Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte

Transkript

1 dyr, Til stede: Anne Jensen, KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Anders Humstad, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune Trygve Kalve, SSB Unni Grebstad, SSB John Åge Haugen, SSB Tone Dyrhaug, SSB Disse møtte ikke: Bjørn Halse, Bufdir Magnus Mausethagen, SSB Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte Sak 1. Statusrapport om arbeidet med barnevernsstatisikken 2010 og KOSTRApubliseringen v/ Trygve Individstatistikken (skjema 15): Her var det ingen endringer i rapporteringsgrunnlaget fra året før. De store problemene med 2009 statistikken der 120 kommuner måtte levere data på nytt, gjorde at det var nødvendig og ta noen grep. Derfor ble det avholdt workshop med Visma Unique i løpet av høsten Visma Unique er de som har ansvaret både for fagprogrammene Familia og Bv-Pro. Bv-Pro er forresten et fagprogram som nå heldigvis blir fasa ut (bare fem kommuner brukte dette programmet, og leverte data for 2010). I tilegg ble det også gjort et godt arbeid i SSB før nyttår med omfattende testing av prøveinnsendte filer fra noen utvalgte kommuner med ulike fagprogram, og gitt tilbakemelding både til Visma Unique og ACOS. Disse to tiltakene har ført til at det meste i år har gått på skinner. For første gang var alle kommuner med i KOSTRA-publiseringen Revisjonsarbeidet kunne starte tidlig rundt fristen 15. januar, og feillistene var dessuten kortere enn tidligere år. Det siste vil si at kommunene er blitt flinkere å bruke kontrollprogrammet og rette egne data før innsending til SSB. Selve innsendingen av filer og elektroniske skjema gjennom Skjemaportalen har også gått oppskriftsmessig (mindre trykk på KOSTRA support). Dette gjør at vi nå kan publisere endelige tall i juni (i uke 25). Kostraskjema 8: Personell og organisering av barnevernet 2010 ble endra/forenkla siste år. Denne omleggingen har gått greit (få henvendelser/telefoner). Vi får nå inn tall på: 1) Hvor mange kommuner som har barnevernstjeneste som inngår i et vertskommunesamarbeid, og b) Hvor mange har barnevernstjenesten organisert i NAV? Begge disse talla blir nå publisert i faktaark H. Barnevern nivå 3 eller i Statistikkbanken. Det har imidlertid vært uklarheter, dvs. telefoner fra kommuner når det gjelder registrering av personell på skjema 8 (jf sak 4 på dagsorden).

2 Ellers jobber Trygve og Tone på et nytt analyseprosjekt Innvandrerbarn i barnevernet 2009, med støtte fra BLD. Det har vært stor etterspørsel både fra media, studenter og andre etter nye tall på dette feltet. Det siste SSB har er rapporten fra 2006 som var en tilsvarende analyse av 2004-data. Analyseprosjektet skal være ferdig i løpet av høsten 2011, og publiseres i SSBs rapportserie. Sak 2. Mandatet for 2011 trenger vi flere og nye indikatorer KS tok opp dobbeltrapportering som omtales under punkt 2.1 i mandatet sikre at rapporteringsomfanget begrenses og at dobbeltrapportering unngås. For barnevern er det halvårlig fylkesmannsrapportering til BLD samt årlig innrapportering til KOSTRA. BLD sier at de heller ikke ønsker dobbeltrapportering, men anser fylkesmannsrapporteringen som nødvendig fordi den gir enkelte variabler som KOSTRA ikke gir, blant annet fristoverskridelser. I tillegg trenger de tall to ganger i året. BLD poengterte at de ikke anser denne innhentingen som statistikk, men en rapportering. BLD jobber også med et regelverk som kan gjøre det mulig å gi flere tilgang til tallene de innhenter. Oslo kommune trakk fram innhenting av meldinger og dermed meldinger som en ny indikator. Begrunnelsen for å ikke innhente meldinger har tidligere vært at de tidligere ble slettet etter 1 år, men dette er ikke lengre tilfelle. BLD mener at meldinger er av begrenset interesse, selv om pressen er veldig opptatt av dette, fordi det antall meldinger som går til undersøkelse er såpass konstant over tid (82-84 prosent). KS sier at kvalitetsindikatorene ikke er så treffsikre og bør ses på. Oslo kommune viser til at personvernhensyn i små kommuner gjør at enkelte indikatorer som er interessante ikke er aktuelle. SSB svarer at den årlige spesialbestillingen fra ASSS i stor grad imøtegår dette behovet. Sak 3. En omlegging av individstatistikken? Hva taler for og imot en omlegging nå? SSB sier at den siste omleggingen kom fra og med rapporteringsåret 2007 etter et omfattende arbeid av en gruppe ledet av BLD som endte med rapporten Datainnsamlig på barnevernsområdet. Kvalitet, samsvar og utvikling. SSB mener dette var en god måte å jobbe fram en statistikkomlegging på og håper på et lignende prosess fram mot en ny omlegging som tidligst kan godkjennes i samordningsrådet høsten 2012 og dermed være gyldig fra og med 2013-årgangen. (Det vil i praksis si at endringene må foreslås i rapporten til samordningsrådet som arbeidsgruppa avgir 30. juni 2012).

3 SSB gjør oppmerksom på at en statistikkomlegging er ressurskrevende for SSB, men samtidig skal statistikken ivareta utviklingen som skjer i barnevernsfeltet. Det er mye som skjer nå med blant annet en stortingsmelding om barnevern neste høst, den pågående evalueringen av barnevernsreformen og flere øremerkede stillinger til det kommunale barnevernet. KS ønsker også en robust statistikk som står seg over lang tid. Men de har fått en del innspill fra kommuner om at tiltakskategoriene bør endres. KS viser også til at Andre tiltak fortsatt etter omleggingen i 2007 er en stor kategori. Og det er også ønskelig med et større samsvar mellom det statlige og det kommunale barnevernet. BLD sier at de har diskutert behovet for en omlegging internt. De mener også at tiltakskategoriene er den største utfordringen. De antar at behovet sannsynligvis ikke er flere, men færre kategorier, noe KS er enig i. Det må vurderes hvor bredt BLD bør gå ut i forbindelse med forarbeidet til en slik omlegging. Oslo kommune påpeker som KS behovet for samsvar mellom kategorier i stat (StatRes) og kommuner (KOSTRA). De stiller spørsmål ved om SSB sitt system er for rigid dersom ikke en enkel endring kan tas inn. SSB svarer at SSB nå er bundet av de 990 posisjonene i filbeskrivelsen og at det er mange systemer som må endres i produksjonsløpet fra registrering og filuttrekk i kommunene til kontrollprogram, innsendingsportal, revisjonssystem og publisering i SSB ved en statistikkomlegging. BLD viser til spørsmålet som SSB stilte i e-post til arbeidsgruppa om vi har behov for en omlegging nå og hvordan en slik omlegging skal skje. BLD påtar seg som registereier av barnevernsstatistikken (i tillegg involvert i fylkesmannsrapporteringen og StatRes) å lede arbeidet med en statistikkomlegging. Tidsplanen vil da være å få til nødvendige endringer fra og med 2013-statistikken, som vil bli publisert i KS sier at kommunene må trekkes inn i dette arbeidet. SSB sier at også fagprogramleverandørene bør tas med. Oslo kommune understreker at å oppnå samsvar mellom kategoriene i KOSTRA/StatRes er svært viktig. Dette er BLD enig i, men viser til problemene i Bufdir knyttet til deres nye fagprogram BIRK som er svært forsinket. BLD følger nå opp statistikkomleggingen ved å nedsette en gruppe ledet av BLD. Denne gruppa vil levere resultatet til KOSTRA arbeidsgruppen som vurderer forslagene og oversender forslag til endringer i skjema 15 til samordningsrådet i KOSTRA for vedtak. Det ble også diskutert behovet for å ha en bredere referansegruppe (Oslo, Bergen, fagsystemleverandør etc.) Sak 4. Hvordan sikre en enhetlig rapportering av stillinger i kommunal barnevernstjeneste?

4 SSB presenterte innspillet fra NOBO. KS mener det stemmer det som det står i innspillet om at flere og flere tiltaksstillinger opprettes i mellomstore og store kommuner. Oslo bekrefter også dette, det blir mindre av forvaltningsbarnevernet og mer av en kombinasjon av forvaltning og tiltak. KS viser til at de gjorde en rendyrking av funksjon 244 gjennom ASSS for noen år tilbake slik at en del tiltaksstillinger ble tatt ut. SSB ønsker tilbakemelding innen 1. juni på følgende ulike forslag: - Endring i veiledningen - Endring i skjema enten ved å presisere at stillinger knyttet til funksjon 244 og 251 skal rapporteres i skjema 8 slik det ser ut i dag. Eller ved å endre skjema for å samle inn stillingene fordelt på funksjon 244 og 251. Sak 5. Eventuelt SSB stilte spørsmål ved fylkesmannens rolle som veileder og den som også skal bistå med å svare på spørsmål som kommunene har i forhold til KOSTRA. Oslo kommune visste ikke at fylkesmannen har en slik rolle. BLD informerte om at fylkesmennene mottar infomidler fra BLD.KS mener at dette ikke er noe kommunene etterspør. Oslo kommune ønsker igjen å ta opp problemstillingen ved at indikatorene Barn med tiltak i opprinnelig familie og Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie ikke dekker helt. Utformingen av faktaarket H: barnevern nivå 2 vil også være et innspill til publisering av en ny statistikk etter en statistikkomlegging. I dag dekkes dette i KS sin årlige bestilling av ekstratabeller til ASSS-nettverket der de får en tredeling av klientmassen i løpet av året: a)barn med tiltak i familien, b) barn med tiltak utenfor familien, og c) herav barn med tiltak både i og utenfor familien I løpet av møtet kom det opp at det vil være nyttig med en gjennomgang av teksten til barnevernsfunksjonene i regnskapsrapporteringen. I Veiledning til regnskapsrapporteringen i KOSTRA står følgende: Innholdet i funksjonene defineres og oppdateres i samarbeid med de ulike arbeidsgruppene i KOSTRA. Disse arbeidsgruppene skal holde oversikt over og vurdere rapporteringsordninger fra kommunene og fylkeskommunene innenfor sine tjenesteområder, og herunder bidra til å sikre samsvar mellom regnskapstall og tjenestedata i nøkkeltall som publiseres. Slik er funksjonene definert i denne veiledningen for regnskapsåret 2011: 244 Barneverntjeneste Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak (tilsyn, besøk i fosterhjem) som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten. Barnevernsberedskap/barnevernsvakt. Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Bruk av kommuneadvokat i forbindelse med saker i fylkesnemnda uttrykkes ved fordeling av utgifter. (Kommuneadvokat føres forøvrig som en felles stabsfunksjon under funksjon 120.) Dersom barneverntjeneste og sosialtjeneste har felles kontor skal utgiftene fordeles mellom funksjon 242 og 244. Delte stillinger som arbeider med både sosialkontor- og barneverntjenesten fordeles mellom funksjonene 242 og Barneverntiltak i familien Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem,

5 hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. barnehageopphold/sfo (obs: dekning av foreldrebetaling er vanligvis økonomisk hjelp til familier, det føres bare her dersom et eksplisitt barnevernvedtak ligger til grunn), økonomisk hjelp til barn (om økonomisk hjelp til barn/ungdom er økonomisk sosialhjelp - funksjon eller et barneverntiltak avgjøres med utgangspunkt i hvilken lovhjemmel som er benyttet for å tildele hjelpen). 252 Barneverntiltak utenfor familien Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidige plasseringer, hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering (jf. tiltaksliste under funksjon 251). SSB ønsker tilbakemelding fra arbeidsgruppa på om det bør gjøres endringer her for 2012 innen 1. juni.