Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Transkript

1 Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering Innenfor de privatrettslige fag er det minst tre forskjellige perspektiver som er relevante i forbindelse med internasjonalisering: 1. Hvordan reguleres privatrettslige forhold som har fremmede elementer? Eks.: Norsk kjøper og tysk selger: Norsk eller tysk rett? Italiensk borger som bor i Norge og gifter seg med en nordmann: Skilsmisse etter italiensk eller norsk rett? Norsk borger som flytter til Spania og dør: Norsk eller spansk arverett? Disse spørsmål studeres i faget Internasjonal privatrett 2. Er det andre måter å regulere et rettsforhold på enn den norske? Eks.: Skal kontrakter tolkes bokstavelig for å fremme forutsigbarhet (engelsk rett)? Skal de tolkes i henhold til rimelighet for å fremme konkret riktige løsninger (tysk rett)? Skal erstatningsansvar være basert på objektiv allokering av risiko (engelsk rett)? Skal det være basert på aktsomhet (tysk rett)? Disse spørsmål studeres i faget Komparativ rett. Engelsk kontraktsrett studeres i faget English Contract Law 3. Finnes det harmoniserte regler på europeisk eller internasjonalt nivå for privatrettslige forhold med fremmede elementer? Eks.: CISG, UNIDROIT Prinsipper, PECL, Study Group, CFR. Hvordan skal disse tolkes? Kan et internasjonalt kontraktsforhold reguleres utelukkende av disse kilder? Må nasjonal rett supplere dem? Disse spørsmål studeres i faget International Commercial Law B. Internasjonale perspektiver i dagens studietilbud I dag er det i 5. avdeling flere valgfag for hvert av disse perspektiver. Imidlertid har norske studenter lite glede av disse: Internasjonal privatrett (pkt.1 ovenfor) undervises ikke lenger på grunn av sparetiltakene; Engelsk kontraktsrett, Komparativ rett (pkt. 2 ovenfor) og International commercial law (pkt. 3 ovenfor) undervises på engelsk og kun få norske studenter deltar. 1

2 Enkelte innslag av europeisering og internasjonalisering (pkt. 3 ovenfor) kan finnes i undervisning og pensum i de tidligere avdelinger. C. Mulige tiltak for å øke internasjonaliseringen i studietilbud En kan vurdere om alle tre ovennevnte perspektiver bør innføres i studiene tidligere enn i dag. 1. Internasjonal privatrett Etter mitt syn er internasjonal privatrett (pkt. 1 ovenfor) fundamental og alle studenter bør gjøres kjent med den. Dette fordi internasjonal privatrett er (til tross for navnet) en del av norsk rett: Det finnes i norsk rett enkelte lovfestede lovvalgsregler, samt rettspraksis og litteratur disse er en del av det norske rettskildebildet og studentene bør ha kunnskap til dem. Videre tilsier samfunnsutviklingen at jurister bør vite hvordan man forholder seg til en situasjon som har fremmede elementer.dette har direkt praktisk relevans i profesjonsstudien. I tillegg kan det nevnes at internasjonal privatrett er et satsingsområde i EU. En mulig måte å innføre internasjonal privatrett i studiene på er å: (i) Skape rom til spørsmål om lovvalg i de enkelte materiellrettslige fagene i 1. og 3. avdeling samt rettkildelære; (ii) Skape rom til spørsmål om vernetingsvalg og anerkjennelse av fremmede dommer i de enkelte prosessfagene i 4. avdeling; (iii) Gjenopprette undervisning i valgfaget internasjonal privatrett i 5. avdeling (gjerne integrert i en pakke med internasjonal profil). Dette forutsetter at læringskravene i de eksisterende materielle og prosessuelle fagene i henholdsvis 1. og 3., samt 4. avdeling utvides til å dekke også lovvalg og vernetingsvalg, og at det skapes rom til tilsvarende pensum og undervisning. Videre forutsetter det at eksamensoppgaver tar hensyn til det internasjonalprivatrettslige materialet. Det er tilstrekkelig i denne fase av studien med en kort innføring for å gjøre studentene kjent med grunnprinsipene, kilder og metode i internasjonal privatrett. En fordypning kan tilbys i valgfaget i 5. avdelingen. 2. Harmonisering og komparativ rett Harmonisering (pkt. 3 ovenfor) og komparativ rett (pkt. 2 ovenfor) er også viktige i utdannelsen. Spesielt europeisering av obligasjonsretten er meget aktuell og kan være en nyttig komplement til studie av norsk rett. I sin tur kan europeiseringen bedre forstås hvis man er kjent med hovedlinjene i andre nasjonale rettsystemer gjennom komparativ rett. Begge disse perspektiver er viktige for å bedre forstå norsk rett og dens plass i forhold til andre rettssystemer. Deres relevans til en praktisk profesjonsstudie er imidlertid ikke direkte. Europeiske og komparative perspektiver kan lett integreres i undervisningen og i pensum fortløpende der emnet gjør en sammenligning spesielt interessant. Flere lærere ved Instituttet 2

3 deltar aktivt i europeisering eller harmonisering innenfor de respektive fagområdene, derfor bør det være nærliggende for dem å trekke de parallelle som er relevante i løpet av deres undervisning. En mer systematisk gjennomgang av disse perspektiver kan tilbys i valgfagene (gjerne integrert i en pakke med internasjonal profil). I denne forbindelse er det viktig å merke at studentene og jurister har en tendens å se på engelsk eller amerikansk rett som den mest representative manifestasjon av utenlandsk eller harmonisert rett. Engelsk og amerikansk rett er imidlertid representativ for det som går under navn Common Law. I verden finnes flere såkalte juridiske familier; av disse er Civil Law viktigst for Norge ettersom norsk og skandinavisk rett har nær bånd med tysk rett, i hvert fall innefor obligasjonsretten. En av forklaringer for at engelsk eller amerikansk rett likevel blir av mange norske jurister ansett som mer relevant er manglende språkkunnskap utover engelsk. Når søk i litteratur gjøres kun på engelsk blir viktige deler av den juridiske debatt holdt utenfor. Ett av formålene i studien bør være å rette opp inntrykket at de utenlandske og internasjonale perspektivene er ensbetydende med engelsk eller amerikansk rett. Fordypning i komparativrettslig perspektiv utover det som gjøres i dag (valgfag komparativ rett og valgfag engelsk kontraktsrett) kan imidlertid være ressurskrevende. En mulig løsning er å involvere de utenlandske stipendiater som vi har på fakultetet, for eksempel ved å åpne til studentene de komparativrettslige seminarene som jeg foreslo for doktorgradsprogrammet. (jfr vedlegg). D. Oppsummering: Innføring til alle + pakke med internasjonal profil for de spesielt interesserte Opplegget som beskrevet ovenfor består av to forskjellige tiltak: (i) (ii) Innføring i de forskjellige internasjonale perspektiver integrert i eksisterende undervisning dette ville bety 1-2 dobble undervisninstimer og tilsvarende pensum innenfor hvert materiellrettslig (og prosessuellrettslig) fag. Dette bør også dekkes i eksamensoppgavene. Disse undervisningstimer vil sannsynligvis måtte være separate timer for internasjonal privatrett, mens de kan godt integreres løpende i behandling av norsk stoff for komparativ rett og harmoniseringens vedkommende; For de studenter som har spesiell interesse i de internasjonale perspektiver kunne valgdelen tilbys i form av en pakke som inneholder de eksisterende og ovennevnte fagene: Internasjonal privatrett, internationl commercial law, comparative private law, English law of contract. De fleste av disse fagene (alle med unntak av internasjonal privatrett) undervises i dag på engelsk. I tillegg kunne komme deltagelse i de komparative seminarene som er beskrevet i vedlegget. 3

4 VEDLEGG Til: Prodekan for undervisning Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 20. august 2008 Emne: Forslag til permanent komparativrettslig seminar Jeg viser til tidligere samtaler om emnet. Forslaget sikter til å imøtekomme to ulike utfordringer som fakultetet står ovenfor: 1) Behov for en bedre utnyttelse av utenlandske stipendiater i forbindelse med undervisning 2) Behov for å øke internasjonalisering i studiet og i den vitenskapelige aktivitet Forslaget går ut på å involvere de utenlandske stipendiater som er ansatt ved fakultetet i et undervisningsopplegg som er beregnet primært for PhD studentene men kan godt være åpen for de fast ansatte og eventuelt studenter. Opplegget kunne bli fast innslag ved doktorgradsprogrammet og ved de forskjellige institutters seminarrekker. Opplegget skal være case-basert, slik at samme faktum blir analysert og løst med utgangspunkt i de forskjellige rettsystemenes prinsipper, kilder, juridisk metode og praksis. Hver stipendiat skal utarbeide caseanalyse og løsning ut fra vedkommendes eget rettssystem. Analysene og løsningene blir så diskutert og sammenlignet i seminaret, slik at alle deltagere får muligheten til å bli kjent med hvert systems grunnprinsipper og juridisk metode. Formålet med dette er å vise hvordan rettsystemets karakteristikker påvirker utfallet i konkrete saker formålet er ikke å orientere om spesifikke regler i de ulike land. Sistnevnte er kun et middel som brukes for å gjennomføre sammenligningen. Opplegget forutsettes gjennomført i tre faser: 1) Utvelgelse av en case som er spesielt egnet til å vise de underliggende forskjellene eller likhetene i de ulike rettssystemer (inklusivt det norske). Opplegget er egnet for alle fag og bør ikke være begrenset til privatretten eller offentlig retten. Formuleringen av casen bør foretas (under veiledning) av en eller flere fast ansatte med tilstrekkelig kjennskap til det relevante fagområdet og hovedtrekkene i de ulike rettsystemer, samt forståelse av den komparativrettslige metode. Oppleggets nytteverdi er knyttet til at casen er valgt slik at den viser forskjellige tilnærminger til samme spørsmål, eventuelt like tilnærminger som skjules bak forskjellige reguleringer eller forksjellige tilnærminger som skjules bak like reguleringer. 2) Utarbeidelse av caseanalysen og løsningen foretas av den enkelte stipendiaten 3) Diskusjonen og sammenligningen foretas i plenum. Det er viktig at diskusjonen legger vekt på sammenligningen og får frem hvordan de ulike rettssystemenes prinsipper, kilder og metode kan påvirke utfallet. Uten bevisst bruk av den komparative metode blir seminaret fort en orientering om hvordan saken ville bli løst i de forskjellige land. Dette har mindre verdi for forståelsen av de generelle poenger. 4

5 Begrunnelsen for forslaget er dobbel: På den ene side har erfaringen vist at mange utenlandske stipendiater som er ansatt ved fakultetet sliter med å oppfylle hele sin opplysningsplikt. Dette skyldes hovedsakelig at de ikke har studert i Norge og må opparbeide kunnskap til rent norske fag før de blir tilbudt å undervise i de vanlige fagene. De engelskspråklige fagene er ikke nødvendigvis for alle en fullt god løsning heller, ettersom de også forutsetter kvalifisering og interesse i det relevante fagområde. På den andre siden har NOKUT påpekt at fakultets aktivitet kunne med fordel bli mer internasjonalisert. Erfaringsmessig kan de norske stipendiatene bruke lang tid til å opparbeide forståelse om at andre rettsystemer kan ha forskjellige tilnærminger enn den norske, samt at formuleringer og strukturer som blir tolket og anvendt på en måte i Norge kan bli tolket og anvendt på forskjellig vis i andre rettsystemer til tross for at de på overflaten ser likt ut. Et komparativrettslig seminar som det som foreslås her kunne bidra til å utnytte bedre ressursene ved å bidra til at de juridiske tradisjoner som er representert ved fakultetet blir gjort tilgjengelig til hele miljøet. Hvis arbeidet med å utarbeide og gjennomføre opplegget blir godskrevet i undervisningsregnskapet, får de utenlandske stipendiater uttelling for deres bidrag til internasjonaliseringen av fakultetet. Dette kan bidra til oppfyllelse av deres undervisningsplikt på en måte som er gunstig for fakultetet. 5