Internasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER

Transkript

1 JUS Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring både om overordnede trekk på menneskerettighetsområdet og om enkeltrettighetene. Vi ønsker at studentene skal delta aktivt i timene. Det er viktig at alle forbereder seg slik som beskrevet nedenfor. Dommer trenger ikke nødvendigvis leses i sin helhet. Finn frem til de delene som er viktige for problemstillingene som tas opp. Det er ikke like lett i begynnelsen, men en viktig trening for juridisk virke. Mesteparten av materialet finnes i Doms- og kjennelsessamlingen for 1. studieår. Øvrig materiale legges ut på Fronter. Det er i tillegg nyttig å være klar over at lovdata publiserer sammendrag på norsk av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. I. Første kursdag: Torturforbudet EMD, Selmouni mot Frankrike EMD, Gäfgen mot Tyskland Oslo tingsrett, Soningsforhold for terrorist (saken ligger på Fronter) 1) Det gjelder et absolutt forbud mot tortur etter EMK. Har vi tilsvarende forbud mot tortur i Grunnloven? Eller i SP? 2) Diskuter hva det innebærer at forbudet er absolutt og ufravikelig folkerett (jus cogens). 3) Hvorfor tror dere det skilles mellom henholdsvis «tortur» og «umenneskelig eller nedverdigende behandling»? 3) Gå til Selmouni mot Frankrike-saken: a) Hva var de rettslige spørsmålene i denne saken? 1

2 b) Diskuter hva som menes med dynamisk eller evolutiv tolking med utgangspunkt i denne saken. Kan forholdsmessighet/proporsjonalitet spille inn ved fastleggingen av den nedre grensen for hva som utgjør tortur? c) Se også kritisk på Frankrikes anførsler for EMD. 4) Gå til Gäfgen mot Tyskland-saken: a) Hva var de rettslige spørsmålene i denne saken? b) Hva sier saken oss om den absolutte karakteren til torturforbudet? c) Er EMDs konklusjon rimelig, sett i forhold til hva som stod på spill? 5) Gå til Soningsforhold for terrorist-saken: a) Hva var det som gjorde at tingretten kom til at EMK artikkel 3 var brutt? b) Hvilke rettskilder stod sentralt i tingrettens tolking av EMK artikkel 3? c) Hvorfor ble det ikke tatt utgangspunkt i Grunnloven? II. Annen kursdag: Retten til privat- og familieliv, utsendelse av voksne og barn som ikke er statsborgere Denne dagen er det fint å dele kursgruppen i tre slik at en gruppe fokuserer på de to EMD-dommene, en gruppe fokuserer på Maria-dommen og en gruppe fokuserer på internflukt-dommen. Alle må sette seg inn i Barnekomiteens generelle kommentar om barnets beste. (Gruppen kan også deles i to, dersom kursleder synes dette er mest hensiktsmessig.) FNs Barnekomité, Generell kommentar nr. 14 om prinsippet om barnets beste (kommentaren ligger på Fronter) EMD, Nunez mot Norge EMD, Jeunesse mot Nederland (saken ligger på Fronter, se særlig premiss og ) Høyesterett, Rt s. 93 (Maria) Høyesterett, Rt s (Internflukt) (saken ligger på Fronter. Nærmere instruksjoner ved lesing av dommen: Fra førstvoterende (dommer Utgård): les premiss og premiss Fra annenvoterende (dommer Bergsjø): les premiss Fra tredjevoterende (dommer Ringnes): les premiss ) 1) Analyser strukturen i EMK artikkel 8. Hvordan skiller den seg fra EMK artikkel 3? 2) Hva menes med «legalitetskontroll», «formålskrav» og «proporsjonalitetskrav»? Få frem de tre vilkårene for at et inngrep er forholdsmessig/proporsjonalt. 3) Hvordan er retten til privat- og familieliv regulert i SP, sammenlignet med EMK artikkel 8? 2

3 4) Alle gruppene bes si noe om hovedpoenget i sakene de har forberedt. Særlig bør man se på hvordan hensynet til barnets beste, slik det er forankret i FNs barnekonvensjon og utdypet i Barnekomiteens generelle kommentar, kommer inn i de rettslige argumentene: - Kan det sies noe om metoden? - Hvilke deler av den generelle kommentaren fremstår som særlig viktige? - Hvilken vei går utviklingen? III. Tredje kursdag: Likhet og forbudet mot diskriminering EMD, Konstantin Markin mot Russland EMD, Christine Goodwin mot Storbritannia Se også på teksten i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) artikkel 5a) 1) Hva handlet Konstantin Markin-saken om? På hvilken måte er KDK artikkel 5a) reflektert i Konstantin Markin-saken? 2) Drøft vernet mot diskriminering som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet. Finn først frem til diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Sammenlign med SP artikkel 26. 3) Kan man fortsatt si at EMKs diskrimineringsvern er «aksessorisk»? 4) Finn ut hvor norsk ratifikasjon av EMK TP nr. 12 står i dag. Hva vil ratifikasjon føre til av endringer i EMKs diskrimineringsvern for Norge? 5) Hva handlet Christine Goodwin-saken om? Domstolen kommer til at klageren, Christine Goodwin, hadde krav på beskyttelse av sitt privatliv etter artikkel 8 EMK. Kunne artikkel 14 EMK også ført frem? 6) Diskusjon om avveiningen mellom vern mot diskriminering og retten til privatliv: Det kan reises tvil om hvor effektivt dagens vern mot diskriminering i norsk lovgivning er. Les i Aftenposten om sosionomstudenten som ikke fikk hybel fordi han heter Mubarak og har familie fra Somalia, samt om en utleiers perspektiv: b.html Det heter i diskrimineringsloven om etnisitet 2 om «Lovens saklige virkeområde»: «Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.» I Prp. L 88 ( ) s. 158 heter det: 3

4 «Om forholdet er rent personlig, og dermed faller inn under unntaket fra virkeområdet, avhenger ikke bare av personkretsen, men også av hva slags aktivitet det er tale om. Hvis det gjelder utleie av hybel i egen leilighet der utleieren deler inngang og bad mv. med leietakeren, må dette regnes som et personlig forhold og således være unntatt loven. Ansettelsesforhold regnes ikke som private forhold, selv om det er tale om ansettelse av nære familiemedlemmer.» Spørsmål: På hvilken måte gir forarbeidsteksten uttrykk for en avveining mellom diskrimineringsvern og retten privatliv? Og hvordan forholder forarbeidsteksten seg til de menneskerettslige normene om diskrimineringsvern og retten til privatliv? Diskutér få frem argumenter fra både privatlivs-siden og diskriminerings-siden. IV. Fjerde kursdag: Religions- og ytringsfriheten EMD, Leyla Sahin mot Tyrkia EMD, Lillo-Stenberg og Sæther mot Norge (hvis tid: EMD, Lautsi mot Italia avklares med kurslærer) FNs barnekomité, konkluderende observasjon til Frankrike 2004, premiss FNs kvinnediskrimineringskomité, konkluderende observasjon til Frankrike 2008, premiss FNs kvinnediskrimineringskomité, konkluderende observasjon til Tyrkia 2010, premiss ) Hvordan er EMK artikkel 9 strukturert? Sammenlign denne med EMK artikkel 8, som vi har sett på tidligere i kurset. 2) Gå til Sahin-saken: Hvordan var forholdet mellom stat og religion regulert i Tyrkia på tidspunktet for dommen? Hva var begrunnelsen for å forby bruk av religiøse hodeplagg på universitetet? Tror dere utfallet av saken ville blitt annerledes dersom den hadde funnet sted i Norge? 3) Forholdet mellom stat og religion var regulert temmelig likt i både Tyrkia og Frankrike. (I dag har det blitt åpnet opp for bruk av religiøse hodeplagg i offentlige institusjoner i Tyrkia.) Sammenlign de tre konkluderende observasjonene fra FNs barnekomité og FNs kvinnediskrimineringskomité med EMDs tilnærming i Sahinsaken. Har de ulike organene ulikt syn på adgang til å forby bruk av religiøse hodeplagg? 4) Gå til saken Lillo-Stenberg og Sæther mot Norge: Hvordan er EMK artikkel 10 strukturert? På hvilken måte kan det sies å foreligge en rettighetskonflikt i denne saken? Hvilke momenter var særlig sentrale i EMDs vurdering av om det forelå en menneskerettskrenkelse i saken, og hvordan ble disse vurdert? Hva synes dere om utfallet? (Drøftes bare om gruppen får tid etter avtale med kurslærer:) 4

5 Hva dreier Lautsi mot Italia seg om? Sammenlign storkammeravgjørelsen med kammeravgjørelsen. (Kammeravgjørelsen legges ut på Fronter.) Hvorfor tillot flertallet i storkammeret slik bred en skjønnsmargin sammenlignet med kammeret i første instans og mindretallet i storkammeret? 5