Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL

Transkript

1 Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL

2 Vårres unga - Vårres framtid, for barn og unges beste - ny kartlegging I dette heftet presenteres ti av artiklene i FNs barnekonvensjon. Til hver av artiklene er det knyttet ulike spørsmål. Spørsmålene er ment som et verktøy til kommunene for å kunne gjennomføre en ny kartlegging av kommunenes samlede tjenester til barn og unge. Den nye kartleggingen skal utføres av en tverrfaglig gruppe, og den er en systematisk gjennomgang av kommunens tjenester sett i lys av barnekonvensjonen. Resultatene av kartleggingen skal kommunene bruke til å iverksette tiltak som sikrer bedre etterlevelse av FNs barnekonvensjon og bidra til bedre og mer samordnede tjenester til barn og unge i kommunene. Kartleggingen vil være et verktøy for: å få en oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge å synliggjøre hva som fungerer og ikke fungerer synliggjøring av samarbeidsrelasjoner å få et kunnskapsgrunnlag for revisjonen av kommune-planen som angår barn og unge å synliggjøre behov for kompetanse og utviklingsområder Digitalt svarskjema sendes i e-post til alle kommuner. Lykke til med arbeidet! 2

3 Vårres unga Vårres framtid overordnede spørsmål 1. Hvem koordinerer arbeidet med kartleggingen/analysen? 2. Hvilke enheter har samarbeidet? 3. Forrige kartlegging i din kommune var i 2011/2012. Gi en kort redegjørelse for endringer som har skjedd i kommunens tilbud til barn og unge. 4. Gi en kort redegjørelse for endringer/resultater som følge av skjønnsmidler eller andre tilskuddsordninger (navngi hvilke). 5. Etter kartlegging i 2015: a. Pek på minst tre områder hvor dere ser at det er særlig behov for endring/forbedring b. Beskriv kort hvordan kommunen vil møte utfordringen(e) 6. Hva er de viktigste rådene som barn og unge har gitt til kommunen i forbindelse med kartleggingen? 7. Andre kommentarer 3

4 Artikkel 12: MEDBESTEMMELSE Partene skal garantere at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 1. Hvilke systemer og organer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3. Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det skal treffes avgjørelser i kommunen som angår dem personlig? 4

5 Artikkel 18: GOD OMSORG Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgs-tjenester og -ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? 2. Hvordan samarbeider de kommunale tjenestene om å bistå foreldre i foreldrerollen? 3. Hvordan samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge? 5

6 Artikkel 19: VERN MOT OVERGREP Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk og psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Jf. artikkel 34 og Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? 2. Hvilke rutiner/systemer har kommunen for å kunne fange opp/ avdekke vold og overgrep av barn, herunder kunnskap om hvem man skal melde til i slike saker? 3. Hvordan informerer kommunen barn og unge om hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold og overgrep som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 4. Hvem samarbeider kommunen med i saker som angår vold og overgrep? 3. Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det skal treffes avgjørelser i kommunen som angår dem personlig? 6

7 Artikkel 20: SÆRSKILT VERN OG STØTTE Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Jf. artikkel Hvordan sikrer kommunen at; a. barn som er plassert utenfor hjemmet får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- og sosialtjenester samt barnehage og skole? b. enslige mindreårige som er bosatt i kommunen får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse- og sosialtjenester samt barnehage og skole? 2. Hva gjøres for at barna, i tråd med avgjørelser i saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? 3. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksenalder får informasjon og tilbud om videre helhetlig oppfølging fra kommunen? 7

8 Artikkel 23: FULLVERDIG LIV Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et full-verdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet eller bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemninger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barnas omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. Jf. artikkel Hvordan har kommunen tilrettelagt (universell utforming) av offentlige bygg eller andre arenaer slik at barn og unge med funksjonsnedsettelse har tilgang til tilbudene på lik linje med andre barn? 2. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? 3. Hvordan samarbeider kommunens ulike enheter for å sikre et samordnet tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser? 4. Hvordan samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? 8

9 Artikkel 24: GOD HELSE Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyeste oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til tilgang til slike helsetjenester. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på primærhelsetjenesten c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved blant annet å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. 1. Hva gjør kommunen for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter? 2. Hva gjør kommunen for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger? 3. Hva gjør kommunen for å følge opp de nasjonale anbefalingene for å fremme et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet i skole og barnehage? 4. Hvordan er midlene fra 2014 brukt til økning av kapasitet i kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste? Ev. med antall stillinger? 5. Hvilke tiltak har kommunen innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten/ Helsestasjon for ungdom? Hvilke tiltak mangler? 6. Hvilke helsetjenester tilbyr kommunen barn og unge, herunder habilitering og rehabilitering? 7. Hvordan følger kommunen opp barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre? 9

10 Artikkel 26: SOSIALE TJENESTER Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak for at barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. 1. Hvordan sikrer kommunen, herunder Nav, at barn og unges behov er synlig i kartlegging, vurdering og avgjørelser om tjenester etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen? 2. Hvem samarbeider Nav med i saker der det er behov for flere tjenester? 3. Hvilken kunnskap har kommunen om barn/unge og familier som lever under fattigdomsgrensen? 10

11 Artikkel 27: LEVESTANDARD Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 1. Har kommunen en oppdatert boligsosial handlingsplan? 2. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta familier med barn og unges boligbehov og nødvendig oppfølging i trygge nærmiljø? 3. Har kommunen en handlingsplan eller planer om å lage en handlingsplan for å motvirke barnefattigdom? 11

12 Artikkel 28: GOD UTDANNING Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av like muligheter skal de særlig: a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle b) oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov c) med alle egnede midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner d) gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen. Jf. artikkel 29 og Hva gjør kommunen for å fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole, også barn som ikke har barnehageplass? 2. Hvordan arbeider kommunenes PP-tjeneste i disse tilfellene? 3. Hvilke tiltak har kommunen som skole- og barnehage-myndighet iverksatt for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing? 4. Hvordan følges dette opp i barnas fritid? ev. i samarbeid med frivillig sektor. 5. Beskriv kommunens planer og tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring, både tverrfaglig og i skole-systemet. (Det lange løpet: bhg. grunnskole vgo) 6. Hva gjør kommunen for at a. samiske barn i kommunen får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter? b. barn fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter? 12

13 Artikkel 31: KULTUR OG FRITID Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. 1. Hvordan tilrettelegger kommunen for tilgangen til egnede og like muligheter for lek og kulturell utfoldelse? (Også i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner) 2. Hvilke systemer har kommunen for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv? 13

14 De ti artiklene i Vårres unga - Vårres framtid Art. 12 Medbestemmelse Art. 18 God omsorg Art. 19 Vern mot overgrep Art. 20 Særskilt vern og støtte Art. 23 Fullverdig liv Art. 24 God helse Art. 26 Sosiale tjenester Art. 27 Levestandard Art. 28 God utdanning Art. 31 Kultur og fritid La oss sammen ta et tak for vårres unga! Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: e-post: [email protected] Internett: