HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap. Mobbing skiller seg fra plaging og erting i forhold til både varighet, styrkeforhold og gjentakelse. I vårt arbeid tar vi utgangspunkt i Dan Olweus definisjon av begrepet mobbing. Av Olweus defineres mobbing som når en person (eller gruppe personer) gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Ved mobbing er det også en viss ubalanse i styrkeforholdet, i form av at den eller de som blir utsatt for de negative handlingene, har problemer med å forsvare seg og er ofte nesten hjelpeløs ovenfor den eller dem som plager han eller henne. Det kan her altså være snakk om både fysisk og/ eller psykisk plaging, verbal og digital mobbing. Med digital mobbing forstås mobbing via telefon og sosiale medier. Skolens arbeid mot mobbing bygger på prinsippene om: 1. Forebygging 2. Avdekking 3. Problemløsning 4. Oppfølging Skolens mål i arbeidet mot mobbing er som følger: 1. Skolen skal gjennom forebyggende tiltak forhindre at elevene blir utsatt for mobbing. 2. Skolens rutiner skal avdekke om mobbing foregår. 3. Skolen skal ha dokumenterbare rutiner for oppfølging av både mobbeoffer og mobber. 4. Skolens rutiner skal sikre god dokumentasjon og godt samarbeid med foreldrene. 1. TILTAK FOR Å FOREBYGGE MOBBING Gjennom Opplæringslovens 9a-3 er skolen forpliktet til aktivt og systematisk å arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Skolens beredskap mot mobbing må derfor på første nivå inneholde forebyggende tiltak som skal hindre at mobbing skjer. Forebyggende tiltak mot mobbing skal fremme et godt læringsmiljø der relasjoner mellom personer beskytter mot mobbing. Det forebyggende arbeidet mot mobbing vil foregå på flere nivå, og innebærer både relasjonsbyggende aktiviteter, faste rutiner og varierte arbeidsmåter for å bevisstgjøre i forhold til både kunnskap og holdning. Selv om det er de voksnes ansvar å utvikle gode og trygge læringsmiljø, må også elevene trekkes med. For å kunne gjøre dette, må det ligge en felles forståelser i bunn. Noen tiltak som omfatter hele skolen MÅ derfor gjennomføres. Et eksempel på dette er at man gjennom hele skoleløpet arbeider med elevenes grunnleggende sosiale og praktiske handlingskompetanse. 1

2 For klasse vil eksempler på sosial handlingskompetanse kunne være: Lære å vente på tur Lære hverandre å kjenne Lære å dele på utstyr og leker Oppdage hvordan positive og negative ord, tonefall og kroppsspråk virker Lære at vi er forskjellig og har det forskjellig Tørre å si sin mening i klassen Vise respekt for andres ytringer og hva andre står for Lære å hilse på hverandre Lære å hjelpe hverandre, være en venn Trene på å gjøre noe sammen med andre, være inkluderende Oppdage verdifulle egenskaper hos seg selv og andre Øve på å vise omsorg for hverandre Oppøve ferdighet i å gi ros og oppmuntring til andre Lære å sette egne grenser Lære seg respekt for egne og andres eiendeler Praktisk handlingskompetanse kan være: Trene på å kle av og på seg selv, også før og etter svømming Lære å knytte skolisser Være med på å lage regler og følge disse Lære å forflytte seg i klasserommet på en rolig måte Trene på å sitte på plassen sin Øve på å passe tida Oppøve ferdighet i å ta imot og gi beskjeder Lære klokka Lære systematisk rydding av leker og utstyr før en starter på noe nytt God hygiene. Pusse nese, vaske hender Bordskikk og matro For klasse vil arbeid med sosial og praktisk handlingskompetanse for eksempel være: Fortsatt fokus på høflighet, skikk og bruk Gjennomføre klasserådsmøter Mål: lære å ta ordet lytte argumentere for egen mening respektere andres meninger ta lederrolle sekretærfunksjon lære å stille spørsmål Engasjere elevrådet i hvordan vi vil ha det på skolen Mål: o Lære seg å vise ansvar ved å sette i gang prosesser o Vise omsorg o Ha respekt for andres meninger og behov Faste, årlige aktiviteter På Malangseidet skole har vi gjennom skoleåret faste aktiviteter som i tillegg til et praktisk, faglig fokus, gir elevene fellesopplevelser som er med på å skape trivsel, samhold og gode relasjoner. Tur til Harrhaugen dagstur for 1.-4.trinn, overnatting for 5.-7.trinn Tur til Skytterhustomta med båtrace Tur til Stabbolaheimen Elevrådets dag Grunnskoleuka med grunnskolekafé Leseverksted Hemmelig nissevenn elever og ansatte deltar sammen Julebord for elevene 2

3 Skolekor Kulturkveld Skidag Voksne ved skolen Alle tilsatte på skolen har i følge opplæringslovens 9a aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten er tredelt: Plikt til å undersøke Plikt til å varsle Plikt til å gripe inn Som voksne på skolen, har vi et spesielt ansvar. Voksne på skolen skal være konsekvent og forutsigbar i forhold til grenser og grensesetting vise empati, respekt, omsorg og ta elevene på alvor ha god struktur og orden, både på undervisningsopplegg og klasserom. jobbe målrettet og systematisk med klassemiljø ved hjelp av god klasseledelse, inkludere elevene og ta hensyn til deres medvirkning gjennom for eksempel elevsamtaler, klasse- og elevråd Gjennom dette ønsker vi å være gode rollemodeller for elevens atferd. Elevene har flere voksne å snakke med på skolen. Ved Malangseidet skole kan elevene ta kontakt med kontaktlærer, timelærere, assistenter, helsesøster, renholder og rektor. Rektor har et overordna ansvar i mobbesaker. Inspeksjon: I alle friminutt skal det være voksen som går inspeksjon. Den som har inspeksjon skal være aktiv og oppsøke situasjoner og steder der mobbing kan foregå. Inspiserende voksen skal se og lytte til elevene. Den som har inspeksjon, må gjerne være med i lek eller hjelpe til å organisere lek i friminuttene. Det kan iverksettes ekstra tiltak/ inspeksjon ved behov (overvåking av enkeltelever/ grupper og overvåking av utsatte områder). Rektor er ansvarlig for at ordninga fungerer. Relasjon mellom lærer/ skole og foresatte: Relasjonen mellom lærer og den enkelte foresatte må bygge på respekt, tillit og samarbeidsvilje. Dette betyr i praksis at lærere og foresatte trekker i samme retning og har ønske om å jobbe for elevens beste og har tiltro til at den andre part ønsker det samme. 2. TILTAK FOR Å AVDEKKE MOBBING For Malangseidet skole er det et mål at mobbing som foregår på skolen skal bli avdekket Fra tid til annen vil det oppstå situasjoner på skolen som det er grunn til å se nærmere på. Skolen er gjennom Opplæringsloven pålagt å arbeide aktivt for å avdekke mobbing og finne løsning på problemet. For å sikre at mobbing avdekkes, skal skolen skape arenaer der det er trygt å melde fra om mobbing. Mobbing skal være et årlig tema i flere sammenhenger det store foreldrerådsmøtet på høsten på klasseforeldremøter på de faste elevsamtalene i alle faste konferansetimer med elever og foresatte Malangseidet skole har et klageskjema for å registrere uønskede hendelser i forhold til elevenes psykososiale skolemiljø. Skjemaet ligger tilgjengelig på skolens hjemmeside under fanen «Skole/ hjem», og finnes også i mappa Skole/ hjem skjemaer på Fronter. 3

4 Oversikt over faste, årlige tiltak for å avdekke mobbing: Tiltak - høst Det store foreldrerådsmøtet tidlig på høsten her skal skole/ hjem kunne diskutere problematikken. Faste elevsamtaler Utviklingssamtaler mobbing som tema tas opp på alle utviklingssamtaler Lokal trivselsundersøkelse Tiltak - vår Elevundersøkelsen Faste elevsamtaler Utviklingssamtaler mobbing som tema tas opp på alle utviklingssamtaler Ansvarlig Rektor/ FAU- leder/ Samarbeidsutvalget Kontaktlærere Kontaktlærere/ eventuelt faglærere Elevrådet og rektor Ansvarlig Sentralt initiert gjennom Udir, rektor ansvarlig for lokal gjennomføring. Merk! Nasjonalt krav er fra 7.trinn, lokalt vedtak for Balsfjordskolen at undersøkelsen skal gjennomføres fra 5.trinn. Kontaktlærere Kontaktlærere/ eventuelt faglærere Hva gjør vi ved mistanke om mobbing? Når mistanke om mobbing er til stede, trer følgende prosedyre i kraft: 1. Mistanke om mobbing rapporteres umiddelbart til kontaktlærer. 2. Kontaktlærer informerer hele personalet i løpet av skoledagen. Hvis mistanke meldes etter skoledagens slutt, informeres personalet på morgenen påfølgende skoledag. 3. Kollegiet utarbeider en plan for systematisk observasjon som trer i kraft senest dagen etter meldt mistanke. o I utetida får inspiserende lærer ansvaret for å observere vedkommende elev/ elever ute og rapportere skriftlig til kontaktlærer. I slike sammenhenger kan det være aktuelt å sette inn en ekstra inspektør. 4. Kontaktlærer gjennomfører samtale med antatt mobbeoffer. Legges opp som en elevsamtale. 3. RUTINER FOR PROBLEMLØSNING I MOBBESAK Skolens fellesstrategi skal sikre at elever, lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man har blitt enige om. Etter Opplæringslovens 9a-3, 3.ledd skal skolen dersom en elev eller forelder ber om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. Dersom skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter reglene i Forvaltningsloven som om det var gjort et enkeltvedtak. Skolens prosedyre ved en mobbesak er: 1. Sikre faktainformasjon 2. Samtale med offer 3. Samtale med plagerne hver for seg. 4. Samtale med plagerne samlet 5. Samtale med offerets foreldre 6. Samtale og møte med plagernes foreldre 7. Møte mellom plagere og offer 4

5 8. Oppfølgingssamtaler med offeret 9. Oppfølgingssamtaler med plagerne så lenge problemet vedvarer 10. Skolens ordensreglement åpner for midlertidig eller permanent bytte av skole for mobberen hvis situasjonen ikke bedrer seg. Hver enkelt sak kan være så forskjellig at det er viktig å bruke skjønn når en bestemmer rekkefølgen på samtalene, samt velger strategi for hvordan partene bringes sammen. Et overordnet prinsipp for elevsamtalene er imidlertid at en støtter mobbeofferet og stiller krav til plagerne, uten å forhandle med dem. Ansvarskjede ved mobbing: Hovedansvarlig for problemløsning er kontaktlærerne til de involverte elevene. Disse må sammen planlegge og gjennomføre møtene. Rektor har et overordna ansvar for å påse at problemet blir behandla på en forsvarlig måte. Rektor kan også snakke med de involverte, samt delta på møter. Rektor skal informeres skriftlig når en mobbesak er under utredning og underveis i problemløsningsfasen. Rektor har ansvar for å omdisponere ressurser dersom dette er nødvendig for å følge vedtatte prosedyrer for problemløsning. Arbeidet skal dokumenteres i alle ledd. Eksterne instanser som kan trekkes inn: Helsesøster PPT Barnevernet BUP Politiet Arbeid i forhold til elevene i etterkant av en mobbesak Hvis problemet ikke er løst etter at skolen har tatt affære og alle forannevnte tiltak er prøvd ut, må skolen fortsette å jobbe strategisk og målrettet i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Mobbinga skal stoppes, men det er samtidig viktig å følge opp de involverte partene på en god måte. Offeret skal bli tatt vare på, men det er også viktig at plageren som person behandles på en respektfull måte. Partene Prosedyre for videre arbeid Ansvar Mobbeofferet Eleven følges opp og sees av de voksne på skolen. Eleven skal vite seg Kontaktlærer ivaretatt på en god og trygg måte. Samtaler ved behov. Plager(ne) Dersom (gruppa av) plager( ne) ikke følger opp de avtalene som er inngått, skal kontaktlæreren igjen forholde seg til den enkelte elev i gruppa. Hver enkelt holdes individuelt ansvarlig og de foresatte involveres. Dersom mobbinga fortsetter, må det føre til reaksjoner overfor plager(ne). Forslag til reaksjoner: Atferden til plageren offentliggjøres i klassen Atferden til plageren diskuteres i klassen Plageren får møte offerets foresatte sammen med læreren Plageren må følge inspiserende lærer i friminuttene Plageren må sitte alene på høvelig rom i friminuttene Plageren må oppholde seg i en bestemt sone ute i friminuttene En eller flere av plagerne kan måtte skifte klasse for en periode, men de flyttes ikke til samme klasse En eller flere av plagerne kan måtte bytte skole for en kortere eller lengre periode I hver enkelt sak er det viktig å velge tiltak som oppleves som reaksjoner for Kontaktlærer 5

6 den enkelte elev. Reaksjoner varsles den enkelte elev, gjøres ikke i gruppe. Fellesreaksjoner kan sveise denne gruppa sammen på en negativ måte. Tilskuere/ andre elever/ klassen Må gjennom samtaler gjøres oppmerksom på det ansvaret de har. Det kan være aktuelt å mobilisere pålitelige og omsorgsfulle elever i klassen for å gi mobbeofferet støtte Oppfordre andre elever i klassen til å vise mobbeofferet vennskap Kontaktlærer og eventuelt andre involverte i saken Klasseforeldremøte Når det skal vurderes om en mobbesak bør tas opp i samlet klasse, er det nødvendig å ta hensyn til hvordan klassen fungerer generelt Dersom en konkret mobbesak tas opp på klasseforeldremøte, må mobbeofferet selv og hans/ hennes foresatte ha godkjent dette, og måten dette skal framlegges på. Metoden kan egne seg dersom mobbingen utføres av mange Kontaktlærer, rektor, eventuelt PPT eller helsesøster 4. OPPFØLGING I ETTERKANT AV MOBBESAK Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing skal foregå kontinuerlig. Det skal arbeides med saken til mobbinga har tatt slutt. Etter Opplæringslovens 8-1, 3.ledd har skolen dersom andre tiltak ikke virker, hjemmel for å fatte vedtak om flytting av mobber(e) til en annen skole. Problemløsning på individnivå, samt etterarbeid etter en mobbesak, kan avdekke at systemet har svakheter som bør endres. Det er derfor viktig at enhver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen, sammen med de aktuelle parter, drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne konkrete saken med tanke på skolens videre arbeid mot mobbing. 6