Barneombudets innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold

Transkript

1 Barneombudets innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold Barneombudets innspill til... 1 Nasjonal helse- og sykehusplan... 1 Forord... 2 Fremtidens sykehus - med barnet i sentrum... 2 Medvirkning av barn og unge- barnekonvensjonens artikkel Familiebaserte nyfødtintensivavdelinger... 3 Ungdomshelse... 4 Helsetilbudet til barn utsatt for vold og overgrep... 4 Psykisk helsevern for barn og unge - BUP... 6 Samarbeid mellom psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet... 6 Helsepersonells bekymringsmeldinger til barnevernet... 7

2 Forord I artikkel 24 i barnekonvensjonen heter det at barn skal «nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering». I det ligger det at myndighetene må legge til rette for at forholdene er mest mulig optimale for at barn kan utvikle god helse. Barnehelse handler ikke bare om å sikre barn mot sykdom. God barnehelse handler om å sikre fysisk, psykisk og sosial trivsel for barn. Først når vi klarer å sikre alle disse elementene, kan vi snakke om en god barnehelse. Barneombudet takker for muligheten til å komme med innspill til den nasjonale helse- og sykehusplanen. Fremtidens sykehus - med barnet i sentrum Som nevnt har ifølge barnekonvensjonen(bk) artikkel 24 rett til høyest oppnåelig helsestandard og best mulig helsehjelp. I artikkel 3 i BK heter det at ved alle handlinger som vedrører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. I forbindelse med at fremtidsplanene til Oslo universitetssykehus og prosjektet Idéfase OUS Campus Oslo, støttet Barneombudet forslaget om å etablere et eget barnesykehus i det nye Oslo universitetssykehus. Vi gjentar noen av argumentene for dette her da vi mener disse er viktig for etableringen av fremtidens sykehustjenester til barn: Barneombudet støttet forslaget om et eget barnesykehus i Idéfase OUS Campus Oslo fordi vi mener det vil være hensiktsmessig for barnet med et eget sykehus hvor kompetansen om barn samles, hvor de ulike spesialistene oppsøker barnet og ikke omvendt. Barneombudet tror det på den måten vil være lettere å ivareta barns rettigheter, og det vil være lettere å tilrettelegge for barnets familie, undervisning, fritidsaktiviteter og annen oppfølgning. Det er også bra med et eget akuttmottak for barn, samt at all pediatri samles i et eget barnesykehus. I følge prosjektnotatet vil dette omfatte nyfødtintensiv og barnehabilitering samt døgnbehandling innen både somatikk og psykisk helse for barn. Tanken er også å samle barneaktiviteten i Statens Senter for Epilepsi (SSE) her. Vi registrerer i prosjektnotatet at fagmiljøet ved SSE pekte på ulemper knyttet til oppsplitting av virksomheten da man er bekymret for at et delt fagmiljø vil miste sin ledende nasjonale stilling innen deler av fagfeltet, samt svekke den gode samhandlingen mellom barne- og voksenepileptologene. Barneombudet understreker at vi ikke har kompetanse til å vurdere om alle fagfelt innen barnemedisinen skal legges til et barnesykehus. Vi viser til artikkel 3 i BK hvor det må gjøres en barnets beste vurdering av dette. Vi understreker at det må være hva som er best for barna som bruker av senteret som må veie tyngst, og ikke hva som vil være best eller mest praktisk for medisinere, annet helsepersonell eller fagmiljøer. Da må det også vurderes hva som vil være best for barnet på sikt. 2

3 Barneombudet mener at en viktig del av det å etablere et barnesykehus må være å bygge en familiebasert nyfødtintensiv avdeling og tilrettelegge for barn i alle aldersgrupper. Det betyr eksempelvis at det må tilrettelegges både for de mindre barna og for ungdom. For en utdyping av dette, se Barneombudets fagrapport for 2013: «Helse på barns premisser». Denne kan lastes ned her: Familiebaserte nyfødtintensiver og ungdomshelse står også nærmere omtalt lenger ned i dette innspillet. Medvirkning av barn og unge- barnekonvensjonens artikkel 12 Barnekonvensjonen og rettslige forpliktelser Barnekonvensjonen er norsk lov og inneholder spesielt viktige føringer for barn og unges rett til å bli hørt, også innenfor et så bredt tema som folkehelse. Artikkel 12 om retten til å si sin mening er spesielt viktig her. Den lyder som følger: 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Retten til å uttale seg artikkel 12 er også en av de fire generelle prinsippene i barnekonvensjonen. Det betyr at den skal integreres i implementeringen av alle rettighetene og artiklene i konvensjonen, samtidig som den er en frittstående rett. Barneombudet mener det den nasjonale helse- og sykehusplanen bør være eksplisitte og tydelige på barns rett til å uttale seg og medvirke når fremtidens sykehustjenester skal etableres. Det gjelder både nasjonalt, regionalt og ved det enkelte helseforetak. Familiebaserte nyfødtintensivavdelinger Nyfødte barn som er syke eller for tidlig født legges primært inn på egne seksjoner eller poster for nyfødte, gjerne kalt nyfødtintensivavdeling eller «nyfødtintensiv». De aller fleste nyfødtintensivavdelinger er svært trange og har lite egnede lokaler. Mange barn er plassert i samme rom, slik at det er tett mellom kuvøsene. Dette gir mye uro og støy for barna, og det er vanskelig for foreldrene å være sammen med barna sine. Barneombudet mener at alle nyfødtintensivavdelinger bør bygges etter prinsippet om en familiebasert omsorg der foreldre og barn får bo og være sammen 24 timer i døgnet. Ved en familiebasert nyfødtintensivavdeling benyttes kuvøser så lite som mulig, og all medisinsk behandling skal skje på mor eller fars bryst. 3

4 Disse syke og/eller premature barna er særlig sårbare, og spesielt avhengig av at omsorgspersonene kan se og tyde deres signaler. At et slikt samspill etableres tidlig, har betydning for kvaliteten på den omsorgen barna får. Godt samspill danner grunnlaget for at barna utvikler en trygg tilknytning. En trygg tilknytning fremmer god psykisk helse, noe som igjen kan ha betydning for barnas kognitive utvikling. For mange av barna på nyfødtintensivavdelinger er tilstanden alvorlig, for enkelte av dem kritisk. Barneombudet mener det ikke er i tvil om at mange av disse barna har krav på å ha begge foreldre hos seg i. Dette forutsetter at forholdene legges til rette slik at det rent faktisk blir mulig for foreldrene å være sammen med barnet sitt under hele sykehusoppholdet. Dette ivaretas best ved en familiebasert omsorg. Barneombudet mener fremtidens sykehus må etablere familiebaserte nyfødtintensivavdelinger. Dette er best for barna og for foreldrene. Dette må fremkomme i den nasjonale helse- og sykehusplanen. For en utdyping av familiebasert nyfødtomsorg og de minste barnas rettigheter, se kapittelet om barn på sykehus i Barneombudets fagrapport for 2013: «Helse på barns premisser». Denne kan lastes ned her: Ungdomshelse Barneombudet har skrevet mye om ungdomshelse og ungdom på sykehus i fagrapporten «Helse på barns premisser». Ungdom er en ekstra sårbar gruppe som får et dårligere tilbud fra helsetjenestene enn barn og voksne. De havner ofte mellom to stoler, både i den primære helsetjenesten og på sykehus. Derfor er det viktig at fremtidens sykehus innlemmer ungdom som en egen gruppe og tar dem på alvor i utforming av tjenestene som tilbys her Barneombudet glade for at Helse- og omsorgsdepartementet viser at de tar ungdom i helsetjenestene på alvor, og at departementet er i ferd med å skrive en egen ungdomshelsestrategi. Vi nevner likevel et par av anbefalingene fra rapporten «Helse på barns premisser». Alle barneavdelinger på sykehus bør ha en 18- års grense på overføring til voksenavdeling. Strategien for ungdomshelse må inkluderes i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Helsemyndighetene må lage en veileder for hvordan tjenestene kan jobbe med ungdomshelse. I utarbeidelse av veilederen bør det innhentes kunnskap fra ungdom selv. Barneombudet mener ungdomshelse må gis en bred plass i den nasjonale helse- og sykehusplanen. For øvrige anbefalinger, og en utdyping av temaet, se kapittelet om barn på sykehus i Barneombudets fagrapport for 2013: «Helse på barns premisser»: Helsetilbudet til barn utsatt for vold og overgrep Barnekonvensjonen artikkel 19 pålegger staten å treffe alle egnede tiltak for å beskytte barn mot vold og seksuelle overgrep. Bestemmelsen slår fast at slike beskyttelsestiltak blant annet bør omfatte effektive prosedyrer for undersøkelse, behandling og oppfølging av barnemishandling og nødvendig rettslig oppfølging. 4

5 Barn utsatt for vold og overgrep er en særlig sårbar gruppe. Det er av stor betydning at de møtes av et hjelpeapparat som både evner å avdekke vold og overgrep, sikre bevis til en eventuell straffesak og ivareta barnet både akutt og på lengre sikt. Helsetjenestene til barn utsatt for vold og overgrep var et eget tema og utgjør et eget kapittel i Barneombudets fagrapporten «Helse på barns premisser». Vi gjengir noen av rapportens anbefalinger som særlig er viktig for sykehusene og spesialisthelsetjenestens tilbud til disse barna. Selv om det har vært en bevegelse i noen av disse anbefalingene, i den forstand at myndighetene arbeider med tiltak innenfor noen av disse anbefalingene, velger vi likevel å gjenta alle her. Barneombudets anbefalinger om det medisinske akuttilbudet: Det må opprettes egne volds- og overgrepsmottak for barn tilknyttet sykehusene med de største barneavdelingene. Alle barn som har vært utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep bør så raskt som mulig undersøkes av helsepersonell med kompetanse. Barneombudets anbefalinger til spesialisthelsetjenesten: Alle større barneavdelinger må ha minimum én stilling satt av til sosialpediatrisk arbeid, gjerne flere. I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene er at av målene for 2015 at det skal etableres kombinerte stillinger som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens barnehus og barneavdeling, og avsatt ressurser til sosialpediatrisk virksomhet i barneavdelinger som ikke har Statens barnehusbarnehus i sitt opptaksområde. Barneombudet er glade for at dette har kommet inn som et mål for 2015, men mener man må se på en finansieringsordning her. En fare når det ikke tilføres midler konkret til slike stillinger, er at det blir ansatt en sosialpediater «på papiret», men at vedkommende blir satt til å utføre alt mulig annet arbeid i tillegg. Alle barneavdelinger bør ha et tverrfaglig sosialpediatrisk team bestående av barnelege, sykepleier, sosionom, psykolog/barnepsykiater, og ansvarlige fagpersoner fra andre involverte avdelinger etter behov. Alle avdelinger som behandler barn bør ha minst en person med fagansvar for vold og overgrep mot barn. Det må opprettes obligatoriske kurs om vold og seksuelle overgrep i spesialistutdanningen for alle sykehusspesialister som jobber med barn. Det bør finnes én prosedyre om barnemishandling som gjelder for hele sykehuset og alle aktuelle avdelinger. Det må opprettes obligatoriske kurs om vold og seksuelle overgrep for legevaktleger og fastleger. De regionale helseforetakene må sørge for at det finnes tilstrekkelig antall fagpersoner til å dekke behovet for medisinske undersøkelser på barnehusene. Barneombudet mener den nasjonale helse- og sykehusplanen må være tydelig på sykehuset og spesialisthelsetjenestens ansvar for å ha et tilbud til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. 5

6 For øvrige anbefalinger, og en utdyping av temaet, se kapittelet om helsetilbudet til barn utsatt for vold og overgrep i Barneombudets fagrapport for 2013: «Helse på barns premisser»: Psykisk helsevern for barn og unge - BUP Barn med psykiske problemer og lidelser er en særlig sårbar gruppe, men hvor muligheten til å forebygge alvorlige psykiske lidelser er stort hvis de tidlig får faglig god hjelp. Derfor synes Barneombudet det er bekymringsfullt at en nylig publisert rapport ii fra Helsetilsynet viser at ledelsen i de fleste helseforetak og poliklinikker ikke har god nok kontroll med tjenestene som blir gitt. Det nasjonale tilsynet, som rapporten bygger på, viser at det er et åpenbart behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse ved de enkelte poliklinikkene. Gjennomgående fulgte mange ledere lite med på tjenestene barn og unge til barn og unge, og fulgte heller ikke med på om uforsvarlig praksis blir rettet opp. Barneombudet støtter Helsetilsynets konklusjoner om at kontrollen med kvaliteten på behandlingen som gis må styrkes. Selv der tilsynet viste at rutiner fantes, var de ikke alltid kjent og fulgt. Som det står i rapporten: «Forsvarlige tjenester krever også at felles rutiner og prosedyrer finnes og følges». Tilsynet omfattet barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Selv om tilsynet ikke inkluderte døgnenheter, er det nærliggende å tenke seg at døgnenhetene har de samme utfordringene når det gjelder helseforetakene og poliklinikkenes manglende oppfølging av tjenestene som blir gitt. Barneombudet mener departementet gjennom en nasjonal helse- og sykehusplan må sikre at det utarbeides felles rutiner og prosedyrer for arbeidet i BUP. Det må også legges til rette for at ledelse i poliklinikker og helseforetak følger opp at tjenestene til barn og unge holder god nok kvalitet. Samarbeid mellom psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet En nylig publisert rapport fra NTNU iii viser at det er en forekomst på 76% psykiske lidelser innen de siste 3 månedene blant unge i barnevernsinstitusjoner. Kun 38 % oppgir at de har fått noen form for psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten for disse lidelsene i løpet av denne perioden. Dette er alvorlig, og vitner om at det er en stor gruppe barn og unge i barnevernet som ikke får den helsehjelpen de har rett til. Barneombudet mener den nasjonale helse- og sykehusplanen må legge vekt på at psykisk helsevern for barn og unge må etablere samarbeidsavtaler med barnevernet og bidra til at barn i barnevernet får behandling for sine psykiske lidelser. Barneombudet mener også den nasjonale helse- og sykehusplanen må legge føringer for at helseforetakene bør opprette felles institusjoner for barn og unge som har behov for barnevern og psykisk helsevern. 6

7 Helsepersonells bekymringsmeldinger til barnevernet Barnevernet har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Barnevernet skal hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt eller lever under andre forhold som kan skade deres helse eller utvikling. En forutsetning for å kunne hjelpe disse barna er at barnevernet får kjennskap til disse barna. Altså må noen ta kontakt og melde sin bekymring. Etter helsepersonelloven 33 har helsepersonell opplysningsplikt til barnevernet. Fylkesmannen i Oppland har kartlagt bekymringsmeldinger til barnevernet fra helsetjenestene i perioden Denne kartleggingen ga grunn til en uro over at det forekommer en underrapportering fra helsepersonell i Oppland fylke. Også fra legevakter og sykehus. Barneombudet er bekymret for liknende tilstander i resten av landet, og mener det bør fremkomme i den nasjonale helse- og sykehusplanen at helseforetakene må sikre gode rutiner for bekymringsmeldinger til barnevernet. Kontakt Barneombudet: post@barneombudet.no facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet i Pasient- og brukerrettighetsloven 6-2 og Forskrift om barns opphold på helseinstitusjon 6 ii Rapport fra Helsetilsynet 3/2015 «Mye å forbedre vilje til å gjøre det». Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. iii NTNU 2015 Resultater fra forskningsprosjektet psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner, Kayed, Nanna S m.fl.. 7