Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016

Transkript

1 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål, delta i diskusjoner, arbeide med oppgaver osv. Kursene skal ikke være småforelesninger. Hovedemnene er de samme for alle kurs. Innenfor disse rammer har lederne frihet til å velge problemstilling og materiale i samråd med kursdeltagerne. Dette kan f.eks. føre til at et emne strekkes over mer enn én kursdag eller at et element bortfaller helt. Emner som ligger utenfor de rammer som følger av kursplanen, skal ikke behandles. Kurset skal - bidra til å se vår konstitusjon i et prinsipielt og komparativt perspektiv. - bidra til å aktualisere stoffet (gjennom oppmerksomhet om vedtatte og foreslåtte grunnlovsendringer i Norge, arbeid med nye konstitusjoner og/eller debatter mv i andre land husk f.eks. på siste fredspris til Tunisia). - ha et rettskildeorientert perspektiv. Undervisningstilbudet må betraktes under ett. Kursene er derfor innrettet mot andre emner enn de som har stått sentralt i forelesningene. Undervisningen tar ikke sikte på å dekke alle deler av faget. Men studentens arbeid med utvalgte emner vil gi grunnlag for å forstå mer generelle trekk ved faget og for å sette seg inn i andre emner. Det samme gjelder arbeid med kursoppgave, PBL-kurs, fakultetsoppgave mv. I det følgende angis hovedtrekkene i det felles kursopplegget. Hvert «tema» passer som utgangspunkt til én dobbelttime/én kursdag. KURSOPPLEGGET: HOVEDTREKK Tema 1 Isen brytes: Om kurset og noen overgripende emner Hva betyr «grunnlov» og «konstitusjon»? - Idégrunnlaget før og nå (folkesuverenitet, menneskerettigheter ) - «Konstitusjon» og «demokrati» - Konstitusjonens ulike funksjoner, i Norge og andre land Skillet mellom «konstituerende» og «konstituerte» makter - Jfr. Rt (Opplysningsvesenets fond) - Sammenhengen med lex superior-prinsippet - (Rettslig) «kompetanse» og (faktisk) «makt»

2 2 «Maktfordelingsprinsippet» - A) Ett ord, mange mulige utforminger (maktforening, -adskillelse). - B) Rettslig/faktisk situasjon i Norge - C) Maktfordelingen mellom den konstituerende og de konstituerte makter o Hvem bør endre grunnlovens innhold? Bør det skje ved formelt vedtak eller ved (om)tolkning? Tema 2 De konstituerte makter I: Den lovgivende makt Overordnede perspektiver - Folkesuverenitetsprinsippet - Ett- eller tokammersystem - Samvirke mellom parlamentet og den utøvende makt Stortingets sammensetning og organisering - Hovedformer for valg - Parlamentets hovedfunksjoner - Delegasjon av kompetanse. «Fullmaktslovgivning» - Kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen (legalitetsprinsippet mv.) Vedtaksformer - «Formell lov» og andre «plenarvedtak». Har skillet rettslig betydning? Folkerett og nasjonal rett: Dualisme og monisme - Grunnlovens utgangspunkt i Norge: Dualisme (med eksempler) - Hvordan kan folkerettsregler likevel bli del av den nasjonale rett? - Folkerettens praktiske rolle i norsk rett o Inkorporering, transformasjon, presumpsjon (med eksempler) Tema 3 De konstituerte makter II: Den utøvende makt Parlamentarisme og demokrati - Ulike former for parlamentarisme (negativ, positiv, konstruktiv ) - Parlamentarisme og maktfordeling Parlamentarismens rettslige status i Norge - Hovedreglene i grl Debatten om «investitur» og oppløsningsrett - Hvilken status har kabinettspørsmål (praktisk og rettslig)?

3 3 Statssjef og regjering. Beslutningsformer (grl. 12 osv. jfr. 27 flg.) - «Kongen» som statssjef = Kongen i statsråd ( 27 flg.) o Kravet om kontrasignatur - Ministerstyre og -ansvar: o Forvaltningshierarkiet (grl. 3 og 12) Det norske systemet stemmer med det gjengse i Europa o Regjeringens kollektive ansvar ( 5 mv.) vs «ministeransvaret» - Grunnlovsumiddelbare kompetanser for Kongen (i statsråd) o Kommandomyndighet, utenriksstyre osv. o Libya-bombingen som eksempel Tema 4 De konstituerte makter III: Den dømmende makt Maktfordeling: Domstolene og de andre statsorganene - Rettsstatens krav om uavhengige domstoler (jfr. nå også grl. 95) - Alminnelige domstoler, forvaltningsdomstoler, konstitusjonsdomstoler - Kompetanse (og plikt) for domstolene, rett for partene («prøvingsrett») Domstolskontroll med forvaltningen - Det grunnleggende skillet legalitet-skjønn, jfr. maktfordelingsprinsippet - Se nærmere i forvaltningsretten Domstolskontroll med lover - Konstitusjonen som positiv rett? - Fremveksten av det norske systemet i praksis (fra ca. 1820, 1866, 1918 ) - Rettslig status i dag o 89 (inadekvat ordlyd tolkes i samsvar med det etablerte systemet) - Kontrollformene (i et komparativt perspektiv) o Alminnelig/spesialisert, ex ante/ex post, konkret/abstrakt osv. - Formelle rettsvirkninger (i et komparativt perspektiv) o «tilsidesettelse» ikke = ugyldighet o osv. - Kontrollens normative legitimitet o Forsvarbar i et demokratisk samfunn? Tema 5 Grenser for de konstituerte makter I

4 4 A. Generelt om rettighetsvernet - Hovedtyper av rettigheter. Positive og negative rettigheter (friheter) - Rettigheter og deklarasjoner («plikter» for statsmyndighetene): Eksempler? Vernet etter grunnloven - Etter grunnlovsendringene i mai 2014: Del E (men også andre bestemmelser) - Sammenlign med fremmede konstitusjoner (USA, ulike land i Europa ) - Sammenlign med EMK og andre sentrale konvensjoner Internasjonale menneskerettigheter i norsk rett - «Sektormonisme», menneskerettsloven og annen lovgivning om folkeretten som del av norsk rett - Grl. 92: Videreføring av 110 C eller «inkorporering» på grunnlovsnivå? - Grunnlovstolkning i lys av EMK mv.? o Nye rettighetsbestemmelser som parafraserer bestemmelser i EMK mv. o Andre bestemmelser? o Hvem har siste ord om tolkningen av den norske grunnloven? - Menneskerettsloven 3: «Forrang» i kraft av lov? o Men: Kan den lovgivende makt binde seg selv? - Sier noe mer enn det som i alle fall følger av grl. 92 sett i sammenheng med lex posterior- og presumsjonsprinsippet? B. Ytrings- og informasjonsfrihet - Hensynene bak 100, se annet ledd - Det er ikke rettighetene, men inngrep i dem, som må begrunnes - Sammenlign med EMK art Nærmere om hjemmelskravet (jfr. NRK-saken) - Vernet for «frimodige ytringer», jfr. strl. 135 a (med aktuell rettspraksis) - Andre aktuelle saker (TV Vest) - Andre aktuelle debatter (forbud mot hijab i politiet = inngrep i ytringsfriheten?) - Er demonstrasjonsfriheten vernet av 100? Se nå (også) 101 (2) Tema 6 Grenser for de konstituerte makter II A. Forbudet mot retroaktive (tilbakevirkende) lover - Vernet mot retroaktive lover i Norge og andre land

5 5 - Hensyn bak 97. «Vern for den legitime forventning»? - Hvorfor har ikke EMK en tilsvarende generell bestemmelse? - En foreslått klausul om adgang til å begrense grunnlovfestede rettigheter (avgjøres våren 2016) kan påvirke den fremtidige tolkningen Vernet i paragrafens kjerneområde (rettsstaten) - Kravet om hjemmel senest samtidig med det faktum som inngrepet gjelder (ex post facto-lovgivning) gjelder generelt - I strafferetten: kravet følger allerede av grl. 96 («lov») o Jfr. også EMK art. 7 (som element av lovskravet) o Rt (krigsforbrytelse): I prinsippet absolutt - Utenfor strafferetten: Se særlig Rt (rederiskatt): o Samme hovedregelen om hjemmel senest samtidig med vedkommende handling eller begivenhet o Men: Viss mulighet for unntak når «sterke samfunnsmessige hensyn» o Se særlig Rt (rederiskatt) o Stemmer med Rt , Volstad (men denne saken gjaldt en forskrift, ikke kontroll med den lovgivende makt). Vernet utenfor kjerneområdet - Inngrep i bestående tilstander/etablert virksomhet: Samfunnsregulering - «Standardteorien». Hva er en «rettslig standard»? - Bør Stortinget eller domstolene avgjøre om en lov i seg selv er «urimelig» eller «urettferdig» (eller foreta en totalvurdering av inngrepet)? - Kan bedømmelsen av lovens virkning i den enkelte sak bli en annen? - Er lovbestemmelser noen gang «tilsidesatt» som «urimelig» eller «urettferdig»? o Flertallet i Rt (Volstad) går relativt langt i prøving etter slike linjer. Men saken gjelder en forskrift, ikke formell lov. B. Vernet for eiendomsrett - Vernet i Norge, i andre land og etter EMK tilleggsprotokoll art. 1 - Hensyn bak 105: Likhet. Annet? - Vern av den økonomiske verdi eller av eiendomsretten som sådan? - Hva betyr «fordrer», «statens tarv», «av statskassen»?

6 6 Ekspropriasjon - Hva betyr «avgi»? - Hva betyr «full erstatning»? «Rådighetsbegrensninger» - Faller som utgangspunkt utenfor - Ingen nye eksempler på erstatning for at «rådighetsbegrensning» etter 105 Sammenhengen med 97 - Hvorfor regnes ikke omfordeling mellom partene i en kontrakt mv. som ekspropriasjon etter 105? - Jfr. særlig Rt og (tomtefeste I og II) sammenholdt med EMD dom 12. juni 2012 (Lindheim). KURSOPPGAVE «Grunnloven som lex superior: Grunnlag og anvendelse sett i lys av nyere rettspraksis» Kurslederen fastsetter innleveringsfrist og kan sette grenser for besvarelsens omfang. Slike grenser kan være nyttige som «tvang» til å konsentrere besvarelsen og få frem det viktigste (syntese), og for å disponere den på en god måte. Oppgavegjennomgang holdes i forlengelsen av kurset FAKULTETSOPPGAVE, se Fakultetets nettsider Lykke til! Eivind Smith