Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning oktober 2016 Julie Kjelvik og Marit Kveine Nygren Helsedirektoratet, avdeling statistikk Tema for presentasjonen

2 Agenda Bakgrunn for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer IPLOS registeret Eksempler på kvalitetsindikatorer inne helse og omsorg Resultater Forbehold Oppsummering

3 Publiseres på Helsenorge.no Per siste publisering 25.august 2016: 150 nasjonale kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kilde: Helsedirektoratet og helsenorge.no

4 Forankring av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet Lovpålagt oppdrag i Helseog omsorgstjenesteloven 12 5 «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.» Instruks og tildelingsbrev for helsedirektoratet Bekrefter helsedirektoratets ansvar for nasjonale kvalitetsindikatorer. Antall nasjonale kvalitetsindikatorer er styringsparameter i tildelingsbrevet for 2016 (kap 3.4.2) Helsedirektoratets strategi Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet støtter opp om Helsedirektoratets strategiske mål om å fremme kvalitet og pasientsikkerhet 3 årig handlingsplan for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Utarbeidet på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet Godkjent av ledermøtet i helsedirektoratet

5 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Visjon Overordnet mål Målgrupper og målgruppens formål Dimensjoner Tjenester av god kvalitet Måleområder Fagspesifikke indikatorer Generiske indikatorer Vise kvaliteten i en helse og omsorgstjeneste i utvikling Omfatte alle sektorer og fagområder Vise en balanse av indikatorer innenfor alle dimensjoner av tjenester med god kvalitet Måle tjenestekvalitet, rettigheter og praksis i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk Måle effekter ved implementering og endringer Analysere utvikling, vise resultater tilpasset målgruppe, varsle om negative trender og understøtte kontinuerlig forbedring på tjenestenivå Brukere kvalifiserte og informerte valg Ledere og eiere styringsgrunnlag Politisk ledelse nasjonal prioritering Offentlighet åpenhet og informasjon Virkningsfulle Trygge og sikre Involvere bruker Samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressurser Tilgjengelig og rettferdig fordelt Overlevelse Morbiditet og sykelighet Pasientsikkerhet Riktig behandlingsnivå Bruker /pårørende erfaring, medvirkning og opplæring Behovsplanlegging Kartlegging Helhetlige pasientforløp Forebygging Overforbruk Kostnadseffektiv behandling Rett tjeneste til rett tid Personell og kompetanse Overlevelse etter kreft Helsepersonell lokal kvalitetsforbedring Sykehusinfeksjoner Pakkeforløp for kreft Andel oppdaterte ventetider Re innleggelse av eldre Initiert IP Tilpassede utviklingsstrategier Total overlevelse Epikrisetid Brukerundersø kelser Fristbrudd Ventetider Metode for måling og sammenligning

6 IPLOS som helseregister IPLOS som sentralt pseudonymt helseregister Hjemlet i helseregisterloven Egen forskrift Vedtatt av Kongen i Statsråd 17. februar 2006 Trådte i kraft 1. mars 2006 Personentydig, men ikke personidentifiserbart register. Forutsetter at identiteten til den enkelte pseudonymiseres Informasjon om utvikling over tid Sammenstilling av opplysninger fra flere registre Obligatorisk register Sikre fullstendighet og kvalitet 6

7 IPLOS forskriften Formålet med IPLOS registeret ( 1 3) Formålet med IPLOS registeret er å samle inn og behandle data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse og omsorgstjenester for å: 1. gi grunnlag for overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av helse og omsorgstjenesten og helse og omsorgsforvaltningen, 2. gi grunnlag for forskning. Opplysninger i IPLOS registeret kan foruten til formål som er nevnt i første ledd, behandles og brukes til utarbeiding av nasjonal, regional og lokal pleieog omsorgsstatistikk. 7

8 Veileder Veileder publisert oktober 2015 Nye variable fra 2016 Implementert i de siste versjonene av EPJ 8

9 Opplysninger/variabler i IPLOS Person og boforhold Kommunale tjenester Helsetjeneste i hjemmet Praktisk bistand (opplæring / BPA) Avlastning Bolig Omsorgslønn Dagaktivitetstilbud Støttekontakt Trygghetsalarm og GPS Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Matombringing Institusjon: Korttid, langtid Bruk av tvang Utarbeidet individuell plan / koordinator Vurdert av tannhelsepersonell/lege Bistands /assistansebehov (ADL aktiviteter i dagliglivet) Syn og hørsel Relevant(e) diagnose(r) 9

10 # Kvalitetsindikatorer med data fra IPLOS registeret Publisert 1 Mottakere av habilitering og rehabilitering i hjemmet med individuell plan Februar Mottakere av habilitering og rehabilitering i institusjon med individuell plan Februar Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder November Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder November Hjelp til reise til og fra arbeid og utdanning Juni Hjelp til reise til og fra organisasjonsarbeid, kultur og fritidsaktiviteter Juni Bistand til å delta i arbeid og utdanning Juni Bistand til å delta i kultur, organisasjonsarbeid og fritid Juni Ventetidpå hjemmetjenester August Ventetid på støttekontakt August Ventetid på dagaktivitetstilbud August Ventetid på sykehjemsplass August 2016

11 Nye kvalitetsindikatorer: Ventetid på kommunale helse og omsorgtjenester Publisert første gang i august 2016 Ventetid= iverksettingstid Iverksettingstid= Tid fra vedtak til tjenesten er mottatt. Ventetid inn i 3 grupper: Andel med ventetid fra 0 15 dager (inkludert negativ ventetid) Andel med ventetid fra dager Andel med ventetid på 31 dager eller mer 11

12 Ventetid på kommunale helse og omsorgstjenester Nasjonale kvalitetsindikatorer Ventetid 0 15 dager * (inkludert negativ ventetid ) Ventetid dager * Ventetid 31 dager eller dager * Variasjon mellom fylkene Lavest andel Høyest andel Ventetid på dagaktivitetstilbud Ventetid på hjemmetjenester Ventetid på støttekontakt Ventetid på sykehjemsplass 83,2% 6,2 % 10,6 % Finnmark : 96,5 % Sør Trøndelag: 63,1 %. 95,9 % 1,6 % 2,5 % Rogaland: 97,9 % Buskerud: 94,0 %. 84,8 % 6,6 % 8,6 % Rogaland: 92,8% Hedmark: 76,0% 90,0 % 4,4 % 5,7 % Rogaland: 96,4% Telemark: 68,5% *Tallene viser landsgjennomsnittet for Store forskjeller mellom fylkene for dagaktivitetstilbud, støttekontakt og sykehjemsplass Små forskjeller mellom fylkene på ventetid for hjemmetjenester 12

13 Resultatene må tolkes med forsiktighet! Mulig feilkilder kan være at kommuner ikke følger riktig vedtakspraksis (Forvaltningsloven 11a: saker skal avgjøres uten ugrunnet opphold), og ikke fatter vedtaket før tjenesten er tilgjengelig selv om søker har behov for tjenesten. Ventetiden blir da feilaktig forkortet. Negativ ventetid kan skyldes: o Tjenesten må startes raskt, for eksempel ved nødvendig helsehjelp ved utskrivning fra sykehus o Saksbehandler glemmer å sette en vedtaksdato o Feilregistreringer 13

14 Kommunal rapport : 14

15 Oppsummering Økende antall kvalitetsindikatorer med IPLOS som datakilde Viktig med forsiktighet ved tolkning av resultatene Indikatorer under utvikling: Bedret funksjon etter et rehabiliteringsopphold for spesifikke diagnosegrupper? Kontinuitet i rehabiliteringstilbud for spesifikke diagnosegrupper 15