STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT 1. Introduksjon til emnet 1.1 ordene «grunnlov», «statsforfatning» og «konstitusjon» 1.2 «jus»/«virkelighet» - normer (f. eks.: hvem har «kompetanse»?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har «makt»?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap 1.3 «jus»/«politikk» - «rettsliggjøring» (selv om grunnlov og lov er politiske vedtak)? - betydningen av bevissthet om behovet for å skille: Klarhet 1.4 konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet - Odyssevs og sirenene - hvordan kan grunnloven binde?

2 2 1.5 «konstitusjon» og «demokrati»: - demokratibegrepet - «demokrati» = «flertallsstyre»? - veien fra «absoutt» til «innskrenket» monarki (jfr. grl. 1) - «konstitusjonelt demokrati» = «innskrenket» demokrati»? 1.6 emnets aktualitet: Norske og utenlandske eksempler. - Følg nyheter og debatt med blikk for konstitusjonelle aspekter - Grunnlovsendringene i 2014 og 2015: Oversikt - Vær bevisst på den konstitusjonelle utviklingen i fremmede land (Egypt, Ukraina, Hellas, Skotland, Tyrkia, Thailand, EU/EØS ) 1.7 komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv - nettadresser for samlinger av fremmede konstitusjoner finnes nederst på siden på læremidlene - sammenhengen mellom litteratur og læringskrav o NB nye paragrafnumre i grunnloven - undervisningen og dens formål - undervisningen skal ikke være heldekkende - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, PBL-kurs og oppgaveskrivning - studentene har selv hovedansvaret for egen læring - viktigste råd for studiet: Helheten er viktigere enn detaljene 1.9 Norges grunnlov: en oversikt - grunnloven er også en «lov»: Start med å lese teksten (NB begge språk) o grunnloven er ikke «full av paragrafer som ikke lenger har noe reelt innhold» - gammelt og nytt språk

3 3 o Bokmål og nynorsk Likestilte Ikke alltid like o Forutsetning om språklig modernisering uten innholdsmessig endring o Også nye bestemmelser forutsettes å ha samme meningsinnhold o Fallgruver. Eks.: 75 bokstav b (låneopptak) o Gjør den språklige moderniseringen grunnloven lettere å forstå? De to versjoner som kilder til gjensidig belysning - litt om «hvilende» forslag og hvilke endringer som kan tenkes å forestå o unntaksklausul i rettighetskapitlet o kommuner/lokalt selvstyre o Norges Bank - hovedtyper av bestemmelser - systematikk o NB nytt kapittel (2014), sammenheng og inkonsekvenser - behovet for å arbeide på tvers av kapittelinndelingen o Eksempler: «Kongen» i nesten alle kapitler «Menneskerettigheter» i alle kapitler (direkte eller indirekte) 2. Hva er «konstitusjonell rett» (eller «statsforfatningsrett»)? 2.1 et materielt begrep? - rettsreglenes innhold avgjør, f.eks. slik at faget antas å handle om o a) «rettsregler om de høyeste statsorganer» (med hovedvekt på et institusjonelt/horisontalt perspektiv), og dessuten o b) «rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne» (med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv), jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag 1 - hvor tydelig er en slik materiell definisjon (hvilke regler om )? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon?

4 4 2.2 et formelt begrep? - vedtaksformen avgjør fagets omfang o den avgjør dermed også reglenes plass i rettsregelhierarkiet - jfr. skillet mellom den konstituerende, den grunnlovsendrende og de (andre) konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - hvordan kan eventuelt «uskrevne» konstitusjonelle normer innpasses? (se også i pkt. 5) o skillet mellom vedtaks- og endringsform - sammenheng med lex superior-prinsippet (jf. rettsregelhierarkiet) o forts.: offensiv vs. defensiv grunnlovskraft o eksempel: Rt (Opplysningsvesenets fond, jfr. grl. 116) 2.3 forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep - hvorfor velge det formelle begrepet som utgangspunkt? o Kriteriet er entydig o Kriteriet er det eneste som griper det vesentlige 2.4 formell konstitusjon og «vanlig» rettskildelære (se bl.a. pkt. 4) - de formelle rettsreglene må alltid tolkes 2.5 at konstitusjonen teller som positiv rett, innebærer rrett og slett at - grunnloven kan/skal anvendes ved domstolene o jfr. rettsregelsystemets hierarkiske organisering - Hva er alternativet til å betrakte grunnloven som del av den positive rett? o grunnloven konstituerer lovgivningsapparatet o når loven er fastsatt, uttrykker den allmennviljen (la volonté générale). Jfr. utviklingen i Frankrike

5 5 o dermed er det ikke grunnloven, men loven alene, som er positiv rett i den forstand at den skal anvendes i rettsapparatet - komparativt, historisk og aktuelt perspektiv på grunnloven som positiv rett (jfr. nærmere i pkt. 12) o Historisk utgangspunkt: Grunnloven teller ikke som positiv rett o Tilsvarende eksempler i dag: Nederland, UK, Israel, Kina Norden? o Kort om utviklingen i USA og Norge (se også i pkt. 11.3) o Dagens normaltilstand i verden: Grunnloven teller som positiv rett - kan det tenkes at bare deler av grunnlovsteksten teller som positiv rett? o Typer av bestemmelser (institusjonelle regler, rettighetsbestemmelser, symbolske bestemmelser/programerklæringer) o Ulike tyyper av rettighetsbestemmelser? Jfr. bl.a. Rt (Kløfta) lest i lys av nyere praksis, ikke minst Rt , rederiskatt 3. Grunnlovstolkning 3.1 Viktig perspektiv i de følgende punkter: - Tolkning som én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) 3.2 sammenhengen med (oppfatninger om) grunnlovens «rigide» eller «elastiske» karakter etter formelle kriterier (se i pkt. 5 om formell endring) - Jf. også forestillingen om «grunnlovskonservatisme» (se i pkt. 5.3) 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - «demokrati» (se også i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og «politikk» o hvem avgjør hva som er rett? Stortinget som lovgiver? Justisdepartementets lovavdeling? Domstolene? (se i pkt. 12, se også i 2.5 om konstitusjonen som positiv rett)

6 6 - den «konstitusjonelle kultur» - endret syn i vår egen tid? o Jfr. bl.a. Rt (rederiskatt), Rt (OVF), Rt (krigsforbrytelser) o Jfr. også rettsavgjørelser etter mai 2014, derunder Rt s (Acta) og Rt s. 93 (Maria) 3.5 typer av bestemmelser (rettighetsbestemmelser, institusjonelle regler ) o eldre juridisk litteratur snakket mest om tolkning av noen få bestemmelser - gjelder tolkningen o «firkantede» bestemmelser (eks.: valgreglene)? o «rettslige standarder» (eks.: aspekter av 97)? o hovedspørsmålet gjelder bestemmelser mellom disse ytterpunktene o «nye» rettighetsbestemmelser (2014) gir nye utfordringer 3.6 betydningen av andre gjengse argumentkilder (rettskilder) - i store deler av faget har rettspraksis begrenset betydning - tolkning i lys av «prinsipper» (likhet, legitim forventning, «privacy» )? o Har grunnloven 2 endret det tradisjonelle bildet? o Ny situasjon etter mai 2014? - Tolkning i lys av komparativt materiale? o om tolkning i lys av EMK og andre traktater, se i pkt ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære - ordlyden er utgangspunktet også her: - LES OG ANVEND GRUNNLOVSTEKSTEN 3.8 Noen særlige momenter - grunnlovens alder: Skal vi la oss «styre av de døde»?

7 7 o men (a): svært mange bestemmelser er nye o men (b): de gamle bestemmelsene som fortsatt gjelder, gjør det fordi de ikke senere er endret - lite forarbeider til grunnlovsbestemmelser. o Men likevel mer forarbeider for enkelte bestemmelser. Eksempler: 100, 108 Den nye «rettighetskatalogen» (2014) «Kodifisering» av eldre rett(soppfatning) Forutsetning om at ingen materiell endring som følge av grunnlovsendringene - Hva bør forarbeider bety ved grunnlovstolkning? o Betydningen av særtrekk som vedtaksperiode og særlige flertallskrav - uttalelser om grunnlovens tolkning i forarbeider til ordinære (formelle) lover o hva betyr det at «Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven»? Jfr. særlig Rt s. 67 (Kløfta) o spiller det noen rolle at det ikke er truffet noe vedtak etter 121? hvilken vekt skal vi legge på kravene etter 121 om form for vedtak om grunnlovsendring? - tolkning etter datidens terminologi (jfr. likevel moderniseringen i 2014) o (eks.: 17, 12, 50, 119, 26, 105) o men likevel: Grunnlovsvedtak som bevisst benytter et foreldet språk - To parallelle språk eks.: «bør» i 100 (vedtatt 2004, fornyet 2014) o Likestilte versjoner (utenlandske eksempler: Finland, Sveits ) o Forutsetning om tolkning = grunnloven før moderniseringen o Den ene versjonen kan være til hjelp ved forståelsen av den andre

8 8 o Men ulikheter forekommer (og flere kan oppstå gjennom nye vedtak) - formålsbetraktninger (eks.: 97 tilbakevirkning til gunst/til skade) - analogislutninger (eks.: 76 og 121 («lov»), 25 («land- og sjømakt»)) - systemtolkning (eks.: 12, 17, 21, 22, 25 osv. jfr ) o cf. 20 («i statsrådet») - endrede «omgivelser» o jfr. bl.a. Rt (Kløfta) ad institusjonelle regler - politiske «behov» o eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktaten om den internasjonale straffedomstolen 3.10 «pragmatisk» eller «frirettslig» tradisjon i Norge? - tradisjonen etter nytt klima? o Jfr. de tre høyesterettsdommene fra 2010 o Situasjonen etter mai 2014? - Hva bør tillegges størst vekt? o Begrunnelsen (den juridiske argumentasjon) eller o tolkerens syn på hva som er et «godt» resultat o Hvilken rolle spiller det om vi selv liker resultatet? o Eksempel: US Supreme Court om rett til abort (Roe v Wade, 1973) 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? 4.1 noen eksempler fra rettspraksis - Rt (Kløfta) ad «kjernen» (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven?) i kravet om «full erstatning» etter 105 når ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven o Jfr. forslag til klausul om rett til å begrense grunnlovsfestede rettigheter

9 9 - Rt (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller Veier noen rettighetsbestemmelser særlig tungt («relativisert rettighetsvern»)? - typer av rettighetshierarki o behov for å «balansere» motstridende rettigheter? - lærens bakgrunn og begrunnelse (USA, «preferred position» ) - lærens utbredelse o Rt s. 67 (Kløfta), premissene til senere dommer o Litteratur («tradisjonell», nyere tendenser (Skoghøy, Solheim, Smith)) - er læren fulgt i praksis? o forholdet mellom «obiter dicta» og «ratio decidendi» o jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus, tomtefeste og rederiskatt o Kløfta-saken er 40 år gammel o Endringene i fjerner uansett mye av grunnlaget for en slik lære 5. Konstitusjonell endring i annen form enn grunnlovstolkning 5.1 endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer «formell konstitusjon» - Grunnlovsbestemmelser og «uskrevne» konstitusjonelle normer 5.2 skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 5.3 endringer i grunnlovens tekst: Generelt - formell «rigiditet» eller «fleksibilitet»?

10 10 - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å gjøre grunnlovsendringer vanskeligere enn andre lovendringer: o forsinkelse o andre/flere organer o særlige flertallskrav 5.4 fortsettelse: grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme» o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning (se i pkt. 3) o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret: tvilsom før 2014 avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold) den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre - endringsreglene i Norge o 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd o ett vedtak er tilstrekkelig o tendensen til å fremsette mange alternative forslag o er kongelig veto (sanksjon) nødvendig? Jfr. 121 annet ledd (1913) o samlet: Grunnloven er ikke særlig vanskelig å endre - Hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt? o erfaringene fra 2004 ( 100) og ivaretakelse av «nye» behov innenfor grunnlovens regler - grunnloven som ramme for løpende praksis: Mye etterlates åpent - utfylling gjennom regler på lavere nivå (lov, forretningsorden osv., se i pkt. 8) - utfylling gjennom statspraksis: o rettspraksis? Jfr. 88

11 11 o annen praksis? - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4). o eksempel: Mange stortingsvedtak gjelder uten kongelig sanksjon - regelen følger av ordinær grunnlovstolkning o eksempel: «legalitetsprinsippet» (jfr. 49 og 75, lest i sammenheng med bestemmelser som legger kompetanse til andre statsorganer) se nå også 113 (med inadekvat ordlyd) 5.6 «Konstitusjonell sedvanerett»? - Hvorfor er det fortsatt nødvendig å snakke litt om dette emnet? - Ordet er tradisjonelt forstått som betegnelse på o a) uskrevne rettsregler o b) med konstitusjonell rang o c) som ikke bygger på grunnlovstolkning e.l. = «frittstående» regler - Gjengse kriterier: (iii) konstitusjonell // (i) sedvane // (ii) rett: o i) «sedvane» = faktisk regelmessighet hos hvem? Rettspraksis (jfr. 88)? Jfr. skillet obiter dicta/ratio decidendi o ii) «rett» Andre organers praksis (særlig parlamentarisk praksis)? gjengse kriterier: Varighet, konsistens, opinio iuris, godhet o iii) «konstitusjonell» betydning for plass i rettsregelhierarkiet dilemmaet: hvordan begrunne at Stortinget som lovgiver skal være bundet?

12 12 i) den påståtte regelen står i strid med en grunnlovsbestemmelse ii) ellers: o hvem har kompetanse til å konstatere «sedvanerett»? o hvem bør bestemme (demokratiargumentet)? Stortingets ansvar: Keiserens nye klær (J. A. Seip)? - lærens praktiske betydning o Den har aldri vært satt på spissen/testet o Den har aldri vært avgjørende for statsorganenes adferd o Den har neppe hatt mer enn retorisk betydning navn på ønskede resultater snarere enn begrunnelse for dem o En serie grunnlovsvedtak svekker den praktiske betydningen ytterligere Derunder 15 (negativ parlamentarisme) 82 (regjeringens opplysningsplikt) 101 (politiske partier, jfr. også 59) 113 («legalitetsprinsippet») 89 (domstolskontroll) o antagelig enighet om at læren er på hell uavhengig av hva man ellers måtte mene om den - Norges komparative særstilling o «constitutional conventions» i Det forente kongerike er noe annet - A lawyer s disease? 5.7 samtykke til traktater om «overnasjonalt» samarbeid - «overnasjonalt» samarbeid er som utgangspunkt grunnnlovstridig - utgangspunktet må da krav om grunnlovsendring etter forutgående samtykke av Stortinget etter 115 som sikkerhetsventil o Materiell endring uten endring i grunnlovens tekst

13 13 - sammenhengen mellom 26, 115 og nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») - forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? o begrunnelsen (konstitusjonell praksis) er lite overbevisende o eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? o i 2014: spor av ny utvikling (Finanstilsynet) men hvor langt? - kort om EØS (og EU) 5.8 konstitusjonell nødrett - «avvik» fra mer enn varig «endring» i konstitusjonen - Norge i komparativt lys («unntakstilstand», «beleiringstilstand») - historiske eksempler fra Norge (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) - typer av avvik (prosess, organ, substans) - hovedkriterier - særlig om «beredskapsloven» av 1950 (lov av 15. desember nr. 7) - konstitusjonelt grunnlag? o grunnlovens taushet o forholdet til grl. 17 o innebygget forutsetning? o «seierherrens justis»? 6. Materielle grenser for konstitusjonell endring? 6.1 «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige? - Hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor, 6.3)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India )

14 14-121: Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd») o i 1814? o i dag? - om domstolskontroll med grunnlovsendringer, se i pkt positivisme vs. motstandsrett erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - «jus» eller «moral»? - uansett: jurister er også mennesker! 6.3 gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5.3 og 5.8) - norske eksempler: 1814, Hva med 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen 7.1 direkte og indirekte (representativt) demokrati - litt om argumentasjonen 7.2 rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) 7.3 hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? - Praksis av konstitusjonell relevans: 1905 x 2, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslaget om endring i «Infra-konstitusjonelle kilder» 8.1 konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) - grunnlovens som konstitusjon, jfr. konstituerende og konstituerte statsmakter

15 kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) 8.3 et særnorsk tillegg: skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - et komparativt blikk («finanslov») - et formelt kriterium (vedtak etter 76 flg.) o Vedtaksformen avgjør (uansett vedtakets innhold) - når kan «formell lov» brukes? o Jfr. rettsregelhierarkiet: Alt som ikke står i strid med overordnet rett - når må «formell lov» brukes? o sammenhengen med lex superior-prinsippet o sammenhengen med «legalitetsprinsippet» (kravet om hjemmel i formell lov) o kravet følger av kasuistiske enkeltbestemmelser betraktet som utslag av en mer generell regel (se bl.a. 96, 75 og 100) o kravet følger nå også den nye bestemmelsen i 113 som generelt uttrykk for det etablerte «legalitetsprinsippet» er 113 svært misvisende som rent MR-orientert bestemmelse er 113 ufullstendig meningen er imidlertid at «legalitetsprinsippet» skal ha samme innhold som før - kravet om hjemmel i norsk lov o jfr. Rt (krigsforbrytelser): Strafferett o Gjelder antagelig generelt (men med nyanser) uansett rettsområde - hjemmelskjeden o «fullmaktslovgivning» (jfr. også uttrykket «materiell lov») 8.4 særlig om ordinære plenarvedtak - bevilgnings- og skattevedtak: «lov» i annen form.

16 16 o Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - «anmodningsvedtak» («resolusjoner») - rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? o Lovbestemmelser binder selvsagt den utøvende makt (men er fastsatt av den selv i forening med Stortinget, se 76 flg.) o Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende, er uten praktisk betydning 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden - hjemmelen: Grl er Stortinget bundet av sin egen forretningsorden? o Se 79 o.a.st. (krav om kvalifisert flertall mv.) 8.6 vedtak av den utøvende makt - hvem er «Kongen»? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen i statsråd: o «kongelig resolusjon» er vedtaksformen (uansett innhold), se 27 flg. o Delegasjon til departementene eller andre o Formelt finnes det intet nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - Kompetanser for den utøvende makt o grunnlovsumiddelbare kompetanser den tradisjonelle betegnelsen «prerogativ» gir et overdrevet bilde av «kamp» mellom storting og kongemakt (og av at Stortinget er utestengt fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (som i alle sammenlignbare land) o delegert kompetanse: I praksis det viktigste - hvem er «regjeringen»? I grunnloven benyttes ordet o dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13)

17 17 o dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) o konstitusjonelt sett er «regjeringen» som institusjon identisk med «Kongen i statsråd» - «parlamentarisme» o hovedvarianter: «negativ», «positiv», «konstruktiv» o i Norge: «negativ» parlamentarisme, se grl. 15 jfr «regjeringens» konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet o regjeringskonferansene, andre samarbeidsfora o avskåret innsyn og kontroll, jfr. Rt «statsrådet» vs. «statsråden» o den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) ordet «ministeransvaret» blir ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden alene men da svekkes utgangspunktet om regjeringens kollektive ansvar dette kan i sin tur bidra til å vanskeliggjøre viktig samordning 9. Folkerett og nasjonal rett 9.1 Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid ( 26, 75 ) 9.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter - i Norge følger dualismen av grunnloven o se 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 andre ledd - og av praksis, se bl.a. o Rt (oljestreik)

18 18 o Rt (Finanger I) o Rt (krigsforbryter) - gjelder dommer av Den europeiske menneskerettsdomstolen direkte i Norge? o gjelder dommene direkte i norsk rett (er de «overnasjonale»)? 9.3 diverse praktiske modifikasjoner fra utgangspunktet om dualisme - inkorporasjon/transformasjon - presumpsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 115 og 121) - disse «unntakene» har stor praktisk betydning! 9.4 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o Eksempler 26, 2. ledd («blir først bindende») 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 10. Særlig om grunnlovsfestede og «internasjonale» menneskerettigheter 10.1 «Menneskerettigheter» som honnørord 10.2 Menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK - grunnlovens «rettighetskatalog» etter vedtakelsen av grunnloven del E - (andre) rettighetsbestemmelser med internasjonalt opphav 10.2 Betydningen av grl nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter - hvorfor (i 2014) vedtak om plikt til å følge grunnloven? - rettigheter ifølge traktat (per mai 2014?) - paragrafens rettslige betydning: Deklarasjon eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp

19 19 o plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? 10.3 menneskerettsloven av sektorlovgivning og generell inkorporering (m.r.-loven 2) - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» = «semikonstitusjonelt nivå»? o sammenhengen med lex posterior-prinsippet o kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? o gir MR-loven 3 noe mer som tolkningsargument enn grl. 92? 10.4 skal grunnloven tolkes «i samsvar med» Europakonvensjonen mv.? - forutsatt at traktatene ikke er inkorporert på grunnlovs nivå gjennom 92 - utgangspunktet: Grunnloven tolkes autonomt - rettighetsbestemmelser står som regel ikke i strid med hverandre - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - En rekke av 2014-bestemmelser parafraserer bestemmelser i (særlig) EMK o Meningen var å «take the rights home» uten å endre deres innhold o Slike bestemmelser må som utgangspunkt tilkes i samsvar med EMK på vedtakstidspunktet inkludert begrensningsadgangen etter EMK (selv om forslaget om tilsvarende hjemmel i grunnloven ikke er vedtatt) hva med senere utvikling i praksis? o Hvem har det siste ord om den norske grunnlovens innhold? o Jfr. Rt. Rt s (Acta) og Rt s. 93 (Maria) - generelt: o tradisjonelt: ulike tolkningsmetoder

20 20 o diskusjonen om dommerkreativitet («living instrument») o EMK som uttrykk for europeisk minstestandard o statenes eget ansvar («subsidiaritet») 10.5 eksempel: Forbudet mot retroaktiv lovgivning ( 97) - forutsetning: tolkning i den etablerte tradisjonen, uten ny unntakshjemmel - generelt forbud eller forbud begrenset til visse sektorer? o et komparativt blikk - forholdet mellom grunnloven og EMK: o i strafferetten (særlig ad forbrytelser som er straffbare etter folkeretten): jfr. grl. 97 og EMK art. 7. Jfr. Rt (krigsforbrytelser) forslag om å endre 97 ble ikke vedtatt (2015) o utenfor strafferetten: 97 går antagelig lenger enn EMK (jfr. også EMK Protokoll art. 1), jfr. Rt (rederiskatt) - sammenhengen mellom 97 og hjemmelskravet o i strafferetten, jfr. Rt (krigsforbrytelser) om forholdet til i strafferetten o Absolutt forbud for retroaktiv lovgivning (jfr. krigsforbryter-dommen) - 97 utenfor strafferetten o Hovedskillet går mellom ex post facto-lovgivning: som hovedregel grunnlovsstridig inngrep i bestående tilstander («samfunnsregulering») med virkning fremover: som hovedregel tillatt jfr. ikke minst Rt (rederiskatt) avsnitt 153 (med ref. til Rt , Arves trafikkskole). se også Rt (Volstad) som riktignok ikke gjelder en lov, men et forvaltningsvedtak o nærmere om inngrep i bestående tilstander

21 21 «standardteorien» Bør Stortinget eller domstolene avgjøre hva som er «rimelig»? - sammenhengen med EMK første tilleggsprotokoll art. 1 (se 10.6) 10.6 eksempel: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art. 1 - jfr. Rt og.1306 (tomtefeste I og II) og EMD (Lindheim) 11. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 11.1 emnet: kompetanse (og plikt) for domstolene - privates rett til å gå til domstol («prøvingsrett») er et annet spørsmål - relasjonen til «prinsippet» om maktfordeling - rettsgrunnlag før 2015 o utelukkende spørsmål om betegnelse, ikke om realiteten grunnloven var tidligere taus «konstitusjonell sedvanerett»? (se i pkt. 5) 88 tolket i lys av snart 200 års praksis? o Etter juni 2015: 89 Inadekvat tekst Abstrakt kontroll med lover? Hva med kontrollen med forvaltningsvedtaks legalitet? Vedtatt under forutsetning om at ren kodifisering av praksis - NB domstolskontroll springer alltid ut av initiativ fra andre enn domstolen selv 11.2 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak (den utøvende makt) - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - typer av prosess (muntlig/skriftlig) - kontrollens omfang: utgangspunktet i maktfordeling (lovgivere/domstoler)

22 22 o Dermed: kontroll med vedtakenes «legalitet», ikke (også) deres «hensiktsmessighet» o Med dette utgangspunkt er grensedragningen sjelden vanskelig - legitimitetsspørsmålet (forsvarbart i et demokratisk samfunn?) o Rt , Polar: De spørsmål som oppstår ved domstolskontroll med lover gjør seg ikke «på tilsvarende måte» gjeldende o men i Rt (Volstad) er spørsmålet ikke nevnt, selv om saken gjaldt grunnlovsmessigheten av en forskrift (ikke av en lov)! - nærmere behandling i forvaltningsrett og sivilprosess 11.3 domstolskontrollen med lover m.v. (den lovgivende makt) - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av systemer for domstolskontroll med lover utenfor Norge (jfr. i 2.5) - fremveksten i Norge (fra ca. 1820), Wedel Jarlsberg-saken (1866, jfr. i 11.6), , 1976 osv. - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter 11.4 forts.: typer av kontroll - relater til kritikken av den nye 89 - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) o er Høyesterett en «konstitusjonsdomstol»? - sentralisert eller «diffus» kontroll (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge, men visse avvik i praksis) - formelle rettsvirkninger erga omnes eller inter partes (som i Norge, men visse avvik i praksis) - sammenhengen mellom kategoriene 11.5 forts.: resultatene - «tilsidesettelse» betyr ikke at lovbestemmelsen blir ugyldig,

23 23 - den men innebærer bare ikke-anvendelse av loven i den enkelte sak o f.eks. i form av frifinnelse fordi lovhjemmelen (straff mv.) står i strid med grunnloven (Rt (Boot boys) som eksempel) o likevel mulig med anvendelse av loven mot erstatning (eks.: Rt ) - domsbegrunnelsen: o åpen «tilsidesettelse», se f.eks. Rt (OVF) om «klar» grunnlovsstrid» o grunnlovskonform lovtolkning (i formen), se f.eks. Rt (Kløfta) - kan grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen alene (i Norge)? 11.6 forts.: domstolskontrollens normative legitimitet - Høyesterett en trussel mot demokratiet? o «udemokratiske domstoler»? (jfr. debatten om «rettsliggjøring») o hovedspørsmålet: hva betyr «demokrati»? (se i pkt. 1) - noen hovedargumenter: o den lovgivende makt er konstituert av grunnloven o rettsregelsystemet er hierarkisk organisert o men: jfr. Chief Justice Marshall (1803) / justitiarius Lasson (1866) a) er grunnloven overhodet «positiv rett»? (se bl.a. i pkt. 2.5) b) er hierarki-argumentet tilstrekkelig når grunnloven er uklar? c) hvem bør avgjøre slik tvilsspørsmål? - Noen momenter for å komme videre: o prosessens betydning: Muligheten til å bli hørt (refleksivitet) o kravet om begrunnelse o i tilknytning til politisk fastsatte referansenormer (grunnlov, lov ) o hvem har det siste ord om konstitusjonens innhold i fremtiden?

24 24 korreksjonsmuligheten ikke like stor i alle land som i Norge (se i pkt. 5.3) 11.7 domstolskontroll med grunnlovsvedtak? - kontroll med formen o Er det i det hele tatt tale om et «grunnlovsvedtak»? - kontroll med innholdet o jfr. pkt. 6 (er suprakonstitusjonelle normer positiv rett?) o jfr. også Rt (der et spørsmål av denne karakter ble avvist) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmulighet? - positivisme vs. «motstandsrett» (se i pkt. 6) 11.8 Riksretten o ved reformen i 2007 ble både institusjonen og av de tilhørende straffebestemmelsene «rettsliggjort» - betegnelsen o i 1814: «State Court» (komparativt f.eks. «High Court of Justice») o ikke «Court of impeachment» (som i Stortingets oversettelse til engelsk) - en domstol for sanksjoner (straff, erstatning) - ikke en domstol for normkontroll (tilsvarende en konstitusjonsdomstol) o men også en slik domstol må bygge på oppfatninger om hva som er «gjeldende statsrett» o historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om kongelig veto mot grunnlovsendringer o dermed kan også Riksretten i praksis bli en «konstitusjonsdomstol» - har vi behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?