STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE

Transkript

1 Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2016 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT 1. Introduksjon til emnet 1.1 ordene «grunnlov», «statsforfatning» og «konstitusjon» 1.2 «jus»/«virkelighet» - vårt fag handler om normer/normative utsagn (eks.: Stortinget og Kongen har kompetanse til å vedta lover, jf. grl. 49 (1) og 75 flg.) - vårt fag handler ikke primært om å beskrive faktisk atferd (f.eks.: hvem har «makt»?) - konstitusjonell rett/statsvitenskap - men viktig å se sammenhengen: Rettsregler er en viktig del av «virkeligheten» 1.3 «jus»/«politikk» - grunnlov, lov, forskrift, traktat er politiske vedtak - «rettsliggjøring» (som tømmer politikken for innhold)? o men både grunnlov og lov er jo politiske vedtak o Kan ha mer for seg om folkerettsregler enn om (rent) norske rettsregler

2 2 - betydningen av bevissthet om skillet mellom politisk og rettslig argumentasjon o Behovet for klarhet 1.4 konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet - hvordan kan grunnloven binde politisk handlefrihet? o strengere endringsprosedyre o Odyssevs og sirenenes sang - hvordan kan grunnloven tjene som viktig politisk redskap? 1.5 «konstitusjon» og «demokrati»: - demokratibegrepet: Er «demokrati» = «flertallsstyre»? o finnes det andre viktige elementer i et godt demokrati? o finnes det andre viktige elementer i «det gode samfunn»? - veien fra «absolutt» til «innskrenket (konstitusjonelt) monarki», jf. grl. 1 - derfra videre til «konstitusjonelt demokrati» o er «konstitusjonelt demokrati» = «innskrenket» demokrati»? 1.6 emnets aktualitet: Norske og utenlandske eksempler. - Følg nyheter og debatt med blikk for konstitusjonelle aspekter - De norske grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016: Oversikt o Også: Hva som ikke ble vedtatt (eks.: Hjemmel for inngrep i rettigheter) - Vær bevisst på den konstitusjonelle utviklingen i fremmede land o Fredspris til Tunisia o Frankrike, Egypt, Ukraina, Hellas, Spania/Katalonia, Tyrkia, Thailand, UK, valget i USA, EU/EØS 1.7 komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv

3 3 - nettadresser for samlinger av fremmede konstitusjoner finnes nederst på siden på læremidlene - sammenhengen mellom litteratur og læringskrav o NB nye paragrafnumre i grunnloven - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, PBL-kurs og oppgaveskriving - undervisningen og dens formål o undervisningen skal ikke være heldekkende - studentene har selv hovedansvaret for egen læring o skaff deg oversikt før du dykker ned i (alle) detaljene o helheten er alltid viktigere enn detaljene 1.9 Norges grunnlov: en oversikt - grunnloven er også en «lov»: Start med å lese teksten (NB på begge språk) o grunnloven er ikke «full av paragrafer som ikke lenger har noe reelt innhold» - gammelt og nytt språk - forutsetningen at språklig modernisering (2014) uten innholdsmessig endring o Likevel en rekke inadekvanser. Eks.: 17 (begge språk), 49 (bokmål) - Bokmål og nynorsk: Likestilte o men ikke alltid innholdsmessig identiske o Eks.: 75 bokstav b (låneopptak), 109 («ivareta» vs «utvikle») - Også nye bestemmelser forutsettes å ha samme betydning på begge språk - Gjør den språklige moderniseringen grunnloven lettere å forstå? o De to versjonene kan være nyttige til gjensidig belysning o Eks.: 26 («forbund» vs «folkerettslege avtaler») - hovedtyper av bestemmelser i den norske grunnloven (og generelt)

4 4 o institusjonelle bestemmelser (konstitueringen av staten) o materielle grenser for hva som kan bestemmes uten grunnlovsendring (særlig om rettigheter) o symbolsk pregede bestemmelser (historie, verdier, mål ) - systematikk o NB nytt kapittel (2014), sammenheng og inkonsekvenser o behovet for å arbeide på tvers av kapittelinndelingen Eks.: «Kongen» i nesten alle kapitler, «menneskerettigheter» i alle kapitler (direkte eller indirekte) 2. Hva er «konstitusjonell rett»/«statsforfatningsrett»? 2.1 et materielt begrep? - rettsreglenes innhold avgjør om de regnes som konstitusjonell rett, f.eks. slik at faget antas å handle om o a) «rettsregler om de høyeste statsorganer» med hovedvekt på et institusjonelt/horisontalt perspektiv, o b) og «rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne» med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv, jfr. bl.a. rettighetserklæringen av 1789 art. 2 og 16, Finlands grundlag 1 - hvor tydelig er en slik materiell definisjon (hvilke regler om regnes med)? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon? 2.2 et formelt begrep? - den vedtaksform som er benyttet for å fastsette en rettsregel, avgjør om den regnes som konstitusjonell rett o dermed avgjør den også reglenes plass i rettsregelhierarkiet - jfr. skillet mellom den konstituerende, den grunnlovsendrende og de (andre) konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.)

5 5 - hvordan kan «uskrevne» konstitusjonelle normer innpasses? (se også pkt. 5) o skillet mellom vedtaks- og endringsform selv om den ikke er fastsatt etter reglene i 121, kan normen likevel bare endres eller oppheves i samsvar med reglene der - sammenheng med lex superior-prinsippet (jf. rettsregelhierarkiet) o fortsettelse: «offensiv» vs. «defensiv» grunnlovskraft «offensiv» = normen trenger motstridende regler lenger ned i systemet til side «defensiv» = normen består inntil den er endret i (minst) samme form o eksempel: Rt (Opplysningsvesenets fond, jfr. grl. 116) loven var allerede endret, men grl. 116 var ikke endret og gikk dermed foran/trengte til side den nye lovbestemmelsen 2.3 forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep - dekker litt av det samme området, men store ulikheter 2.4 Det formelle begrepet er best egnet som utgangspunkt fordi o Kriteriet (vedtaksform) er entydig o Kriteriet er det eneste som griper det vesentlige poenget om spenning mellom konstitusjonen som binding/redskap og «ordinær» politikk - Men dette kriteret opphever ikke «vanlig» rettskildelære (se bl.a. pkt. 4) o De formelle rettsreglene må alltid tolkes før vi vet om deres innpasning i regelhierarkiet har konsekvenser vis à vis rettsregler på andre nivåer 2.5 at konstitusjonen teller som positiv rett, innebærer rett og slett at - grunnloven kan anvendes ved domstolene o og skal anvendes når det er nødvendig for å avgjøre saken - kan det tenkes at bare deler av grunnlovsteksten teller som positiv rett? o Typer av bestemmelser (institusjonelle regler, rettighetsbestemmelser, symbolske bestemmelser/programerklæringer)

6 6 o Ulike typer av rettighetsbestemmelser? o Rt (Kløfta) må nå forstås i lys av nyere praksis (ikke minst Rt , rederiskatt) og av grl. kap. E 2.6 Hva er alternativet til å betrakte grunnloven som del av den positive rett? - grunnloven konstituerer lovgivningsapparatet - når dette apparatet har vedtatt en lov, er det denne som uttrykker allmennviljen (la volonté générale), jfr. Frankrike (Rousseau o a) - dermed blir det loven alene, ikke (også) grunnloven, som teller som positiv rett i den forstand at den (også) skal anvendes i rettsapparatet 2.7 historisk, komparativt og aktuelt perspektiv på grunnloven som positiv rett (jfr. nærmere i pkt. 12) - Historisk utgangspunkt: Grunnloven teller ikke som positiv rett! - Tilsvarende eksempler i dag: Nederland, Israel, Kina, (UK) Norden? - Kort om den avvikende utvikling i USA og Norge (se også i pkt. 11.3) - Dagens normaltilstand i verden: Grunnloven teller som positiv rett 3. Grunnlovstolkning 3.1 Viktig perspektiv i de følgende punkter: - Tolkning utgjør én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) 3.2 sammenhengen mellom tolkkning og synet på hvor lett grunnloven kan endres - Er grunnloven «rigid» eller «elastisk»? (Se i pkt. 5 om formell endring) - Jf. også forestillingen om «grunnlovskonservatisme» (se i pkt. 5.3) 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - «demokrati» (se også i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og «politikk» o hvem avgjør hva som er riktig tolkning av grunnloven?

7 7 Stortinget som lovgiver (jfr. elementer av «Kløfta-læren»)? Justisdepartementets lovavdeling (i seg selv, som rådgiver for Stortinget)? Domstolene? se pkt. 12 samt 2.5 (grunnloven som positiv rett) - den «konstitusjonelle kultur» - endret syn i vår egen tid? o Jfr. bl.a. Rt (rederiskatt), Rt (OVF), Rt (krigsforbrytelser) o Jfr. også rettsavgjørelser etter mai 2014, derunder Rt s (Acta) og Rt s. 93 (Maria) Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett 3.5 tolkning av ulike typer av bestemmelser (rettigheter, institusjonelle regler ) o eldre litteratur snakker mest om tolkning av noen få paragrafer - gjelder tolkningen o «firkantede» bestemmelser (eks.: valgreglene)? o «rettslige standarder» (eks.: aspekter av 97)? - hovedspørsmålet gjelder bestemmelser mellom disse ytterpunktene o Rettighetsbestemmelsene fra 2014 gir nye utfordringer 3.6 betydningen av andre gjengse argumentkilder (rettskilder) - i store deler av faget har rettspraksis begrenset betydning - tolkning i lys av «prinsipper» (likhet, legitim forventning, «privacy» )? o Tradisjonelt: Liten vekt på «prinsipporientert» tolkning o Har grunnloven 2 endret det tradisjonelle bildet? o Ny situasjon etter mai 2014? Igjen: Spor av fraksjonsstrid internt i Høyesterett - Tolkning i lys av komparativt materiale?

8 8 o Nyttig for å sette norske problemstillinger og løsninger i perspektiv o Andre lands løsninger er selvsagt ikke bindende hos oss o Om tolkning i lys av EMK og andre traktater etter 2014, se i pkt ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære - GRUNNLOVSTEKSTEN (ordlyden) er utgangspunktet også her: 3.8 Noen særlige momenter - grunnlovens alder: Skal vi la oss «styre av de døde»? Men: o (a) svært mange bestemmelser er nye o (b) gamle bestemmelser gjelder fordi de ikke senere er endret - lite forarbeider til grunnlovsbestemmelser o Men likevel mer forarbeider for enkelte bestemmelser. Eksempler: 100, 108 o Den nye «rettighetskatalogen» (2014) «Kodifisering» av eldre rett(soppfatning) Forutsetning om fravær av innholdsmessig (materiell) endring - Den rettskildemessige betydningen av forarbeider ved grunnlovstolkning o Samme som ved tolkning av ordinær lov? o Betydningen av særtrekk som vedtaksperiode og særlige flertallskrav - uttalelser om tolkning av grunnloven i forarbeider til ordinær (formell) lov o Utgangspunktet for debatten: Rt s. 67 (Kløfta) o Men: Nyere rettspraksis (ikke minst i 2010) og debatt o Hva betyr det at «Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven»? o Spiller det noen rolle at intet formelt vedtak er truffet? hvilken vekt skal vi legge på kravene etter 121 om vedtaksform form grunnlovsendringer?

9 9 - tolkning etter datidens terminologi (jfr. likevel moderniseringen i 2014) o eks.: 17, 12/50/119, 26, 105 o men likevel: Grunnlovsvedtak som bevisst benytter et foreldet språk eks.: «bør» i 100 (vedtatt 2004, fornyet 2014) - To parallelle språkversjoner av grunnloven o Likestilte versjoner (utenlandske eksempler: Finland, Sveits ) o Forutsetning for begge: tolkes = grunnloven før moderniseringen o Den ene versjonen kan være til hjelp ved forståelsen av den andre o Men ulikheter forekommer (og kan også oppstå gjennom nye vedtak) - formålsbetraktninger (eks.: 97 bare tilbakevirkning til skade er forbudt) - analogislutninger (eks.: 76 og 121 («lov»), 25 («land- og sjømakt»)) - systemtolkning (eks.: 12, 17, 21, 22, 25 osv. («Kongen») jfr ) - endrede «omgivelser» o jfr. bl.a. Rt (Kløfta) ad institusjonelle regler - politiske «behov» o eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktat («Roma-vedtektene») om den internasjonale straffedomstolen 3.10 «Pragmatisk» eller «frirettslig» tradisjon i Norge? - tradisjonen etter nytt klima? o Jfr. de tre høyesterettsdommene fra 2010 o Mer uavklart situasjon etter grunnlovsendringene i mai 2014? - Hva bør vi legge vekt på ved bedømmelsen av en rettsavgjørelse? o Begrunnelsen (den juridiske argumentasjon)? o tolkerens syn på hva som er et «godt» resultat?

10 10 Hvilken rolle spiller det om vi selv liker resultatet? Eksempler: US Supreme Court Roe v Wade (1973) om abort Obergefell v Hodges (2015) om likekjønnede ekteskap 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? 4.1 noen eksempler fra rettspraksis - Rt (Kløfta) ad «kjernen» (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven?) i kravet om «full erstatning» etter 105 når ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven o Jfr. det forslaget om generell klausul om begrensning i grunnlovfestede rettigheter som ble nedstemt i Stortinget i Rt (politistreik), jfr. grunnloven 17 («ikke stride mot de lover som Stortinget har gitt») - Rt (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art Rt (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller Veier noen rettighetsbestemmelser særlig tungt («relativisert rettighetsvern»)? - Typer av rettighetshierarki o behov for å «balansere» rettigheter som ikke begge kan gjelde fullt ut? Eks.: Ytringsfrihet og personvern - Den norske «lærens» bakgrunn og begrunnelse (USA, «preferred position principle») - lærens utbredelse o Domspremissene i Rt s. 67 (Kløfta) og senere o Litteratur «tradisjonell» litteratur - er læren fulgt i praksis? nyere tendenser (Bårdsen, Skoghøy, Solheim, Smith )

11 11 o jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus, tomtefeste og rederiskatt o teller «obiter dicta» like mye som «ratio decidendi»? o Kløfta-saken er 40 år gammel o Grunnlovsendringene i fjerner uansett mye av grunnlaget 5. Konstitusjonell endring i annen form enn grunnlovstolkning 5.1 skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 5.2 endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer «formell konstitusjon» - Grunnlovsbestemmelser og «uskrevne» konstitusjonelle normer 5.3 endringer i grunnlovens tekst: Generelt - Er grunnloven formelt «rigidid» eller «fleksibel»? - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å vanskeliggjøre grunnlovsendringer: o forsinkelse o krav om medvirkning av andre/flere organer o strengere flertallskrav 5.4 Grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme» o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning (se i pkt. 3) o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret var tvilsom allerede før 2014 åpenbart avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold)

12 12 den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre grunnloven er endret mer enn 300 ganger - endringsreglene i Norge o 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd ett vedtak er tilstrekkelig tendensen til å fremsette mange alternative forslag o er kongelig veto (sanksjon) nødvendig? Jfr. 121 annet ledd (1913) o samlet: Grunnloven er ikke særlig vanskelig å endre - Hvor godt ivaretas hensynet til folkesuvereniteten? o Kravet om mellomliggende valg. Men: o Erfaringene fra blant annet 2004 ( 100) og ivaretakelse av endringsbehov innenfor grunnlovens regler - grunnloven som ramme for løpende praksis: Den etterlater stort rom for o utfylling i regler på lavere nivå (lov, forretningsorden osv., se i pkt. 8) o utfylling gjennom statspraksis: rettspraksis (jfr. 88) annen statspraksis? - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4). o eksempel: Mange stortingsvedtak binder uten kongelig sanksjon - dagens forståelse av bestemmelsen følger av ordinær grunnlovstolkning o eksempel: «legalitetsprinsippet» (jfr. 49 og 75, lest i sammenheng med bestemmelser som legger kompetanse til andre statsorganer) o se nå også 113 (men: til dels inadekvat ordlyd) 5.6 «Konstitusjonell sedvanerett»?

13 13 - Er det fortsatt nødvendig å snakke om dette emnet? o En rekke grunnlovsendringer dekker nå det meste av dette feltet - Uttrykket er tradisjonelt forstått som betegnelse på o a) uskrevne rettsregler o b) med konstitusjonell rang o c) som ikke bygger på grunnlovstolkning e.l. = «frittstående» regler - De gjengse kriteriene trer frem av de tre ordene som betegnelsen består av: o (iii) konstitusjonell (i) sedvane (ii) rett: (i) «sedvane» = faktisk regelmessighet hos hvem? o Rettspraksis (jfr. 88) o Men husk skillet obiter dicta/ratio decidendi Annen statspraksis (særlig parlamentarisk praksis)? (ii) «rett» gjengse kriterier: Varighet, konsistens, opinio iuris, «godhet» (iii) «konstitusjonell» betydning for reglenes plass i rettsregelhierarkiet men: hvordan kan vi begrunne at den lovgivende makt skal være bundet av slike regler? o a) hvis den påståtte regelen «gjelder» selv om den står i strid med en grunnlovsbestemmelse, må den selv ha konstitusjonell rang (lex superior) o b) hvis regelen ikke står i strid med grunnloven: hvem har da kompetanse til å konstatere at det foreligger «sedvanerett»? hvem bør kunne bestemme i et demokrati?

14 14 Stortingets ansvar? Jf. «Keiserens nye klær» (J. A. Seip) - lærens praktiske betydning o Den har aldri vært satt på spissen/testet o Den har aldri vært avgjørende for statsorganenes adferd o Altså har den nok aldri hatt annet enn retorisk betydning Det er tale om et navn man har satt på «ønskede» resultater snarere enn om noen begrunnelse for dem o Unsett syn på disse spørsmål svekker en rekke grunnlovsvedtak dens praktiske betydning ytterligere Derunder 15 (negativ parlamentarisme) 82 (regjeringens opplysningsplikt) 101 (politiske partier, jfr. også 59) 113 («legalitetsprinsippet») 89 (domstolskontroll) o Det er antagelig enighet om at læren nå er på hell - Norges komparative særstilling o Uttrykket «constitutional conventions» i UK sikter til noe annet - A lawyer s disease? o Det kan ofte være grunn til å kartlegge regelmessigheter i statspraksis o Men hvorfor skal Stortinget være bundet fordi «sånn er det gjort før»? 5.7 samtykke til traktater om «overnasjonalt» samarbeid - «overnasjonalt» samarbeid er som utgangspunkt grunnlovsstridig o «overnasjonalt» betyr i denne sammenheng at noen «der ute» kan bestemme med direkte virkning i norsk rett uten at det formelt avgjørende vedtaket treffes av norske myndigheter (ved lov e a) - utgangspunktet må dermed være krav om grunnlovsendring etter forutgående samtykke av Stortinget etter 115 gir en sikkerhetsventil o materiell endring uten endring i grunnlovens tekst

15 15 - sammenhengen mellom 26, 115 og 121 o Folkerettslige traktater mv inngås alltid av Kongen ( 26 første ledd) o Stortinget må alltid medvirke. Spørsmålet er medvirkningen skal skje ved grunnlovsendring ( 121) ved samtykke med alminnelig flertall ( 26 andre ledd) eller ved samtykke med kvalifisert flertall ( 115) 6 nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») - forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? o begrunnelsen («konstitusjonell praksis») er lite overbevisende o eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? - i 2016 (Finanstilsynet i EU) o 115 er benyttet for andre gang i sin historie o Samtidig snakker proposisjonen mye om «regeken» om «mindre vesentlig myndighetsoverføring» o Uklart hvor mye 2016-vedtaket vil bety i årene som kommer - kort om EØS (og EU) 5.8 konstitusjonell nødrett - «avvik» fra mer enn varig «endring» i konstitusjonen o NB Vanlig lov mv. inneholder ofte «nødsfullmakter» - Norge i komparativt lys («unntakstilstand», «beleiringstilstand») o grunnlovens taushet o historiske eksempler (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) o utviklingen i Frankrike (etter Bataclan 2015) - typer av avvik (prosess, organ, substans) - hovedkriterier

16 16 o «seierherrens justis»? - særlig om «beredskapsloven» av 1950 (lov av 15. desember nr. 7) o konstitusjonelt grunnlag? grunnlovens taushet forholdet til grunnloven 17 (provisoriske anordninger) innebygget «forutsetning» om at avvik kan bli nødvendig? 6. Materielle grenser for konstitusjonell endring? 6.1 «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») o Hvorfor betegnelsen ikke er helt adekvat - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige? - Hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor, 6.3)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India ) o 121: Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd») o i 1814? o i dag? - hvem avgjør om grensene er overskredet? o Domstolene eller Stortinget som grunnlovsendrende makt? - nærmere om domstolskontroll med grunnlovsendringer o kontroll med vedtaksformen er det i det hele tatt tale om et «grunnlovsvedtak»? o kontroll med innholdet er suprakonstitusjonelle normer positiv rett? komparative erfaringer jfr. Rt (et spørsmål av denne karakter ble avvist)

17 17 - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmuligheten? 6.2 positivisme vs. motstandsrett erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - «jus» eller «moral»? - uansett: jurister er også mennesker! 6.3 gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5.3 og 5.8) - norske eksempler: 1814, Hva med 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen 7.1 direkte og indirekte (representativt) demokrati - litt om argumentasjonen (enkeltsak versus helhetssyn/konsekvenser) - eksempler fra Norge og andre land (Sveits, delstater i USA, UK/EU) 7.2 Hovedformer - rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) - obligatorisk eller fakultativ folkeavstemning (referendum) - krav om minste deltagelse eller minstestørrelse på flertall? 7.4 hva bestemmer den norske grunnloven om folkeavstemninger? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? 7.5 praksis av konstitusjonell relevans: 1905 x 2, 1972, konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslaget om endring i «Infra-konstitusjonelle kilder» 8.1 konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) - grunnloven som konstitusjon (jf. konstituerende og konstituerte statsmakter)

18 kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) - kravet gjelder når noe annet ikke følger av grunnloven selv ( 17, 75 ) - se nå også 113 (nærmere nedenfor) 8.3 et særnorsk tillegg: Skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - et komparativt blikk («finanslov») - et formelt kriterium (vedtak etter 76 flg.) o Vedtaksformen avgjør (uansett vedtakets innhold) - når kan «formell lov» brukes? o Jfr. rettsregelhierarkiet: Alt som ikke står i strid med overordnet rett - når må «formell lov» brukes? o sammenhengen med lex superior-prinsippet o sammenhengen med «legalitetsprinsippet» (kravet om hjemmel i formell lov) o «kasuistiske» enkeltbestemmelser (bl.a. 96, 75 og 100) betraktet som utslag av en mer generell regel (jf. ovenfor om 49 osv.) o kravet følger nå også av den nye bestemmelsen i 113 misvisende som uttrykk for det etablerte legalitetsprinsippet ufullstendig som rent MR-orientert bestemmelse (grl. del E) «legalitetsprinsippet» skal imidlertid ha samme innhold som før - kravet om hjemmel i norsk lov o jfr. Rt (krigsforbrytelser): I strafferetten er kravet absolutt o men gjelder generelt (med nyanser) uansett rettsområde, jf. dualismen - «fullmaktslovgivning» og hjemmelskjede o jfr. også uttrykket «materiell lov»

19 særlig om ordinære plenarvedtak - Bevilgnings- og skattevedtak ( 75): «lov» i annen form. o Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - «anmodningsvedtak» o oppfyller sitt formål i kraft av sin politiske egentyngde o også rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? Instrukser i form av lovbestemmelser binder også den utøvende makt (som selv vært med på å vedta dem, se 76 flg.) Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende: Uten praktisk betydning 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden - hjemmelen: Grl er Stortinget bundet av sin egen forretningsorden? o Forretningsordenen vedtas med alminnelig flertall. o Hvorfor da kreve kvalifisert flertall mv. for endring (se bl.a. 79)? 8.6 vedtak av den utøvende makt - hvem er «Kongen»? o (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen som statssjef o Statsrådsbehandling og «kongelig resolusjon» er nødvendig vedtaksform (uansett innhold), se 27 flg. o Delegasjon til departementene eller andre o Det finnes intet formelt nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - Kompetanser for den utøvende makt o grunnlovsumiddelbare kompetanser

20 20 den tradisjonelle betegnelsen «kongelig prerogativ» gir et misvisende bilde av «kamp» mot kongemakten (og av at Stortinget i meget stor grad er avskåret fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (som i alle andre land) o kompetanse bygd på lovgivning mv.: kvantitativt viktigst - hvem er «regjeringen»? o I grunnloven benyttes ordet dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13) dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) o konstitusjonelt sett er institusjonen = «Kongen i statsråd» - utpeking av regjeringens medlemmer: «parlamentarisme» o Utnevnes av Kongen i statsråd (se 12 jf. 21 og 27 flg.) o i lys av politiske mstyrkeforhold i og rundt Stortinget o Varianter av parlamentarisme: «negativ», «positiv», «konstruktiv» o I Norge: «negativ» parlamentarisme, se grl. 15 jfr «regjeringens» konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet o regjeringskonferansene, andre samarbeidsfora o avskåret innsyn og kontroll, jfr. Rt «statsrådet» vs. «statsråden» o den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) o ordet «ministeransvaret» blir ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret bare påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden og at de andre må holde seg unna o men da svekkes mulighetene for samordning 9. Folkerett og nasjonal rett

21 Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid ( 26, 75 ) 9.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter - i Norge følger dualismen av grunnloven o se 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 andre ledd - og av rettspraksis o Se bl.a. Rt (oljestreik), Rt (Finanger I), Rt (krigsforbryter) - gjelder dommer av Den europeiske menneskerettsdomstolen direkte i Norge? o er de «overnasjonale» (se i 5.7)? - diverse NB praktiske modifikasjoner i utgangspunktet om dualisme o inkorporasjon/transformasjon o presumpsjonsprinsippet o «overnasjonalt» samarbeid (jfr. 115 og 121) 9.4 Avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» - 26, 2. ledd («blir først bindende») («dog ikke forandre denne grunnlov») 10. Særlig om grunnlovfestede og «internasjonale» menneskerettigheter 10.1 «Menneskerettigheter» som honnørord 10.2 Menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK - grunnlovens «rettighetskatalog» etter vedtakelsen av grunnloven del E - (andre) rettighetsbestemmelser med internasjonalt opphav 10.2 Betydningen av grl nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter

22 22 - hvorfor (i 2014) vedta at grunnloven skal «respekteres og sikres»? - bare rettigheter ifølge «for Norge bindende traktater» o bare traktater ratifisert per mai paragrafens rettslige betydning: Deklarasjon eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp o plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? o debatten ( ) om 92 som bestemmelse om inkorporasjon Dommer Bårdsen mot (de fleste) andre 10.3 menneskerettsloven av sektorlovgivning og generell inkorporering (MR-loven 2) - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2) o «forrang» = «semikonstitusjonelt nivå»? o sammenhengen med lex posterior-prinsippet o kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? o gir MR-loven 3 noe mer som tolkningsargument enn grl. 92? 10.4 Skal grunnloven tolkes «i samsvar med» Europakonvensjonen mv.? - utgangspunktet: Grunnloven skal tolkes autonomt o rettighetsbestemmelser står som regel ikke i strid med hverandre o gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - en rekke 2014-bestemmelser parafraserer bestemmelser i (særlig) EMK o Meningen var å «take the rights home» uten å endre deres innhold o Slike bestemmelser må som utgangspunkt tolkes i lys av EMK mv. slik traktaten var å forstå på vedtakstidspunktet Rt s. 93 (Maria)

23 23 o inkludert begrensningsadgangen etter EMK (selv om grunnloven ikke har noen tilsvarende, generell klausul) o hva med senere utvikling i praksis? - Hvem har det siste ord om den norske grunnlovens innhold? o Rt s. 93 (Maria) - generelt: ulike tolkningsmetoder o diskusjonen om dommerkreativitet («living instrument») o EMK som uttrykk for europeisk minstestandard o statene har selv hovedansvaret («subsidiaritet») 10.5 eksempel: Forbudet mot retroaktiv lovgivning ( 97) - generelt forbud eller forbud begrenset til visse sektorer? o et komparativt blikk - forholdet mellom grunnloven og EMK o i strafferetten (særlig ad forbrytelser som er straffbare etter folkeretten) jfr. grl. 97 og EMK art. 7 Rt (krigsforbrytelser) o utenfor strafferetten forslag om å endre 97 ble ikke vedtatt (2015) 97 går trolig lenger enn EMK jf. Rt (rederiskatt) men jf. EMK Protokoll art. 1 (?) - sammenhengen mellom 97 og kravet om hjemmel i lov o jfr. Rt (krigsforbrytelser) om forholdet til 96 - I strafferetten: o Absolutt forbud for retroaktiv lovgivning (jf. Rt )

24 24 - Utenfor strafferetten o Hovedskillet går mellom ex post facto-lovgivning: som hovedregel grunnlovsstridig «egentlig tilbakevirkning» inngrep i bestående tilstander («samfunnsregulering») med virkning fremover: som hovedregel tillatt «uegentlig tilbakevirkning» jfr. ikke minst Rt (rederiskatt) avsnitt 153 (ref. til Rt , Arves trafikkskole), HR A (Carl I. Hagen) se også Rt (Volstad) som riktignok ikke gjelder en lov, men et forvaltningsvedtak, o nærmere om inngrep i bestående tilstander «standardteorien» o Bør Stortinget eller domstolene avgjøre hva som er en «rimelig» lov? - sammenhengen med EMK første tilleggsprotokoll art. 1 (se 10.6) 10.6 eksempel: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art. 1 - Rt og.1306 (tomtefeste I og II), jf. EMD (Lindheim) 11. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 11.1 emnet: kompetanse (og plikt) for domstolene - privates rett til å gå til domstol («prøvingsrett») er et annet spørsmål - relasjonen til «prinsippet» om maktfordeling - rettsgrunnlag før 2015: Grunnloven var taus o «konstitusjonell sedvanerett»? (se i 5) eller 88 tolket i lys av snart 200 års praksis? o Utelukkende spørsmål om betegnelse, ikke om realitet - etter juni 2015: Grl. 89. Men:

25 25 o Inadekvat tekst Har vi fått et system for abstrakt kontroll med lover? Hvor ble det av kontrollen med forvaltningsvedtaks legalitet? - Men: Vedtatt under forutsetning om at ren kodifisering av tidligere rett o Når bestemmelsen er uklar, må vi søke tilbake til det etablerte - NB domstolskontroll springer alltid ut av initiativ fra andre enn domstolen selv 11.2 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak (den utøvende makt) - typer av domstoler (alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler) o I Norge: Mange forvaltningsorganer er forvaltningsdomstoler de facto (Trygderetten, UNE ) - typer av prosess (muntlig/skriftlig) - Kontrollens omfang o Maktfordelingen (lovgivere/domstoler) som utgangspunkt domstolene skal anvende rettsregler som er vedtatt av andre, ikke selv skape dem o Dermed: kontroll med vedtakenes «legalitet», ikke (også) deres «hensiktsmessighet» (innenfor lovens grenser) o Med dette utgangspunkt er grensedragningen sjelden vanskelig - legitimitetsspørsmålet o Er domstolskontroll med forvaltningen forsvarbart i et demokratisk samfunn? o Rt , Polar: De spørsmål som oppstår ved domstolskontroll med lover gjør seg ikke «på tilsvarende måte» gjeldende her o men i Rt (Volstad) er spørsmålet ikke nevnt, selv om saken gjaldt grunnlovsmessigheten av en forskrift (ikke av en lov)! - nærmere behandling i forvaltningsrett og sivilprosess 11.3 Domstolskontrollen med lover mv. (den lovgivende makt)

26 26 - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av domstolskontroll med lover utenfor Norge (jfr. i 2.5) - fremveksten i Norge (fra ca. 1820) o Wedel Jarlsberg-saken (1866, jfr. i 11.6), , 1976 osv. - typer av bestemmelser o institusjoner, rettigheter 11.4 forts.: typer av kontroll - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) o er Høyesterett en «konstitusjonsdomstol»? - sentralisert eller «diffus» kontroll (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) o jf. den relevante delen av kritikken mot den nye 89 - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge, men visse avvik i praksis) - formelle rettsvirkninger erga omnes eller inter partes (som i Norge, men visse avvik i praksis) - sammenhengen mellom kategoriene o ex ante-kontroll kan ikke være konkret, osv forts.: resultatene - «tilsidesettelse» betyr ikke at lovbestemmelsen blir ugyldig, men - innebærer bare ikke-anvendelse av loven i den enkelte sak o f.eks. i form av frifinnelse fordi lovhjemmelen (straff mv.) står i strid med grunnloven (Rt (Boot boys) som eksempel) o i saker av økonomisk karakter kan det likevel være mulig å anvende loven mot erstatning (eks.: Rt ) - domsbegrunnelsen o åpen «tilsidesettelse», se f.eks. Rt (OVF) om «klar» grunnlovsstrid

27 27 o grunnlovskonform lovtolkning, se f.eks. Rt (Kløfta) - domskonklusjonen o kan grunnlovsstrid leses ut av konklusjonen alene? 11.6 forts.: domstolskontrollens normative legitimitet - «Høyesterett en trussel mot demokratiet»? (LoR 1999 s ) o «udemokratiske domstoler»? (jfr. debatten om «rettsliggjøring») - hovedspørsmålet: hva betyr «demokrati»? (se i pkt. 1) - noen hovedargumenter: o den lovgivende makt er konstituert av grunnloven o rettsregelsystemet er hierarkisk organisert med grunnloven på toppen o jfr. Chief Justice Marshall (1803) / justitiarius Lasson (1866) - men: o er grunnloven overhodet «positiv rett»? (se bl.a. i pkt. 2.5) o er hierarki-argumentet tilstrekkelig når grunnloven er uklar? o hvem bør avgjøre slike tvilsspørsmål? - Noen momenter for å komme videre: o prosessens betydning: Muligheten til å bli hørt (refleksivitet) o kravet om begrunnelse o i tilknytning til politisk fastsatte referansenormer (grunnlov, lov ) o hvem har siste ord om konstitusjonens innhold i fremtiden? korreksjonsmuligheten i politikkens hender o denne muligheten er ikke like stor i alle land som i Norge (se i pkt. 5.3) 11.7 domstolskontroll med grunnlovsvedtak? - se i pkt. 6.1 ovenfor

28 Riksretten o ved reformen i 2007 ble både institusjonen og av de tilhørende straffebestemmelsene «rettsliggjort» - betegnelsen o i 1814: «State Court» (komparativt f.eks. «High Court of Justice») o ikke «Court of impeachment» (som i Stortingets versjon på engelsk) - en domstol for sanksjoner (straff, erstatning), ikke bare for å bli kvitt folk - ikke en domstol for normkontroll (tilsvarende en konstitusjonsdomstol) o men også en slik domstol må bygge på (ratio decidendi) oppfatninger om hva som er «gjeldende statsrett» historisk viktig eksempel i Norge: Dommene i 1884 om kongelig veto mot grunnlovsendringer o dermed kan også Riksretten i praksis bli en «konstitusjonsdomstol» - trenger vi en domstol til å avgjøre konstitusjonelle spørsmål uten at saken må tvinges inn former som handler om straff eller andre personlige sanksjoner?