitusjoner (USA, ulike land i Europa ) - Sammenlign med EMK og andre sentrale konvensjoner Internasjonale menneskerettigheter i norsk rett - «Sektormonisme», menneskerettsloven og annen lovgivning om folkeretten som del av norsk rett - Grl. 92: Videreføring av 110 C eller «inkorporering» på grunnlovsnivå? - Menneskerettsloven 3: «Forrang» i kraft av lov? o Men: Kan den lovgivende makt binde seg selv? o Sier 3 noe mer enn det som i alle fall følger av grl. 92 sett i sammenheng med lex posterior- og presumsjonsprinsippet? - Grunnlovstolkning i lys av EMK mv.? o Maria-formelen (Rt s. 93)

5 5 o Tolkning av nye rettighetsbestemmelser «i lys av EMK» mv. o Hva med andre (eldre) rettighetsbestemmelser? o Hvem har siste ord om tolkningen av den norske grunnloven? Er det grenser for hvilke endringer i grunnlovstolkningen som kan begrunnes med henvisning til utviklingen i EMD-praksis mv.? - Hvilken betydning har det at grunnloven ikke har fått noen generell hjemmel til å gripe inn i grunnlovsbestemte rettigheter ved lov? Kursdag 6 Grenser for de konstituerte makter II: Forbudet mot retroaktiv lovgivning - Vernet mot retroaktive lover i Norge og andre land - Hensyn bak 97. «Vern for den legitime forventning»? - Hvorfor har ikke EMK en tilsvarende generell bestemmelse? Vernet i paragrafens kjerneområde (rettsstaten) - Forbud mot ex post facto-lovgivning gjelder for alle rettsområder - I strafferetten: Kravet om hjemmel senest samtidig med det faktum som inngrepet gjelder) følger allerede av grl. 96 («lov») o Jf. også EMK art. 7 (som element av lovskravet) o Rt (krigsforbrytelse): Forbudet er absolutt - Utenfor strafferetten: Se særlig Rt (rederiskatt): o Kravet om hjemmel senest samtidig med vedkommende handling eller begivenhet gjelder også her o Viss mulighet for unntak når «sterke samfunnsmessige hensyn» o Se særlig Rt (rederiskatt) Stemmer i hovedsak med Rt , Volstad (som gjaldt en forskrift, ikke kontroll med den lovgivende makt). Vernet utenfor kjerneområdet - Utgangspunktet er at inngrep i bestående tilstander/etablert virksomhet (samfunnsregulering) ikke er grunnlovsstridig - «Standardteorien» som utgangspunkt for å begrense handlefriheten likevel o Hva er en «rettslig standard»?

6 6 - Bør Stortinget eller domstolene avgjøre om en lov i seg selv er «urimelig» eller «urettferdig» (eller foreta en totalvurdering av inngrepet)? - Bedømmelse av lovens virkning i den enkelte sak kan føre til andre resultater? - Er lovbestemmelser noen gang «tilsidesatt» som «urimelig» eller «urettferdig»? o Flertallet i Rt (Volstad) går relativt langt i prøving etter slike linjer. Men saken gjelder en forskrift, ikke formell lov. KURSOPPGAVE «Grunnloven som lex superior: Grunnlag og anvendelse sett i lys av nyere rettspraksis» Kurslederen fastsetter innleveringsfrist og kan sette grenser for besvarelsens omfang. Slike grenser kan være nyttige som tvang til å konsentrere besvarelsen og få frem det viktigste (syntese), og for å disponere besvarelsen på en god måte. Oppgavegjennomgang holdes i forlengelsen av kurset FAKULTETSOPPGAVE, se Fakultetets nettsider Lykke til! Eivind Smith