Fylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø

Transkript

1 Elevenes skolemiljø

2 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2

3 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til å drive et systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det trygt og godt. Prop 57 L Skolen skal registrere på mistanke om. Skoler kan ha en tendens til å konsentrere seg om å se etter hendelser der elever plager andre / ikke oppfører seg bra. «Jeg har egentlig ikke noe å gjøre. Går bare til huskene og går rundt og rundt. Ingen spør meg, og så har jeg ikke noe å gjøre» Barn som føler seg utestengt forteller at de velger å stå der andre barn står, men at det er ingen som snakker med dem. 3

4 Følge med Jo bedre og mer systematisk de ansatte følger med og er årvåkne for hvordan elevene har det, desto større sannsynlighet er det for at utfordringer i skolemiljøet eller enkeltelevers vansker oppdages på et tidlig tidspunkt. Prop 57 L «Det skjer mest på vei inn til timen. Eller ut til friminutt. Da er det ikke voksne der» «Når det samler seg opp mange på en plass, så står de voksne bare borte og ser på.» «Når det ringer inn setter klassen seg og venter på læreren. Det kan skje da» «Når vi skal jobbe sammen som læringspartner er det ingen som spør meg. Da blir det til at lærer bestemmer hvem jeg skal sitte med.» 4

5 Følge med Det kan for eksempel være svært nyttig å involvere elevene for å ta rede på om det er noen bestemte steder på skolen som de ansatte bør følge særlig med på, om det er elever som medelevene er urolig for eller om det er noen bestemte aktiviteter eller elevmiljøer som de ansatte bør være på vakt overfor. Prop 57 L «Det er vanskelig å gå på toalettet for det er så mange der. Og mobberne står der og jeg vil ikke at de andre skal høre hva de sier til meg» 5

6 Følge med og gripe inn Det skal være lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med. Prop 57 L «Hvis de voksne skulle sett mer, måtte de gått mer rundt og vært mer voksne» «Det er ikke alltid voksne der vi er, og det er heller ikke alltid de gjør noe» «Jeg tror at det er noen voksne som ser men de gjør ikke noe med det» 6

7 Si fra til læreren I sakene som kommer til Fylkesmannen er det en større andel av elevene som sier at det ikke hjelper å si fra til lærer/ansatt. «Hvorfor skal jeg si fra det hjelper ikke meg til å få det bedre» «Jeg er litt usikker om om X vil høre på det jeg sier. Jeg stoler på han, men er litt usikker på om han vil høre. Jeg forteller han ikke alt» 7

8 Læreren Mange barn forteller om lærere som gjør at de har hatt det trygt og godt selv om det har vært vanskelig. «Læreren i 7. var mye rundt meg, når x var i nærheten kom lærer og snakket om vanlige ting slik at x ikke gjorde noe» «Da vi hadde x, da ble vi tatt ut og det ble sagt unnskyld» «Kontaktlæreren barnet vårt hadde de to foregående årene, hadde daglig oppfølging av barnet vårt og flere andre. Hun klarte å holde dette på et nivå som gjorde at vi aldri har følt behov for å gå til rektor eller andre.» 8

9 Overganger Visse elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser. Skolen har et særskilt ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Prop 57 L «Det er blitt mer slitsomt å gå på skolen. Jeg vet ikke helt hva som kommer. Gruer meg til friminutt» «Det er noen jeg kjenner her, men jeg tør ikke gå bort til dem» 9

10 Sårbare barn = risikoutsatt De ansatte må være bevisst på at barn og unge viser sin utrygghet, frustrasjon. Mistrivsel o.l. på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Prop 57 L Vi ser at barn som oppfører seg «uartig» i en del tilfeller ikke blir hørt av skolen når de sier at de ikke har det trygt og godt. Skolen kan bagatellisere disse barna når de sier / viser at de ikke har det trygt og godt. 10

11 Sårbare barn Eksempler fra saker: Sakene har vart lenge Barn med flere utfordringer og ofte familier med utfordringer. Barn med lav sosial kompetanse Kompliserte familierelasjoner Saker med både 9 A og behov for tilrettelegging Foreldre som holder saken varm hele tiden Foreldre som er sinte på skolen 11

12 Kan handle om: skolemiljøet Nære omgivelser Eleven selv Sårbarhet (kr.sand-d) Fører til et skjerpet ansvar for skolen til å følge med og gripe inn, sette inn egnede tiltak. Passe ekstra på. Det er ikke eleven som skal bære sin sårbarhet.

13 Konflikthåndtering, forhandling og samtaler med mobber Lærere forhandler og megler med mobberen. Det blir fort snakking og forhandlinger som nesten bestandig gjør saken verre. Erling Roland

14 Ikke gode nok undersøkelser Barn forteller hva som skjer og hvordan de opplever situasjonen skolen ser ikke noe skolen konkluderer med at det ikke er en sak. Skolen observerer og kan ikke se at eleven blir mobbet. Skolen tenker at eleven som har meldt sak og mobberen er like gode. Skolen må finne ut HVA og HVORFOR Skolen må sammenstille det materialet de har tilgjengelig 14

15 Høring av barnet Skolen snakker med barna. Det er ikke vanlig at skolen søker etter hva som ligger bak barnets opplevelse. Utviklingssamtalen er ikke å regne som en høring. Høring i denne sammenhengen er å finne ut hva som ligger bak barnets opplevelse. Retten til å bli hørt innebærer en rett til å få uttale seg, å bli lyttet til og at meningen skal tas hensyn til. Å høre barn er en prosess eleven skal få uttale seg om alle sider av saken. I denne sammenhengen skal barnet få si hva som ligger bak opplevelsen av hvordan det har det; barnet skal få si sin mening om tiltak som settes inn og de skal få si sin mening i evaluering av tiltak og evt nye tiltak. 15

16 Målrettede tiltak og egnede tiltak Undersøkelsene handler i for liten grad om at skolen skal finne ut hva som ligger bak elevens opplevelse. Skolen får ikke fram Hva slags problem tiltakene skal løse Tiltakene blir ikke målrettet 16

17 Tiltak Det vanligste tiltaket er hyppige samtaler med barnet som ikke har det trygt og godt. Elever blir stoppet av lærer/annen ansatt i gangen Elever blir henta ut av timen uten at de vet det på forhånd Elever blir snakket med på vei ut av timen «Lærer tar tak i meg, ofte på slutten av timen for å høre hvordan jeg har det. Dette skjer mens andre er til stede. Det er vanskelig å fortelle hvordan ting er da» «Rektor kommer og tar meg ut av timen for å spørre hvordan det går» Det er ikke et vanlig tiltak med hyppige samtaler med plagerne 17

18 Skolens samarbeid med foresatte Referater Foreldre sier at referatet stemmer ikke med det som ble sagt i møtet Foresatte får ikke referater fra møter Det skrives ikke referater 18

19 Skolens samarbeid med foresatte De vanskelige sakene: Lang historie Høyt konfliktnivå Tillitt til skolen brutt Skolen har gitt litt opp Partene har liten tro på at dette kan løses Skolen gjør ikke bruk av sin profesjonalitet De spør foresatte hva de tenker at skolen kan/bør gjøre Skolen setter det tiltaket som foresatte ber om 19