Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?

Transkript

1 Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet

2 Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten Prosessen i stor grad politisk initiert Bakgrunn for nasjonalt opplegg: Rapport SHD I 2002 fikk Sosial- og helsedirektoratet oppdrag om å etablere og drifte systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer, samt å publisere data. Oppstart september Publisering på nettstedet for Fritt sykehusvalg,

3 Formål nasjonale kvalitetsindikatorer Formidling og offentliggjørelse av informasjon om kvalitet i helsetjenesten kan ha forskjellig formål: 1. Grunnlag og insitament for helsepersonell for kvalitetsforbedring 2. Understøtte brukerne for å treffe valg av sykehus på et kvalifisert og informert grunnlag 3. Grunnlag for ledere og eiere for styring 4. Understøtte grunnlaget for politiske og administrative prioriteringer i helsetjenesten 5. Gi offentligheten informasjon, og bidra til åpenhet om helsetjenesten

4 Oversikt antall nasjonale kvalitetsindikatorer Norge Område Status 2003 Status 2004 Nye 2005 Sum indikatorer 2005/2006 Somatikk Psykisk helsevern derav 3 BUP 4 - derav 1 BUP 10 - derav 4 BUP SUM Tallene innbefatter også pasienterfaringsundersøkelser

5 Nasjonale kvalitetsindikatorer somatikk Pasienterfaringer innlagte pasienter (2003) 2. Pasienterfaringer polikliniske pasienter (2004) 3. Pre-operative liggetider ved lårhalsbrudd 4. Epikrisetid 5. Korridorpasienter 6. Sykehusinfeksjoner 7. Strykninger fra operasjonsprogrammet 8. Hyppighet av keisersnitt 9. Individuell plan (barnehabilitering) 10. Ventetid operativ behandling for (tykktarms-/endetarmskreft) I tillegg ventetider (ca. 90 behandlinger/tiltak)

6 Nasjonale kvalitetsindikatorer psykisk helsevern 2005 Felles med somatikk: 1. Epikrisetid 2. Korridorpasienter 3. Pasienterfaringer polikliniske pasienter (voksne 2004) Spesifikke for fagområdet: 4. Tvungen innskrivning i psykiatrisk institusjon 5. Ventetid til første konsultasjon (voksne, BUP) 6. Andel diagnostisk vurdert innen barne- og ungdomspsykiatrien

7 Vedtak nye nasjonale kvalitetsindikatorer i 2005 kommer i 2006 Psykisk helsevern Varighet av ubehandlet psykose Individuell plan (ADHD og schizofreni) Tvungen innskrivning andel per institusjon og relatert til HF/RHF (revisjon av tidligere indikator) Tilfredshet hos samarbeidspartnere (fastlegers tilfredshet med DPSene) Pasienterfaringer Det skal gjennomføres en nasjonal undersøkelse ved somatiske barneavdelinger (pårørende undersøkelse) og ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern (voksne)

8 Nye indikatorer nye områder Det skal arbeides videre med: 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt, slag og hoftebrudd (Kunnskapssenteret) Insidens av postoperative sykehusinfeksjoner (FHI) Legeforeningens forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer Det skal utarbeides indikatorer for: Rusomsorgen, habilitering/rehabilitering og tannhelsetjenesten

9 Legeforeningens forslag til indikatorer som vurderes med henblikk på nasjonal implementering Barnesykdommer (Diabetesbehandling) Neurokirurgi Ortopedi Hudsykdommer Palliativ medisin (Lindrende beh.) Fysikalsk medisin og rehabilitering HbA1c < 8% Eventuelt Insulinsjokk m/bevisstløshet og/eller kramper (ant. tilfelle per år) Andel som reopereres etter elektiv nevrokirurgi under samme opphold Forekomst av reoperasjoner etter lårhalsbrudds innen to år etter primærbehandling PASI-score psoriasispasienter (score på alvorlighetsgrad) Andel pasienter med hoveddiagnose kreft som har NRS-score for smerte i ro < 3 ved utskriving fra institusjon Individuell plan

10 Prinsipper og strategi ved valg av fokusområder og indikatorer Behov for måling må være dokumentert (f.eks. pga. kjent kvalitetssvikt eller mangel på data om status) Må være potensial for forbedring Indikatorer som anses nyttige og meningsfylte (relevans) Måle flere sider ved kvalitet ulike typer kvalitet Data må være komplette, korrekte og sammenlignbare Data må være lett å registrere - lett tilgjengelige baseres, hvis mulig, på eksisterende kilder/registre I tillegg kommer generelle krav til indikatorer, standardiserte beskrivelser mv

11 De nasjonale kvalitetsindikatorene som er valgt hittil Gir pekepinn om kvalitet på mer overordnet nivå, virksomhet/sykehus, HF. Sier noe om hvordan den enkelte institusjon fungerer som organisasjon (struktur, prosess, koordinering/ledelse). Dette antas å ha betydning for faglige resultater og øvrige tjenester. De valgte indikatorene dekker bare en liten (men viktig) del av det som har med kvalitet i sykehus å gjøre

12 Andel epikriser (i prosent) sendt ut innen 7 dager per regionalt helseforetak og i hele landet, Landet Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest 1. tertial tertial kvartal 2003 Helse Sør Helse Øst 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet 1. tertial % 49 % 50 % 31 % 49 % 48 % 1. tertial % 50 % 38 % 41 % 37 % 44 % 2. kvartal % 50 % 32 % 35 % 40 % 40 % Andel Mål 80 %

13 Andel pasienter med hoftebrudd (i prosent) operert innen 48 timer per regionalt helseforetak og i hele landet, Landet Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest 1. tertial tertial kvartal 2003 Helse Sør Helse Øst 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet 1. tertial ,4 % 96,6 % 92,9 % 92,2 % 92,3 % 93,9 % 1. tertial ,6 % 96,1 % 93,9 % 94,8 % 94,1 % 93,1 % 2. kvartal ,4 % 93,1 % 91,5 % 87,0 % 93,9 % 92,0 % Andel

14 Gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag etter regionale helseforetak og i hele landet, Landet Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest 1. tertial tertial kvartal 2003 Helse Sør Helse Øst Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet 1. tertial ,0 53,2 88,8 72,6 28,4 316,1 1. tertial ,0 45,0 70,4 59,6 22,7 268,8 2. kvartal ,0 42,8 68,5 53,3 17,9 244,4 Antall korridorpasienter

15 Offentliggjøring generelle erfaringer Fra litteratur, om offentliggjørelse og formidling av kvalitetsdata, fremgår at: Pasientene legger stor vekt på informasjon fra familie og venner, og egen lege. Nettsteder??? Helsepersonell (fagmiljøene) kan være skeptiske til kvalitetsdata Ledelsen og eiere bruker kvalitetsdata

16 Offentliggjøring positive effekter Kan medvirke til å forbedre pasientbehandlingen, (prosess) og (resultatet) Kan motivere sykehus, og avdelinger, til å sette fokus på områder med kvalitetsforbedringspotensial Kan gi pasientene mulighet til å foreta informert fritt valg av sykehus Kan bidra til den offentlige debatt om kvalitet, prioritering og servicenivå

17 Offentliggjøring mulige negative effekter Kan skape falske positive og falske negative bilder av enkelt-sykehus The Culture of Blaming, Shaming and naming Fagmiljøene kan vegre seg. Tilpassningsadferd? Økt fokus på sykdommer med kvalitetsdata - Mindre fokus på sykdommer, som ikke er omfattet av kvalitetsdata herunder sjeldne sykdommer Bortvelgelse av de mest syke? Usikkerhet hos pasienter og i befolkningen? Personalflukt som følge av negativ omtale?

18 Mr. Clinton

19 Konklusjon Nasjonal kvalitetsindikatorer kan gi grunnlag for styring og kvalitetsforbedring nasjonalt, regionalt og lokalt Nødvendig med nasjonale data dersom man skal ha kunnskap om status og utvikling Nasjonale kvalitetsindikatorer kan sette fokus på viktige områder med svikt og/eller forbedringspotensial Nasjonale kvalitetsindikatorer viser ikke alt som har med kvalitet i sykehus å gjøre