Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Transkript

1 Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/ Dato: Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til høring om forslag til endringer i barneloven og straffeloven av 2. november Våre innspill er knyttet til betydningen forslagene har for UDIs ansvarsområde. UDI støtter forslagene i høringsnotatet, og formålet om å styrke barneperspektivet og i større grad beskytte barn mot vold og overgrep. Forslagets konsekvenser for ulike utlendingssaker Endringene som foreslås om en ordning i barneloven, der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, vil kunne få betydning for UDIs behandling av enkeltsaker hvor berørte forelder og/eller barn har en utlendingssak. Endringene vil først og fremst få betydning for saker om familieinnvandring og utvisning. Vi vil nedenfor gjøre nærmere rede for disse konsekvensene. Konsekvenser for familieinnvandringssaker I familieinnvandringssøknader mellom foreldre og barn blir det stilt vilkår om at forelderen har (del i) foreldreansvaret og/eller samvær. I disse sakene vil en konsekvens av de foreslåtte endringene være at foreldre, som mister disse rettighetene som følge av å bli dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, ikke lenger fyller vilkårene etter bestemmelsene om familieinnvandring. Det samme vil gjelde barn som søker familiegjenforening, hvor forelderen som referanseperson er fradømt ovennevnte rettigheter. Et eksempel i utlendingsloven hvor den foreslåtte endringen i barneloven vil få direkte betydning, er utlendingsloven 42 annet ledd. Etter denne bestemmelsen har barn under 18 år rett på familiegjenforening med én forelder i Norge, som har foreldreansvar, med mindre hensynet til barnets beste taler imot det. Utlendingsdirektoratet Norwegian Directorate of Immigration Hausmanns gate 21 Pb Dep. NO-0032 Oslo udi@udi.no, Organisasjonsnummer Saksbehandler: Solgunn Flatebø Solberg

2 Vurderingene av barnets beste er vanskelige, og det kan forekomme at utlendingsmyndighetene ikke har tilstrekkelig tilgang til opplysninger og dokumentasjon til å avslå en søknad om oppholdstillatelse på dette grunnlaget. Ved at det ved flere tilfeller vil foreligge dom om tap av foreldreansvar, samvær og fast bosted, i de tilfeller forelderen blir dømt for alvorlig vold og overgrep på egne barn, vil det kunne bidra til at UDI ikke risikerer å innvilge tillatelse som er i strid med barnets beste. I disse tilfellene vil ikke barn og foreldre lenger oppfylle det objektive vilkåret til del i foreldreansvaret, jf. utlendingsloven 42 annet ledd. Et annet eksempel i utlendingsloven hvor den foreslåtte endringen i barneloven vil få direkte betydning, er i utlendingsloven 52. Denne bestemmelsen gjelder tillatelse på grunnlag av samvær med barn. I disse tilfellene vil en dom om tap av foreldreansvar, og/eller samværsrett medføre at de objektive vilkår om del i foreldreansvaret og samværsrett for en slik tillatelse ikke lengre foreligger. Endringene som er foreslått bidrar på bakgrunn av ovennevnte forhold til å sikre at hensynet til barnet i større grad blir ivaretatt og at det raskere blir avklart at det ikke er grunnlag for oppholdstillatelse etter bestemmelsene for familieinnvandring. Det fremkommer av høringsbrevet at selv om resultatet av dommen normalt skal være tap av alle rettigheter den dømte har ovenfor sine barn under ett, vil det være adgang til å gjøre unntak. Selv om denne unntaksmuligheten er ment å være snever, er det viktig at domstolen i vurderingen av slike saker er klar over hvilken betydning disse rettighetene har for oppholdstillatelsen til partene dersom de er utenlandske borgere med midlertidig oppholdstillatelse etter reglene om familieinnvandring. Konsekvenser for utvisningssaker I de tilfeller der UDI vurderer utvisning av en utlending som har egne barn i Norge, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i vurderingen jf. utlendingsloven 70. Det skal som hovedregel ikke settes varig innreiseforbud dersom utlendingen har barn i riket som vedkommende i lenger tid har bodd fast sammen med eller utøvd samvær med av et visst omfang, og utlendingen skal bo sammen med eller videreføre samværet med barnet, jf. utlendingsforskriften 14-3 tredje ledd. Om utlendingen har omsorgsansvar eller samvær med et barn i Norge er således relevante momenter i forholdsmessighetsvurderingen. Forslaget om at domstolen av eget tiltak skal fatte avgjørelse vedrørende tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett, vil kunne føre til at UDI får sikrere og dokumentert informasjon ved dom. Det fremgår at utgangspunktet skal være at alle rettigheter tapes så lenge barnet er mindreårig. Dette kan være informasjon som gjør vurderingen av barnets fremtidige omsorgssituasjon mer forutsigbar. Det vil ikke kunne Side 2 / 5

3 skje endringer i samværssituasjonen, da foreldrene ikke skal kunne inngå avtaler i strid med dommen. Innspill om informasjon til utlendingsmyndighetene UDI er avhengig av å få rask tilgang til informasjon vedrørende tap av foreldreansvar, samvær og kontaktforbud der det er relevant for behandlingen av utlendingssakene. Opplysninger om foreldreansvar har UDI tilgang til i Det sentrale folkeregister. Når det gjelder opplysninger om samvær og kontaktforbud, fremkommer ikke dette av registreringer i Det sentrale folkeregister. Denne informasjonen får vi i dag blant annet ved tilsvar fra advokat, fra politiet og fra barnevernet. I noen saker kan det imidlertid ta noe tid å innhente sikker og dokumentert informasjon. UDI har særskilte tidsfrister i enkelte saker. Når det gjelder utvisning av personer med midlertidig eller permanent oppholdstillatelse i Norge, skal UDI avgjøre sak om utvisning mindre enn ett år etter soning eller ilagt straff. Saker med grov vold og vold i nære relasjoner skal videre ifølge våre retningslinjer prioriteres (jf. UDIs rundskriv, RS ). Vi er derfor avhengig av informasjon om omsorgssituasjon og samvær på et tidlig tidspunkt, slik at disse fristene overholdes. Forslaget går ut på at politiet ved rettskraftig dom i straffesaken skal underrette domstolen, som da av eget tiltak skal opprette sak vedrørende tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett. Vi er, i utlendingssakene, avhengig av informasjon om foreldreansvar, samvær og fast bosted på et tidlig tidspunkt etter rettskraftig dom i den sivilrettslige saken. For UDI er det sentralt at opplysninger om fradømmelse av foreldreansvar blir meldt til Det sentrale folkeregister så fort som mulig. Med tanke på vurdering av utvisning ville det være hensiktsmessig om fradømmelse av foreldreansvar, samværsrett og fast bosted, forelå samtidig med, eller så raskt som mulig, etter rettskraftig dom i straffesaken. Innspill til forslaget om å reise sak om foreldreansvar Det foreslås i høringen å tydeliggjøre barneloven 56 om å reise sak om foreldreansvar, slik at den inkluderer tilfeller hvor det kan være behov for fastsettelse av foreldreansvar når en forelder bor i utlandet og ikke kan oppspores. Hvem som har foreldreansvaret er av stor betydning for barnet og barnets rettstilstand i Norge. Det er derfor viktig at foreldreansvaret er avklart og at hvem som har foreldreansvaret er registrert i Det sentrale folkeregister, slik at offentlige myndigheter og andre kan forholde seg til rette vedkommende i saker som berører barnet. Eksempelvis i statsborgerskapssaker har foreldreansvaret først og fremst betydning for hvem som kan fremme søknad og melding om statsborgerskap for barn, jf. statsborgerloven 31. Side 3 / 5

4 Avklaring av foreldreansvar og samtykke fra foreldre med foreldreansvar er en forutsetning for at en søknad eller melding om statsborgerskap kan tas til behandling. Hvem som kan fremme søknaden om statsborgerskap for barn fremgår av statsborgerloven 31 første ledd: Søknader om erverv eller tap av statsborgerskap for barn Søknader om erverv eller tap av statsborgerskap for barn kan bare fremmes av foreldrene i fellesskap eller av den som har foreldreansvaret alene. Dersom en av foreldrene oppholder seg på ukjent sted, kan søknad likevel fremmes av den andre. Er foreldrene fratatt foreldreansvaret eller er foreldrene døde, opptrer vergen for barnet Statsborgerloven 31 åpner ikke for at andre enn foreldrene kan samtykke til søknaden med mindre begge foreldrene er døde eller foreldrene er fratatt foreldreansvaret. Barn er derfor i utgangspunktet avskåret fra muligheten til å få norsk statsborgerskap i tilfeller der foreldreansvaret ikke er avklart, eller dersom begge foreldre med foreldreansvar befinner seg på ukjent sted. Vi ser også i saksbehandlingen tilfeller der det er oppnevnte verge for barnet, men der det i alle fall tilsynelatende ikke er noen som har foreldreansvaret. Det kan for eksempel være tilfeller der det oppgis at foreldre er døde, uten at dette kan dokumenteres. Det hender også at begge foreldre oppholder seg på ukjent sted, eller det er uvisst om foreldrene er døde eller om de fortsatt lever og har det juridiske foreldreansvar for barnet. Felles for disse tilfellene er at barnet ikke har noen personer i Norge som har foreldreansvaret og at barnet heller ikke har kontakt med personer med foreldreansvar som eventuelt oppholder seg i utlandet. I en del tilfeller foreligger det videre dom eller dokumentasjon på foreldreansvar fra annet land, uten at dokumentasjonen er godtatt av folkeregisteret. Foreldreansvar blir derfor registrert som ukjent i folkeregisteret og det er uklart hvem som har rett til å handle på vegne av barnet. Vi er positive til at det foreslås regler for å ivareta hensynet til barn i saker der de ikke har kjente foreldre med foreldreansvaret og der foreldrene ikke lenger er i live. Av hensyn til barnet bør imidlertid foreldreansvar også avklares i tilfeller der foreldreansvar er ukjent for norske myndigheter og tilfeller der begge foreldre oppholder seg på ukjent sted. Vi er usikre på om forslaget i stor nok grad sikrer at hensynet til barnet blir ivaretatt der barnet befinner seg i Norge uten foreldre, og foreldrenes status eller oppholdssted er ukjent for norske myndigheter. Avslutningsvis vil vi bemerke at det i utforming av foreslått ny 56 i barneloven fremkommer i annet ledd at det er et vilkår for å reise sak at Side 4 / 5

5 foreldre kan fremlegge gyldig meklingsattest. Dette vilkåret vil ikke være mulig å oppfylle i de tilfellene som det nye forslaget omfatter, der den ene forelderen er i utlandet og ikke lar seg oppspore. Med hilsen Stephan Mo avdelingsdirektør Ina Knarvik Hørnes fungerende seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk i Utlendingsdirektoratet og har derfor ingen signatur. Brevet sendes kun elektronisk. Kopi: Justis- og beredskapsdepartementet Side 5 / 5